Olav Torvunds blogg

Ryt­terne fei­rer 17 mai i Cin­que Terre. Det er selv­føl­ge­lig på denne dagen vi gjerne vil se en norsk seier. Men sær­lig rea­lis­tisk er det nok ikke.

Vi skal videre. 14. etappe går fra Cherasco til Cer­vi­nia. På denne etap­pen møter ryt­terne fjell for alvor. Til nå har det vært noen etap­per som er klas­si­fi­sert som “Medium Moun­tain”. Fra denne etap­pen møter de “High Moun­tain” etap­per og Giro d’Italia utspil­ler seg i all sin bru­ta­li­tet. Det er nå åtte etap­per igjen. Fem er “High Moun­tain”, en er “Medium Moun­tain” og en er “Flat”. Den siste er en tempo­etappe. Hel­dig­vis for ryt­terne så skal de snart ha en hvile­dag. Det er vel før denne etap­pen at mange spur­tere plut­se­lig begyn­ner å kjenne noen gamle skader?

Men blir det ikke norsk seier i dag når dette pub­li­se­res, så kan vi unne oss å se på en tid­li­gere tri­umf. Etter ca 40 km pas­se­rer 14. etappe bare ca 40 km øst for Pine­rolo. Jeg kan ikke bare pas­sere den i still­het, for det var inn til Pine­rolo Edvald Boa­sson Hagen tok sin andre etappe­sier  i fjor­årets Tour de France, etter at det hadde vært dob­belt norsk på etap­pen før med Thor Hus­hovd foran Edvald Boa­sson Hagen på andre. Det var etter det franske aviser begynte å regne seg fram til at franske ryt­tere burde ha hatt 67,5 etappe­sei­ere og 157,5 dager i gul trøye, om de hadde fått like god uttel­ling som de to norske ryt­terne. Siden den var i områ­det, kan vi span­dere et gjen­syn med etap­pen. Jeg har valgt et sam­men­drag fra engelske ITV4 denne gan­gen, altså fritt for entu­si­as­tiske norske kom­men­ta­rer. Men det er mor­somt å høre uten­landske kom­men­ta­to­rer kom­men­tere både den norske inn­sat­sen og alle de norske tilskuere.

Dette var også en påmin­nelse om at Andy Schelck kla­get over utfor­kjø­rin­ger, som han ikke liker og behers­ker dår­lig. ITVs eks­pert hadde prøve­syk­let den siste bak­ken, og svarte slik på spørs­må­let om den var far­lig (slik Andy Schleck hev­det) omtrent 2.47 inn i opptaket:

“I don’t think it is dan­gerous, I think it is tech­ni­cally chal­len­ging. It’s only dan­gerous if you make it so. You got brea­kes and you can choose what speed you wanna go. … This is part of the sport. The tech­ni­cal, the tac­tiacl and the bravery

Andy Schelck is gonna have to get used to the fact that cycling is a sport that goes down­hill as well as uphill, if you’ll ever gonna win the Tour.”

Ca 18 min inn i vdieoen stik­ker Edvald Boa­sson fra res­ten. Jeg lar de englske kom­men­to­rene opp­sum­mere resultatet:

“Eve­ryone was a three course meal behind Edvald Boa­sson Hagen.”

Du får et bedre bilde om du åpner videoen i YouT­ube.

Men det får bli slutt på mim­rin­gen. Vi får holde oss til Giro d’Italia.

Last ned større kart.

Nå set­ter vi kur­sen mot fjel­lene og mot mer vin­fat­tige områ­der. Men ved star­ter ved foten av fjel­let: Pie­monte. Vi hol­der oss for det meste langs første del av dagens etappe.

Star­ten er i vin­om­rå­det Alba. Jeg er neppe den eneste som først og fremst for­bin­der Alba med Bar­bera d’Alba, altså vil fra Alba laget på druen Bar­bera. Bar­bera er en blå drue som har lange tra­di­sjo­ner i Pie­monte. Bar­bera har mye farge og høyt syre­nivå, men lite tan­ni­ner.  Det er den blå druen som er mest utbredt i Pie­monte, og Ita­lias tredje mest brukte blå drue. Bar­bera har også inter­na­sjo­nal utbre­delse — sær­lig i Nord– og Sør-Amerika.

Barbera-druens popu­la­ri­tet til­skri­ves at den tåler godt en tørr som­mer, og at den gir høyt utbytte. Tid­li­gere var høyt utbytte kom­bi­nert med dår­lig vini­fi­ka­sjon årsak til mye dår­lig og ganske sur barbera-vin. Men kva­li­te­ten har er, som for så mange andre viner, blitt hevet bety­de­lig i de senere årene. Les mer om Bar­bera d’Alba og Barolo i denne artik­ke­len fra Vin­fakta. Vin­monop­let har et stort utv­lag av Bar­bera d’Alba.

Jeg har all­tid to kar­ton­ger med vin stå­ende i kjøle­ska­pet, en hvit og en rød, som jeg bru­ker i maten. Hos oss er papp­vin “kjøk­ken­vin”. Når man bru­ker vin i mat, typisk i en saus, er det først og fremst for å få syre og dess­uten smak. Hvis man har norske rygg­margs­re­flek­ser som sier at det er alko­hol­mis­bruk å helle noen desi­li­ter vin i en kjele, typisk over fin­hak­ket sja­lott­løk, for så å koke det inn til det nes­ten ikke er noe igjen, kan man bruke vine­dikk i stedt for vin. Men jeg synes ikke resul­ta­tet blir like bra med vin­ed­dik som med vin. Men noen gan­ger kan sitron fun­gere vel så godt som hvit­vin. Det er ikke like nøye med hva slags vin man har i maten som man har til maten, bare vinen er tørr — selv­sagt unn­tatt når poen­get er f.eks å ha en søt port­vin i sau­sen. Men jeg pleier gjerne å kjøpe en Bar­bera til slikt bruk. Selv­føl­ge­lig kjø­per jeg en av de bil­ligste bar­bera­vi­nene. En vin med mye farge, mye smak, mye frukt og mye syre, men lite tan­ni­ner (garve­syre) synes jeg pas­ser best. Og skulle noen lure, så pleier jeg å kjøpe en tørr Ries­ling som hvit­vin til kjøkkenbruk.

I boken Kjøtt og vin anbe­fa­ler Toralf Bøl­gen og Trond Moi en bar­bera til pas­tra­mi­bakt okse­bryst. De sier at dette er en rett hvor chilien gir en varm, kryd­ret karak­ter til kjøt­tet. Akku­rat det stus­ser jeg litt på, for det står ikke noe om chili i opp­skrif­ten. De anbe­fa­ler en vin som ikke har stramme tan­ni­ner, ha syre og frukt­sødme. Og da er val­get en Bar­bera. Av lig­nende grun­ner er gjerne en bar­bera en vin mange anbe­fa­ler om man vil ser­vere rødvin til norsk jule­mat. Selv hol­der jeg en knapp på champagne til jule­ma­ten visst det først skal være vin. Men jeg synes norsk jule­mat ber om øl. Vin­mono­po­let anbe­fa­ler bar­bera til svine­fi­lét og til skrei.

I den samme boken anbe­fa­ler de også Bar­bera til en risotto med stein­sopp og bacon. Det er et og annet som det er verdt å merke seg i begrun­nel­sen for dette valget.

“Av alle regio­nens store rødvi­ner, blir første­val­get her en bar­bera som ikke har vært på eike­fat. Dette med eik er vik­tig, da moderne bar­bera kom­mer i ulike stil­ar­ter. De dyreste er gjerne lag­ret på eike­fat, og har ambi­sjo­ner om å kon­kur­rere med områ­dets stjer­ner barolo og bar­ba­resco., men her er vi ute etter den saf­tige og lette typen, som har mye frukt­syre og spar­somt med tannin.”

Men de beste vin­mar­kene i Alba bru­kes til dyr­king av Neb­biolo, til Neb­biolo d’Alba. Neb­biolo d’Alba er gene­relt let­tere enn vinene fra Barolo og Bar­ba­resco, og er også lavere pri­set. Men det fin­nes noen kva­li­tets­pro­du­sen­ter. I “Ita­li­ensk vin” frem­heve bl,a, Bru­nott og Hilberg-Pasquero.

Det er så mange store rødvi­ner fra Pie­monte at det er lett å glemme at de også pro­du­se­rer inter­es­sant hvit­vin, om enn ikke i samme omfang som rødvi­nen. Men vi bli min­net om dette i Kjøtt og vin, der Toralf Bøl­gen og Trond Moi anbe­fa­ler en Roero Arneis til kal­kun­stek og til hønse­fri­kassé. Roero er et område rundt Alba hvor det pro­du­se­res både rødvin og hvit­vin. Arneis er en hvit drue, og de anbe­fa­ler denne fordi ret­ten tren­ger en vin med god syre. I boken “Fisk og vin” anbe­fa­ler Bøl­gen og Moi Roero Arneis til Skinn­stekt torsk med rød­bet­puré og beurre blanc. Om dette val­get sier de at det er to ting som til­sier hvit­vin, til tross for tra­di­sjo­nen med rødvin til torsk: For det første er beurre blanc en saus hvor basi­sen er hvit­vin, for det annet er fisken stekt.

Men­nes­ket lever ikke av vin alene. Men Alba har mer å by på. Dette er også et av de vik­tigste områ­dene for hvit trøf­fel. Man kan nå følge trøffel-veien i områ­det, se nær­mere denne artik­ke­len fra Via­Michelin. Her er noen adres­ser om du vil kjøpe med litt trøf­fel. Se også Via­Michelins over­sikts­side over Alba.

Nord for Torino kom­mer vi inn i vin­om­rå­det Canavese, hvor det pro­du­se­res en rosso, og hvor det er egne utga­ver for Bar­bera og Neb­biolo. Innen­for det samme geo­gra­fiske områ­det fin­ner vi også Erba­luce di Caluso. Erba­luse er en ganske sjel­den grønn drue fra dette områ­det. Om jeg har for­stått det rett, egner den seg best i pas­sioto­vi­ner, altså søte viner laget på tør­kede druer.

De aner­kjente engelske vin­tids­skrif­tet Decan­ter har nylig hatt en serie som de har kalt Unchar­te­red Italy. Et av de områ­dene som er omtalt, Cra­ema, pas­se­rer vi på dagens etappe. Det er bare å inn­rømme at dette områ­det var helt ukjent for meg. Men det er i og for seg mange små vin­om­rå­der i Ita­lia som er ukjent for meg, og nett­opp der­for er det så inter­es­sant å sanke vin langs Giroen. Det er bare to pro­du­sen­ter som lager den. Det er 17 hek­tar vin­mark, som er for­delt på hele 78 for­skjel­lige eiere. I følge Decan­ter er det en let­tere, tør­rere og finere Nebbiolo-vin om vi sam­men­lig­ner med Barolo.

Når vi er i Pie­monte tar jeg også med de søte vinene Mos­cato d’Asti og Bra­chetto d’Acqui, selv om vi ikke er innom disse områ­dene i år. Begge anbe­fa­les til en av som­mer­ens store fris­tel­ser: Jord­bær. Min favo­ritt er Bra­chetto d’Aqui, som jeg skri­ver om i Jord­bær og vin. Se også Vin­mono­po­let om jord­bær og vin.

Siden vi nå er på vei inn i fjel­lene, tar jeg igjen med boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs. Her er det beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

De som har  fulgt min blogg kan ikke ha unn­gått å legge merke til at jeg er mer opp­tatt av for­hol­dene for oss van­lige syk­lis­ter enn av kon­kur­ran­ser — selv om jeg gjerne føl­ger syk­kel­kon­kur­ran­ser også (men har til nå ikke del­tatt i noen). Når vi nå er i Ita­lia er det verdt å nevne at Ita­lias stats­mi­nis­ter, Mario “Super Mario” Monti har sendt et brev til kam­pan­jen Sal­vai­ci­clisti hvor han for­tel­ler at han støt­ter aksjo­nen og vil satse mer på å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter i Ita­lia. Kan­skje Jens Stol­ten­berg også snart kan bidra med noe mer enn å si at det er far­lig å sykle i norske byer?

Vi har vært innom ita­li­ensk opera noen gan­ger under denne giroen. Når kul­tur­lan­det Ita­lia er vert­skap for et stort idretts­ar­ran­ge­ment nøyer man seg ikke med en flat pop-låt. Man har så uen­de­lig mye mer å by på. Da det var vinter-OL i Torino i 2006 sang Luiciano Pava­rotti arien “Nes­sun Dorma” fra Giaccomo Puc­ci­nis opera “Turan­dot” under åpnin­gen. Det var hans siste, og vel­dig langt fra beste fore­stil­ling. Han var vel­dig syk på det tids­punk­tet. Og det hele var miming til et opp­tak — han sang ikke live på sta­dion i Torino. Like­vel. Det var flott å bruke denne musik­ken i en slik sam­men­heng. Så jeg tar med et opp­tak av dette.

Skal man høre Pava­rotti synge “Nes­sun Dorma” da han vir­ke­lig var på høy­den bør man finne fram hans Decca-innspilling fra 1972. Det var denne inn­spil­lin­gen BBC brukte som kjen­ning til sine over­fø­rin­ger fra fotball-VM i Ita­lia i 1990. Den klat­ret da opp til andre­plass på hit­lis­tene i Stor­bri­tan­nia, så Pava­rotti og “Nes­sun Dorma” fikk mange sports­in­ter­es­serte til å åpne ørene for opera — i alle fall for denne arien.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­tere seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Rosso Ita­lian wines 2012. I til­legg til disse vil jeg nevne noen bøker som dek­ker bestemte områ­der, når vi kom­mer til disse.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­enske vinene i fire grup­per: Leder­trøyen, for­føl­gerne, hoved­fel­tet og grupettoen.

Gam­bero Rosso Ita­lian Wines 2012

Som tit­te­len anty­der, så er dette en en kjøps­guide for ita­li­enske viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man ori­en­tere seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK.

Over­sikt over l vini del Giro d’Italia 2012

Inn­led­ning
1. etappe: Dansk øl i Her­ning
2. Etappe: Danske bjerge og polarøl
3. etappe: 8-tall rundt Hor­sens
4. etappe: Verona — Soave og Val­po­li­cella i Romeo og Julies by
5. etappe: Vi prø­ver en oran­sje vin
6. etappe: Frisk hvit­vin og Bob Dylan
7. etappe: Der Afrika og Europa møtes
8. etappe: Rys­tende opp­le­vel­ser der Giroen snur
9. etappe: Vi set­ter kur­sen mot nord
10. etappe: Til den hel­lige Frans av Assisi
11. etappe: Tos­cana og Chi­anti
12. etappe: 17. mai i Cin­que Terre
13. etappe: Savona — Cer­vere Barolo

l vini del Giro d’Italia 2011

Les vins du Tour de France 2011
Les vins du Tour de France – 2010

Mat og vin

Da jeg skrev om syk­kel­for­hol­dene langs Store ring­vei (Ring 3) mel­lom Sme­stad og Sin­sen pekte jeg på en meget stygg tra­fikk­felle: Verk­ste­det Meko­no­men og ben­sin­sta­sjo­nen Uno-X på Storo — som jeg i fort­set­tel­sen bare kom­mer til å refe­rere til som bensinstasjonen.

Les res­ten av dette innlegget »

Filippo Pozzato star­tet ikke i går, og er ute av rit­tetpå grunn av brist i hånd­led­det etter gårs­da­gens fall. I følge Brian Nygaard ba Pozzato de han dro med seg i fal­let om unn­skyld­ning før han for­lot giroen. Uhell skjer. I kam­pens hete gjør man feil som kan gå ut over andre. Pozzato viser at han har rygg­rad når hånd­te­rer sin feil på denne måten — i mot­set­ning til en annen ita­lie­ner som på en tid­li­gere etappe også sendte bl.a. Mark Caven­dish i asfal­ten. Den etap­pen ryt­terne skal ut på i dag — Tos­ca­na­etap­pen — er flatt, så her kan det bli nok en spurt.

Mens ryt­terne er i Tos­cana skal vi videre til Pie­monte. 13. etappe går fra Savona til Cer­vere.

Last ned større kart.

Les res­ten av dette innlegget »

Oslo mang­ler til­rette­lagte syk­kel­veier. Like­vel ser vi at syk­kel­veier fak­tisk for­svin­ner. En gang var det syk­kel­vei fra Skille­bekk til Hen­rik Ibsens gate via Ruse­løkk­veien.Ved Skille­bekk har den for­bin­delse til syk­kel­veien langs Frog­ner­stranda via Framne­s­veien. Omtrent slik som dette var sykkelveien:

Det begyn­ner å bli lenge side syk­kel­veien i Ruse­løkk­veien for­svant. Sta­dig for­svin­ner bit for bit av syk­kel­veien. I dag er det omtrent dette som er igjen:

Broen fra Fram­nes og veien til Skille­bekk er ikke spe­si­elt mer­ket, så om dette er gang­vei eller gang– og syk­kel­vei er uklart. Men det spil­ler i prak­sis ikke noen sær­lig rolle på et sted som dette.

Les res­ten av dette innlegget »

Så ble det nok en kræsj rett før mål som tok ut noen av de største favo­rit­tene. Aften­pos­ten beskri­ver hen­del­sen slik:

“I den siste svin­gen før opp­lø­pet brå­stop­pet Filippo Pozzato og for­år­sa­ket at blant andre spurt­fa­vo­rit­ten Mark Caven­dish falt.”

De fort­set­ter med å gjengi denne forklaringen:

“– Jeg ble redd og brem­set. Jeg håper at ingen ble ska­det, sier Pozatto etter man­da­gens 166 km lange etappe mel­lom San Giorgio del San­nio og Frosinone.”

Når han blir redd, brå­brem­ser i spur­ten og sen­der flere av favo­rit­tene i bak­ken er det bare en ting å si: If you can’t stand the heat, get out of the kitchen. Eller sagt på en annen måte: Hold det unna spur­tene heretter!

Vi har kom­met til selv­elste 17. mai. Årets 17. mai-etappe, den 12. etap­pen, går fra Sera­vezza til Sestri Levante.

Last ned større kart.

Les res­ten av dette innlegget »

Kon­kur­ran­sen på dette områ­det er knall­hard, så jeg tør ikke utrope noen “vin­ner” i kon­kur­ran­sen om Oslos dum­meste syk­kel­løs­ning. Men det man har gjort uten­for Ope­raen er kom­plett idio­tisk og en klar finalekandidat.

Det er anleggs­ar­beid i områ­det. Men det må være mulig å få til noe bedre enn dette? En fun­da­men­tal feil ble gjort før man for alvor satt i gang med arbeid i veien her: Det er ingen ste­der hvor taxier kan stoppe for å sette av folk. Det burde ikke over­raske noen at en del kom­mer med taxi til Ope­raen — det gjør gjerne jeg også hvis jeg ikke syk­ler.  Da Ope­raen åpnet var det en av– og påstig­nings­sone for taxier her — om min hukom­melse stem­mer. Men av en eller annen ufor­ståe­lig grunn ble den borte. Taxier som skal sette av pas­sa­sje­rer må uan­sett stoppe et sted. Fjer­ner  man denne plas­sen blir det kaos — akku­rat som man plan­leg­ger for kaos i Bog­stad­veien når plan­leg­gerne later som om syk­lis­ter ikke eksis­te­rer og ikke kom­mer til å sykle der.

Nå er det noe så idio­tisk som par­ke­rings­plas­ser innen­for syk­kel­veien, som igjen er adskilt fra kjøre­fel­tet med en betong­kant. Biler som skal par­kere på disse plas­sene må krysse betong­kan­ten og syk­kel­veien. Når det er fullt av biler, noe det gjerne er, i alle fall når det er fore­stil­ling, så stop­per taxi­ene i syk­kel­veien. Pga betong­kan­ten fort­set­ter mange biler, både taxier og de som har par­kert på disse plas­sene, i syk­kel­veien ganske lenge. Og betong­kan­ten gjør det nes­ten umu­lig å komme forbi en bil som blok­ke­rer syk­kel­veien, slik denne taxien gjør på dette bildet.

De som har plan­lagt denne løs­nin­gen må ha hatt en sær­de­les dår­lig dag på job­ben den dagen de fant på dette. Man kan lure på hvor de hadde glemt hodet den dagen.

En knøtt­li­ten ita­lie­ner, Dome­nico Pozzo­vivo, vant gårs­da­gens etappe. I følge Johan Kag­ge­stad veier han 49 kg. I følge Wiki­pe­dia er han 1,65m høy. Det siste tror jeg ikke så mye på. Podie­da­mene var et hode høy­ere enn ham, og så høye er ikke disse damene. Vår mann, den norsk­æt­tede Ryder Hesjedal, beholdt den rosa ledertrøeyen.

Men vi skal inn i et av Ita­lias mest inter­es­sante vin­om­rå­der: Tos­cana. 11. etappe star­ter der 10. etappe slut­tet, i  Assisi og går til Mon­teca­tini Terme.

Last ned større kart.

Vi star­ter der for­rige etappe slut­tet, og vi er fort­satt i Umbria og Assisi. Men dagens etappe går inn i et av store vin­om­rå­dene: Tos­cana. Vi hop­per der­for over “fro­kos­ten”, og kon­sen­tre­rer oss om Toscana.

Les res­ten av dette innlegget »

Fre­dag 11. mai 2012 vant 17 år gamle Eivind Holt­smark Ring­stad fina­len i Euro­vi­sion Young Musi­ci­ans. Du kan se fina­len her. Vi tar også med dette por­tret­tet av Eivind Holt­smark Ring­stad “Mor­gen­da­gens fina­list”.

Både før og etter denne fina­len blir vi tutet ørene fulle med “Melodi Grand Prix”, som om det er vik­tig. Det er visst ikke gren­ser for mye mye res­sur­ser som kan bru­kes og hvor mange pro­gram­mer som kan sen­des for å pre­sen­tere et antall musi­kalske døgn­fluer som stort sett vil være glemt før kon­kur­ran­sen er slutt. Det er mye staf­fa­sje og effek­ter, men vel­dig lite sub­stans. Da NRK sendte fina­len i Euro­vi­sion Young Musi­ci­ans avbrøt de sen­din­gen for å gi plass til Kvelds­nytt. Når sir­ku­set “Melodi Grand Prix” går av sta­be­len set­tes alt annet til side, uan­sett hvor for­sin­ket sen­din­gen måtte være.

Les res­ten av dette innlegget »

Lør­dag var jeg innom syk­kel­verk­ste­det som var satt opp på Sagene i anled­ning Bydels­da­gene på Sagene. Oslo kom­mune har sitt utmer­kede til­bud med Syk­kel­bi­len. Men jeg lot meg friste av at bydels­da­gene også rekla­merte med at man kunne lære litt om hvor­dan mekke syk­kel. Rent kon­kret ville jeg skifte bremse­klos­ser. Jeg har for­søkt meg på å gjøre det selv tid­li­gere, men med et hel­ler mis­trøs­tig resul­tat. Enten har jeg endt opp med vel­dig dår­lig bremse­ef­fekt, eller en slags kon­stant bremse­ef­fekt. Så jeg har over­latt det til sykkelverksteder.

På Sagene fikk jeg skif­tet bremse­klos­sene, og fikk sam­ti­dig i et crash-kurs i hvor­dan dette skulle gjø­res. Jeg fikk hjelp av en hyg­ge­lig mann fra et firma som kalte seg Syk­kel­dok­tor. Neste gang jeg prø­ver å skifte brems­klos­ser selv bør resul­ta­tet bli bedre. Jeg synes Syk­kel­dok­tor kan for­tjene litt reklame for sitt kon­sept som en takk for hyg­ge­lig og god ser­vice. Det er et mobilt syk­kel­verk­sted, og de kom­mer til deg for å fikse syk­ke­len. Deres arbeids­om­råde er stort sett innen­for Store ringvei.

Min mann, jeg hus­ker ikke hva han heter, sa at de aller helt tok opp­drag for bedrif­ter hvor de kunne fikse flere syk­ler på et sted. Å sykle fram og til­bake i byen for å fikse enkelt­syk­ler var ikke like fri­sende. I disse “Sykle til job­ben” tider burde det være en god idé å tilby sine ansatte ser­vice på syk­ke­len, med varie­rende grad av subsidiering.

Det er vel­dig mange som syk­ler rundt på syk­ler som er dår­lig jus­tert, som ikke har smakt en dråpe olje på mange år, som har dår­lige brem­ser, osv. Syk­kelg­le­den blir mye større om man har en syk­kel som er rik­tig inn­stilt og godt ved­li­ke­holdt, og det kan bety mye for trafikksikkerheten.

Der­med er det vel bare å ta kon­takt, ser mer på sykkeldoktor.no.

Når ingen nord­menn kla­rer å hevde seg i årets Giro får vi glede oss over at en ryt­ter med norske aner, Ryder Hesje­dal, har tatt over den rosa leder­trøyen. Tro ikke at det bare er vi nord­menn som jub­ler over folk med norske aner eller nor­ges­ven­ner. Jeg pleier å være i Frank­rike under Tour de France, og føl­ger touren på fransk TV. Det er ikke få gan­ger de franske kom­men­ta­to­rene har sagt om Thor Hus­hovd at han snak­ker vel­dig godt fransk, at han har bodd i Frank­rike og har syk­let på et fransk lag — kort sagt at han er nes­ten litt fransk.

Mens ryt­terne leg­ger ut på den siste etap­pen syd­over, er vi på full fart nord­over igjen. 10. etappe går fra Civitavecchia til Assisi.

Last ned større kart.

Star­ten er i Lazio og etap­pen fort­set­ter inn i Umbria.

Les res­ten av dette innlegget »