Nå tennes tusen trafikklys, i mangt et øde kryss

Man lærer stadig noe nytt. En grunn til at jeg følger med på en del utvalgte personer på visse sosiale medier, er at noen vet ting som jeg ikke vet, men som jeg gjerne vil vite. Og noen følger godt med i medier som jeg ikke følger. Men jeg er ikke blant de som kaster bort tid på å klikke meg gjennom selfie etter selfie med tanketomme reklameplakater.

Noe av det jeg ikke hadde fått med meg i villnisset av regler som gjelder trafikk, var skiltforskiften § 30 nr 1, om Myndighet for trafikklyssignal og vegoppmerking. Denne lyder:

“Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned trafikklyssignal for offentlig og privat veg.
Før vedtak treffes etter første ledd, skal politiet og kommunen eller den ansvarlige for privat veg få uttale seg.
Vedtak om 1096 «Blinkende signal foran jernbane» kan treffes etter at vedkommende banemyndighet har fått uttale seg.
Oppsetting av 1092 «Tolyssignal» krever ikke vedtak.”

Trafikklys er et tiltak for bedre fremkommelighet for bilister. I alle fall i Oslo sentrum er det mange trafikklys som fremstår som helt unødvendige og som burde ha vært fjernet. Men når det gjelder trafikkregulering gjelder på ingen måte prinsppet om lokalt selvstyre. Hvis man skal fjerne et helt unødvendig trafikklys i Rådhusgt, så er det som som må vedtas av Vegdirektoratet. (Jeg har aldri helt forstått forskjellen mellom Vegdirektoratet og Statens vegvesen, hvis det er noen.)

Det partiet som oftest snakker om lokalt selvstyre og at avgjørelser skal tas nær folk, diesel- og traktorpartiet Senterpartiet, vil ikke ha noe av at noen lokalt, særlig ikke i byene, skal hindre bygdefolk å kjøre sine fossilbiler inn til byene. Derfor er det for dem tryggest å la noen bilsentrerte byråkrater som synes å være utenfor politisk kontroll, avgjøre slike spørsmål.

Jeg pretenderer på ingen måte å ha oversikt over alle lysregulerte kryss i Oslo. Men her er noen tiltak jeg mener er nødvendige, i en slags prioritert rekkefølge:

  • Alle trafikklysene i Rådhusgt bør fjernes, med mulig unntak ved nedkjøring til ut utkjøring fra tunnelen, og krysset ved Langkaia, som det er grunn til å se nærmere på.
  • Trafikklyset ved innkjøringen til Aker brygge fra Munkedamsveien bør endres slik at det blir lysregulering for syklende. Her har bilister som skal svinge inn til Aker brygge grønt lys og krysse sykkelveien, samtidig som det i alle fall kan forstås som også syklende har grønt lys. Men Vegdirektoratet er ikke opptatt av folk som sykler, og trafikklys for syklende har vi altfor få av i dette landet.
  • Et annet tiltak er at gående bør prioriteres ved fotgjengerlys. I Sverige har jeg opplevd at straks jeg trykker på tiggekanppen, blir det gult så rødt lys for bilistene, og grønn mann for gående. Det burde være hoveregelen, slik at det krever en særlig begrunnelse for at bilistene skal prioriteres. I dag prioriteres bilistene, slik at gående får grønn mann hvis de har trykket på tiggekanppen i tide til det er gåendes mulige slot i reguleringen.
  • Det siste jeg vil ta med at man bør fjerne alle trafikklys innenfor Ring 1. Da har jeg ikke vært innom f.eksk. Grünerløkka, hvor de sikkert også bør saneres en del trafikklys. Men jeg er ikke godt nok kjent i området til å foreslå noe konkret. Jeg har tidligere foreslått at Grünerløkka bør reguleres etter Groningen-prinsippet, hvor det ikke er mulig for bilistene å kjøre gjennom området. Skal de fra den ene kanten til den andre må de kjøre ut, rundt og inn fra en annen kant. Med en slik løsning bør det ikke være lyskryss innenfor området.

Kameraer, billedstøy og programvare

På vei hjemover fra Frankrike forsøkte jeg å “fange” månen over spissen på flyvingen, på flyet fra Montpellier til Amsterdam. Jeg brukte et Olympus TG6 kamera. Dette er et kompaktkamera som jeg liker godt. Det tar stort sett gode bilder, det tåler mye og det er vanntett. Riktignok ikke slik at det kan brukes til å dykke særlig dypt, men det går helt greit å bade med det kameraet. Og, noe jeg synes er viktig: det tar bilder i RAW-format. RAW-formatet er de data som blir registert på billedbrikken. Vanligvis blir bildene komprimert til jpg-format i kameraet. De fleste kompaktkameraer og de fleste mobiltelefoner, i alle fall så langt jeg har oversikt, gir bare bilder i .jpg-format. Det er mulig å gjøre mye mer med bilder i RAW-format enn i .jpg-format. Jeg hadde tidligere (og har fortsatt) en Olympus TG3. Den viktigste grunnen til at jeg kjøpte TG6, var at TG3 ikke ga bilder i RAW-format, det gjør nyere utgaver.

Da jeg så på bildene av månen over flyvingen, var jeg ikke særlig fornøyd. At jeg gjerne skulle ha plassert månen litt anderledes i forhold til flyvingen, er så sin sak. Jeg styrte verken flyet eller månen. Men jeg syntes det var mye støy i bildet. Bildet er tatt med ISO 1600, som ikke er imponerende høyt. Jeg får for ordens skyld legge til at bildet er tatt gjennom flyvinduet, og slike vinduer er aldri helt klare.

Bildet nedenfor er .jpg-bilde rett ut av kameraet, altså uten noen form for etterprosessering.

Jeg pleier alltid å behandle bilder i RAW-format med programmet DxO PhotoLab. Det er et program utviklet i Frankrike.

Jeg er ingen avansert bruker av dette programmet, som har mange muligheter jeg ikke er i stand til å utnytte. Stort sett holder jeg meg til ulike presets. Hver gang jeg prøver å endre noen av parameterne, blir resultatet som regel dårligere enn om jeg holder meg til utvalget av presets.

Oplympus TG6 tar bilder i format 4000×3000 pixler. Bildene som er gjengitt på toppen og det ovenfor er redusert i størrelse, med bredde på 1600 pixler.

Bildet til høyre er et utsnitt av bildet over, slik at vi kan se det i full oppløsning. Støyen i bildet blir da tydeligere.

Bildet nedenfor er prosessert med DxO standard preset. Også det bildet er redusert i størrelse, med en bredde på 1600 pixler.

Med standard preset vil DxO korrigere for optiske feil i objektivet (alle objektiver har optiske feil), behandle forholdet mellom mørke og lyse partier i bildet slik at det blir mer detaljer i skyggepartiene. Jeg har tidligere skrevet om hvordan andre presets kan gjøre at man får mye mer ut av de mørke partiene i et bilde. Og det kjører en standard støyreduksjon, med den støyreduksjonsfunksjonen som de har kalt “High Quality”. Støyreduksjonen har ytterligere tre trinn: “Prime”, “Deep Prime” og “Deep Prime XD”. De bruker selvfølgelig et av tidens moteord, og sier at dette er basert på kunstig intelligens.

Jeg synes ikke støyreduksjonen i dette tilfellet er særlig imponerende, som kan ha en sammenheng med at bildet også er gjort noe lysere. Billedstøy blir alltid mer fremtredende når bildet er lysere.

Jeg kan ikke nok om hvordan dette behandles til å mene noe om det. Men logoen fremstår som noe skarpere.

Da er det på tide å mobilisere noen av de ressursene som finnes i DxO PhotoLab. Programmet finnes i to versjoner. En “Elite” og en rimeligere “Essential”. For de kraftigste støyreduksjonene må man ha Elite-versjonen, og dessuten et ganske kraftig grafikkort. Her er det samme bildet, nå etter å ha blitt behandlet med “Deep Prime XD”, fortsatt redusert i størrelse til en bredde på 1600 pixel. Og jeg har valgt å gjøre bildet litt mørkere enn det ble etter denne prosesseringen.

Bildet til høyre viser igjen et utsnitt i full oppløsning. Nå er billedstøyen kraftig redusert.

Hvis jeg bare hadde klart å plassere månen riktig i forhold til flyvingen, ville det bildet ha blitt som jeg ønsket at det skulle være.

DxO leverer også programmet “Pure RAW”, som hvis jeg har forstått det rett er et plug-in program som kan brukes sammen med Photo Shop og Lightroom, som inneholder blant annet støyreduksjonsmodulen. Men alt i Pure RAW er inkludert i DxO PhotoLab Elite, så jeg har aldri forsøkt å bruke dette som et plug-in program.

Grunnen til at jeg begynte å se på dette nå, var at jeg ble ganske misfornøyd med det bildet jeg fikk fra Olympus TG6, og ville se hva den kraftigste utgaven av støyreduksjon i DxO PhotoLab kunne gjøre med det. Vanligvis behandler jeg alle RAW-filene i en batch. Det er en ganske tung jobb, så jeg pleier å sette maskinen i gang med dette, og så gjøre noe annet mens den arbeider. Bruker man Deep Prime XD er det en så tung jobb, at man må ta et bilde om gangen.

Men jeg ble nysgjerrig etter å sammenligne bilder tatt i dårlig lys med Olympus TG6 med bilder tatt med det andre kameraet jeg pleier å bruke, en Canon EOS R, som er et fullformatkamera, altså med en billedbrikke med samme størrelse som 35 mm film, 36×24 mm. Det gir bilder med 6720×4480 pixler.

Jeg har dessverre ikke noen bilder av flyvingen og månen tatt med det kameraet, så da måtte jeg finne noe annet. Bildet nedenfor er tatt med det kameraet, med ISO 12 800. Dette er behandlet med DxO standard preset. Og det er også redusert til en bredde på 1600 pixler.

Det var særlig i de lyse partiene og på himmelen det ble mye støy på Olympus-bildet. Her er et utsnitt med slike deler av dette bildet.

Jeg reagerte ikke på støy i dette bildet før jeg tok ut dette utsnittet. Selv om det er ganske tydelig støy, presterer Canon EOR R langt bedre på ISO 12 800 enn Olympus TG6 gjør på ISO 1600. Men jeg ble nysgjerrig på hvordan dette ville bli om jeg behandlet det med “Deep Prime XD”. Og da blir et omtrent tilsvarende utsnitt slik:

På et tidspunkt begynte det å dukke opp reklame for programmer som skulle være så fantastisk for å redusere billedstøy. Men alt er fantastisk i reklamen. Så jeg begynte å lete opp tester. I de testene jeg leste, var konklusjonene ganske entydige: DxO PhotoLab Elite og Pure RAW har den beste støyreduksjonen. Så det var ingen grunn til å vurdere å kjøpe noen nye programmer til dette.

Da jeg først hadde plukket fram dette bildet, falt jeg for fristelsen til å bruke en av mine favorittfunksjoner i DxO PhotoLab, nemlig å få mer liv i de mørke partiene. Her har jeg brukt et preset som heter “HDR Realistic”. Men dette har jeg som nevnt innledningsvis, presentert tidligere.

For ordens skyld: Jeg har kjøpt programmet på vanlig vis, og har betalt ordinær pris for programmet. Jeg får ingen form for godtgjørelse for å anbefale det.

Noen refleksjoner etter å ha lest Inga Strümke “Maskiner som tenker”

Når jeg vil orientere meg på andre fagfelt enn mitt eget, liker jeg å lese denne type bøker: Populærfremstillinger skrevet av forskere med dyp innsikt og omfattende kunnskaper innen faget, og som evner å fremstille det på en måte som gjør det forståelig for oss som ikke behersker faget. Inga Strümkes “Maskiner som tenker” er en slik bok. Den er godt skrevet, basert på solid faglig innsikt og fremstår som edruelig. Og den er så grundlig som man med rimelighet kan vente av en bok som dette. Da det er en bok langt utenfor eget fagfelt, har jeg ikke forutsetninger for å vurdere det faglige innholdet. Her må jeg bare stole på at hun vet hva hun skriver om. Med de forbeholdene er det en bok jeg anbefaler til alle som er opptatt av eller i alle fall nysgjerrige på kunstig intellingens.

I mitt eget forskningsmiljø var mange på 1980- og 1990-tallet opptatt av “ekspertsystemer”, og disse skulle kunne erstatte ordentlige eksperter som leger, jurister, osv. Jeg var skeptisk da, og jeg er skeptisk nå. Og disse systemene ble aldri det optimistene trodde at de skulle bli. Inga Strümke vier et underkapittel til ekspertsystemer, og skriver følgende på s. 49:

“Hver gang du setter deg på et fly, legger du livet ditt i hendene på et ekspertsystem. Sykehusene og bankene våre er fulle av dem, og faktisk har ekspertsystemer blitt så vanlige og utbredt at vi ikke tenker på at de er der, eller tenker på dem som kunstig intelligens lenger. Nå er de “bare” dataprogrammer.”

Jeg mener at Inga Strümke et sted i boken skriver at om ti år vil vi ikke lenger snakke om kunstig intelligens, men bruke andre betegnelser på systemer basert på det vi i dag kaller kunstig intelligens. Dessverre markerte jeg ikke det avsnittet i boken, og finner det ikke igjen — så jeg kan ikke sitere. Dette er bare gjengitt etter hukommelsen, med alle de feilkilder det innebærer.

Continue reading Noen refleksjoner etter å ha lest Inga Strümke “Maskiner som tenker”

Les vins du Tour de France 2024: Noen interessante vinetapper.

Onsdag 25. oktober ble etappene for Tour de France 2024 offentliggjort. Som alltid når det gjelder Tour de France er det frustrerende at de gir så få detaljer. Vi får vite start og målbyene og hvor lange etappene er. De offentliggjør et oversiktskart (gjengitt nedenfor) som ikke viser mye, og en video som heller ikke sier så mye.

Vi vet hva som vil være start og målbyer, og sånn noenlunde retningen mellom byene. Mer detaljerte kart over etappene kan vi ikke regne med å få før en gang i juni 2024, få uker før Touren starter 29. juni 2024.

Det har lenge vært kjent at Tour de France i 2024 vil starte i Firenze i Italia, og at de tre første etappene vil gå i Italia. Første etappe starter i Toscana og ender i Rimini. Dessverre er ikke denne etappen innom de mer interessante vinområdene i Toscana. Andre etappe går til Bologna, i regionen Emilia-Romagna. Dette er et av Italias mest fruktbare landbruksområder. Det dyrkes mye fersken, nekarin og aprikos. Men fruktbare landbruksområder er ikke interessante vinområder. Vindruer trives best i ganske skrinn jord. I fruktbar jord får man gjerne stort volum, men ganske lav kvalitet. Tredje etappe ender i Torino, som området hvor Giro d’Italia starter i 2024.

Fjerde etappe starter i Pinerolo, som kan vekke gode minner for sykkelinteresserte nordmenn. Det var på etappen til Pinerolo at Edvald Boasson Hagen tok sin andre etappeseier i 2011, året da de to norske deltakerne Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen vant to etapper hver. Men da var Pinerolo målby, nå er det startby. Målet er i Valloire i den franske delen av Alpene. Femte etappe starter inne i Alpene og ender i Saint-Vulbas ved Rhônen, men det er Rhônen nord-øst for Lyon, og ikke den delen vi forbinder med vinproduksjon.

Sjette etappe er langt mer interessant sett i et vinperspektiv. Den starter i Mâcon og ender i Dijon. Mâcon er den sydlige delen av Burgund, og her finner vi gode viner som ikke er så ekstremt dyre som burgunderviner har blitt. Dijon er mer kjent for sennep enn for vin. Vi skal klare å finne edle dråper langs denne etappe. Syvende etappe er en ganske kort tempoetappe, på 25 km. Men det må være årets vinetappe. Den starter i Nuits-Saint-Georges og ender i Gevrey-Chambertin. Det ser ut til at etappen går opp i åsen vest for Burgund, og ikke går mellom vinmarkene. Men her er vi i hjertet av Burgund. Her kan vi finne mye god, men akk så dyr vin.

Det blir vanskelig å følge opp dette. Åttende etappe går fra Semur-en-Auxois til Colombey-les-Deux-Églises. Niende etappe starter i Troyes, går ut på en runde med blant annet noen grusstrekninger, før den vender tilbake til Troyes. I løpet av disse to etappene er vi i nærheten av Chablis, men det ser ikke ut til at vi skal inn i dette området. Men det ser ut til av vi skal inn i Côtes des Bar, som av mange regnes som det mest interessante champagneområdet. Det var da 12. etappe i 2009, fra Tonnerre til Vittel, som gikk gjennom dette området, at jeg begynte å lete etter vin langs etappene i Tour de France. Doyen i fransk sportsjournalistikk, den nå pensjonerte Gerard Holtz, pleide å ha et innslag som de kalte “Avant Tour”, hvor han reiste gjennom dagens etappe og presenterte lokale spesialiteter innen mat, vin, kultur osv. Jeg var da ikke klar over at man produserte champagne så langt syd. Jeg kjente områdene rundt Reims og Epernay, men ikke Côte des Bar. Her var det interessant kunnskap å hente. Året etter statert jeg bloggserien Les vins du Tour de France.

Etter en hviledag skal vi inn i Loire. Vi starter i Orléans og etappen går sydover til Saint-Amand-Montrond. Vi skal så inn i Massif Central med 11. etappe fra Évaux-les-Bains til Le Lioran. Vi setter deretter kursen mot syd-vest og Pyreneene, med 12. etappe fra Aurillac til Villeneuve-sur-Lot. Her må vi ha flere detaljer for å finne vin. 13. etappen synes å kunne bli en Armagnac-etappe fra Agen til Pau, men her trengs også flere detaljer om etappen. 14. etappe starter i Pau, en by vi har vært innom nesten hvert år. Om vi skal ta vinene fra dette området til 13. eller 14. etappe, får vi ta stilling til når vi får flere detaljer. Pyreneene er alltid en utfordring når vi leter etter vin. 15. etappe er en fjelletappe fra Loudenvielle med toppavslutning på Plateau de Beille. Her blir det ikke lett å finne vin.

Etter den andre hviledagen kommer vi til Languedoc, med 16. etappe fra Gruissan til Nîmes. Dette er mitt hjemmeområde i Frankrike, og det er et område hvor det produseres mye interessant vin. Languedoc har fortsatt et rykte som en gang var fortjent som produsent av billig volumvin. Men kvaliteten har blitt langt bedre i løpet av de siste tiårene. Men som Henning Kvitnes synger: Evig eies kun et dårlig rykte. Hvilke viner jeg skal velge, må jeg ta stilling til når jeg ser detaljene.

17. etappe starter i Rhône, i Saint-Paul-Trois-Châteaux og går inn i den sydlige delen av Alpene med målgang i Superdévoluy. Vi vil i alle fall kunne finne vin ved starten. 18. etappe starter i Gap, som er godt kjent i Tour de France, og ender i Barcelonnette, et sted som er ukjent for meg. Vi er i den sydlige delen av Alpene, og det er ikke typiske vinområder. 19. etappe starter i Embrun, ikke så langt fra der 18. etappe går i mål, med målgang på en for meg ukjent topp som heter Isola 2000. Vi er fortsatt i fjellene, så det vil bli vanskelig å finne vin her. 20. etappe starer i Nice og ender på Col de la Couillole. Det produseres en del vin rundt Nice, selv om området ikke først og fremst er kjent for vin.

Finalen er en 34 km lang tempoetappe fra Monaco til Nice. OL i Paris medfører at Tour de France ikke kan avsluttes i Paris dette året. Denne gangen vil vi kunne oppleve at Tour de France avgjøres på siste etappe, og at det ikke bare er en paradeetappe, slik den er når det er målgang i Paris. Det ser ut som om etappen ikke følger den flate veien langs kysten, men skal inn i fjellene litt innenfor kysten. Men igjen mangler vi detaljer om etappen.

I vini del Giro d’Italia 2024. Etappene er presentert.

Fredag ble etappene til Giro d’Italia 2024 presentert. Som vanlig presenterte de også etappekartene samtidig som de presenterte hele Giroen. Men jeg har så langt ikke hatt tid til å se på detaljene. Det har vært kjent en stund at de tre første etappene går i Piemonte, og den fjerde starter også der. I Piemonte skal det godt gjøre ikke å finne noe interessant vin. Det slår meg at heller ikke denne gangen tar de turen ned til det sydlige Syd-Italia. De skal ikke stort syd for Napoli. De skal en liten sving innom Sveits, men det er så kort at det ikke er noen grunn til å lete etter sveitsisk vin denne gangen.

Det er ingen etapper som peker seg ut som rittets store vinetappe. Men vi skal nok finne vin også til neste års Giro d’Italia.

Avslutningsetappen ser ut til å være den samme som i år, 2023, hvor man starter inne i Roma, sykler ut til kysten, snur og sykler inn igjen til Roma og avslutter med noen runder inne i Roma. Jeg var i Roma noen få dager etter at Giro d’Italia var ferdig. De holdt på å rigge ned tribunene mm fra målområdet, men var ikke ferdig. Jeg har valgt å la et bilde fra målområdet være vignettbilde for Giro 2004, selv om de som sykler i målområdet ikke bærer preg av å kjempe om å vinne spurten.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2024

  • Etappene er presentert

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Noen tanker om kunstig intelligens og musikk

Musikere og låtskrivere er bekymret for at teknologien vil ta jobbene fra mange av dem. “Mange i musikkbransjen kommer til å miste jobben” sier Espen Lind til NRK. Mange jobber har forsvunnet som følge av ny teknologi, fra veverne som ble erstattet av maskiner, til de som drev med bokføring for hånd. Jeg tar med denne som en musikalsk kommentar til konflikten mellom veverne og fabrikkarbeiderne, den gangen det var aktuelt.

Enhver kunstner, uansett kunstart, lærer ved å ta etter sine forbilder. Går man i Louvre i Paris, og går i sidegalleriene heller enn der alle turistene står i kø for å se “Mona Lisa” ser vi mange som forsøker å kopiere de utstilte bildene, som på bilde til høyre. Jeg vil tro at vi finner en del kunststudenter blant dem.

Noen utvikler med tiden sin egen “stemme” eller stil. De virkelig store kunstnerne utfordrer og overskrider det som er akseptert i deres egen samtid. Det er disse som gjerne blir de misforståtte genier, som ikke ble anerkjent i sin egen samtid, men som ettertiden har gitt oppreisning.

Da Johann Sebastian Bach søkte stillingen som kantor i Leipzig ble han innstilt som nr 4. Den som ble innstilt først var Georg Phillip Telemann, som var Tysklands mest kjente og populære komponist på den tiden. Men han gjorde det som sikkert mange hadde gjort før ham, og mange har gjort siden: Han forhandlet seg fram til gode vilkår, og gikk tilbake til sin arbeidsgiver Hamburg, og viste hvor godt tilbud han hadde fått fra Leipzig. Han takket nei til Leipzig, og ble værende i Hamburg.

Continue reading Noen tanker om kunstig intelligens og musikk

Los vinos de la Vuelta 2023. 21. etappe: Hipódromo de la Zarzuela — Madrid. Paisaje de la Luz

Gårsdagens etappe så i utgangspunktet ut til å kunne bli et fyrverkeri. Det ble den ikke. Det ble ganske kjedelig fram til den siste bakken, da Wout Poels angrep og til slutt vant spurten.

Årets Vuelta avslutter med en 101 km lang, flat etappe inn til Madrid. Det ser ut til å være en “Tour de France” avslutning, hvor alt i praksis er avgjort, bortsett fra etappeseieren og konkurransen om poengtrøyen. Rytterne sykler inn til Madrid, og der skal de sykle en runde på 5,8 km ti ganger. Det blir nok en massespurt som avgjør denne etappen. Kaden Groves leder med 19 poeng foran Remco Evenepoel i konkurransen om poengtrøyen. Skal Remco Evenepoel denne konkurransen må han få minst 19 poeng mer enn Kaden Groves på dagens etappe (jeg vet ikke hvordan det blir om de får like mange poeng). Det er mulig å få inntil 70 poeng på dagens etappe, 50 til vinneren i mål og 20 til vinneren av den innlagte spurten. Normalt bør Kaden Groves klare å hale i land dette, men man vet aldri. Han må f.eks. ikke havne i en velt, slik at gjorde på 19. etappe.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 21. etappe: Hipódromo de la Zarzuela — Madrid. Paisaje de la Luz

Los vinos de la Vuelta 2023. 20. etappe: Manzanares El Real — Guadarrama

Det mest spennende på gårsdagens etappe så ut til å bli hvem som skulle vinne den innlagte spurten. Det er kjedelig når en velt skal avgjøre hvem som vinner, eller i alle fall hvem som ikke vinner etappen, særlig når det kan vise seg å få betydning for hvem som til slutt kan ikle seg den grønne poengtrøyen. Det ble ikke delt ut noen klatrepoeng, og det ble som ventet ingen endringer i sammendraget.

I dag er det en kupert etappe på 208,4 km. Det er den lengste etappen i årets Vuelta. Man sier ofte at noen etapper er sagtakkede. Det er ikke ofte man ser en så sagtakket etappe som dagens, med intet mindre enn ti tredjekategoristigninger. Skjønt om man skal være pirkete, så der det “bare” syv slike stigninger, men tre av dem skal sykles to ganger slik at de skal over ti ganger. Etappen kan i profil minne litt om en VM-løype som ikke har veldig krevende stigninger, men hvor man skal over dem mange ganger — noe som suger krefter. Skjønt i VM-løyper er gjerne stigningene kortere og brattere.

Den ser ut som en typisk bruddetappe. Men dette er den siste muligheten rytterne og lagene har til å forbedre sin posisjon i sammendraget. Og det vil være siste mulighet for de lagene som ikke har noen topp spurter til å få en etappeseier. Så det vil i alle fall ikke bli en normal bruddetappe. Jeg blir ikke overrasket om Remco Evenepoel går for og får sin fjerde etappeseier her, mens Jumbo Visma kontrollerer og holder ledertrioen samlet. Selv om det er mange stigninger, kan man maksimalt oppnå 30 klatrepoeng på dagens etappe. Der har Remco Evenepoel så solid ledelse at ingen kan ta ham igjen. Han må bare fullføre rittet.

Om jeg har forstått det rett, skal det deles ut 40 i konkurransen om poengtrøyen i dag. Den innlagte spurten kommer først litt opp i den siste stigningen, og mange spurtere vil antageligvis være kjørt av innen den tid. Kaden Groves leder med 53 poeng til Remco Evenepoel, så Groves vil beholde poengtrøyen etter dagens etappe, også om Evenepoel skulle komme alene til denne bakken og til mål. Det er vel mer sannsynlig at Kaden Groves tar poeng på avslutningsetappen enn at Remco Evenepoel gjør det. Men denne konkurransen er ikke avgjort.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 20. etappe: Manzanares El Real — Guadarrama

Los vinos de la Vuelta 2023. 19. etappe: La Bañeza — Íscar

Nok en gang viste Remco Evenepoel at han fortsatt har mye å sykle for og med. Den tredje etappeseieren og han har sikret seg klatretrøyen. Om jeg ikke har mistet oversikten helt, så er det ikke nok klatrepoeng igjen i åretes Vuelta til at Jonas Vingeaard kan ta ham igjen i den konkurransen. Han må bare komme seg til mål. Jumbo Visma hadde full kontroll, og i dag var det tydelig at de kjørte for Sepp Kuss. Det liker jeg.

I dag er det en flat etappe, 177,5 km. Dette er spurternes siste mulighet før avslutningen i Madrid. Her blir det en kamp mellom spurtlagene og spurterne. Kaden Groves må sikre seg poeng for å holde Remco Evenepoel unna i konkurransen om poengtrøyen. Remco Evenepoel har sagt og vist at denne ikke er noe han prioriterer. Men går han i brudd og vinner etapper, så tar han med seg en del slike poeng også. For de som konkurrerer om sammenlagtplasseringer er det viktigste å holde seg unne problemer og sitte godt plassert i hovedfeltet når de passerer 3 km før mål, så kan noen andre kjempe om spurten.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 19. etappe: La Bañeza — Íscar

Los vinos de la Vuelta 2023. 18. etappe: Pola de Allande — La Cruz de Linares

Så ble det en ny maktdemonstrasjon fra Jumbo-Visma, med topp-tre på etappen og topp-tre i sammendraget. Det ville ha vært interessant å være til stede i lagbussen og under middagen, for å se om stemningen i laget er like god som de gir inntrykk av utad. Jeg heier på Sepp Kuss. Den sterke og alltid lojale hjelperytteren hjalp Primoz Roglic til seier i årets Giro d’Italia, og Jonas Vingegaard til seier til Tour de France. Slik stillingen er nå, bør det være “pay back time”, hvor de hjelper Sepp Kuss til å vinne i det som mest sannsynlig blir hans eneste mulighet til å vinne en grand tour. Remco Evenepoel prioriterer åpenbart klatretrøyen, og festet grepet om den.

Nok en fjelletappe, 179 km. Det er tre første-, en andre og en tredjekategoristining. Etappen avsluttes på toppen av en førstekategori. Alt tyder på at dette blir nok en spennende etappe.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 18. etappe: Pola de Allande — La Cruz de Linares

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.