ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 11: Leer — Bremen

Tors­dag 6. august 2015. Dag­nes dis­tanse: 118, 88 km. Syk­let dis­tanse til nå: 1028,4 km. Se dagens etappe på Strava.

I løpet av denne etap­pen pas­serte jeg 1.000 syk­lede kilo­me­ter, siden jeg star­tet fra Paris.

Det hotel­let jeg hadde hav­net på, Hotel Lange, var ganske usen­tralt i for­hold til sen­trum i Leer. Så da jeg kom dit, ganske sent, trøtt og sli­ten, var det helt uak­tu­elt å dra inn til byen. Så jeg gikk glipp av Leer, bort­sett fra da jeg syk­let gjen­nom. Jeg tror jeg skulle ha vært hel­dig om jeg hadde fun­net en like god res­tau­rant med like fin belig­gen­het inne i byen. Ser man etter et stopp for nat­ten langs veien i dette områ­det, kan det trygt anbe­fa­les. Ikke var det dyrt heller.

WIMG_7745_DxO WIMG_7746_DxO WIMG_7748_DxO Con­ti­nue read­ing ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 11: Leer — Bre­men

Print Friendly

ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 9: Rotedag i Utrecht, tog til Assen

Tirs­dag 4. august 2015. Syk­let dis­tanse, nes­ten ingen ting. Bare noen små­tu­rer som ble til sam­men ca 7 km. Her er det jeg syk­let. Nå var alt håp ute om å kunne hente inn for­sin­kel­sen ved å legge inn noen lange syk­kel­e­tap­per. Jeg måtte ta toget et stykke.

I Copen­ha­ge­nize’ indeks over ver­dens beste sykkel(stor)byer kom Utrecht på tredje­plass, etter Køben­havn og Anster­dam. Jeg spurte Tineke de Jong om hva man burde se etter i syk­kel­byen Utrecht. Tineke er neder­landsk arki­tekt og byplan­leg­ger, som, så vidt jeg vet, blant annet har arbei­det i Utrecht. Hun er bosatt i Norge, har arbei­det i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, og arbei­der nå ved Trans­port­øko­no­misk insiti­tutt. Hun svarte:

I Utrecht kom­bi­ne­rer de kol­lek­tiv og syk­kel på en god måte. Syk­kel­par­ke­ring på cen­tral sta­tion. Men også buss­holde­plass icm syk­kel. Hou­ten (en satel­litt by) er et klas­sisk eksem­pel. Og mye mer. Det fin­nes en eks­po­sition om Utrecht syk­kelby på Ham­bur­ger­straat 28, som er gra­tis til­gjen­ne­lig nå.

Dess­verre gikk det meste av tiden i Utrecht med til å lete etter syk­kel­verk­ste­der m.m. Så jeg fikk ikke sett så vel­dig mye syk­kel­in­fra­struk­tu­ren. Men Utrecht er en by jeg gjerne rei­ser til­bake til.

I dag var det om å gjøre å få fik­set syk­ke­len igjen. Dagen ble på ingen måte noe bedre av at det regnet.

Jeg fikk damen i hotell­re­sep­sjo­nen til å finne et syk­kel­verk­sted. Man fin­ner dem på net­tet. Men hvis man ikke er i stand til å søke på og lese søke­re­sul­ta­ter på neder­landsk, fin­ner man ikke mye. Hun ga meg adres­sen til et verk­sted på jern­bane­sta­sjo­nen, og jeg syk­let dit. Joda, dette kunne de fikse. Kom til­bake om en time.

Sykkelverksted UtrechtJeg spurte om de hadde klos­ser til sko­ene mine. Det hadde de ikke, og de kunne hel­ler ikke si hvor jeg kunne få tak i slike. Jeg hadde syk­let dit på mine halvt ubru­ke­lige syk­kel­sko, men hadde med et par andre sko å skifte til. Jeg vand­ret inn­over i sen­trum. Det reg­net, til dels ganske mye. Jeg tenkte at sports­bu­tik­ker kan­skje hadde det som måtte reg­nes som syk­kel­sports­ut­styr. Så jeg gikk inn i en Inter­Sport. Men det er ikke sports­bu­tik­ker som sel­ger syk­ler i Neder­land. Jeg ble hen­vist til den i buti­ken som holdt på med syk­ler. I et lite rom, inn­erst i under­eta­sjen, hadde de noen syk­ler og litt syk­kel­ut­styr. Men ikke de jeg var ute etter. Han kunne imid­ler­tid gi meg adres­sen til en butikk han mente kunne ha slike, og jeg vand­ret ut i reg­net igjen. Den butik­ken lå litt i utkanten av sen­trum, så jeg stakk innom flere syk­kel­bu­tik­ker under­veis. Det er mange av dem. Men ingen hadde det jeg var ute etter.

Mens jeg vand­ret i ret­ning den butik­ken jeg hadde fått opp­gitt, var det mor­somt å se på syk­ler og syk­lis­ter i Utrecht. Men hva gjør vel litt regn? Men ærlig talt: Jeg synes ikke at syk­kel og para­ply er en sær­lig god kom­bi­na­sjon. Det fun­ker kan­skje hvis man syk­ler lang­somt og det ikke blåser.

Syklist med paraplyMan kan møte regn på mange måter.

Syklist regncape UtrechtJeg har skre­vet tid­li­gere at jeg ikke har sett så mange av kli­sjeen “dame med kurv”. Men vel­dig mange har syk­kel med baga­sje­brett foran, hvor man kan plas­sere en kurv eller noe annet,

WIMG_7638_DxOMan bør helst se hvor man syk­ler, og ikke være for opp­tatt av SMS, Face­book, eller hva det nå er denne per­sonen ser på på sin telefon.

Syklist med mobiltelefon, UtrechtKof­fert? Ikke noe pro­blem så lenge kof­fer­ten har gode hjul.

Syklist med koffert, UtrechtMed de syk­lene vi van­lig­vis bru­ker hos oss, har man ikke len­ger mulig­he­ten til å ha ei jente på bagasjebrettet.

WIMG_7648_DxOMan møter ikke bare folk på typiske neder­landske bysyk­ler. Man møter slike også, også inne i byen. Men slike syk­ler er dår­lig egnet som bysyk­ler, så man har gode grun­ner til å velge noe annet. Men kan­skje har han lang vei å sykle til og fra jobb.

WIMG_7652_DxOMor med med to barn på syk­kel. Legg merke til at denne syk­ke­len har en støtte som er så kraf­tig og så bred at syk­ke­len står med to barn på.

Mor med to barn på sykkel, UtrechtEn ikke uvan­lig vari­ant av “kurv”.

WIMG_7663_DxOMor og dat­ter syk­ler i byen. Hvor ofte ser man slikt i f.eks. Oslo? Mor og datter på sykkel,UtrechtGodt for­be­redt på å løse dag­lig­li­vets behov. Jeg så en del med vind­skjerm på syk­lene. Det var gjerne de som hadde et barne­sete foran. Jeg har mange gan­ger tenkt at barne­sete foran må være bedre enn barne­sete bak. Det må være ganske kje­de­lig for barn å ba se inn i en bred vok­sen­rygg. Ikke kan man snakke sam­men hel­ler, når man sit­ter bak der. Hun her var for­be­redt på det meste, men barne­sete og vind­skjerm foran, barne­sete bak, baga­sje­brett med en kasse foran og kløv­ves­ker bak.

WIMG_7670_DxO

Det er syk­ler par­kert over alt. Når jeg ser slikt, da ten­ker jeg: Hvis dette hadde vært biler, da hadde man vir­ke­lig hatt et parkeringsproblem.

WIMG_7620_DxOJeg fikk dess­verre ikke sett den nye, innen­dørs par­ke­rin­gen på jern­bane­sta­sjo­nen. Men et av par­ke­rings­an­leg­gene uten­for ser slik ut.

Sykkelparkering, UtrechtNoen typiske bytte­dyr, som f.eks. gnuer, har et salgs kol­lek­tivt over­le­vel­ses­instinkt. Når de opp­trer i store flok­ker, vil i alle fall flok­ken over­leve og kunne føre arten videre, selv om enkelte blir tatt av rov­dyr. Jeg tenkte på dem da jeg så noen av disse store par­ke­rings­an­leg­gene. Når det er så mange par­kerte syk­ler er det risiko for at noen kan bli stjå­let. Men risi­koen for at det skal være akku­rat min, er ganske liten — så lenge man ikke har en syk­kel som skil­ler seg ut som spe­si­elt attraktiv.

Og igjen: Tenk om dette hadde vært biler. Da hadde man vir­ke­lig hatt et par­ke­rings­pro­blem. Dette er et par­ke­rings­hus for biler, liten uten­for sen­trum i Utrecht. Jeg var ikke inne i dette par­ke­rings­hu­set. Det er stort, det er stygt (som par­ke­rings­hus all­tid er), og det er neppe plass til så vel­dig mange biler. Bil er et sær­de­les plass­kre­vende trans­port­mid­del. Det er ille hvor mye plass sam­fun­net har satt av til bilen, både til plass­kre­vende veier og til par­ke­ring. Syk­kel er langt mer plasseffektivt.

WIMG_7702_DxOÅpnin­gen på årets Tour de France var i Utrecht, og det var åpen­bart min­ner de ville ta vare på.

TdF hus, UtrechtTdF gatemarkering, UtrechtTil slutt kom jeg til den butik­ken jeg hadde fått adres­sen til. Ikke noe pro­blem. Man­nen i butik­ken var litt over­ras­ket da jeg for­talte hvor vans­ke­lig det hadde vært å få tak i disse. Det er da helt stan­dard, mente han.

Det reg­net fort­satt. Jeg tenkte å ta en buss til­bake til jern­bane­sta­sjo­nen, og spurte man­nen i butik­ken om bus­sene. “It’s a mess”, var hans svar. Det jeg var inter­es­sert i å vite var om man kjøpte bil­let­ter på bus­sen, eller om man måtte kjøpe dem et annet sted, even­tu­elt hvor. Men en mann i en syk­kel­bu­tikk er ikke rett per­son å spørre om bus­ser. Jeg bru­ker dem aldri, kunne han for­telle. Alle hadde et kort som gjaldt på bus­sen, og som visst­nok kunne bru­kes i hele Neder­land. Men hvor jeg kunne få tak i noen slikt, det visste han ikke. Så det ble å gå til­bake. Hel­dig­vis hadde været let­tet noe.

Da jeg kom for å hente syk­ke­len, sa de at de ikke kunne fikse det. De mang­let nød­ven­dig verk­tøy for å ta av gir­kas­set­ten. Det syn­tes jeg var ganske dår­lig. Dels burde de ha det, dels burde de ha sagt det da jeg leverte syk­ke­len. Det var altså ikke helt sant, som det sto på pla­ka­ten uten­for at de utførte alle typer reparasjoner.

Før jeg ja la i vei på leting etter nytt verk­sted, skif­tet jeg klos­ser på sko­ene, med et av mine med­brakte multivertøy.

Nye skoklosserMan skal skifte dem når det gule er slitt bort, står det. Jeg hen­ter inn igjen et “før” bilde før dette “etter” bilde. Det var på høy tid å skifte dem ut.

Sykkelsko med utslitt klossDet var bare å lete etter et nytt verk­sted. Jeg syk­let først ned til han som hadde sko­klos­ser. Jo, han tok repar­sjo­ner. Men han hadde så mye å gjøre at han ikke kunne gjøre det før til neste dag. Så jeg dro videre til et verk­sted som han anbe­falte. Det viste seg å være et annet verk­sted i den samme kje­den som det første jeg hadde vært innom. Klok av skade, for­sik­ret jeg meg om at de hadde nød­ven­dig verk­tøy. Det kunne han bekrefte. Kom til­bake om en time. Jeg sen­der mel­ding når syk­ke­len er ferdig.

Jeg fant også denne butik­ken som er et lite para­dis for gamle gut­ter som aldri blir for store til å leke med elek­trisk tog. At de hadde en syk­kel over døren, gjorde meg ikke mindre nys­gjer­rig. Jeg måtte selv­sagt ta en tur inn. Men jeg kjøpte ikke noe. (Ja, jeg har elek­trisk tog. Men det er stort sett ned­pak­ket. Jeg har ikke plass til å ha det stå­ende fremme.)

Märklinbutikk, UtrechtDet var gått en tid over utsjek­kings­tid på hotel­let. Jeg hadde sagt fra til damen i resep­sjo­nen at jeg kan­skje ikke ville rekke til­bake til kl. 12, som var utsjek­kings­ti­den. Hun for­sik­ret meg om at det ikke var noe pro­blem.. Jeg tok en taxi til­bake ti hotel­let, for at det ikke skulle bli alt­for sent. Det var ikke noe pro­blem, bort­sett fra at nøk­kel­kor­tet mitt ikke len­ger fun­gerte. Man damen i resep­sjo­nen laget et nytt til meg. Jeg pak­ket og tok baga­sjen ned i resep­sjo­nen, og fikk satt den i baga­sje­rom­met — egent­lig et møte­rom som var omdis­po­nert til formålet.

Mens jeg ven­tet på at det igjen skulle bli tid for å hente syk­ke­len, gikk jeg på leting etter en geocache, ikke så langt fra hotel­let. Cachen var skjult på denne broen.

Bro UtrechtEn “spoi­ler” er i geocaching et blide av selve cachen, som gjør det let­tere å finne den. Det er geocachere selv som leg­ger ut cacher, som blir pub­li­sert på net­tet, etter å ha blitt god­kjent av en reviewer. Noen vel­ger å pub­li­sere spoi­ler, andre ikke. Om det skal være spoi­ler eller ikke, får være opp til cache­eier. Så jeg leg­ger ikke ut detal­jerte bil­der av and­res cacher eller deres plas­se­ring. Om det skal være spoi­ler, det får være opp til cache­eier. Så ingen bil­der av selve cachen.

Broen viste seg å være et stjerne­ek­sem­pel på god syk­kel­in­fra­struk­tur. Det var toveis syk­kel­vei med for­tau på begge sider.

Bro, Utrecht, sykkelveiAkku­rat på denne broen er det ikke kri­tisk at det er syk­kel­vei på begge sider, da det neppe er mange som skal krysse fra den ene siden av broen til den andre, midt på. Men langs sterkt tra­fik­kerte veier, og ikke minst der det er motor­vei, bør stan­dar­den være tosi­dig syk­kel­vei på begge sider. Syk­kel­vei på den ene siden har begren­set nytte hvis man fak­tisk skal på den andre siden av en vei som det er svært vans­ke­lig å krysse, og langt mel­lom krys­sings­mu­lig­he­tene, og man må fort­sette på en side hvor det ikke er noen til­rette­leg­ging. Det gjør at syk­kel­ru­tene blir mye len­ger enn nød­ven­dig. Gi den kor­teste veien til syk­lis­tene, og send bilis­tene ut på omveier. I alt for stor grad gjør man dess­verre det mot­satte: Man inves­te­rer masse for at bilis­tene skal spare noen få minut­ter, og sen­der syk­lis­ter ut på lange omveier.

Jeg fant cachen. Jeg gikk til­bake til hotel­let, og ga damen i resep­sjo­nen en liten inn­fø­ring i geocaching. Hun vir­ket inter­es­sert, og skulle se mer på det når hun kom hjem. Hun kunne ikke bruke PCen i resep­sjo­nen til å gjøre slikt. Ellers snak­ket vi om lik­he­ter og ulik­he­ter i språk, sær­lig lik­he­ter mel­lom neder­landsk og norsk. For en nord­mann er det ikke sær­lig vans­ke­lig å for­stå hva dette skil­tet sier, selv om man i utgangs­punk­tet ikke kan nederlandsk.

WIMG_7703_DxODa tiden begynte å nærme seg det tids­punkt da syk­ke­len skulle være fer­dig, fikk jeg damen i resep­sjo­nen til å bestille en taxi. Jeg tok med all baga­sjen til syk­kel­verk­ste­det. Han som hadde fik­set syk­ke­len sa at han hadde gått over hju­let, og at det var ganske mange løse eiker, og da var risi­koen stor for at noen ville brekke igjen. Han hadde stram­met dem, sa han. Og mente at jeg nå ikke ville få mer pro­ble­mer med det. Han fikk nes­ten rett. Det røk en eike til, men det var da jeg hadde bare noen kilo­me­ter igjen til Kiel, og da var det bare å sykle tid og få det fik­set etter at jeg kom hjem. Jeg tenkte, med en ikke helt blid følelse, på at jeg fak­tisk hadde bedt verk­ste­det i Breda ta en gene­rell sjekk på syk­ke­len, og hadde­be­talt dem for det. De burde ha opp­da­get og fik­set dette. Dess­uten bør det vel være stan­dard å gå over slikt når man skif­ter en bruk­ket eike. Og jeg må lære meg litt mer om syk­kel­ved­li­ke­hold, sjekke eikene og stramme dem av og til om jeg igjen drar på lang­tur. Jeg pak­ket syk­ke­len der, og syk­let til jern­bane­sta­sjo­nen. Assen neste.

Denne gan­gen hadde jeg lært at jeg måtte ha bil­lett til syk­ke­len. Det gikk helt fint å få syk­ke­len med på toget. NSB har mye å lære her.

20150804155237_IMG_7726Det var noen slags fes­ter i veg­gen, og jeg brukte en baga­sje­stropp til å holde syk­ke­len på plass.

WIMG_7729_DxOJeg har i etter­tid kom­met til at det nær­mest var en slags panikk­re­ak­sjon å ta toget med en gang. Jeg burde ha ven­tet, og syk­let mer i Neder­land, og hel­ler tatt toget f.eks. fra Gro­nin­gen til Bre­men. Men det er for sent å gjøre noe med det nå.

På jern­bane­sta­sjo­nen i Assen var det også par­kert mange syk­ler. Jeg tenkte på nytt: Hva om dette hadde vært biler? Da hadde man vir­ke­lig hatt et par­ke­rings­pro­blem, og man måtte ha hatt et mye større og dyrere parkeringsanlegg.

Sykkelparkering, AssenJeg syk­let inn til sen­trum, og rakk å komme meg inn på turist­in­for­ma­sjo­nen i det den var i ferd med å stenge. En venn­lig dame for­talte meg om hvilke hotel­ler som fan­tes, og bestilte rom for meg på det som lå mest sen­tralt, og jeg kjøpte syk­kel­kart over nordre Neder­land. Jeg liker å bo i sen­trum, og hel­ler sykle, ta buss, trikk eller noe annet ut til sever­dig­he­ter uten­for sen­trum, hel­ler enn å måtte reise på den måten inn til sen­trum. I turist­in­for­ma­sjo­nen hadde de pak­ker med øl fra bryg­ge­riet Maal­lust. Jeg spurte om det var et lokalt bryg­geri, noe som hun bekref­tet. Det lig­ger i Veen­huizen, litt øst for Assen. Jeg måtte teste dette ølet på en nær­lig­gende bar/restaurant, fak­tisk på hotel­let jeg bodde på. Etter bare små­tu­rer i Utrecht og en tog­tur, kan jeg vel ikke si at det var sterkt behov for en resti­tu­sjons­drikk. Men det smakte godt likevel.

Maallust blond, øl

ReTour de France. Paris-Kiel

 

Print Friendly

ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 8: Breda — Tilburg, Utrecht

Man­dag 3. august 2015. Syk­let dis­tanse i dag: 46,1 km. For den syk­lede delen av ruten, se Strava. Sam­let syk­ling så langt: 779,6.

Jeg hadde ambi­sjo­ner om å sykle til Utrecht, gjøre en stopp der, og så sykle et stykke videre. Jeg hadde fak­tisk sett ut Zwolle som et mulig mål for dagen, Tineke, i full­sten­dig utvi­ten­het om at det er byen du kom­mer fra, og at den er kåret til Neder­lands beste syk­kelby. Den lå bare i til­syne­la­tende passe avstand på veien mot Gro­nin­gen. Men slik skulle det ikke gå.

Da jeg hen­tet syk­ke­len ut av lager­rom­met hvor den var par­kert, hørte jeg en ulyd i syk­ke­len. Uly­den viste seg å komme fra en bruk­ket eike i bak­hju­let. Det kan man ikke sykle med. Det gir litt kast i hju­let, og fort­set­ter man med dette uten å repa­rere det, blir ska­den fort verre. Jeg spurte den meget hjelp­somme damen i resep­sjo­nen om det var et syk­kel­verk­sted i nær­he­ten. Hun for­klarte veien til ett, og mar­kerte det på kar­tet. Mye er stengt på man­da­ger i Neder­land, eller åpner sent. Dette var hel­dig­vis åpent fra mor­ge­nen på man­dag, noe damen også sjekket.

Breda sykkelverksted Con­ti­nue read­ing ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 8: Breda — Til­burg, Utrecht

Print Friendly

ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 7: Antwerpen — Breda

Søn­dag 2. august 2015. Syk­let dis­tanse i dag: 90,3 km. Sam­let syk­ling så langt: 733,5 km. Hele ruten på Strava.

Det ble en litt sen start. Først måtte jeg bort til Ibis-hotellet for å hente syk­ke­len. Ikke at det var så langt, men jeg vel­ger nok ikke Mercure i Antwer­pen en annen gang. Litt klo­kere, og etter klare instruk­ser hjemme­fra, måtte jeg sørge for å få litt nød­pro­vi­ant, sånn for sik­ker­hets skyld. Dette var søn­dag. Jeg hadde sett en Carre­four Express som hadde åpent fra klok­ken 10 på søn­da­ger. Jeg dro innom der og kjøpte en pakke kjeks, og et par pak­ker nøt­ter. I til­legg kjøpte jeg tann­pasta, som jeg var i ferd med å gå tom for.

Antwer­pen ble på Copen­ha­ge­nize Index for 2015 ran­gert som den 9. beste sykkel(stor)byen i ver­den. Dette er noe av det de skriver:

The best large city in Bel­gium for cycling, Antwerp has a firm grip on the Top 20 index, even though they’ve slip­ped two places in 2015. The posi­tive poli­tics that came out of City Hall since the last Index in 2013 have dried up with the last election. There is actually talk from the cur­rent poli­ti­ci­ans about how to get more cars into the city centre. Seriously. In 2015. Clear influ­en­ces from across the bor­der in The Net­her­lands have given the city an impres­sive modal share for bicy­c­les and the bicy­cle as trans­port is embraced by all ages and wages. There are ample par­king faci­lities around the city and the train sta­tion par­king remains one of the best in Europe. The citizens have excel­lent opport­u­nities to use bike share sys­tems, as well. Smal­ler cities, like Ghent, were not ran­ked but as far as lar­ger cities go, Antwerp deser­ves its ran­king as one of the best cities in the world.”

Nå syk­let ikke jeg så vel­dig mye rundt i Antwer­pen. Det var stort sett syk­kel­felt de fleste ste­der. Syk­kel­par­ke­rin­gen prøvde jeg ikke sær­lig mye, og ikke den ved jern­bane­sta­sjo­nene. De vei­ene jeg syk­let inn og ut, var bra. Men så vel­dig impo­nert var jeg strengt tatt ikke. Bysyk­lene ser ut til å være av sam­men type som de vi har i Oslo.

WIMG_7471_DxO Con­ti­nue read­ing ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 7: Antwer­pen — Breda

Print Friendly

ReTour de France. Paris — Kiel. Ferge ved reisens slutt

Selv om jeg ennå ikke er hjemme, så slut­ter i grun­nen min reise her. Jeg er i Kiel, og har syk­let 1335 kilo­me­ter på min reise fra Paris.

Før jeg rei­ser fra Kiel, håper jeg på å få tid til litt shop­ping. Nå er ikke jeg et shop­ping­men­neke. Det pleier å gå ganske fort når jeg først bestem­mer meg. I mine bager er det ikke noe mer rent tøy. Det er helt i hen­hold til pla­nen. Det enk­leste er å kjøpe noe nytt til båt­tu­ren. Jeg tren­ger det nok uan­sett. Det er et ganske stort shop­ping­sen­ter ikke langt fra hotel­let, så der fin­ner jeg nok det jeg skal ha.

Nå gjen­står bare en ikke sær­lig spen­nende båt­reise hjem, med Color Fan­tasy. Jeg må inn­rømme at jeg er glad for at jeg ikke skal ut på en ny, lang syk­kel­e­tappe i dag. I dag skal jeg spise en lunsj­buf­fet ombord. Jeg kan drikke øl eller vin til, uten å tenke på at jeg skal sykle videre etterpå. Jeg er ikke redd for pro­mille av en øl når jeg skal sykle videre. Men alko­hol er defi­ni­tivt ikke pre­sta­sjons­frem­mende. Så jeg har holdt meg til vann eller alko­hol­fritt øl til lunsj. Det kom­mer jeg ikke til å gjøre i dag.

Con­ti­nue read­ing ReTour de France. Paris — Kiel. Ferge ved rei­sens slutt

Print Friendly

Baarle-Hertog, et Belgisk “øyrike” i Nederland

Jeg har all­tid vært fasci­nert av lillep­ut­sta­ter og enkla­ver i andre land. De er ikke noød­ven­dig noen spen­nende ste­der å besøke i seg selv, ut fra van­lige kri­te­rier for å velge reise­mål. Men det er noe med feno­me­net. I et Europa hvor det har vært kri­ger nes­ten kon­stant, til freds­pro­sjek­tet EU kla­ret å gjøre slutt på dem, i alle fall i Vest-Europa etter andre ver­denskrikg. Dess­verre med dår­lige perio­der på Bal­kan, og det ser ganske mørkt ut i øst nå som Putin åpen­bart har som mål å gjen­reise det gamle sov­je­tiske impe­riet. Land har inva­dert hver­andre, gren­ser har blitt flyt­tet og stor­mak­ter har spist små­sta­ter til fro­kost. Så har noen områ­der fått bli lig­gende gjen­nom his­to­rien. Hvor­dan kan de ha over­levd som selv­sten­dige sta­ter, eller som frem­mede ter­ri­to­rier i et annet land?

Con­ti­nue read­ing Baarle-Hertog, et Bel­gisk “øyrike” i Neder­land

Print Friendly

ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 6: Dendermonde — Antwerpen

Lør­dag 31. juli 2015. Det var depri­me­rende å se GPS-sporet for gårs­da­gen. Jeg var så nær Antwer­pen, før det ble bare tull.

Dagens dis­tanse: 54,2 km + 21,6 km rundt omkring i Antwer­pen. Totalt for dagen: 74 km. Sam­let syk­ling så lang: 643,2 km. For ruten, se Strava. (Har ikke laget len­ker til små­tu­rer i Antwerpen.)

Jeg våk­net ganske tid­lig, som jeg har hatt for (u)vane å gjøre under reTouren, selv om jeg hadde lagt meg ganske sent.  Jeg er van­lig­vis ikke noe mor­gen­men­neske. Jeg hadde ikke fun­net noe i infor­ma­sjons­per­men på rom­met om når fro­kost­ser­ve­rin­gen var. Jeg gikk ned i fro­kost­rom­met i 8-tiden.

Frokostrommet B&B

Con­ti­nue read­ing ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 6: Den­der­monde — Antwer­pen

Print Friendly

ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 5: Gent til Gud vet hvor

Fre­dag 31. juli 2015. Syk­let dis­tanse i dag: 134,5 km. Frem­drift: Kan­skje ca 30 km. Sam­let syk­let dis­tanse til nå: 569,2 km. Det er depri­me­rende å se på GPS-sporet for denne dagen. Det er et eksem­pel på at att og fram (eller sna­rere fram og att) er dob­belt så langt. Men det måtte vel komme en slik dag også.

I dag hadde jeg håp om å komme ganske langt, kan­skje til Baarle Her­tog. Jeg brukte litt tid på å lete etter noen cacher i Gent, som jeg ikke fant. Det kan være utford­rende å lete etter cacher i byer. Mot­taks­for­hol­dene for GPS er ikke gode, slik at den blir upre­sis og vir­rer mye fra en posi­sjon til en annen. Man må tro at det ofte er til­fel­let for de som leg­ger ut cacher også, slik at koor­di­na­tene ikke all­tid er helt pre­sise. Hvis man har en ordent­lig GPS, man man midle posi­sjo­nen. GPSen må da ligge en stund på ste­det, og gjør en rekke målin­ger som den så bereg­ner en gjen­nom­snitts­po­si­sjon av. Bru­ker man mobil­te­le­fon, har de stort sett ikke den funk­sjo­nen. Man kan også jegg posi­sjo­nen mot sat­tel­litt­bil­dene på Google maps eller til­svarnde. Jeg påstår ikke at de som har lagt ut cacher i Gent ikke hadde gjort det. Men det bidrar til at man ikke all­tid kan være sik­ker på posi­sjo­ner i tette byer.

Gent er på mange måter en finn syk­kelby. Fot­gjen­gere, syk­lis­ter  og kol­lek­tiv­tra­fikk er prio­ri­tert, slik det skal være i byer, Biler er noen gan­ger nød­ven­dige onder, men uan­sett onder i byen, og bør behand­les deretter.

Sykkelgate Gent Con­ti­nue read­ing ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 5: Gent til Gud vet hvor

Print Friendly

ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 4: Roubaix — Gent

Tors­dag 29. juli 2015, Olsok. Syk­let dis­tanse i dag: 95,2 km. Sam­let syk­let dis­tanse til nå: 434,7 km. For hele ruten, se Strava.

Gårs­da­gens etappe var lang, og hang i da jeg våk­net. Det var ganske kjø­lig, og innen jeg var fer­dig med fro­kos­ten, plask­reg­net det. Det var ganske lett å bestemme seg for at dette ikke skulle bli en ny, anstren­gende etappe. Jeg bestemte meg for å dra til Gent, ikke len­ger. Van­lig­vis har jeg star­tet med noen alter­na­tive ende­punk­ter, så får jeg se hvor langt jeg kom­mer. Der­for har jeg ikke bestilt hotel­ler på for­hånd. Men denne gan­gen bestilte hotell i Gent på for­hånd. Der­med var det ganske bestemt at det var dit jeg skulle. Og jeg hadde ikke hast­verk med å komme i gang.
Jeg vet ikke stort om Rou­baix. Det eneste jeg visste var at Rou­baix er ende­punk­tet for syk­kel­rit­tet Paris — Rou­baix. Egent­lig er det ikke Rou­baix som gjør dette rit­tet spe­si­elt inter­es­sant, men alle bro­steins­par­ti­ene, som vi var innom i går. Det er disse som gjør at ritte har fått til­nav­net “Hel­ve­tet i nord”.

Hadde det ikke vært for dette, hadde jeg vel neppe dratt hit i det hele tatt. Områ­det er en klynge av mer eller mindre sam­men­vokste små­byer, hvor mange sik­kert er like inter­es­sante eller like uin­ter­es­sante, i alle fall så lenge man ikke er sær­lig inter­es­sert i syk­kel. Hoved­byen i områ­det er Lille, og jeg har sett hele omrdået omtalt som Lille Metrop­li­tan. Neste gang jeg måtte finne på å dra til områ­det, vel­ger jeg nok Lille, som jeg har inn­trykk av er en på mange måter mer inter­es­sant by.

Men når jeg først var i  Rou­baix, måtte jeg ta en tur for å se på den vel­o­dro­men hvor rit­tet ender. Det var dusk­regn, men ikks så galt vær. Det er en gam­mel vel­o­drom. Det lig­ger en moderne, innen­dørs vel­o­drom ved siden av. Det er stort sett den som bru­kes til kon­kur­ran­ser, sik­kert også til seriøs tre­ning. Men den gamle lig­ger der, helt åpen. Det er bare å svinge inn. Ingen spør hva du skal, eller hind­rer deg. Det var i alle fall ingen som spurte meg. Når jeg først var der, måtte jeg sykle en runde på vel­o­dro­men. Det skum­melt å sykle i en vel­o­drom, i alle fall for en som aldri har gjort det før. Dose­rin­gene er bratte, og egent­lig skal man nok ha mye større fart enn hva jeg hadde. Men det er gøy å ha prøvd. 
Roubaix velodrome
 Jeg hadde kon­sta­tert at jeg hadde mis­tet en skrue som hol­der et av sta­gene på baga­sje­brette på plass. Ikke et som bærer tyng­den. Men like­vel: Når jeg syk­ler med mye baga­sje, da vil jeg ha et baga­sje­brett som er fes­tet ordentlig.

Con­ti­nue read­ing ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 4: Rou­baix — Gent

Print Friendly

ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 10: Assen — Leer

Ons­dag 5. august 2015. Syk­let dis­tanse i dag: 122,9 km. Se hele ruten på Strava. Sam­let syk­ling sålangt: 909,5 km.

Jeg hen­tet syk­ke­len ut av et møte­rom, som for anled­nin­gen var omgjort til syk­kel­par­ke­ring. Hvis man vil, fin­ner man en løsning.

Sykkelparkering, hotell, AssenOns­dag er mar­keds­dag i Assen. Før jeg dro hold stort sett sel­gerne på å rigge opp sine boder.

Markedsdag, Assen Con­ti­nue read­ing ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 10: Assen — Leer

Print Friendly

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.