NRK_radiohuset_Marienlyst

NRK bør ikke få markedsføre NRK-medarbeideres bøker

Man­dag 8 sep­tem­ber brukte NRK Dags­revyen ca 7 minut­ter til å pre­sen­tere NRK-medarbeider Tomm Kris­ti­an­sens bok om tid­li­gere bis­kop Frid­tjof Bir­keli og den his­to­rien som beskri­ves i boken.

Når NRK-medarbeidere gir ut bøker, synes veien kort til et NRK-studio. Kan­skje får man sende­tid i Dags­revyen, får snakke om boken i Dags­nytt 18, blir invi­tert til Skav­land eller et annet talk show for å snakke om boken, osv. Omtale i Dags­revyen eller andre NRK-programmer er meget ver­di­full mar­keds­fø­ring, og NRK-medarbeidere bør i utgangs­punk­tet ikke kunne bruke denne kana­len. Det sma­ker av kame­ra­deri og mis­bruk av posi­sjo­ner når slikt skjer.

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
forelesning

Hvor lenge skal vi få stå i jobben? @orjas

Arbeids­mi­nis­ter Robert Eriks­sons for­slag om å heve 70-årsgrensen er et hånd­slag til over­le­ger og pro­fes­so­rer, skri­ver Elin Ørja­sæ­ter i Aften­pos­ten. Altså er det et hånd­slag til meg og min gruppe.

For oss pro­fes­so­rer er det ganske van­lig å arbeide til man er 70, hvil­ket til­sier at jeg vil arbeide 10–11 år til, om jeg skal følge tren­den. Ved fylte 70 går man over til eme­ri­tus­sta­tus. Enn så lenge har det ved mitt fakul­tet, Det juri­diske fakul­tet ved Uni­ve­ri­si­te­tet i Oslo, vært tra­di­sjon at man har fått beholde et kon­tor, om enn et mindre kon­tor enn det man hadde som aktiv pro­fes­sor. Noen fort­set­ter som før, men uten å ha de plik­ter man hadde før. Men man kan skrive artik­ler, holde fore­drag, revi­dere bøker, vei­lede stu­den­ter og dok­to­ran­der om man vil, og påta seg noen andre opp­ga­ver. Johs Ande­næs var på kon­to­ret seks dager i uken til han var godt over 90 år. Våre eme­riti er stort sett verd­satt. De er en del av fag­mil­jøet og bidrar med sin inn­sikt og erfaring.

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvor i Oslo er det trangt, @fabianstang ?

Hei, Fabian

Da du åpnet nye Torg­gata, sa du noe om at det var trangt om plas­sen i Oslo. Det er en av mytene som synes å leve på Råd­hu­set, og du er ikke den første som bru­ker det for å bort­for­klare at poli­ti­kerne i Oslo ikke kla­rer å sørge for god til­rette­leg­ging for syk­lis­ter i Oslo. Tid­li­gere byråds­le­der Erling Lae sa føl­gende til Aften­pos­ten 4. mai 2007:

Indre del av byen er nes­ten ulø­se­lig. Gatene er fra før 1880, og det er ikke plass til sykkeltraseer.”

Dette er i beste fall tøv. Er det noe vi kan være helt sikre på, så er det at gater fra før 1880 ikke var byg­get for biler, men kan­skje for sykler.

Pro­ble­met er bare at det ikke er sant at det trangt i Oslo. Ola Elve­stuen sa omtrent det samme som deg i et inter­vju med Aftenposten/Osloby 28. okto­ber 2012. Jeg utford­ret ham og spurte hvor de trange gatene var. Det svarte han aldri på. Så du kan få den samme utford­rin­gen: Hvor i Oslo er de trange gatene som gjør det så vans­ke­lig å legge for­hol­dene til rette for sykling?

Guri Melby har også snak­ket om disse trange gatene. Men det var vel­dig kort tid etter at hun ble byråd, og jeg tror hun har inn­sett at det ikke stemmer.

Så vidt jeg vet er Køben­havn en tran­gere by enn Oslo. Og Paris er vel­dig mye tran­gere. I Paris bor det ca 2,2 mill men­nes­ker på et område som omtrent til­sva­rer Oslo innen­for Store ring­vei, og ca 5 mill pend­ler inn dag­lig. Der det er vilje, fin­ner man plass.

Mel­lom det vi har igjen av gam­mel tre­hus­be­byg­gelse som polit­kerne ikke klarte å rive i frem­skrit­tets navn, kan det nok være noen trange gater. Men jeg kan ikke huske at noen har krevd til­rette­leg­ging for syk­lis­ter i Damstre­det, Telt­hus­bak­ken og til­sva­rende steder.

Bil­dene neden­for viser noen ganske typiske Oslo­ga­ter. De har mye plass, og er på ingen måte trange.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAJeg kunne ha gitt mange fler eksemp­ler fra mange kan­ter av byen. Men dette bør holde.

Det kan nok være rik­tig at det kan være vans­ke­lig å finne plass i Oslo. Men det har ikke noe med trange gater å gjøre. Gatene er som regel mer enn brede nok. Pro­ble­met er hvor­dan area­let er dis­po­nert, og det er fris­tende å si feil­dis­po­nert. Og det er resul­tat av poli­tiske valg. Oslos poli­ti­kere har vært opp­tatt av bil, bil og bil, og det har åpen­bart vært et mål å presse flest mulig par­ke­rings­plas­ser inn i gatene. Jeg vet ikke om det noen gang har vært uttalt, men det er i alle fall dette som har vært prak­ti­sert. Da man i 1989 opp­he­vet dato­par­ke­rin­gen, dob­let man omtrent antall par­ke­rings­plas­ser i gaten over nat­ten. Når det i dag er vans­ke­lig å finne plass til syk­kel­veier og syk­kel­felt i Oslos gater, da er det er resul­tat av deres for­gjen­ge­res poli­tiske valg. Og man må kunne si: Deres uhel­dige valg.

Utford­rin­gen for dagens poli­ti­kere er å ta et opp­gjør med tid­li­gere tiders poli­tikk, og rette opp de fei­lene som da ble begått. Det kre­ver vilje og poli­tisk mot, som synes å være man­gel­vare i Oslo. Et første vil­kår for å kunne rette opp feil, er at man erkjen­ner fei­lene. Når dere poli­ti­kere snak­ker om “trange gater”, da pak­ker dere de poli­tiske rea­li­te­ter inn i resir­ku­lerte løgner.

I Oslos sty­rings­sys­tem er ikke ord­fø­re­ren den som tar poli­tiske ini­tia­tiv og som går i bre­sjen for vans­ke­lige saker. Her er det byrå­det som har en jobb å gjøre. Men du må slutte å resir­ku­lere de gamle løg­ner om trange gater når du f.eks. skal åpne nye sykkelgater.

Print Friendly
Omslag

Stadig nye vil ha bredbåndsavgift, denne gangen filmbransjen

Leif Holst Jen­sen, gene­ral­sek­re­tær i Pro­du­sent­for­enin­gen for film, TV og spill, vil ha bed­red­bånds­av­gift. Det skal bidra til å finan­siere norsk film­pro­duk­sjon. Mange har tenkt tan­ken før, og alle snak­ker for sine syke mødre. Alle som bru­ker inter­nett skal være med på å betale en eks­tra avgift som skal gå til å finan­siere OSS.

Leif Holst Jen­sen er ikke den første, og blir ganske sik­kert ikke den siste som kas­ter sine øyne på Inter­net som mulig melkeku, som han vil melke for sine medlemmer.

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
WIMG_3184_DxO

Vikepliktregler mm for syklister, et villniss overmodent for revisjon

Jeg har ved en rekke anled­nin­ger for­søkt å bedrive litt folke­opp­lys­nin­ger om vike­plikt­reg­ler for og over­for syk­lis­ter, ikke minst ved å ta til mot­mæle mot poli­ti­ets des­in­for­ma­sjon. Men jo mer jeg har gravd meg ned i dette, jo mer for­vir­rende og verre har det blitt. Denne gan­gen har jeg gått litt grun­di­gere til verks, og har for­søkt å komme meg til bunns i disse reg­lene — skjønt de er utfor­met slik at når man nær­mer seg bun­nen hav­ner man i grum­sete gjørme, ikke på fast fjell. Så en enkel øvelse er det ikke.

Syk­lis­ter er tra­fik­kens paria­kaste, og det kom­mer sær­lig klart til uttrykk i vike­plikt­reg­lene. Men i til­legg til at syk­lis­ter i alt for stor grad har vike­plikt, så er det også dår­lig regel­hånd­verk. Uan­sett hva vi måtte mene om reg­le­nes inn­hold, så er det ett krav alle bør kunne enes om: De bør være klare og enkle å for­stå. Det kan ikke være slik at man må tenke seg om hver gang man kom­mer til et kryss, for å finne ut hvem som har vikeplikt.

Vi kan holde oss til det enkle: Syk­lis­ter er kjø­rende, og i utgangs­punk­tet gjel­der de samme reg­ler for syk­lis­ter som for andre kjø­rende — så lenge vi hol­der oss i kjøre­fel­tet. Et syk­kel­felt er i denne sam­men­hen­gen et kjøre­felt. Det er nå vi beve­ger oss inn på syk­kel­veier, opp på for­tau m.m. at pro­ble­mene vir­ke­lig begyn­ner. Dette er i seg selv en vik­tig grunn til ikke å bruke gang– og syk­kel­veier, evt syk­kel­vei der det er kort avstand mel­lom kryss. Det er også en vik­tig grunn til ikke å sykle på fortau.

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
Bilreligion

Dyre offergaver til den hellige bil: Ny E18 og ulykker

Bilen er hel­lig i Norge og til­bes av mange. Bilis­men kre­ver og får mange offer­ga­ver, både mate­ri­elle gaver og men­neske­ofre. Vi star­ter med en av de mate­ri­elle gavene: E18 Vest­kor­ri­do­ren fra Asker til Lys­aker. En strek­ning på ca 10 km er kost­nads­be­reg­net til 40 mrd. Det er 4 mrd pr kilo­me­ter, eller 4 mill pr meter. Bilis­men nøyer seg ikke med små gaver.

E18_SandvikaMen det er ikke bare rene penge­ver­dier. 240 boli­ger må rives for å få plass til veien. Man liker gjerne å beskrive bilis­mens ofre ved for­skjøn­nende omskri­vin­ger. Så det heter ikke at de må rives, ei hel­ler bru­ker man det litt belas­tede ordet eks­pro­pri­ere, nei: Boli­gene skal inn­lø­ses.  Det er vel ekpro­pria­sjons­ret­tens svar på “miljø­gate”. Er det spørs­mål om å eks­pro­pri­ere en smal stripe av en eple­hage til syk­kel­vei eller syk­kel­felt, blir det bråk og mye mot­stand. Men at bilen skal fram er nær­mest et gudom­me­lig bud, og at man da må ofre hus og hager for å få det til, frem­står som en slags naturlov.

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
WIMG_0098_DxO

Når skal politiet lære trafikkreglene? Etterutdanning, @Politidir

Det begyn­ner å bli en gjen­gan­ger som duk­ker opp så ofte at det må være sær­de­les pin­lig for de ansvar­lige i poli­tiet: Politi­folk sprer des­in­for­ma­sjon om syk­lis­ter og fot­gjen­ger­felt. Siste politi ut, i alle fall som jeg har fått med meg var ope­ra­sjons­le­der Olaug Holme ved Sogn og Fjor­dane politi­dis­trikt. Hun sa føl­gende til NRK Sogn og Fjor­dane:

I utgangs­punk­tet skal ikkje syk­lis­tar sykle over fot­gjen­gar­felt. Då må ein gå av syk­ke­len og trille den over”

Dette er feil. Vi kan nok en gang starte med tra­fikk­reg­lene § 18 nr 3, som lyder:

” Syk­ling på gang­veg, for­tau eller i gang­felt er til­latt når gang­tra­fik­ken er liten og syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gående. Slik syk­ling må ved pas­se­ring av gående skje i god avstand og i til­nær­met gangfart”

Altså: Syk­ling … i gang­felt er til­latt. Det står uttryk­ke­lig i tra­fikk­reg­lene, og det fin­nes ingen rom for tvil.

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
WIMG_3280_DxO

Miljøgater”: Newspeak og bløff fra oslopolitikere

«Miljø­ga­ten» blir for­kjørs­vei uten farts­hum­per kan vi lese i dagens utgave av Osloby (Aften­pos­ten). Denne gan­gen gjel­der det Sogns­veien. Noen av oss har for lenge siden inn­sett at Sogns­veien er nok et svik mot syk­lis­ter og nok et kne­fall for bilister.

Vi har lært det: Når ordet “miljø­gate” duk­ker opp i plan­do­ku­men­ter i Oslo bør alle alar­mer gå. “Miljø­gate” er blitt en del av oslo­po­li­ti­ker­nes og plan­leg­ger­nes “news­peak” for å selge inn syk­kel­fiendt­lige løs­nin­ger. Miljø­gate i Oslo er pyn­tede gater til­rette­lagt for bil, uten noen til­rette­leg­ging for miljø­venn­lig trans­port som sykkel.

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
TG3_black

Olympus Stylus TG 3 — det (nesten) ideelle kameraet for geocachere (og syklister)?

Jeg hol­der på med mye rart. Geocaching og foto­gra­fe­ring er to av dem. Og jeg liker å sykle. Jeg tar gjerne bil­der fra cache­tu­rer, av funn osv. Og jeg tar bil­der på mine syk­kel­tu­rer. Jeg har lenge sett etter et kamera som er godt egnet til denne akti­vi­te­ten, og mener å ha fun­net et i Olym­pus Stylus TG3.

Jeg har på top­pen valgt et bilde av dette kame­raet i sort utfø­relse. Jeg mener at et kamera skal være så dis­kret som mulig, og har selv­sagt valgt den sorte utga­ven. Det var den franske foto­gra­fen Henri Cartier-Bresson som star­tet tren­den med helt sorte kamera­hus. Han satte sort tape over alle de for­krom­mede delene på sin Leica, nett­opp for at det skulle være så dis­kret som mulig. Liker man å vise fram kame­raet, kan man også få det i rødt.

TG3_red Con­ti­nue read­ing

Print Friendly

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.