Les Vins du Tour de France 2015 — 16. etappe Bourg-de-Péage — Gap

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­telse. Du kan se flere av hans teg­nin­ger og kjøpe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det en spurt, og Andrè Grei­pel viste seg igjen som den ras­keste. Peter Sagan fes­tet gre­pet om den grønne trøyen, men fikk ikke den etappe­sei­e­ren han så gjerne vil ha. Men jeg tror at Peter Sagan vil kunne plukke noen flere poeng på etap­pene som kom­mer, noe André Grei­pel neppe vil klare. Så kam­pen om den grønne trøyen kan godt være avgjort før ryt­terne kom­mer til Paris. Ver­ken Alex­an­der Kristoff eller Edvald Boa­sson Hagen nådde helt opp denne gan­gen hel­ler. Tredje og fem­te­plass er på ingen måte dår­lig, men syk­kel er i større grad enn mange andre idret­ter, en sport hvor “the win­ner takes it all”.

Man unn­går ikke snakk om doping, og det er all­tid den som leder som det stil­les flest sør­s­mål ved, nå Chris Froome. Jeg vet selv­følg­leig like lite som de fleste andre. Men jeg synes ærlig talt ikke at man er så vel­dig over­le­gen når man leder med tre minut­ter og ti sekun­der etter å ha syk­let nes­ten 2.500 kilo­me­ter. Det betyr at han i snitt har syk­let ca 7–8/100 sekund for­tere enn sine nær­meste kon­kur­ren­ter per kilometer.

Christ Froome har så langt vun­net én etappe, og da med omtrent samme tids­mar­gin som Rafal Majka vant med dagen etter. Alle kan se at Alberto Con­ta­dor ikke er like sterk som han var under Giro d’Italia, og at det er for hardt å satse på begge disse etappe­rit­tene samme sesong. Nairo Quin­tana synes å ha blitt ster­kere i løpet av touren så langt. Han kan godt ta inn en del av Chris Froo­mes ledelse når ryt­terne kom­mer inn i Alpene. Tejay van Gar­de­ren er også fort­satt på skudd­hold. Vin­cenzo Nibali frem­står bare som en skygge av sitt gamle jeg. Rio­berto Uran er hel­ler ikke i nær­he­ten av det han har vist i tid­li­gere år.

Syk­kel er en lags­port. Det er helt tyde­lig at Sky er det ster­keste laget på de harde etap­pene. Chris Froome har gjerne hatt med seg to hjelpe­ryt­tere helt inn i fina­len på de har­deste etap­pene. Nairo Quin­tana har gjerne hatt med seg Ales­san­dro Val­verde, men Val­verde synes ikke å ha vært så vel­dig opp­tatt av å hjelpe Quin­tana. De andre sam­men­lagt­fa­vo­rit­tene har i stor grad vært alene på slut­ten. Det er vel også noe som bidrar til at man kan klare å sykle drøyt tre minut­ter for­tere på 2.500 kilometer?

Dave Brails­ford del­tok i en dis­ku­sjon om dette på fransk TV etter gårs­da­gens etappe. Om Chris Froo­mes rykk opp til La Pierre-Saint-Martin på den 10. etap­pen. I følge Brails­ford var dette en etappe de hadde sett seg ut på for­hånd, og de kjørte helt etter pla­nen: Noen få kilo­me­ter før mål fla­tet etap­pen litt ut. Da kunne Chris Froome dra nytte av sine tempo­fer­dig­he­ter og rykke, noe han lyk­tes med.

Om jeg hus­ker rett, så sa Chris Froome omtrent dette etter at han og hele laget hadde kjørt hardt og han hadde vun­net en hard etappe i årets Cri­te­rium Daup­hiné: Man kan kjøre sånn på én etappe, men ver­ken han eller laget kan gjøre det flere dager på rad. På de to neste etap­pene i Pyre­ne­ene kjørte han og laget ikke for etappe­seier, men kjørte hel­ler avven­tende og svarte på angrep fra hoved­kon­kur­ren­tene. Etter å ha for­søkt å følge Sky og Froome opp til La Pierre-Saint-Martin hadde vel disse ryt­terne også behov for å kjøre litt roli­gere, og hadde ikke så mye å angripe med i fjellene.

Årets tour er på ingen måte avgjort. Det kom­mer til å stå mel­lom Chris Froome, Nairo Quin­tana og Tejay van Gar­de­ren, men Chris Froome har enn så lenge et overtak.

16. etappe får vi en for­smak på Alpene. Det går opp­over og opp­over, om enn ikke så vel­dig bratt, bort­sett fra to top­per (andre kate­gori) som skal pas­se­res, før etap­pen avslut­tes med en utfor­kjø­ring ned til Gap.

Avslut­nin­gen er den samme som 16. etappe i 2011, hvor det ble dob­belt norsk: Thor Hus­hovd vant foran Edvald Boa­sson Hagen. Men denne gan­gen skal de over en andre­ka­te­go­ri­stig­ning før de første gang er innom Gap. Den stig­nin­gen var ikke med i 2011. Vi kos­ter på oss å mimre litt med et klipp fra den etappen.

Med Edvald Boa­sson Hagen fikk sin revan­sje ved å vinne på en sær­de­les over­be­vi­sende måte inn til Pine­rolo dagen etter.

TdF_2015_16Bourg-de-Péage er et besyn­der­lig navn, som betyr noe slikt som bomenge­byen, ikke akku­rat drømme­byen for Frem­skritts­par­tiet. Skjønt i Frank­rike er det helt van­lig at man beta­ler for å kjøre på motor­veier, men det er noe helt annet. Byen utvik­let seg rundt en bro over elven Isère, byg­get av mun­kene i Saint Bar­nard de Romans i 1033. Ganske mange byer og lands­byer har vokst fram på ste­der der man kunne krysse en elv. Uten at jeg kjen­ner mer av del­ta­jene i his­to­rien, så mer enn anty­der nav­net at man måtte betale for å krysse denne broen.

Når vi skal inn i fjel­lene, må vi bunkre ved star­ten. Bourg-de-Péage lig­ger litt nord for Valence, på østsi­den, eller venstre­bred­den som fransk­menn pleier å si, av Rhô­nen. Valence utgjør den syd­lige avslut­nin­gen av det nord­lige Rhône, men det er bare på høyre­bred­den at det pro­du­se­res kva­li­tets­vin så langt sør. Vi må et stykke len­ger mot sør, sør for Mon­té­li­mar, før det igjen blir vin­pro­duk­sjon av betyd­ning i den syd­lige delen av Rhône, med unn­tak for et lite område klas­si­fi­sert som Côte du Rhône omtrent der elven Drôme ren­ner ut i Rhône.

Like etter start er dagens etappe innom Crozes-Hermitage. Det er et områ­det som sær­lig er kjent for rødvin, laget først og frmest laget av Syrah. Det er en utmer­ket vin til blant annet vilt. Selv om Rhône først og fremst er kjent for rødvin, lages det også hvit­vin, først og fremst av dru­ene rou­sanne og mar­sanne. Det gir en aro­ma­tisk hvit­vin, som tåler å lag­res. Det sies gjerne om denne vinen at den går i dvale etter noen år, for så å våkne opp igjen når den er ca 10 år gam­mel. Jeg anbe­fa­ler å smake på hvit­vin fra Rhône.

Etap­pen dreier så mot syd, og pas­se­rer i et ganske vin­tørt område øst for Valence. Etap­pen dreier så østo­ver, og føl­ger for en stor del elven Drôme. Vi kom­mer inn i tre vin­om­rå­der, som — om jeg har for­stått det rett — stort sett er geo­gra­fisk over­lap­pende: Coteaux de Die, Cla­rette de Die og Cre­mant de Die.

Dette er et for­vir­rende område. Coteaux de Die pro­du­se­res på et lite område innen­for et størire område. Det er en tørr hvit­vin som lages på druen Clair­ette. Clair­ette de Die er en mus­se­rende vin laget på tra­di­sjo­nell metode, med annen­gangs­gjæ­ring på flaske. Den lages i hoved­sak av druen Mus­cat, altså ikke Clair­ette. Men Clair­ette kan være en til­leggs­drue. At Coteaux de Die lages på Clair­ette, mens Clair­ette de Die lages på Mus­cat — er det rart man blir litt forvirret?

Cre­mant de Die er også en mus­se­rende vin, som lages av mini­mum 55% Clairette.

Litt len­ger øst kom­mer vi til vin­om­rå­det Châtillon-en-diois. Områ­dene her lig­ger i le for kalde vin­der fra nord. Det lages her røde, hvite og rosé­vi­ner. Rødvin og rosé­vin lages med mest Gamay (hoved­druen i Beu­jo­lais) og Pinot Noir. Hvit­vin lages stort sett av Alli­goté og Chardonnay.

I mor­gen er det hvile­dag. Det er nok mange som ser fram til det, ikke minst Jean-Christophe Péraud, som i det siste har holdt seg i den delen av fel­tet som den ene av fransk TVs to motorysk­kel­re­por­tere, Cede­ric Vasseur, ga nav­net “Pelo­ton d’Ambulance” etter den store kræ­sjen på tredje etappe. Så da tar jeg også en pause fra touren. Det er kan­skje en dag man kan dra ut og sykle selv?

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2015 — 15. etappe Mende — Valence

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­telse. Du kan se flere av hans teg­nin­ger og kjøpe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var stor skuf­felse hos de franske kom­men­ta­to­rene da Steve Cum­mings kom som en kule, til­syne­la­tende fra intet, og snøt dem for det de trodde skulle bli en fransk dob­bels­eier, og det på en etappe hvor den franske pre­si­den­ten var til stede, og det hele. På den annen side. 18. juli, Nel­son Man­de­las fød­sels­dag, er en vik­tig dag i Sør-Afrika. For å hylle Nel­son Man­dela syk­let det Sør-Afrikanske laget MTN-Qhubeka med oran­sje hjel­mer. Og hva kunne vel være bedre enn å ta lagets første grand tour-seier på akku­rat denne dagen?

Det var litt mor­somt å se pre­si­dent François Hol­lan­des besøk hos fransk TV. Han var selv­sagt også skuf­fet over at det som så ut til å skulle bli fransk sier, glapp. Etter at Gerard Holtz hadde gjort unna det avtalte inter­vjuet, hvor han for­talte om sin syk­kel­in­ter­esse, ville Hol­lande også gjerne snakke med Lau­rent Jala­bert. Han var også åpen­bart en Jalabert-fan. Sam­men mim­ret de litt om Lau­rent Jala­berts seier her i 1995, mens man nok en gang kjørte en reprise på Jala­berts avslut­ning av den etappen.

Peter Sagan, som sat­set frisk og svært gjerne vil ha en etappe­seier, endte på femte plass, og sik­ret for­spran­get i kam­pen om den grønne trøyen. Jeg var over­ras­ket over at andre lag med spur­tere lot et brudd med Peter Sagan få gå. Men de var kan­skje ikke sterke nok til å kjøre det inn, og Etixx Quick­Step var kan­skje ikke inter­es­sert, så lenge Rigo­berto Uran også satt i bruddet.

Fre­dag så vi at Sky ikke gadd å svare da Vin­cenzo Nibali angrep opp Plateu de Beille, en klar demon­stra­sjon av at man ikke anså Nibali som noen trus­sel. I går lot lagene med sam­men­lagt­kan­di­da­ter et brudd med Rigo­berto Uran få gå — også en klar demon­stra­sjon av at de ikke anser ham som noen trussel.

15. etappe star­ter, om ikke på samme sted, så i alle fall i samme by som gårs­da­gens mål­gang. Dette er André Grei­pels siste sjanse til å hente inn noe av Peter Sagans for­sprang før Paris. Nå skal ryt­terne inn i fjel­lene, og mel­lom­sprin­tene kom­mer også stort sett etter at man har pas­sert noen fjell, så her vil ikke de mest upre­gede spur­terne klare å hente mye. Dagens etappe går mer ned enn opp, så det er en etappe som favo­ri­se­rer gode utfor­kjø­rere. Noen som ikke taper for mye opp den siste stig­nin­gen, vil kunne klare å kjøre inn en del ned bak­kene. Og de som kom­mer først over den siste top­pen vil kunne få pro­ble­mer med å holde unna når utfor­spe­sia­lis­tene set­ter opp far­ten ned­over — med mindre det er en god utfor­kjø­rer som kom­mer først over top­pen. Edvald Boa­sson Hagen har tid­li­gere vist at han både kan klatre, og holde unna ned­over. Så kan­skje er det en etappe som kan passe ham?

Ellers har jeg opp­da­get en mor­som, ny tje­neste: Det engelske sel­ska­pet Dimension data leve­rer bl.a GPS-data fra syk­lis­tene i Tour de France. Går man inn på http://letour-livetracking.dimensiondata.com/ kan man velge hvilke ryt­tere man vil følge, og få data for dem. Hvis noen ønsker å følge med på hvor­dan Alex­an­der Kristoff og Edvald Boa­sson Hagen lig­ger an, kan man mar­kere dem som favo­rit­ter og få live opp­da­te­rin­ger. De under­stre­ker at dette er en beta­ver­sjon, som av og til kan gjøre mer­ke­lige ting. Og man får ikke helt kon­ti­nu­er­lige oppdateringer.

TdF_2015_15Vi star­ter i depar­te­men­tet Lozere, og siste del er i Arde­che. Ingen av dem er sær­lig godt kjent som vin­om­rå­der. Lozere kom­men­terte jeg til for­rige etappe, og det er ingen grunn til å gjenta det.

Vi kom­mer så over i Ardèche. Jeg nev­ner at jeg har et ganske sært for­hold til byen Aubenas, hvor det er mel­lom­sprint og lan­ging. Jeg har bare vært der på et svært kort besøk. Da vi kjøpte lei­lig­het i Frank­rike, og jeg begynte et arbeid for å res­tau­rere det lille jeg en gang hadde kun­net av fransk, og kan­skje løfte mine fer­dig­he­ter opp på et nivå hvor jeg fak­tisk kunne bruke fransk, hen­tet jeg fram et gam­melt språk­kurs som opp­rin­ne­lig var pro­du­sert av NRK (egent­lig var det vel et svensk kurs som var bear­bei­det til norsk av NRK). Det var en serie med seks bøker og til­hø­rende kas­set­ter (som jeg spilte over til mp3-format), som het “Par Ici”. Hoved­per­sonene i de bøkene bor i Aubenas, så der­for leste jeg en del om Aubenas og Arde­che, uten at jeg aner om det ga et noen­lunde kor­rekt bilde av byen og områ­det. Noen av dem flyt­tet til Lyon på grunn av arbeids­løs­he­ten i Aubenas, men leng­tet hele tiden til­bake. Men jeg skal ikke gå nær­mere inn på det.

Da 12. etappe i Tour de France 2010 fulgte omtrent samme rute, dog i mot­satt ret­ning, skrev jeg bl.a. dette:

Ser man på turist­in­for­ma­sjon fra Arde­che frem­he­ver de sin vin. Det har de grunn til. Men dette er Rhône-vin fra høyre­bred­den, altså vest-siden av elven. For­uten den tid­li­gere nevnte Saint-Joseph omfat­ter det Cor­nas, Saint-Péray og Côtes-du-Vivarais, samt noe vin klas­si­fi­sert som Côtes-du-Rhône. Når man klat­rer opp på fjell­pla­tået og inn i det som land­skaps­mes­sig kan kal­les det egent­lige Arde­che, for­la­ter man de inter­es­sante vinmarkene.”

Noen gan­ger må man bare erkjenne at man har lært litt siden sist. Som en slags unn­skyld­ning, får jeg si dette: Det er ikke så vans­ke­lig å få en viss over­sikt over fransk vin på det øver­ste klas­si­fi­ka­sjons­ni­vået, det som før het AOC, og som nå heter AOP. Men på nivået under, IGP, der er det vans­ke­lig å få over­sikt. Det meste av vin­lit­te­ra­tu­ren nøyer seg gjerne med AOP-nivået, som kan være mer enn omfat­tende nok. Men IGP-klassifisert vin behø­ver ikke på noen måte å stå til­bake for AOP-vin.

I mitt “hjemme­om­råde”, Lan­gue­doc Rous­sil­lon, er noe av den beste vinen klas­si­fi­sert på dette nivået. Her kan man for­holde seg ganske fritt til tra­di­sjo­nene, og det er gjerne her nyska­pin­gen skjer. Noen for­sø­ker å dyrke kva­li­tets­vin i områ­der som tid­li­gere ikke har hatt slik pro­duk­sjon, for­sø­ker seg med druer som tra­di­sjo­nelt ikke har vært dyr­ket i områ­det, osv. Først når man har opp­nådd suk­sess og kva­li­tets­ni­vået er etab­lert, da kan man begynne å håpe på en AOP-klassifisering.

Det er på IGP-nivået man må lete etter inter­es­sant vin fra Ardèche, om vi ikke går til de tid­li­gere nevnte Rhône-klassifiseringene langs Rhô­nens høyre­bredd. Det var litt til­fel­dig at jeg opp­da­get noen per­ler her­fra. Like før påske var jeg i Paris, som jeg pleier å være på den tiden. Vi spiste på en liten res­tau­rant som heter Qui Plume la Lune, en res­tau­rant jeg varmt anbe­fa­ler. Vi bestilte en av ste­dets mange­ret­ters menyer (man har ikke noe valg, de har ikke à la carte), med til­hø­rende vin­mey. Ste­det hadde ikke bare utsøkt mat, men også meget gode og inter­es­sante viner. Jeg har sagt det før, men det tåler å gjen­tas: Jeg har opp­da­get mange gode viner og lært mye om vin ved å følge vin­kel­ner­nes anbe­fa­lin­ger på gode res­tau­ran­ter, gjerne i form av den vin­me­nyen de har satt sam­men, samt å stille noen spørs­mål om noen av disse vinene.

De to første vinene vi fikk var hvit­vi­ner fra Ardèche. Den første var en Char­don­nay pro­du­sert av Louis Latour. Grande Ardèche 2009. Louis Latour er en meget aner­kjent Burgund-produsent. Men de begynte å se seg om etter andre ste­der hvor de kunne pro­du­sere en rime­li­gere Char­don­nay av god kva­li­tet, uten­for Bur­gund. I 1979  lan­det de på Ardèche, hvor de har byg­get opp en pro­duk­sjon. Denne vinen var en av de beste Chardonnay-viner jeg har smakt som er pro­du­sert uten­for Bur­gund, kan­skje den beste. Sti­len er som hvit bur­gun­der, med blant annet et preg av mode­rat fat­lag­ring. Hadde jeg ikke visst hva det var, ville jeg ganske sik­kert ha plas­sert denne vinen i Bur­gund og gitt den ganske god score blant hvite bur­gun­dere. Men en utsalgs­pris på 12,90€ (for 2012-årgang) gir dette svært god vin for pen­gene. Og det er langt unna hva man må betale for en god, hvit burgunder.

Den andre vinen var pro­du­sert av Syl­vain Bock, som sat­ser på natur­vin. Ingen bruk av svo­vel i kla­rin­gen av vinen, eller andre kje­mi­ka­lier i noen del av pro­duk­sjons­pro­ses­sen. Det var en vin med det noen kryp­tiske nav­net Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 char­don­nay og 1/3 gre­nache blanc. Den er ikke fat­lag­ret. Den har en meget frisk og ren smak. Det er ingen dyr vin. Jeg har sett den til salgs for 11,60€.

Begge disse pro­du­sen­tene hol­der til i Alba la Romaine, som er en gam­mel romersk by. Det pro­du­se­res 60% rødvin og 40% hvit­vin i området.

Ingen av disse vinene er i salg i Norge. Sist jeg sjek­ket, hadde Vin­mono­po­let sju viner fra Ardèche i sine lis­ter: En rosé, fire røde og to hvite (hvorav en er utsolgt). Områ­det er angitt somFrank­rike, Rhône Sør, Ardèche”, som jeg ikke får til å stemme helt.  Selv om noen av de klas­si­fi­serte Rhône-områdene lig­ger i Ardèche, er det ikke noe område i Rhône­klas­si­fi­se­rin­gen som heter Ardèche. De to hvit­vi­nene er laget med andre druer enn de to som jeg har smakt.

Jeg må bare kon­sta­tere at jeg må bite i meg det jeg skrev for fem år siden, og innse at jeg ikke hadde gjort godt nok for­ar­beid den gan­gen. Så vel­dig mye vet jeg fort­satt ikke om viner fra Ardèche, men det føyer seg til den sta­dig lengre lis­ten over vin­om­rå­der som bør utfors­kes nær­mere. Den som har lever får se (og kan­skje smake).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noe til­fle­dig har jeg kom­met over bryg­ge­riet Bour­ga­nel i Val les bains, som lig­ger litt nord for Aubenas. De har de van­lige typene, som Blonde, Ambré, Brun og Blanch. I til­legg har de noen smak­satte ølty­per. Jeg smakte først deres Biere aux Myr­til­les de l’Ardeche, som er øl med blå­bær fra Arde­che. Jeg synes øl med blå­bær er ganske godt, så denne likte jeg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Arde­che er også kjent for sin kas­tanje­pro­duk­sjon. Så det er ikke over­ras­kende at de også har øl smak­satt med kas­tajne. Det har jeg vært borte i før, bl.a. i øl fra Kor­sika. Kas­tanje har ikke en vel­dig gjen­nom­tren­gende smak, så det er OK. Men jeg synes ikke at kasan­jen hever kva­li­te­ten på ølet.

Biere au NougatUnder sterk tvil kjøpte jeg også en flaske Biere au Nou­gat. Nou­gat har en ganske karak­te­ris­tisk smak, og er ganske søtt. Det blir ikke et øl etter min smak, så jeg kom­mer nok ikke til å kjøpe det igjen.

De har også et øl med kas­tanje­hon­ning. Der satte jeg gren­sen. En ting er at jeg gene­relt ikke er noe glad i hon­ning. Dess­uten liker jeg ikke vel­dig søte til­set­nin­ger i øl. Så tvi­len kom denne gan­gen ikke til­talte til gode, så jeg kjøpte ikke det ølet.

Jeg har to ganske ulike min­ner fra mål­byen Valence. Da jeg var på Inter­rail i 1975, hadde vi ganske til­fel­dig valgt ut Valence som en by hvor vi gjorde en stopp. Som det gjerne var for oss unge inter­rai­lere, så var vi dår­lig for­be­redt og visste ikke noe om ste­det på for­hånd. Vi var jo ikke som alle de van­lige turis­tene, som gikk rundt og dras­set på guide­bø­ker, må vite! Vi skulle opp­dage, om ikke ver­den, så i alle fall Europa, på egen­hånd. Vi tok inn på et bil­lig hotell, og spiste på en ganske enkel res­tau­rant. Her kom vi i snakk med en ganske ned­trykt bel­gier, som hadde vært i en bil­ulykke. Hans kone lå fort­satt på syke­hu­set. Ellers til­brakte vi mye av dagen i byens store park, uten å vite om det var noe annet inter­es­sant å finne på i byen. Vi skulle reise videre med nattog til Bar­ce­lona. Toget hadde anta­ge­lig­vis star­tet i Paris, og var i Valence ca 03.30. Å vente på toget midt på nat­ten i en helt stengt by, er ikke sær­lig spennende.

Noe jeg lærte på mine inter­rail­tu­rer var at man ikke opp­da­ger så mye når man ikke vet hva man skal se etter. Altså at man bør for­be­rede seg når man skal reise.

35 år senere var jeg der igjen. Den gang hadde jeg valgt ut byen som et pas­sende sted for å mar­kere vår 30-års bryl­lups­dag. Nå hadde jeg gjort for­un­der­sø­kel­ser, og hadde bedre råd enn da jeg var ung inter­rai­ler. Jeg hadde bestilt en suite på Mai­son Pic, som enten er et lite hotell med en tre­stjer­ners res­tau­rant, eller en tre­sjer­ners res­tau­rant med et utmer­ket hotell, alt etter hvor­dan man ser det. Jeg har beskre­vet Mai­son Pic nær­mere her, og skal ikke gjenta det. Det er et besøk som tåler å gjen­tas, når anled­nin­gen måtte by seg.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2015 — 14. etappe Rodez — Mende

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­telse. Du kan se flere av hans teg­nin­ger og kjøpe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det ende­lig en seier til den evige toer, Greg Van Aver­maet. Nå deles ikke sei­ere ut til den som for­tje­ner det mest. Men om noen for­tje­ner å vinne etter å ha vært nær så mange gan­ger, så er det Greg Van Aver­maet. Men om Peter Sagen fikk nok en andre­plass, har han alle­rede vun­net så mye i sin kar­riere at han på ingen måte er noen evig toer. Og han har den grønne trøyen, som jeg tror han vil beholde.

I følge Cycling Weekly har Tinkoff Saxo nå erkjent at Alberto Con­ta­dors drøm om “the double” er over. Slik det nå ser ut, må han i alle fall sørge for ikke å komme bak Chris Froo­mes hjelpe­ryt­ter Geraint Tho­mas i sammendaraget.

Alex­an­der Kristoff har åpen­bart ikke klart å bevare for­men fra tid­li­gere i seson­gen, og Edvald Boa­sson Hagen synes ennå ikke å ha fun­net den.

I dag ven­ter nok en opp og ned etappe. Også dette er en etappe hvor et brudd med ufar­lige ryt­tere kan få lov til å gå. Lagene til sam­men­lagt­fa­vo­rit­tene vil kunne velge å spare seg til Alpene, frem­for å bruke kref­ter på å kjøre inn et brudd som ikke betyr noe fra eller til i sam­men­dra­get. Spurt­la­gene vet at de mest typiske spur­terne vil være sjanse­løse i avslut­nin­gen av dagens etappe. I mor­gen ven­ter en mer typisk spurt­etappe, så de kan velge å spare kref­tene til da.

14. etappe tar oss gjen­nom den delen av Mas­sif Cen­tral som heter Les Ceven­nes. En stor del av etap­pen går gjen­nom dalen Gor­ges du Tarn, og avslut­tes opp stig­nin­gen i Mende, opp til la Croix Neuve, en stig­ning gjerne kal­les La Mon­tée Lau­rent Jala­bert (Lau­rent Jala­bert er fra Mende). Jeg føl­ger Tour de France på fransk TV. Der er Lau­rent Jala­bert eks­pert­kom­men­ta­tor. Noe mor­somt må de vise om denne bakken.

Det er 3 km med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 10,1% og 13% på det brat­teste. Man skal være god til å klatre for å vinne her.  Sist denne avslut­nin­gen ble syk­let i Tour de France, i 2010, vant Joaquim Rod­ri­guez.

TdF_2015_14Denne gan­gen må vi starte med en inn­fø­ring i deler av fransk geo­grafi. Frank­rike har fem fjell­om­rå­der. Alle kjen­ner Alpene. Alle som føl­ger Tour de France kjen­ner også Pyre­ne­ene. Mel­lom disse har vi Mas­sif Cen­tral, som vi skal gjen­nom i dag. I til­legg er Vos­ges vest for Alsace, med top­pen La Plan­che des Bel­les Fil­les, hvor det var mål­gang i 2012 og 2014. Videre Jura ved gren­sen mot Sveits øst for Lac Lemain, hvor det var mål­gang på Col de la Croix i 2012. De som er litt inter­es­sert i geo­lo­gisk his­to­rie, kjen­ner Jura­ti­den. Den har navn fra Jurafjel­lene, og det er her­fra vi også har navn som Juras­sic Parc. Men jeg skal ikke gå noe nær­mere inn på det.

I Tour de France er man innom Alpene og Pyre­ne­ene hvert år. Det er ofte vært lagt inn noen flate og lette etap­per mel­lom disse, ute ved kys­ten, slik at man ikke så ofte har besøkt Mas­sif Cen­tral. Men det hen­der. Det hen­der man har etap­per i Jura, som Plan­che de belle fil­les (bal­lon d’alsace).

Mas­sif Cen­tral er gam­melt fjell — rundt 500 mill år eller så. I områ­det er det mange utdødde vul­ka­ner — vi får i alle fall håpe de er utdødde. Man trodde at vul­ka­nen på Vesta­manne­jer på Isa­land var utdødd, helt til den begravde det meste av øya og byen i 1973. Man kan aldri stole på vuklaner.

For 200 mil­lio­ner år siden var store deler av Mas­sif Cen­tral dek­ket av hav. Sand, skjell, død fisk og mye annet sank til bunns, og ble etter hvert for­ste­net. Dette dan­net tykke kalkstenslag.

Den syd­lige delen av Mas­sif Cen­tral, kalt Les Ceven­nes, består for en stor del av slike kal­k­stens­lag. De dan­ner noen høy­slet­ter, som lokalt kal­les Causse. Når ryt­terne tar av fra Gor­ges du Tarn i Saint-Enimie, for å sykle over til Mende, syk­ler de over Causse de Sau­ve­terre.

Kar­tet neden­for viser geo­lo­gien i depar­te­men­tet Lozere, som det meste av dagens etappe går gjen­nom. Lozere_geologiDe røde områ­dene er gra­nitt, som blant annet omfat­ter Mont Lozere og områ­dene len­ger nord i Mas­sif Cen­tral. Hadde vi beve­get oss litt len­ger syd, til Mont Aigoual, er det også et gra­nit­t­om­råde. Gra­nitt er, om jeg har for­stått det rett, en berg­art som dan­nes nede i mag­maen. Det en vul­kansk berg­art, men ikke en berg­art som dan­nes ved utbrudd, som lava og basalt. Og som man vet: Gra­nitt er hardt, så det er ikke over­ras­kende at de høy­este fjel­lene i områ­det er gra­nitt. De har mot­stått ero­sjon bedre enn annet fjell.

De blå områ­dene er kal­k­stein, dan­net på gam­mel sjø­bunn. Dagens eat­ppe går gjen­nom dette kal­k­steinsom­rå­det. Dette er sedi­men­tære berg­ar­ter, altså som er avsatt lag­vis etter som nytt mate­riale sank til bunns, og som igjen bidro til å øke tryk­ket og der­med for­ste­nin­gen.  Man kan tyde­lig se lag­de­lin­gen i fjel­let, som her langs bak­ken opp fra Saint-Enimie mot Causse de Sau­ve­terre, hvor ryt­terne skal sykle i dag.

WIMG_5498_DxOGor­ges du Tarn er et eksem­pel på hva vann kan utrette om det bare får lov til å holde på lenge nok. Den er en av flere slike daler i områ­det. Van­net gra­ver seg ned. I til­legg for­vit­rer dal­si­dene, som bidrar til å vide den ut.

WIMG_5300_DxOPro­ses­sen er både meka­nisk og kje­misk. Regn­vann løser opp kal­k­stein. Det bidrar til ero­sjon. Men det er også denne pro­ses­sen som dan­ner drypp­steins­hu­ler, som det fin­nes mange av i områ­det. Mel­lom Gor­ges du Tarn og Gor­ges du Jonte litt len­ger syd, fin­ner vi Aven Armand. ‘Aven’ beteg­ner en grotte som har åpnin­gen opp, mens Grotte er grot­ter som har åpning fra siden. Bil­det neden­for er fra Aven Armand. Skulle du være i områ­det, så besøk noen slike grotter.

W2001K-092Oppe på kal­k­steins­pla­tå­ene er det ganske tørt og ikke vel­dig frukt­bart. Om jeg har for­stått det rett, hen­ger det sam­men med at van­net tren­ger gjen­nom kal­k­stei­nen. Men jeg må inn­rømme at jeg nå refe­re­rer ganske mye som jeg mener å huske fra hva guider har for­talt, og hva jeg har lest — uten at jeg har fun­net til­bake til kil­dene. Jeg er jurist og ikke geo­log, så jeg garan­te­rer ikke rik­tig­he­ten av alt jeg sier om dette.

Det vokser for det meste gress og bus­ker på disse pla­tå­ene. En av de tra­di­sjo­nelle nærin­gene i områ­det er saue­hold, og sauen bei­ter på disse områ­dene. Dette er et ganske typisk land­skap fra Les Grande Caus­ses, omtrent ved Côte de Sau­ve­terre, som ryt­terne skal over mel­lom Sainte-Enimie og Mende.

WIMG_5514_DxOMål­gan­gen er ved la Croix Neuve, en bakke på ca 3 km med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 10,1%, og selve mål­gan­gen er ved en fly­stripe på pla­tået på top­pen. Om jeg har for­stått det rett, bru­kes denne fly­stri­pen mest av seilflygere.

Vi var der for et par måne­der siden. Noe av det som all­tid er frust­re­rende når man skal for­be­rede slikt som dette om Tour de France, er at kart over etap­pene og detal­jer først offent­lig­gjø­res i begyn­nel­sen av juni. På den tiden vi var der, hadde vi bare et grovt over­sikts­kart over hele touren, og måtte gjette oss til res­ten. Vi kjørte fak­tisk opp den avslut­tende bak­ken, uten å vite at dette var avslut­nin­gen på etap­pen. (Selv om bak­ken “bare” er klas­si­fi­sert som andre­ka­te­gori, er 3 km med 10,1% stig­ning mer enn hva jeg kla­rer, så jeg prøvde meg ikke på syk­kel.) Jeg burde nok ha gjort litt bedre rese­arch, siden dette er en avslut­ning som har vært brukt flere gan­ger før. Men det gjorde at jeg ikke tok noen bil­der fra ste­det hvor dagens mål­gang er. Neste gang jeg måtte være på de kan­ter, skal jeg sørge for å doku­men­tere det ordent­lig. Men tar vi av fra hoved­veien omtrent der ryt­terne går i mål, kom­mer vi til et utsikts­punkt med flott utsikt over Mende. Der står det også et stort kors, som er godt syn­lig fra byen. Det var dit vi var på vei da vi kjørte opp avslutningsbakken.

WIMG_5573_DxOMen så langt har dette blitt en svært så tørr etappe, uten noe å drikke. Det meste av etap­pen går i depar­te­men­tet Lozere, som er i regio­nen Languedoc-Roussillon. Languedoc-Roussillon er det områ­det i Frankrke, og vel også i ver­den hvor det pro­du­se­res mest vin. Men det er de fire andre depar­te­men­tene, og ikke Lozere som bidrar til dette. Lozere er et av Frank­ri­kes tyn­nest befol­kede depar­te­men­ter, har ikke mye inter­es­sant vin å by på. Det er seks kom­mu­ner hvor man kan pro­du­sere vin klas­si­fi­sert som IGP Pays d’Oc, altså land­vin fra Lan­gue­doc. Som et apro­pos til debat­ten om norsk kom­mune­struk­tur: Frank­rike har 36.000 kom­mu­ner. Mer enn 20.000 har færre enn 500 inn­byg­gere. Hadde det ikke vært for at Frank­rike er en del av det store og far­lige lan­det kjent som Utlan­det, og er med i EU (til og med en av grunn­leg­gerne), måtte det ha vært et eldo­rado for Sen­ter­par­tiet. Seks kom­mu­ner i Frank­rike, det er ikke stort. Noe vik­tig vin­om­råde er dette ikke.

Nede i en dal som Gor­ges du Tarn dyr­kes det ikke vel­dig mye, og vin fin­ner man lite av. Hadde vi for­flyt­tet oss len­ger syd­over i Languedoc-Roussillon, kunne vi ha sett at man kan pro­du­sere sær­de­les god vin på slike kal­k­steins­pla­tåer, som f.eks. i Ter­ras­ses de Larac. Men når vi er mer enn 1000 meter over havet, da er for høyt (i prak­sis for kaldt) for vinproduksjon.

Vi kan gå til­bake til områ­det nær star­ten på dagens etappe, og velge en vin fra Côte de Mil­lau. Sist jeg var i områ­det, kjøpte jeg en Le domaine du Vieux Noyer, Rosé. De reg­nes for å være en av de bedre pro­du­sen­tene i områ­det. Men det kom ikke blant mine favo­ritt­vi­ner. Den hadde en smak av jord­bær og brin­ger­bær, slik man ven­ter å finne i en rosé. Men den hadde også et visst preg av tør­ket frukt, nes­ten som tør­ket fiken. Og det er ikke hva man ven­ter å finne i en rosévin.

Vi kan også gå til den andre enden av Gor­ges du Tarn, til det områ­det som heter Ispag­nac. Om vi kas­ter et lite blikk på det geo­lo­giske kar­tet onven­for, er vi da i et av de områ­dene som er mer­ket med grønt, hvil­ket vil si at det er ski­fer, og ikke len­ger et kalksteinsområde.

Jeg leter all­tid etter lokal vin. Så da vi var i Gor­ges du Tarn, bestilte jeg en rødvin fra WIMG_5377_DxODomaine des Cabri­del­les. Det er synd å si det, men det var ikke en vin som falt i min smak. Så jeg kom­mer nok til å lete etter en annen vin neste gang jeg måtte være på de kanter.

Det ble visst­nok pro­du­sert en god del vin i områ­det før vin­lu­sen phyl­lox­era utryd­det det meste av euro­pe­iske vin­stok­ker på andre halv­del av 1800-tallet. Den gang var det bare de beste områ­dene som ble replan­tet med nye vin­stok­ker, og Gor­ges du Tarn var tyde­lig­vis ikke et slikt område. Så vin­pro­duk­sjo­nen i områ­det forsvant.

Nå har entu­si­as­ter begynt å plante vin­stok­ker i de syd­vendte skrå­nin­gene bak Sainte-Enimie.

WIMG_5437_DxOHvis man skal tro den lokale turist­re­kla­men, pro­du­se­res det vin av god kva­li­tet. Men når sant skal sies, har jeg ikke så vel­dig stor til­lit til lokal turist­re­klame når det gjel­der akku­rat dette. Selv har jeg ikke smakt denne vinen, så jeg har ikke noen selv­sten­dig grunn­lag for å mene noe om den. Drikk lokal vin når du er i områ­det. Men jeg har så langt ikke fun­net noe vin her­fra som det er verdt å lete etter.

Jeg anbe­fa­ler en tur i Gor­ges du Tarn, om enn ikke for vinens skyld. Du kan lese mer og Gor­ges du Tarn her. Den som inter­es­se­rer seg for slikt, kan drive fjell­klat­ring, strikk­hop­ping, hule­klat­ring, og ikke minst kano­pad­ling. Det er også mulig­het for mange fot­tu­rer, til dels i ganske bratt ter­reng. Det er inter­es­sant natur (som står på UNESCOs ver­dens­arv­liste), med variert dyre– og fugle­liv. Det er ikke alle sti­ene som pas­ser for folk med høyde­skrekk, som meg. Jeg har bare vært her med bil, og har ikke syk­let i områ­det (dess­verre). Men skulle jeg plan­legge en syk­kel­tur i Gor­ges du Tarn, ville jeg nok velge å sykle den i mot­satt ret­ning av det ryt­terne gjør på dagens etappe. Etap­pen går opp­strøms. Syk­ler man ned­strøms vil det fort­satt bli både opp og ned, men det blir mer ned enn opp. Med mindre jeg var opp­tatt av klatre­tre­ning, ville jeg ikke ha lagt inn turen over til Mende, som inn­e­bæ­rer ganske mye stig­ning. Jeg ville ha star­tet i Flo­rac eller Ispag­nac, og syk­let ned derfra.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2015 — 13. etappe Muret — Rodez

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­telse. Du kan se flere av hans teg­nin­ger og kjøpe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Da er ryt­terne fer­dige med Pyre­ne­ene. Nok en dag har Sky vist styrke. Det var liten grunn for dem til å kjempe om etappe­seier, så lenge de hadde kon­troll på sam­men­lagt­kan­di­da­tene. Nok en gang satt trioen Chris Froome, Geraint Tho­mas og RIche Porte igjen helt til fina­len. Etter det jeg for­står er det klart at Richie Porte for­la­ter Sky etter denne seson­gen, for å kjøre for et lag hvor han kan være kap­tein. Slik Geraint Tho­mas kjø­rer, bør han også være klar for større opp­ga­ver enn å hjelpe Chris Froome.

13. etappe er en små­kupert etappe etter Pyreneene. Klatrerne og sam­men­lagt­kan­di­da­tene kan ta det rolig noen dager, og lade opp til Alpene. Dagens etappe inn­e­hol­der noen stig­nin­ger, men ingen vir­ke­lig store.

Etter kraft­an­stren­gel­sene i fjel­lene frem­står dette som en etappe hvor et ufar­lig brudd kan få lov til å gå inn. Det vil ha blitt så store tids­dif­fe­ran­ser at mange ryt­tere er helt ufar­lige i sam­men­dra­get. En tredje­ka­te­gori og to fjer­de­ka­te­go­ri­stig­nin­ger er for lite til å bety noen end­rin­ger i kam­pen om klatretrøyen.

To ryt­tere som er helt uten betyd­ning i sam­men­dra­get er Edvald Boa­sson Hagen og Alex­an­der Kristoff, som lig­ger hen­holdsvi 1.23 og 1.47 bak Chris Froome. Begge har også helt meldt seg ut av kam­pen om den grønne trøyen, i den grad de i det hele tatt har meldt seg på. Så vi kan håpe på at i alle fall en av dem kla­rer å komme seg med i et brudd.

Det går mye opp og ned. Etap­pen avslut­ter med en 570 meter lang bakke med 9,6% stig­ning. Det er ikke en avslut­ning for typiske spur­tere. Men den kan kan­skje passe Edvald Boa­sson Hagen. Den vil nok også kunne passe Peter Sagan. Men siden han har den grønne trøyen, vil nok ver­ken Lotto Sou­dal, Giant Apecin eller Etixx Quick Step til­late at et brudd hvor han er med får gå.

TdF_2015_13Dagens etappe går langs en slags vin­mes­sig øst/vest grense. Vi kan starte med å se litt på ter­ren­get, ved dette satel­litt­bil­det fra NASA.

Frankrike Syd-vestFjell­om­rå­det omtrent midt på bil­det er Mas­sif Cen­tral, mens fjel­let nederst på venstre side er Pyre­ne­ene. Den syd­lige utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­tral heter Mon­tagne Noir. Mas­sif Cen­tral er ikke så høyt og dra­ma­tisk som Pyre­ne­ene og Alpene. I dag star­ter etap­pen litt uten­for (syd-øst) for Tou­louse, som lig­ger litt vest for syd­spis­sen av Mon­tagne Noir. Vann­skil­let i Canal du Midi, som for­bin­der Atlan­ter­ha­vet og Mid­del­ha­vet, er omtrent i Toulouse.

Vest for Mas­sif Cen­tral er kli­maet pre­get av Atlan­ter­ha­vet. Det kom­mer mye kjø­lig og fuk­tig luft inn her­fra. Når den pres­ses inn i trak­ten mel­lom Mon­tagne Noir og Pyre­ne­ene, pres­ses luf­ten opp og avkjø­les. Den som ikke har glemt all fysik­ken fra sko­len, ved at luf­ten da kan holde på langt mindre fuk­tig­het enn når den er varm. Så fuk­tig­he­ten skil­les ut og fal­ler ned som regn, eller til tider hag­gel. At man får den type være som man hadde i går, er ikke helt uvan­lig på denne siden av Pyreneene.

Syd og øst for Mas­sif Cen­tral er områ­det pre­get av Mid­del­ha­vet. Inne i den vest­lige delen av Mas­sif Cen­tral kan dette variere.

Rei­ser vi litt mot syd-øst fra Tou­louse, slik at vi kom­mer så vidt over på østsi­den av den syd­lige utsit­kke­ren av Mon­tagne Noire, kom­mer vi til vin­om­rå­det Cabardès. Cabardès reg­nes til Lan­gue­doc, som er mid­del­havs­vin. Men Cabardès er et av de vest­ligste vin­om­rå­dene i Lan­gue­doc, slik at det er et av de vest­ligste av de østlige vin­om­rå­dene. Men områ­det er klima­mes­sig også pre­get av kon­tak­ten med Atlan­ter­ha­vet. Her dyr­kes druer kjent fra Bor­deaux, i til­legg til de typiske middelhavsdruer.

Drar vi fra Tou­louse i ret­ning nord-vest, kom­mer vi først til vin­om­rå­det Fron­ton og der­etter til Saint-Sardon. Dette er vest­lige, Atlan­ter­havs­ret­tede vinområder.

Det mest inter­es­sante vin­om­rå­det ryt­terne pas­se­rer på dagens etappe, er Gail­lac, lit vest for dagens etappe. Gail­lac lig­ger ved elven Tarn (som har gitt navn til depar­te­men­tet Tarn), som ren­ner ut i Garonne. Det er et av de eldste vin­om­rå­dene i Frank­rike, med vin­pro­duk­sjon helt til­bake fra romer­ti­den. Noen hev­der at dette er det eldste vin­om­rå­det i Frank­rike, andre mener at det ble pro­du­sert vin enda tid­li­gere i områ­det rundt Narbonne. Jeg skal ikke blande meg inn i den diskusjonen.

Gail­lac lig­ger mel­lom Mid­del­ha­vet og Atlan­ter­ha­vet, og sies å kunne pro­du­sere viner innen­for begge stil­ret­nin­ger — i til­legg til mer typisk inn­lands­vi­ner. Denne mulig­he­ten til å pro­du­sere vin i flere sti­ler er på en måte en styrke, på en annen måte en svak­het. Det har gjort at viner fra Gail­lac ikke har noen klar identitet.

Opp­rin­ne­lig fikk ikke Bor­deaux sin posi­sjon i vin­ver­den på grunn av vinens kva­li­tet. Før man lærte seg å dre­nere vin­mar­kene, var vinen ganske tynn og sur. Går vi noen hundre år til­bake, ville man ha søte, ikke tørre viner. Men Bor­deaux har en stra­te­gisk belig­gen­het, der den lig­ger ved ulø­pet av elvene Garonne og Dor­dogne. Vin fra andre områ­der ble sendt ned­over disse elvene til Bor­deaux, og videre ut i ver­den der­fra. Men i Bor­deaux ville man ikke skipe ut denne vinen før deres egen vin var solgt.

På de tider var man ikke så nøye med hvor vinen egent­lig kom fra. Kraf­ti­gere vin fra andre områ­der, blant annet Gail­lac, ble blan­det med bor­deaux­vin for å for­bedre denne, og det ble solgt som bordauaxvin. På den måten ble viner fra Bor­deaux kjent, mens vin fra bl.a. Gail­lac for­ble ukjent — og slik er situa­sjo­nen i stor grad fortsatt.

Gail­lac er et av de områ­dene som hev­der å være ste­det hvor man først pro­du­serte mus­se­rende vin. Jeg skal ikke mene noe om akku­rat det hel­ler. Men de som kan doku­men­tere den eldste pro­duk­sjo­nen av mus­se­rende vin er Limoux, som er et stykke len­ger syd.

Uan­sett pro­du­se­res det en helt spe­si­ell mus­se­rende vin, med det som kal­les Met­hode Gail­la­coise. All god mus­se­rende vin lages med en etter­gjæ­ring på flaske. Den van­lige meto­den, gjerne omtalt som champag­ne­me­to­den, selv om det strengt tatt ikke er lov å bruke den beteg­nel­sen, er at det til­set­tes suk­ker etter at vinen har gjæ­ret ut, og før den tap­pes på flaske. Egent­lig til­set­tes en søt(et) drue­most som kal­les liqueur de tirage. Med Met­hode Gail­la­coise til­set­tes ikke suk­ker. Det er kun natur­lig suk­ker fra over­modne druer. Det gir en ganske karak­te­ris­tisk smak (her må jeg medgi at jeg så langt ikke har smakt vinen, og kan bare gjengi and­res beskri­velse). I dag pro­du­se­res også mer moderne mus­se­rende vin, til­pas­set dagens smak.

Rei­ser vi litt mot nord-vest fra dagens målby, kom­mer vi til Mar­cil­lac, som er et annet inter­es­sant vinområde.

Mar­cil­lac består av en laby­rint av små daler. Områ­det er skjer­met av fjel­lene og syd­vendt, slik at det er et ganske varmt mikro­klima i Mar­cil­lac. Områ­det, eller i alle fall det klas­si­fi­serte AOP-området, er ikke stort. Det er 180 ha og det pro­du­se­res årlig ca 7.000 hl. Det burde bli omtrent 100.000 flasker.

90% av pro­duk­sjo­nen er druen Man­sois, som er det lokale nav­net på Fer Sevar­dou. Men man dyr­ker også de to “Bordeaux-druene” Mer­lot og Caber­net Franc. Vinen beskri­ves som dyp rød og med ikke alt for frem­tre­dende tan­ni­ner. Den kan der­for drik­kes rela­tivt ung, men tåler også lagring.

Selv om det ikke er så vel­dig langt mel­lom Mar­cil­lac og Gail­lac, for­flyt­ter vi oss mel­lom de østligste områ­dene i vest, til de vest­ligste områ­dene i øst. Mens Mar­cil­lac lig­ger i den vest­lige avslut­nin­gen av høy­slet­tene i Lan­gue­doc og ser mot Mid­del­ha­vet, dan­ner Gail­lac den østlige avslut­nin­gen av Aquitaine-bassenget og ser mot Atlan­ter­ha­vet. De lig­ger rygg mot rygg og ser hver sin vei.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2015 — 12. etappe Lannemezan — Plateau de Beille

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­telse. Du kan se flere av hans teg­nin­ger og kjøpe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Sky viser styrke når både Richie Porte og Geraint Tho­mas nok en gang sit­ter med helt inn i fina­len. Sky har også fort­satt hele laget intakt, mens Tinkoff Saxo har mis­tet Ivan Basso og Daniele Bennati. Tinkoff Saxo har sat­set på å vinne alt: Giro d’Italia og Tour de France til Alberto Con­ta­dor, i til­legg til grønn trøye for Peter Sagan. Lite tyder på at Alberto Con­ta­dor er i stand til å vinne årets tour. Men Peter Sagan bør kunne klare den grønne trøyen. I til­legg til avslut­nings­etap­pen i Paris, gjen­står bare en klar spurt­etappe, mens det er flere halv­harde etap­per som kan passe f.eks. Peter Sagan. Men vi er bare halv­veis, så mye kan fort­satt skje.

Lau­rent Jala­bert, eks­pert­kom­men­ta­tor for fransk TV, min­net om at vi ikke skal glemme Tejay van Gar­de­ren. Han tåler stor belast­ning over lang tid, og hen­ger med hele veien. BMC har også fort­satt hele laget intakt. Men han mang­ler aksel­le­ra­sjo­nen til Alberto Con­ta­dor og Chris Froome, og syk­ler der­med mindre spek­ta­ku­lært — og bilr let­tere oversett.

Zak­kari Demp­ster fra Bora Argon 18 ble, om jeg har for­stått det rett, den første i år som hav­net uten­for tids­gren­sen, og jeg reg­ner med at han der­for ikke star­ter i dag. Han blir neppe den siste.

12. etappe er en typisk hai­kjeft. Vi må regne med at Chris Froome vil bli angre­pet fra alle kan­ter. Selv kan han avvente angrep og for­svare seg mot dem. Det er ingen grunn til at han skal angripe selv, men mindre han også denne gan­gen mener han har kref­ter til å sette inn et rykk de siste fem kilo­me­terne opp mot mål.

TdF_2015_12Nå er vi inne i et vin­fat­tig område. Ariège er et av de tyn­nest befol­kede depar­te­men­tene i Frank­rike. Går man inn på siden for Gast­ro­no­mie et les pro­duits du ter­roir på nett­si­dene til turis­myn­dig­he­tene i Ariège, fin­ner vi ikke ett ord om vin. Slike turis­kon­to­rer pleier ikke å være så vel­dig selek­tive med hva de rekla­me­rer for, og all vin som pro­du­se­res på de under­ligste ste­der er selv­sagt av høy kva­li­tet — i følge turis­kon­to­rene. Så når det ikke nev­nes av disse, da er det ikke mye man har å vise til.

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de France 2015 — 12. etappe Lanne­mezan — Plateau de Beille

Print Friendly

Mye feil om trafikkregler fra Drive trafikkskole

Noe som kal­ler seg Drive tra­fikk­skole på Hamar har laget, eller i alle fall dis­tri­bu­ert, en pla­kat om hvor­dan de mener syk­lis­ter bør opp­tre i tra­fik­ken. Den ser slik ut:

Drive_plakatPla­ka­ten er skre­vet som om den gjør rede for tra­fikk­reg­lene. Det gjør den ikke. Her er det mye feil. Man ven­ter fak­tisk at en tra­fikk­skole kan tra­fikk­reg­lene, og at det som de pre­sen­te­rer om disse, fak­tisk er korrekt.

Con­ti­nue read­ing Mye feil om tra­fikk­reg­ler fra Drive tra­fikk­skole

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2015 — 11. etappe Pau — Cauterets — Vallée de Saint-Savin

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­telse. Du kan se flere av hans teg­nin­ger og kjøpe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Chris Froome og Sky viser styrke. Richie Porte på andre etter vin­ne­ren Froome, og Greaint Tho­mas på 6., alle foran Tejay van Gare­de­ren og Alberto Con­ta­dor, da blir det ikke lett å finne noen mot­trekk. Men alle kan ha en dår­lig dag eller uhell, så det er for tid­lig å gi opp. Movie­s­tar må også vur­dere hvor løs kanon Ales­san­dro Val­verde skal få lov til å være. Han hadde i alle fall en manøvre hvor man ikke fikk inn­trykk av at det var Quin­tana han kjørte for. Men det er vel ikke så lett å være degra­dert kaptein.

11. etappe er en klas­sisk Pyre­neer­etappe, med fjell som Col d’Aspin og Col du Tour­malet. Her må vi regne med at sam­men­lagt­kan­di­da­tene kom­mer til å angripe hverandre.

TdF_2015_11Til slike fjell­e­tap­per er det vans­ke­lig å finne vin. Vi star­ter med Jurançon. Jurançon er et område syd og vest for Pau. Ryt­terne syk­ler østo­ver fra Pau, og er strengt tatt ikke innom Jurançon. Egent­lig var ryt­terne nær­mere Jurançon i går. Men jeg valgte å spare denne vinen til i dag. Jurançon er et land­skap med åser og daler som stor sett går i nord-syd ret­ning. Vinen dyr­kes for det meste i åsene.

I Jurançon har det vært dyr­ket vin lenge. Om jeg hus­ker his­to­rien rett, var det pile­gri­mer på vei hjem fra San­tiago de Com­pos­tella som hadde med seg vin­stok­ker fra Spa­nia til bl.a. dette områ­det. Pile­gri­mene har betydd mye for utbre­delse av bl.a. vin i Europa. Vin fra områ­det er nevnt i teks­ter fra 998. Det var her uttryk­ket “cru” først ble tatt i bruk ved klas­si­fi­se­ring av vin. Det skjedde på 1300-tallet. Områ­det er pre­get av et klima med varm vind fra Spa­nia og mye sol. Det gir druer med mye suk­ker og det pro­du­se­res mye søt vin.

Det pro­du­se­res to hoved­ty­per av vin, begge hvite. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Juran­con Sec, som er tørr — slik nav­net sier. De er laget på dru­ene petit og gros man­seng og petit courbu. Dru­ene til den beste søte Le Jurançon høs­tes sent, gjerne så sent som i novem­ber eller desem­ber. Dette gir over­modne druer med mye sukker.

Vin­mono­po­let har fire Jurançon-viner i sine lis­ter. Av disse er en tørr og tre søte. En av dem kom­mer på halv­flakse. Søt vin er ikke noe man drik­ker mye av. Jeg fore­trek­ker å kjøpe halv­flas­ker av slik vin.

Jeg tar med to Jurançon-viner jeg har kjøpt til tid­li­gere etap­per når touren har vært innom her. Begge er pro­du­sert av Urou­lat.

Ved star­ten av dagens etappe kan vi finne mye god vin. Men når vi kom­mer inn i fjel­lene er det best å nyte medbragt.

På denne etap­pen skal ryt­terne innom byen Lour­des, kjent som Den katolske kir­kes Dis­ney­land. Van­net i ste­dets kilde skal angi­ve­lig ha mira­kel­virk­nin­ger. Det er nes­ten gro­tesk å besøke ste­det, hvor syke men­nes­ker kom­mer i et despe­rat håp om å bli hel­bre­det. I en del andre byer har man syk­kel­felt. I Lour­des har man rulle­stol­felt for de som skal trille fram til mira­kel­kil­den. Selv har jeg en boks pep­per­mynte­suk­ker­tøy laget med hel­lig vann fra Lour­des. Men jeg har ikke erfart at de hjel­per noe bedre enn annet hvis jeg har vondt i halsen.

I det minste de litt over­tro­iske, og sær­lig katolske syk­lis­ter, burde vel fylle opp drikke­flas­kene med mira­kel­vann før dagens etappe, og bruke det når de blan­der sports­drikk til flas­kene. Nå har vel El Diablo pen­sjo­nert seg, så ryt­terne tren­ger ikke gjøre som den katolske og over­tro­iske ryt­te­ren Gigisykkeltegne­se­rien Le Tour de France:

TdF_Gigi_LourdesMen vi lar vann være vann, hel­lig eller ikke.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2015 — 10. etappe Tarbes — La Pierre-Saint-Martin

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­telse. Du kan se flere av hans teg­nin­ger og kjøpe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Nå star­ter kapit­tel 2 i årets tour. Fra flatt og små­kup­pert til fjell. Det er nå sam­men­lagt­kan­di­da­tene må begynne å vise seg fram for alvor. Ryt­tere rea­ge­rer litt ulikt på hvile­da­ger, så det blir inter­es­sant å se hvem som er på hug­get. Chris Froome må regne med angrep fra alle kan­ter. Sam­men­lagt­kan­di­da­tene har ennå sine lag intakt, så de slip­per i det minste å kjempe alene. Men det er nå det vil vise seg hvor sterke lagene er.

10. etappe syk­les på 14. juli, Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Dette er den etap­pen alle franske syk­lis­ter drøm­mer om å vinne. Etap­pen avslut­tes på top­pen av en høy­ka­te­go­ri­stig­ning. Men fram til den siste stig­nin­gen må den kunne reg­nes som små­kupert. Her vil nok noen bruke laget til å holde høy fart til der den siste stig­nin­gen begyn­ner, i et for­søk på å slite ut kon­kur­ren­ter. Og så blir det angrep i den siste bakken.

TdF_2015_10Som all­tid har vi en utford­ring når vi skal finne vin langs fjell­e­tap­pene. Men noe skal vi finne langs den første delen av etap­pen, hvor det fort­satt bare er småkupert.

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de France 2015 — 10. etappe Tar­bes — La Pierre-Saint-Martin

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2015 — 9. etappe Vannes — Plumelec

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­telse. Du kan se flere av hans teg­nin­ger og kjøpe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det fransk seier, og stor jubel her i Frank­rike. Og Peter Sagan demon­stre­rer hvor­for og hvor­dan han vil sikre seg den grønne poeng­trøyen. Om han ikke vin­ner, så er han all­tid med og tar poeng i avslut­nin­ger hvor mer typiske spur­tere er sjanse­løse. Det var slik Erik Zabel pleide å vinne, Thor Hus­hovd har vun­net slik, akku­rat som Peter Sagan også har gjort tidligere.

Jeg burde ha skre­vet det i går eller i for­gårs. Armo­rik­mas­si­vet, som stort sett utgjør Bre­tagne, er res­ter av en gamme fjell­kjede. Det er gam­melt og hardt fjell, men mange øst/vestgående  for­kast­nin­ger, som lager de bak­kene vi har sett en del av i går, og vil se mer av i dag. Jeg går ikke mer inn i geo­lo­gien, men tar med et geo­lo­gisk kart over områ­det, som viser noe av dette.

Massif_Armorican9. etappe er en 28 km lag­tempo. Jeg liker lag­tempo. Her gjel­der det å ha et sterkt lag. Et lag med en stjerne og et støtte­ap­pa­rat gjør det ikke nød­ven­dig­vis godt på slike etap­per. Lagets tid bestem­mes av femte­mann over mål. Laget skal være godt sam­kjørt og ha trent lag­tempo for å kunne hevde seg i denne øvel­sen. Årets lag­tempo er hard. Den er ikke så lang. Men den ender i en  mot­bakke på 1,7km, med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på  6,2%. Den er litt kor­tere og ikke fullt så bratt som Mûr de Bre­tagne. Men å holde fem ryt­tere sam­let opp her, det kan bli en utfordring.

Jeg vil tro at noen lag vil velge å la de antatt minst klatre­sterke ta mange og lange førin­ger første del av etap­pen, og så droppe dem og la de fem antatt mest klatre­sterke hjelpe hver­andre til mål i mest mulig sam­let flokk.

Orica Gree­nEdge er et lag som har vun­net flere lag­tempo­etap­per. Noe av det som all­tid er mor­somt å se fra store syk­kel­ritt er deres videoer “Back Stage Pass”. Neden­for kar­tet har jeg tatt inn deres video fra første etappe, lag­tem­poen, i årets Giro d’Italia. Men den etap­pen var helt flat, og det er nok litt andre egen­ska­per man på ta fram med dagens avslut­ning. Orica Gree­nEdge er dess­uten det laget som er har­dest ram­met av ska­der, med tre ryt­tere som alle­rede har brutt. Med seks ryt­tere igjen, har de ikke så mange å velge blant når tak­tik­ken skal leg­ges opp for en lag­tempo som dette. Det er ikke uten grunn at man ikke kan ha en lag­tempo for sent i et langt etappe­rikk. Men lagene med sam­men­lagt­fa­vo­rit­ter er fort­satt intakte.  For dem er det om å gjøre å vinne, eller i alle fall ikke tape tid. Noen kan ha ambi­sjo­ner om å vin­net etap­pen. Men for andre er det bare en etappe man skal komme gjen­nom på en ansten­dig måte, og trygt innen­for tidsgrensen.

TdF_2015_09 Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de France 2015 — 9. etappe Van­nes — Plume­lec

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2015 — 8. etappe Rennes — Mûr de Bretagne

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­telse. Du kan se flere av hans teg­nin­ger og kjøpe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var hel­dig­vis ikke flere alvor­lige velt i går. Alex­an­der Kristoff var med, men mang­let det siste som skulle til. Skjønt timin­gen svik­tet vel også denne gan­gen. Og dømme­kraf­ten har åpen­bart svik­tet hos hans lag­ka­me­rat Luca Polini, som tes­tet posi­vit for kokain. At det går an å gjøre noe så dumt!

8. etappe går i Bre­tagne. Det er igjen en små­kupert etappe, som i utgangs­punk­tet ser ut som en typisk brudd­e­tappe. Men vi er fort­satt i den første uken, så det spør om noe brudd får lov til å gå inn. Etap­pen avslut­tes opp Mûr-de-Bretagne, en bakke på ca 2 km med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 6,9%. Skal man ha noe å sam­men­ligne med, så er det omtrent som å sykle Gref­sen­koll­veien opp til Gref­sen­kol­len. Og vi kan kank­sje minne om at de ikke bare skal sykle opp. De skal spurte opp, etter først å ha syk­let ca 180 km.

Det er ikke en etappe for de typiske spur­terne. Sist denne ble syk­let i Tour de France, vant Cadel Evans, om vi skal tro fransk TV. Så dette er en avslut­ning for folk som kan klatre.

TdF_2015_08Alle kul­ti­verte men­nes­ker vet at det var en liten landsby i Gal­lia som romerne aldri klarte å okku­pere, til tross for utal­lige og iher­dige for­søk. Lands­byen har aldri blit fun­net, så vi vet ikke eksakt hvor den var. Men den var nok et sted i Bre­tagne, om enn litt len­ger vest enn dagens etappe tar oss. Aste­rix er over­satt til mange språk, også bre­tonsk. Det er bra, for det er anta­ge­lig nær­mere det språk Aste­rix, Obe­lix og de andre fak­tisk snak­ket, enn dagens fransk. Skjønt hvem vet. Bre­tonsk kom vest­fra i tid­lig mid­del­al­der. Hvil­ket språk man snak­ket i Bre­tagne før dette, altså på Aste­rix’ tid, vet jeg ikke. Kan­skje var det en vari­ant av fran­kisk, som var et ger­mansk språk. Neder­landsk reg­nes i dag som en språk­lig etter­kom­mer etter frankisk.

Bre­tagne er en av flere ufranske deler av Frank­rike. Man snak­ket tra­di­sjo­nelt bre­tonsk, et språk som ikke er beslek­tet med fransk. Det er et kel­tisk språk, som kan minne om wali­sisk og gae­lisk (som man snak­ker i deler av Irland og Skot­land). Så vidt jeg vet må man len­ger vest i Bre­tagne for å komme til de områ­dene hvor folk fort­satt snak­ker bre­tonsk. Det sier en del om fransk­menns arro­gante hold­ning over­for språk­lige mino­ri­te­ter, at de ganske kon­se­kvent omta­ler det som en dia­lekt, og ikke som et eget språk. Lenge ble slike mino­ri­tets­språk under­trykt i Frank­rike. Det kan ofte være vans­ke­lig å trekke skille mel­lom en dia­lekt og et språk. Man sier gjerne at et språk er en dia­lekt med en hær og en marine, altså at det er mer et spørs­mål om poli­tikk enn om ling­vis­tikk. Men når det gjel­der fransk og bre­tonsk, er det ingen tvil om at det er ulike språk.

Bre­tagne er hel­ler ikke noe vin­dis­trikt. Om jeg har for­stått det rett, er det slik at franske reg­ler gjr det vans­ke­lig å pro­du­sere og kom­mer­sia­li­sere vin fra et depar­te­ment som ikke reg­nes som vin­pro­du­se­rende. (Skjønt noen kla­rer det like­vel, så det er nok noen detal­jer her jeg ikke har fått med meg.) Men det skjer visst­nok en libe­ra­li­se­ring i EU med virk­ning fra 2016, som også skal gjøre det let­tere å pro­du­sere vin i Bre­tagne. Men mine infor­ma­sjo­ner om dette er spar­somme, så ta det med en klype godt salt.

Det er først og fremst øl og cider som er tra­di­sjo­nelt drikke i Bre­tagne. Tid­li­gere var det en bre­tonsk butikk i Paris som solgte bre­tonsk mat og bre­tonsk drikke. Jeg pleide å ta en tur innom der for opp­da­te­ring og nye for­sy­nin­ger når Tour de France skulle innom Bre­tagne. Men sist jeg var der, var det stengt dør og hvit­kal­kede vin­duer. Så den var borte. Nett­si­dene deres har også for­svun­net. Kan­skje fin­nes det andre slike butik­ker i Paris, men jeg har i alle fall ikke fun­net dem.

Cider­pro­du­sen­tene i Bre­tagne styr­ker sin orga­ni­se­ring. Pro­du­sent­for­enin­gen er i ferd med å skifte navn til Mai­son Cidri­cole de Bre­tagne. Når jeg skri­ver dette, har end­rin­gen ikke skjedd. End­rin­gen skal etter pla­nen ved­tas på et møte i Nan­tes 27. juni, slik at det bør være ved­tatt når dette publiseres.

Det depar­te­men­tet som i dag heter Loire Atlan­ti­que, som er en del av regio­nen Pays-de-la-Loire, var his­to­risk en del av Bre­tagne. Så selv om Nan­tes, hvor møtet hol­des, i dag er i Pays-de-la-Loire, så er det altså his­to­risk en del av Bre­tagne. Når vi er innom Nan­tes, får vi ta med at den store syk­kel­kon­fe­ran­sen Velo City 2015 ble arran­gert tid­li­gere i år. Det er skuf­fende at ingen norske medier dek­ker slike arran­ge­men­ter, men det er en annen sak.

Det er fem klas­si­fi­serte områ­der i det his­to­riske Bre­tagne. IGP Cidre de Bre­tagne, Label rouge “Royal Guil­le­vic”, AOP Cornouaille. De to siste omfat­ter mer avgren­sede geo­gra­fiske områ­der.  AOC Pommeau de Bre­tagne er bre­tonsk eple­brenn­vin, omtrent til­sva­rende Cal­va­dos fra Nor­man­die. AOC Fine Bre­tagne  eller AOC Lam­big, på bre­tonsk, er også eple­brenne­vin fra Bre­tagne. Hva som er for­skjel­len mel­lom de to, vet jeg ikke. Så her må det mer forsk­ning til.

Logo_Label_Rouge“Label Rouge” er et offi­si­elt fransk kva­li­tets­merke for mat, også sjø­mat, samt andre land­bruks­pro­duk­ter som f.eks. bloms­ter. Man fin­ner det på kyl­ling, på kjøtt, osv. Jeg kjen­ner ikke detal­jer om dette mer­ket, og vet ikke hvor­dan det plas­se­res i for­hold opp­rin­nel­ses­mer­ker som AOP, IGP osv.

Jeg må bare inn­rømme at cider ikke er blant mine favo­ritt­drik­ker. Da Touren var innom Bre­tagne i 2011, kjøpte jeg et variert utvalg av bre­tonsk cider, etter anbe­fa­ling fra butik­ken Che­mins de Bre­tagne i Paris, som dess­verre ikke fin­nes len­ger. Nå skal man gjerne la mat og drikke som kan­skje over­ras­ker noe i smak, få en ny sjanse — slik at man andre gang kan smake med mer rik­tige for­vent­nin­ger. Men jeg har ikke gjort det denne gan­gen, så jeg tar inn det jeg skrev om cider i 2011:

“Cider er kan­skje den mest typiske bre­tonske drik­ken. Det begyn­ner å bli en del år siden sist jeg var i Bre­tagne. Men spi­ser jeg på bre­tonske res­tau­ran­ter i andre deler av Frank­rike, er gjerne cider den drikk som er inklu­dert i stan­dard­me­nyen. Cider ser­ve­res gjerne i kera­mikk­bol­ler som min­ner om tekop­per uten hank.

Cider er gjæ­ret eple­saft. Den lages som søt (Cidre Doux), halv­tørr (Demi-Sec) og tørr (Cidre Brut). Den er rela­tivt alko­hol­svak, i området 3–5%.

Min første cider er en Blanc de Pom­mes fra Val­lée de la Seiche. Det er en lys cider laget på én eple­sort. Den er fruk­tig og lett syr­lig og har 4% alko­hol. Pro­du­sen­ten anbe­fa­ler denne til Kir Bre­tonne.

Min neste cider er en Fer­mier Cidre de Bre­tagne, laget av Ber­trand Abra­ham. Når noe er mer­ket fer­mier betyr at det er laget på går­den. Dette er en liten pro­du­sent, og etter det jeg kan se har de ikke egen nettside.

Den tredje cider kjøpt inn for denne anled­nin­gen er Cidre de Fouesnant fra Manoir de Kin­kiz. Dette er den mest tra­di­sjo­nelle av de tre, og damen hos Chemins-de-Bretagne advarte om at ikke alle liker den. Der­for måtte jeg selv­føl­ge­lig ha en flaske. Den mest male­riske beskri­vel­sen av denne fant jeg på ratebeer.com:

Aroma of old 1950’s lino­leum tile, fresh apples, dirty socks; like I just walked into an old farmer’s home to sit at the table and hear his story. I can smell his flan­nel shirt, the duck in the oven, the fresh vege­tab­les. Taste is very earthy — fer­men­ted apple, che­ese, sour apple skins. Wet finish. This is an excep­tio­nal cider, way out­side the norm, but fasci­na­ting to taste. There’s somet­hing new in every sip.”

Det lages også cider av pære, skjønt pro­du­sen­ten Val­lée de la Seiche (som også pro­du­se­rer dette), skri­ver på sine nett­si­der at det er et mis­bruk av språ­ket å kalle dette « cidre de poires ». De kalle sin drikk ganske enkelt La Poire. Den sies å passe godt i en Kir, og damer skal like denne godt — fort­satt i følge pro­du­sen­ten. Jeg har denne gang holdt meg til epler. Men det jeg tid­li­gere har smakt av pære­ci­der, eller hva man måtte velge å kalle det, har vært litt for søtt etter min smak. Den mang­ler den syr­lig­het og der­med den frisk­het som vi fin­ner i epler.

På bre­tonske res­tau­ran­ter ser­ve­res gjerne cider til galet­tes, som er usuk­rede panne­ka­ker laget av bok­hvete, eller blé noir, som det heter på fransk. Bok­hvete er ikke et korn­slag, men egent­lig en nøtt, har jeg lest meg til. Den vokser best i sur og skrinn jord og tren­ger mye vann. Der­for mener folk i Bre­tagne at den pas­ser så godt hos dem. For er det noe de har nok av i Ber­tagne, er det dår­lig jord og regn.

Galette ser­ve­res med skinke, sopp, ost eller noe annet. Der­etter kan man avslutte med en søte panne­kake (crêpe) til dessert.”

For en som er glad i øl, men ikke i cider, er øl det bre­tonske drikke som jeg foretrekker.

Når vi er de dette områ­det får vi holde oss til kel­tisk drikke, først og fremst øl. Min vik­tigste kilde til kunn­skap om øl fra Bre­tagne er boken Deux sièc­les de biè­res en Bre­tagne, i til­legg til infor­ma­sjon jeg har fun­net på net­tet og noen smaksprøver.

Ordet bière ser ut til å ha hatt en litt krong­lete vei inn i det franske språ­ket. Min franske Larousse Dic­tionn­aire Étymo­lo­gi­que sier at det kom­mer fra det neder­landske bier, som mange av oss gjen­kjen­ner som det tyske ordet Bier. Men når det samme ordet fin­nes på engelsk er Oxford Dic­tio­nary ofte bedre på ety­mo­logi. I følge denne har ordet også i engelsk kom­met inn fra vest-germansk, altså tysk og neder­landsk. Men det ger­manske ordet er basert på det latinske biber, som betyr en drink. Det kom­mer igjen fra det latinske bibere, som betyr å drikke. Så det latinske ordet har kom­met inn i fransk via ger­manske språk.

Ordet erstat­tet det gamle la cer­voise, som beteg­net et øl bryg­get uten humle. Jeg nev­ner dette fordi mange i Bre­tagne synes å fore­trekke cer­voise, som har mer til fel­les med det bre­tonske korev og det wali­siske cwrw (som utta­les cou­rou, så det er mulig å uttale wali­sisk, om man bare glem­mer hvor­dan vi van­lig­vis utta­ler kon­so­nan­ter). Noen vil se at det er det samme ordet som det spanske cer­veza og por­tu­gi­siske cerveja. Når vi er inne på dette kan vi også ta med at det heter cervesa på kata­lansk og occi­tansk. Skulle du nå lure på hvor­for øl heter øl i de nor­diske lan­dene, så kan du lese om det her. Men bort fra tørr­prat og over til det man kan fylle i glasset.

Det er uklart hvor lenge man har bryg­get øl i Bre­tagne. Man har holdt på i noen hundre år, men man vet ikke rik­tig hvor mange. På begyn­nel­sen av 1800-tallet vokste det fram mange bryg­ge­rier. Men som i så mange andre land ble bryg­ge­ri­ene indu­stria­li­sert og ølet stan­dar­di­sert fra slut­ten av 1800-tallet. På slut­ten av 1900-tallet fikk mer tra­di­sjo­nelt øl sin renes­sanse. I Bre­tagne har utvik­lin­gen av ølbryg­ging falt sam­men med bre­tonsk nasjo­na­lisme og revi­ta­li­se­ring av bre­tonsk kul­tur gene­relt. Pio­ne­rene blant ølbryg­gerne fikk dra­hjelp av den gry­ende bre­tonske nasjo­na­lis­men, og folk kjøpte gjerne bre­tonsk øl — selv om bryg­gerne ennå ikke hadde lært hånd­ver­ket ordentlig.

Bras­se­rie Lance­lot hadde fer­dig sitt første øl 12. juli 1989.

Første gang jeg fikk ser­vert øl fra Lance­lot på en bre­tonsk res­tu­r­ant (i Aigues Mor­tes i Languedoc-Roussillon, ganske langt fra Bre­tagne) tenkte jeg at Lance­lot var et fint navn for et pro­dukt med kel­tisk refe­ranse. Det kunne jeg også ha valgt. Men har som star­tet bryg­ge­riet heter fak­tisk Ber­nard Lance­lot. Han hadde arbei­det i atom­in­du­strien, men ville over til noe annet. Han star­tet først med birøkt, men biene ble angre­pet av en para­sitt. Da sat­set han på øl i ste­det. Kan­skje kan man si at han gikk fra bier til humle.

Lance­lot, fra bryg­ge­riet Lance­lot, er et gyl­lent øl. Det er et over­gjæ­ret, ufi­l­trert øl som er etter­gjæ­ret på flaske. Pro­du­sen­ten sam­men­lig­ner det med bel­gisk Trappist-øl. Om de bel­giske Trappist-bryggeriene er enig i sam­men­lig­nin­gen, vet jeg ikke. Og når vi vet at Trappist ikke sier annet enn at ølet er bryg­get i et Trappist­klos­ter etter reg­lene for bryg­ging av trappi­støl, og ikke noe om øltype, vil en slik sam­men­lig­ning måtte halte.

Under en jakt opp­da­get den legen­da­riske bre­tonske kon­gen Conan Méria­dec en røys­katt ved kan­ten av en søl­de­dam. Hel­ler enn å skitne til sin kritt­hvite pels, valgte røys­kat­ten å gå rett mot jegerne. Hen­del­sen skal ha gitt opp­ha­vet til det bre­tonske ord­ta­ket hel­ler dø enn å skitne seg til, og nav­net til ølet Blan­che Her­mine fra bryg­ge­riet Lance­lot. Her­mine er røys­katt, det dyr som sym­bo­li­se­rer Bre­tagne. Ølet er et lyst hveteøl med ganske lav alko­hol­styrke. Det er et utmer­ket, friskt sommerøl.

Bon­nets Rou­ges (rødhet­tene) er et øl laget med hyllebær, som gir ølet dets rød­lige farge og fruk­tige smak. I 1675 gjorde bre­to­nerne opp­rør mot den franske konge­mak­ten, som inn­førte nye skat­ter uten sam­tykke fra det bre­tonske par­la­men­tet. Opp­rø­rerne valgte den røde het­ten som sitt kjenne­merke, sym­bo­let på fri­het. Dette røde ølet har navn etter disse opprørerne.

Ølet TeLenn Du, også det fra Lance­lot, mar­ke­rer det kel­tiske. Det har bre­tonsk navn, som betyr Svart harpe. Ølet er bryg­get på bok­hvete. Det er et brunt øl, lett og litt søtlig.

La Bras­se­rie Arti­sanale Tou­ken er et lite bryg­ger som ble åpnet 12. mai 2007 og som pro­du­se­rer øl med nav­net Philo­menn. Jeg er ærlig talt ikke helt sik­ker på om det siste også er nav­net på bryg­ge­riet. Kan­skje er bryg­ge­riet så lite at det må klas­si­fi­se­res som et mikro­bryg­geri. De har kapa­si­tet til å brygge 900 liter pr uke, og det er vel i denne sam­men­hen­gen på mikronivå.

Philo­menn er også inspi­rert av Trappist-ølet. Blonde er et gyl­lent øl, som annet blond. Stout er et mørkt øl, igjen en vel­kjent engelsk øltype. Jeg tar også med  Philo­menn Tour­bée. Tour­bée betyr torv. Det hadde en røyk­smak, fra tør­kin­gen av mal­tet. Det ga meg asso­sia­sjo­ner til malt-whisky fra Islay, så som Laph­roig, Talis­ker og Ard­beg. Denne whiskyen får røyk­smak etter hvor mye røyk fra torv­bren­ning det er når mal­tet tørkes.

Bras­se­rie de Pen­hors er et lite bryg­geri. Bryg­ge­riet ble star­tet i 1999. Ølet er over­gjæ­ret og ufi­l­trert. Jeg har smakt en “blonde” og en “ambre”. Dette ølet ble ikke min favo­ritt. Det var uklart, hadde litt tam smak og ganske lite kull­syre. Men det er noen år siden jeg smakte dette. Det kan hende at de har utvik­let sitt øl siden den gang.

Britt Bras­se­rie de Bre­tagne er også et bryg­geri man ofte stø­ter på om man leter etter bre­tonsk øl. Etter det jeg har for­stått, er dette det bre­tonske ølet som har fått en ganske god dis­tri­bu­sjon uten­for Bretagne.

Jeg hadde all­tid tenkt på Lunde­fug­len som noe typisk norsk og islandsk, inn­til jeg første gang besøkte Bre­tagne. Men den fin­nes også i et stort antall på fugle­fjel­lene i Bre­tagne og er et sym­bol for regio­nen. Så det er ikke til­fel­dig eller et utslag av en eller annen nor­disk til­knyt­ning som gjør at dette bryg­ge­riet har fug­len i sin logo.

I Bre­tagne gjør man også som sine kel­tiske brødre litt len­ger vest, man lager whisky. Jeg har lurt litt på om dette kunne være Mira­cu­lix hem­me­lige styrke­drå­per som gjør gal­lerne uover­vin­ne­lige. Men jeg kan ikke huske å ha sett at han noen gang har brukt et destil­la­sjons­ap­pa­rat, så da er det nok noe annet de må ha drukket.

Det er tre whisky-destillerier i Bre­tagne (av i alt syv i Frank­rike). Det er Des Men­hirs, Glann Ar Mor og Waren­ham. Om fransk whisky var en ukjent ver­den for deg, så må jeg erkjenne at det var det for meg også. Jeg visste ikke noe om dette før jeg begynte å lete etter bre­tonsk drikke til denne serien. Du kan lese mer om fransk whisky gene­relt på www.frenchwhisky.com.

Jeg kjøpte en flaske Eddu Sil­ver fra Des Men­hirs hos Che­mins de Bre­tagne i Paris. I følge damen i butik­ken var det denne som er refe­ran­sen når det gjel­der bre­tonsk whisky, og jeg valgte å stole på henne. Den er laget på bok­hvete, som heter eddu på bre­tonsk, derav nav­net. Pro­duk­sjo­nen er beskre­vet nær­mere her.

Ved første sma­king ble jeg ikke spe­si­elt begeist­ret for denne whiskyen. Jeg har gjen­nom årene smakt ganske mange typer whisky. Men det har først og fremst vært skotsk malt­whisky, litt irsk whisky og noe japansk malt­whisky. Denne whiskyen er laget på bygg, og sær­lig den skotske kan ofte ha en utpre­get røyk­smak etter at mal­ten har blitt tør­ket med varme fra torv. Den bre­tonske whiskyen er mer fruk­tig og har ingen røyk­smak, i alle fall har ikke Eddu det. Den sma­ker i alle fall ganske for­skjel­lig fra skotsk maltwhisky.

Jeg kom til at Eddu måtte få en sjanse til. Ved andre gangs sma­king, noen dager etter den første, hadde jeg ikke len­ger for­vent­ning om å få noe som min­net om skotsk malt­whisky. Da jeg smakte Eddu uten forut­inn­tatte refe­ran­ser, ble den et inter­es­sant og hyg­ge­lig bekjent­skap. Men jeg tror nok at jeg også i frem­ti­den vil velge en skotsk malt­whisky når jeg måtte få lyst på et glass whisky.

Når vi er innom Bre­tagne, kom­mer vi, eller i alle fall ikke jeg, utenom Alan Sti­vell. Alan Sti­vell har betydd mye for den for­ny­ede inter­es­sen i bre­tonsk kul­tur gene­relt, og bre­tonsk musikk spe­si­elt. Her frem­fø­rer han Tri Mar­to­lodFes­ti­val des Vie­il­les Char­rues i år 2000. Om noen synes det kan minne om irsk musikk, så er ikke det så mer­ke­lig. Begge deler er kel­tisk kultur.

Da min dat­ter var ganske så ung, var det to CDer fra min CD-samling som hun sær­lig ilkte å høre på. En var en instru­men­tal­plate med  Alan Sti­vell, hvor han spilte kel­tisk harpe. Den andre var “Beyond the Missouri Sky” med Pat Met­heny og Char­lie Haden. Jeg synes hun viste en god musikk­smak i tid­lig alder.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.