Les vins du Tour de France 2017. 15. etappe: Laissac-Sévérac l’Église — Le Puy-en-Velay

Så ble det nok en gang bare nesten for Edvald Boasson Hagen. En andreplass og to tredjeplasser er ikke på noen måte dårlig. Men i denne type sykkelritt er  det slik at “The winner takes i all”, i alle fall på etappene. Den som vinner en etapppe blir husket, men ingen husker hvem som ble nummer to og tre. Det hadde vært mye enklere for en nordmann å vinne hvis det hadde vært en idrett nesten bare nordmenn driver med. Men slik er det ikke i sykkel.

Det var en taktisk feil av Fabio Aru å ligge så langt bak i feltet før avslutningen, at han ble liggende bak flere luker og dermed tapte tid, nok tid til at han mistet den gule trøyen. Jeg tviler på at Chris Froome gir den fra seg igjen før de når Paris.

I dag er det nok en etappe med noen harde stigninger, og utforkjøring mot mål. En av klatringene er ny i Tour de France sammenheng. Romain Bardet sies å være den eneste av rytterne som er kjent i dette området. Profilen bør også passe ham, som er god til å klatre og god til å kjøre utfor. Kanskje blir det nok en fransk jubeldag. De norske rytterne får nok ingen nye sjanser før eventeuelt tirsdag og fredag, før finalen i Paris. Men det er også avslutninger som bør passe Marcel Kittel godt.

Her er det ikke lett å finne vin. Her er vi vinmessig, kanskje også på annen måte, “in the middle of nowhere”. Vi finner interesant vin i alle retninger, bare ikke der denne etappen går. Vi må lete eter vin nær starten. Departementet Lozere, hvor rytterne skal være en stor del av dagen, er en del av Languedoc-Roussillon. Selv om Languedoc-Roussillon er det området i Frankrike hvor det produseres mest vin, og hvor kvaliteten har blitt hevet betraktelig de siste tiårene, så er departementet Lozere utenfor det gode vinselskap.

Vi kan starte med å dra noen mil mot nordvest, til området Marcillac. Om vi skal være pirkete, er Marcillac nærmere gårsdagens målby enn dagens startby. Men når det er knapphet, da må man dele på godene. Marcillac ligger i grenseområdet mellom Massif Central og høyslettene i Languedoc (administrativt er vi i Aveyron, men landskapet regnes etter det jeg forstår som en del av Haut Languedoc). Disse høyslettene ligger på kalkfjell, områder som franskmenn kaller causse.

Marcillac består av en labyrint av små daler. Området er skjermet av fjellene og sydvendt, slik at det er et ganske varmt mikroklima i Marcillac. Området, eller i alle fall det klassifiserte AOC-området, er ikke stort. Det er 180 ha og det produseres årlig ca 7.000 hl. Det burde bli omtrent 100.000 flasker.

90% av produksjonen er druen Mansois, som er det lokale navnet på Fer Sevardou. Men man dyrker også de to “Bordeaux-druene” Merlot og Cabernet Franc. Vinen er dyp rød og med ikke alt for fremtredende tanniner. Den kan derfor drikkes relativt ung, men tåler også lagring.

I området produseres osten Laguiole som skal passe godt sammen med en Marcillac.

Marcillac er det østligste av de vestlige vinområdene, mens Gaillac, som vi var innom i går,  er det vestligste av de østlige. Marcillac ligger på vestsiden av Massif Central, og “ser” mot Atlanterhavet, mens Gaillac ligger på østsiden av Massif Central og “ser” mot Middelhavet — selv om begge ligger langs elver som til slutt renner ut i Atlanterhavet.

Litt nærmere startbyen og i en annen retning, ca en mil østover, kommer vi til området Vins-d’Estaing. Det er på ingen måte et stort vinområde. Det er et lite geografisk område, bare 18 hektar, og produksjonen er bare ca 600 hl. Det er heller ingen store viner som kommer herfra.

Herfra og til mål er det tørt, i alle fall når det gjelder vin.

Vi er på høysøettene i kalkstensområdene, som lokalt calles causse. Her er det mange sauer, men lite vin å finne.  Vi kan her ta med etappeprofilen, som viser at vi er mellom 400 og ca 1400 meter. Det meste er rundt 1000 meter. Så høyt produseres det bare unntaksvis vin, og det vi området dagens etappe går gjennom, er ikke blant disse unntakene.

Vi fortsetter inn i Lozere, et av de tynnest befolkede departementene i Frankrike. Når jeg er i et vinproduserende område, kjøper jeg, så sant mulig, lokal vin. Da vi var i Lozere for et par år siden, kjøpte jeg vin fra Lozere, en vin som ble omtalt som noe av det bredre fra området, og som viste at man kunne proudsere god vin også der. Den var en skuffelse.

Vi fortsetter inn i departementet Haut-Loire. Det ville ha blitt noe slikt Øvre Loire på norsk. Loire, det vekker mange gode assosiasjoner hos folk som er glade i vin. Men Loire er en lang elv, og den vinen som har gjort Loire kjent, finner vi ved de sentrale og nedre deler av Loire. Her oppe hvor etappen går mot slutten, er det ikke noe vin å finne.

Med så lite vin, kan vi heller ta med oss litt ost. Mens vin er en metode for å konservere druesaft, er ost en metode for å konservere melk. Jeg har allerede nevnt osten Laguiole. Det er en fastost av cheddar-type, laget på kumelk fra kurasen Aubrac. I dag forbinder vi cheddar med Storbritannia. Men romerne lærte kunsten å lage slik ost i dette området, og tok den med seg til England. Salers er en annen ost i cheddar-familien, fra dette området.

Den mest kjente osten fra området, rundt start, er Roquefort, som er laget av sauemelk. Den skal være lagret i grotter i området. All grottekapasiteten er utnyttet, så det er i praksis ikke mulig å øke produksjonen. Hvem som helst kan lage en blåmuggost av sauemelk, med den vil ikke kunne kalles roquefort.

En annen, og mindre kjent ost, laget på sauemelk, som ikke er en blåmuggost, er Pérail. Lavort er en annen ost som også er laget av sauemelk.

Tomme des Grandes Causses er en fastost, laget på sauemelk.

Saint-Nectaire er en halvhard ost, laget av kumelk.

Jeg har ikke sett noen geiter i det området rytterne skal gjennom. Men de må være der, for det produseres også ost av geitemelk. Jeg er sikkert ikke alene om å ha trodd at chevre er en type ost. Men chevre er det franske ordet for geit. Det finnes mange ulike oster laget av geitemelk, som alle er ulike former for chevre. Noen chevretyper fra området ryterne i dag skal gjennom, er Briquette d’Allance, Bruyère de Joursac og Cabécou de Thiers.

Alle de ostene jeg har nevnt, bortsett fra Saint-Nectaire, er som de fleste franske kvalitetsoster, laget av upasteurisert melk, og for en stor del produsert på gårdsysterier og små håndverksysterier. Saint-Nectaire kan lages med upasteurisert eller pasteurisert melk. I Norge risikerer man politirazzia og store bøter om man forsøker det samme. Men vi kan fortsatt kjøpe de franske ostene, laget på upasteurisert melk.

En enkel smakstest, for å kjenne forskjellen mellom ost laget på pasteurisert og upasteurisert melk er som følger. Brie er ikke en opprinnelsesbeskyttet betegnelse. Det produseres mye ost som kalles brie, også i Norge. Mye av dette er industriost, laget av pasteurisert melk. Kjøp en slik, gjenre en franskprodusert brie. Kjøp i tillegg en ordentlig brie, som enten er Brie de Meaux eller Brie de Melun, som begge er laget av upasteurisert melk. Smaken av ost laget av upasteurisert melk er mye rikere, men ikke nødvendigvis sterkere elelr skarpere.

I morgen kommer Tourens andre hviledag.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 14. etappe: Blagnac — Rodez

Fransk seier på Bastilledagen, den fjerde franske etappeseieren, og stor jubel i Frankrike. Alberto Contador og Nairo Quintana viset at man ikke skal avskrive dem. Forholded Chris Froome og Mikel Landa minner litt om Bradley Wiggins og Chris Froome for noen år siden. Men alt er fortsatt like åpent, med 6 sekunder mellom Fabio Aru og Chris Froome. Det skiller 35 sekunder fra første til fjerdemann. Så her er det jevnt og ikke noe er avgjort.

I dag bør det være store muligheter for at et brudd kan gå inn. Sammenlagtkandidatene vil ikke klare å vinne noe særlig tid på denne etappen, og vil neppe bruke krefter på å kjøre inn et brudd med ryttere som er ufarlige i sammendraget. Etappen går jevnt oppover, selv om det ikke er noen harde stigninger. Men avslutningen er 570 meter med 9,6% stigning, så det er ikke en etappe for spurterne. Mellomsprinten kommer ganske tidlig, så noen spurtere vil nok henge med hit for å ta noen poeng. Det blir et spørsmål om å komme med i det rette bruddet.

Det mest interessante vinområdet langs dagens etappe er Gaillac.

Gaillac er et av flere steder som gjør krav på å være det første stedet hvor man produserte musserende vin. Det er i praksis ikke muig å avgjøre hvem som var først. Musserene vin var uhell og feilvare. Den tilsynelatende utgjærede vinen ble tappe på flasker en gang på høsten. Men vinen var ikke alltid utgjæret, det var den lave temperaturen som stoppet gjæringen. Når temperaturen begynte å stige utover våren, startet gjæringen igjen med restsukkeret på noen av flaskene. Verken flasker eller korker var laget for å tåle det trykket som da oppsto. Korker spratt og flasker eksploderte. Det stedet som har den eldste dokumentasjonen på produksjon av musserende vin, er Limoux i Languedoc, som kan dokumentere slik produksjon i 1543. Men det betyr ikke nødvendigvis at de var de første som produserte slik vin.

Både i Gaillac og Limoux produseres musserende vin etter gammel metode, kalt Methode ancestrale. I Gaillac kalles den også Methode Gaillac. Begge steder brukes den samme druen, Mauzac. Jeg kjenner ikke til at denne druen brukes noen andre steder, eller til noen annen vin.

I denne prosessen skjer det ingen andregangsgjæring. Vinen tappes på flaske før den er ferdig utgjæret, slik at gjæringen fortsetter i flasken. Det er en metode som er vanskeligere å kontrollere, enn når most med kjent sukkerinnhold tilsettes vinen før andregangs gjæring. Metoden brukes også i noen grad i Loire, Die (Rhône) og i Bugey (Savoie). Jeg har bare smakt utgaven fra Limoux, Blanchette de Limoux, methode ancestrale. Men siden vinene fra Limoux og Gaillac er laget av den samme druen, dyrket i områder som ikke er så veldig langt fra hverandre, og produsert med sammen metode, velger jeg å tro at de ikke er s veldig ulike.

Dette med tørre viner er et ganske nymotes påfunn. Gammeldags musserende vin er ikke tørr. Gjærrestene, som ikke er fjernet som i champagne og crémant, gjør at den kan få et litt uklart utseende og ha en like crisp og klar smak som man ellers venter å finne i god musserende vin. Vinen er en kuriositet. Hvis jeg skal være ærlig, så synes jeg det er en vin som er mer interessant enn god. Men er man interessert i musserende vin, synes jeg man bør smake den om man får sjansen. Vinmonopolet har ikke noen av disse vinene, og de er antageligvis vanskelige å finne utenfor sine områder.

Gaillac ligger ved elven Tarn, som renner ut i elven Garonne, som renner ut i havet ved Bordeaux. Dette er et av flere område hvis vin ble brukt til å forbedre bordeauxvinen, og som derfor ikke ble kjent under eget navn, som vi var innom til etappe 10 til Bergrerac.

Gaillac er et av de eldste vinområdene i Frankrike. Her har det vært produsert vin fra romertiden, kanskje enda lenger.

Gaillac ligger mellom Middelhavet og Atlanterhavet, og sies å kunne produsere viner innenfor begge stilretninger — i tillegg til mer typisk innlandsviner.

Størstedelen av vinområdet ligger vest for Albi, og det er også her vi finner det beste området, Gaillac Premières Côtes. Men det er også et lite område øst for byen.

I Gaillac produseres det mange typer vin: Rød, hvit, rosé og musserende.

Det har vært sagt at det produseres så mye ulik vin i Gaillac, og at de må bestemme seg for hva de vil.  Helen Savage beskriver det slik i sin vinblogg:

“Gaillac is learning to be different. Its vineyards along the Tarn Valley in South West France were first planted by the Romans and it remains a land of proud traditions as well as of generous people. And it’s upon that long tradition that some growers there are daring to build a platform for future success.

(…) but Gaillac is a crossroads in more than one sense. Its splendid climate (…) is a unique mix of Atlantic, Mediterranean and Continental influences. Its vignerons can grow grapes suited to all three and make almost every style of wine imaginable, including pétillant (perlé), sparkling, dry and doux (but not liquoureux) whites, rosés, light, primeur summer-drinking reds and others high in tannin and extract that cry out for careful cellaring. It’s almost too easy. But that’s why they now have to make hard choices and leave others to grow Gamay, Merlot or Sauvignon Blanc. In a fiercely competitive market their future lies in doing what only they can do – and in making the most of their special red varieties Duras and Braucol (sometimes called Fer Servadou) and the local white varieties Loin de l’Oeil and Mauzac. Duras, for example, features in no other appellation. Gaillac wines taste like no others; and the best, almost all from these four grapes, are now beginning to make UK critics sit up and take notice.”

Det er ikke vanskelig å være enig i at Gaillac ikke blir spesielt interessant om de følger vinverdens svingende moter og produserer samme type vin som de produserer mange andre steder. Det er de lokale tradisjonene som gjør området interessant. Det får meg til å tenke på vår guide da vi for noen år siden besøkte Mondavi i Napa Valley (California). Hun sa omtrent noe slikt:

“Vi må bare erkjenne at man i Europa har 400 års forsprang når det gjelder å finne ut hvilke druer som gir best resultat på de ulike områdene.”

Det ville være for dumt om Europeiske produsenter glemmer denne kunnskapen og heller forsøker å konkurrere med mainstream vin etter skiftende moteretninger. Heldigvis synes pendelen å være på vei tilbake fra at alle skulle produsere vin på Chardonnay, Cabernet Sauvignon, Merlot og andre populære druer. Hvem er egentlig interessert i en Cabernet Sauvignon fra et område i Frankrike som de færreste har hørt om? Men kan de by på unike og interessante produkter, da blir det noe annet.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 13. etappe: Saint-Girons — Foix

Så ble det regn og lave skyer, som det så ofte er på den franske siden av Pyreneene, selv om værmeldingen sa at det skulle bli fint vær.  Fransk jubel for Romain Bardets seier. Chris Froome er ikke uslåelig. Nå er konkurransen i gang igjen. Spørsmålet nå er om Sky vil angripe med en gang, eller de venter til de kommer til Alpene.

I dag er det Bastilledagen, Frankrikes nasjonaldag. Derfor drømmer alle franske syklister om å vinne en etappe nettopp i dag. Men for sykkelinteresserte nordmenn er det også en viktig dag. Det er i dag 30 år siden Dag Otto Lauritzen, som første nordmann, vant en etappe i Tour de France. Han vant på imponerende vis opp til Luz Ardiden.

Dag Otto er et interessant tilfelle og en interessant person. Under en repetisjonsøvelse som fallskjermjeger i 1980, ble han alvorlig skadet i en fallskjermulykke. Han var da 23 år gammel. Legene ga ham 50% sjanse til å bli i stand til å gå igjen etter ulykken. Han begynte å sykle for å trene seg opp etter ulykken, og oppdaget at han hadde et talent for sykling. Fire år etter ulykken, i 1984, vant han bronsemedalje under OL i Los Angeles, og ytterligere tre år etter dette vant han etappen i Tour de France. Dag Otto sier ofte at “Intet er umulig, det umulige tar bare lenger tid”. Hans egen karriere er en bekreftelse på dette, og det tok egentlig ikke særlig langt tid før han klarte det umulige.

Men tilbake til dagens etappe, som er den andre og siste i Pyreneene. På papiret virker den ikke så hard. Den er kort, i alle fall i TdF-sammenheng, 101 km. Den har tre førstekategori stigninger. Men den siste har maksimal stigning på 18%. Det er 26 km utforkjøring fra den siste toppen mot mål. Jeg vet ikke noe om denne utforkjøringen og hvor teknisk krevende den er. På slike etapper blir det typisk kjørt hardt. En kort etappe gir gjerne en ganske kort tidsgrense, og en del ryttere kan få problemer med å komme innenfor tidsgrensen på denne etappen.

Ariège er et departement som Tour de France ofte er innom på vei til eller fra Pyreneene, og for oss som jakter på interessant, lokalt drikke er Ariège en utfordring. Hvis vi skulle jakte på noe som passer for å feire Frankrikes nasjonaldag, da må vi lete andre steder. Limoux er det nærmeste området som kunne hatt noe å by på til en slik anledning.

Den franske avisen Le FigaroVin de Pays de l’Ariège har en kort oversikt over .  Her skriver de at Ariège er svært kjent for sine viner, og at den første omtalen av vin fra dette området, er fra år 971. Det er vin fra områdene rundt Mirepoix det her vises til.

Det er litt underlig at de illustrerer dette med et kart over vinområdene i syd-vest, som ikke viser noe vinområde i Ariège.

Hver gang Touren er innom dette området, leter jeg etter informasjon om viner herfra. Fransk Wikipedia har litt mer utfyllende informasjon. Men også her er det mest om historisk storhet, om vindyrking rund Pamiers i 1225, og at den skal ha vært ettertraktet i England.

Det opplyses at det er 60 ha vinmark innenfor området klassifisert som IGP Ariège, og at produksjonen i 2009 var 1800 hl, som ikke er særlig mye.

På slutten av 1990-tallet så man en viss nyetablering av vinbønder som ønsker å heve nivået på vin fra Ariège, og som vil dyrke glemte druesorter. Magasinet L’Express har en artikkel om fire venner som ha slått seg sammen for å reetablere viner fra Ariège, Quatre amis s’associent pour faire revivre le vin ariégeois. Ifølge artikkelen har de etablert en abonnementsordning, hvor innbyggere i området har forhåndsbestilt vin fra en ganske liten produksjon. Det forklarer kanskje hvorfor det ikke er lett å finne denne vinen.

Jeg var i Ariège og Foix i fjor, og forsøkte som alltid å finne lokal vin. Til den lokale ørreten vi spiste i restauranten på hotellet, en av de bdre restaurantene i Foix, ba jeg om en lokal hvitvin. Jeg fikk valget mellom en Jurançon sec eller en hvitvin fra Gaillac.  Når dette var det mest lokale de kunne by på, tydet det i alle fall på at det ikke var noen særlig stolthet over vinene fra eget område. Skjønt produksjonen er liten, og 75% av den er rødvin, så lokal hvitvin kan sikkert være vanskelig.  Siden vi kom fra Pau og hadde drukket Jurançon der, ble det Gaillac.

Jeg fant en vinhandler i Foix som hadde lokal vin, og kjøpte noen flasker. Men det var ikke særlig interessante viner. Neste gang jeg er på de kanter, vil jeg igjen spørre etter lokal vin, og jeg håper jeg vil kunne smake resultater av arbeidet med å få opp kvaliteten og å produsere en vin med mer lokal karakter. Men det er ikke en vin jeg leter etter utenfor dette området.

 

Le Guide Hachette des vins

Av de tre franske vinguidene jeg pleier å konsultere, er det bare Hachette som har inkludert noen viner fra Ariège. Det er Dominik BENZ , Domaine de Lastronques og   Domaine du Sabarthès.

Kjøp boken fra

 

 

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 12. etappe: Pau — Peyragudes

Det er ingen tvil om at Marcel Kittel er årets spurtkonge. Vi fikk se nok en maktdemonstrasjon fra Marcel Kittel, og nok en duell med Edvald Boasson Hagen, som Edvald dessverre gikk tapende ut av. Men denne gangen var det i alle fall med klar margin.

Men nå kommer vi ikke til å se stort til Marcel Kittel i et par dager. Nå er det fjell, og i dag er det toppavslutning. Nå er det de med sammenlagtambisjoner som må vise seg fram og angripe Chris Froome.

I fjellene er det ikke mye vin å finne. Pau er den byen som tredje oftest er start og/eller målby i Tour de France, etter Paris og Bordeaux. Pau er en slags base camp for etapper i Pyreneene. Så er har vi vært noen ganger før, og utvalget av interessant vin er ikke så veldig stort. Så det er ikke til å unngå at det blir litt reprise.

Continue reading Les vins du Tour de France 2017. 12. etappe: Pau — Peyragudes

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 11. etappe: Eymet — Pau

Marcel Kittel imponerer med sine spurter. De andre kan snakke om opptrekkstog som fungerer og ikke fungerer. Han aksellererer forbi disse togene.

I dag er det nok en flat etappe. Det er spurternes siste sjanse før Pyreneene. Her går det til og med slakt nedover de siste fem kilometerne. Så her kommer det til å gå fort. Jeg blir ikke overrasket om Marcel Kittel henter hjem nok en seier. Sammenlagtfavorittene vil nok bare være opptatt av å holde seg utenfor problemer, og å spare krefter til fjellene som venter.

I dag skal vi holde oss til litt sterkere saker, nemlig armagnac. Armagnac er druebrennevin, en brandy. Armagnac er en brandy laget i et nærmere angitt område i Frankrike, som rytterne i dag skal gjennom, akkurat som cognac er en brandy laget i Cognac. De lager brandy mange steder, men de kan ikke kalle sin brandy for cognac eller armagnac.

Armagnac er den eldste formen for fransk brandy. Den har vært produsert siden 1300-tallet. Produksjon av brandy representerer et møte mellom tre kulturer. Den romerske, som introduserte vinene (som romerne, i likhet med så mye annet, hadde lært av grekerne), araberne som introduserte destillasjonskunsten, og kelterne som introduserte tønnene.

Produksjonsområdet i Armagnac er delt inn i tre områder: Bas Armagnac, Haut Armagnac og Tenaréze. Bare ca 1% produseres i Haut Armagnac, så det området betyr ikke særlig mye i praksis.

Armagnac starter som en ganske kjedelig hvitvin. Man bruker druer som gir relativt lite alkohol og mye syre. Ti forskjellige druer er tillatt, men i praksis brukes bare de første fire på denne listen.

  • Ugni Blanc 55%
  • Baco (aka Baco 22A) 35%
  • Folle Blanche 5%
  • Colombard 5%
  • Plant de Graisse
  • Meslier St François
  • Clairette de Gascogne
  • Jurançon blanc
  • Mauzac Blanc
  • Mauzac Rosé

Vinen blir så destillert. I Armagnac brukes vanligvis i en Alambic Armagnacais. Disse er ofte ganske små, noen ganger mobile.

Apparatet er laget av kobber. Det er en kontinuerlig destillasjonsprosess. Vin fylles opp i vinbeholderen på toppen. Vinen brukes til å kjøle ned destillatet. Når denne kommer inn i kolonnen (fordamingskammeret), er den allerede varm. Denne vinen ledes over fordamingsplater, som gjør at en del av alkoholen fordamper umiddelbart, og ikke kommer ned i kokekaret. Ved denne prosessen kommer vin og damp i kontakt med hverandre. Dampen ledes så over til kjølekammeret, hvor destillatet kondenseres og samles opp som Armagnac.

Armagnac destilleres en gang, til en styrke på mellom 52 og 72,4%. Man destillerer til høy alkoholstyrke for finesse i armagnac som ikke er ment å skulle lagres lenge, og for Blanche Armagnac (armagnac som ikke er lagret). Man destillerer til lavere alkoholstyrke for å ta vare på frukt og rikhet i armagnac som er ment å skulle lagres.

I 2005 ble reguleringen endret, slik at det ble tillatt å produsere Blanche de armagnac, en armagnac som ikke er lagret. Denne har jeg ikke smakt, men generelt foretrekker jeg lagret brennevin, i alle fall brennevin som drikkes bart og ikke i blandede drinker. Ellers er kravene til (fat)lagring for de ulike kvalitetsbetegnelser:

  • VS: 1 year
  • VSOP: 4 years
  • NAPOLEON: 6 years
  • XO: 6 years
  • 20 years  20 years

Det produseres også vintage armagnac (årgang). Dette skal være fra en innhøsting fra det året som er angitt, og den skal være lagret i minimum 10 år. Den engelske vinhandleren Berry Bros and Rudd har et utvalg av Armagnac i årganger fra 1893 til de yngste som kan selges.  Tidligere hadde de et eget tax free utsalg på London Heatrhow. Utvalget var ikke så stort. Men kan kunne bestille fra hele deres lager, og plukke det opp når man skulle fly hjem. Jeg pleide å bestille et par flasker (á 0,5l) i årgang 1955, det året jeg er født, når jeg skulle hjem fra London. Jeg samlet disse til min 50-årsdag, som begynner å bli noen år siden. Men jeg har fortsatt noen flasker igjen. Dessverre har de ikke lenger det utsalget. Min årgang er dessuten utsolgt.

Jeg synes at armagnac er mer interessant enn cognac. Mer interessant betyr ikke nødvendigvis bedre, men nettopp mer interessant. Armagnac får man i stor grad fra enkeltprodusenter og i spesifikke årganger, mens cognac er, i likhet med champagne, et mer standardisert produkt. En Martell VSOP skal smake som en Martell VSOP, uansett hvilket år den er produsert. Så man blander ulike produkter, for å få sin stil. Jeg synes produkter med preg av stedet den er laget, er mer interessante.

En gang for ganske lenge siden, det må ha vært på slutten av 1980- eller på 1990-tallet hadde jeg en interessant opplevelse med armagnac. Vi var på en restaurant i Oslo, så vidt jeg husker var det på Feinschmecker, hvor de hadde et stort utvalg av ulike armagnacer. De hadde i alle fall to armagnacer fra samme produsent i ulike årganger, jeg tror det var 1963 og 1971 (jeg husker dessverre ikke hvilken produsent det var). Til vår overraskelse var 1971-årgangen betydelig dyrere enn 1963-årgangen. Det var bare en måte å finne ut om dette hadde noe for seg. Vi måtte ha en av hver årgang. 1971-årgangen var rund og avbalansert, mens 1963-årgangen hadde dårligere balanse og fortsatt en litt råere smak. Jeg var overrasket over at ulikheter i årganger i det som er en ganske enkel vin hadde overlevd destillasjonsprosessen, og fortsatt var så markerte etter mange års lagring. Men det var de altså.

Nå finnes det også standardisert merkevare av armagnac, og det har begynt å komme cognac fra individuelle produsenter i enkeltårganger. Men hovedbildet er likevel et annet.

Armagnac har ofte en litt råere, jeg er fristet til å si mer maskulin smak enn cognac, noe som antageligvis kan tilskrives at armagnac destilleres en gang, mens cognac vanligvis destilleres to ganger.

I stedet Labastide d’Armagnac finner vi noe som for meg er ganske  merkelig. et kapell for syklister, Notre-Dame des Cyclistes. Jeg oppdaget dette ved en tilfeldighet, da vi var på de kanter for et drøyt år siden. Vi så skiltet, og svingte inn, uten å ha noen anelse om hva dette er for noe.

Den 22. oktober fant presten Joseph Massie ut at han ville lage et kapell for syklister, inspirert av Madonna del Ghisallo i Italia.  Den 18. mai 1959, aksepterte pave John XXIII å gjøre det gamle kapellet til et nasjonalt sted for syklister. Tour de France har passert stedet i 1984, 1989, 1995 og 2000. Dette er den siste etappen før Pyreneene. Men jeg tviler på om noen av syklistene vil ta en avstikker til kapellet for å be en bønn før de går løs på fjellene.

Som så mange middelalderbyer har Labastide d’Armagnac en fin plass.

Det kan være et fint sted å sette seg ned og ta et glass armagnac.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 10. etappe: Périgueux — Bergerac

Warren Barguil trodde han hadde vunnet 9. etappe. Det trodde også fransk TV, og mens han ble intervjuet av fransk TV om dette, kom beskjeden om at Rigoberto Uran hadde vunnet. Det er brutalt å få den beskjeden på direte TV når man allerede har begynt å smake på “seieren”. Det var foto finish, men denne gangen var det ingen tvil da man så bildene. En lekse å lære av dette: Ikke start seiersintervjuet før det offisielle resultatet foreligger.

Det var stygge fall. Geraint Thomas har vært årets velte-Petter, med velt på fire etapper i årets Tour, hvorav det siste endte med brukket kraveben. Men han har stort  sett vært uheldig og har blitt dratt med i velt av andre. Kravebensbrudd er heldigvis slikt man får skrudd og lappet sammen i løpet av noen uker. Alejandro Valverde er ute med brudd i kneet. Det har blir rapportert at han har vært gjennom en vellykket operasjon. Så får vi får krysse fingrene, og håpe det beste for Richie Porte. Så langt jeg har klart å finne ut, er skadene mindre alvorlige enn man kunne frykte ved et så brutalt kræsj. Det jeg har klart å finne ut, er at han har brudd i bekkenet og i kravebeinet, men at de ikke er så ille at de må opereres. I tillegg til veldig mange skrubbsår. Det siste jeg så, var at man venter på at tilstanden skal bli tilstrekkelig stabil til at han kan sendes hjem.

Etapper som søndagens etappe er brutale på så mange måter. Med så mye opp og ned, får ikke spurterne hentet inn noe særlig av det de taper oppover. Det gikk verst utover FDJ, som fikk fire av sine ryttere utenfor tidsgrensen. Men det var en i beste fall underlig beslutning av FDJ å ofre tre ryttere for å holde en syk kaptein med selskap når det var åpenbart at han ikke ville klare tidsgrensen. Ved å gjøre dette, mistet FDJ fire ryttere. Også Edvald Boasson Hagens viktigstste opptrekker, Mark Renshaw havnet utenfor tidsgrensen, og får ikke fortsette.

I dag er det igjen en ganske flat etappe. I utgangspunktet ser det ut som en etappe som vil ende i en massespurt. Sammenlagtfavorittene vil spare krefter til Pyreneene, og vil neppe gjøre noen stor jobb. Det blir spurtlagene som må kontrollere i dag. Men vi går nå inn i Tourens andre uke, og posisjonene har stabilisert seg noe, i alle fall blant de som ikke utgjør noen fare i sammedraget. Det er også første etappe etter en hviledag. Så i dag kan kanskje et brudd gå inn.

Etter hviledagen starter rytterne i Perigeux i Dordogne, i området Perigord. Dette er et sted vel verdt å besøke. I matverden er Periogord kjent for produkter av and og gås, som Confit de Canard (and kokt i andefett) og foie gras. Perigord er også det viktigste trøffelområdet i Frankrike.

Man deler gjerne Pergord inn i fire soner, som har fått hver sin farge: Pergord Vert (grønn), Perigord Blanc (hvit), Perigord Noir (sort) og Perigord Pourpre (purpurrød).

Startbyen Perigeux er i Perigord Blanc. Området har sitt navn fra den lyse kalksteinen som dominerer området. Nord for dette området er det skogrike Perigord Vert, men dit skal vi ikke i dag.

Hele området de skal sykle gjennom på dagens etappe, Perigord, har mye å by på. Jeg var der for et drøyt år siden. VI syklet, men det var bare avslappede turer på skogsveier og stier.

Fra Periguex setter rytterne kursen mot Perigord Noir. Det er et område med store eikeskoger, som er kjent for sin trøffel. Her finner vi også Grotte de Lascaux, med sine berømte hulemalerier. Verdens eldste kunst.

Etappen svinger så vestover, inn i området Perigord Pourpre mot målbyen Bergerac. Fargen skal representere fargen på bladene på vinmarkene om høsten.  Dette er vinområdene i Bergerac:

Kart av Cyril5555, Wikimedia common, CC BY-SA 3.0

Bordeaux fikk ikke sin posisjon i vinmarkedet først og fremst på grunn av vinens kvalitet. Går vi noen hundre år tilbake, før man hadde fått drenert jorden ordentlig, var ikke vinen fra Bordaux spesielt god. Men Bordeaux har en strategisk beliggenhent, mer strategisk da enn nå. Varer fra områdene langs elvende som renner ut ved Bordaux, som Gironde, Lot og Dordogne, ble fraktet på elvene ned til Bordaux, og ble solgt i og videresolgt fra Bordeaux.

De den gang bedre og kraftigere vinene fra områdene innenfor, blant annet Bergerac, ble blandet i bordeauxvinen for å forbedre denne. Denne vinen ble så solgt som bordauxvin. Det har også vært sagt at vinhandlerne i Bordeaux ikke ville skipe ut annen vin, før all bordeauxvinen, inklusive den som var forbedret med annen vin, var solgt. Dermed ble viner fra Bordeaux kjent, mens vinene fra områdene innenfor forble ukjente.

Jeg forbinder Bergerac først og fremst med rødvin, men det produseres også hvitvin og rosévin.

Bergerac rouge lages av Merlot og Cabernet Franc. Dette er en ganske lett og fruktig vin, som bør drikkes ung.

Côtes-de-Bergerac lages med mest Cabernet Sauvignon, som gir en mer strukturert vin. Den tåler lagring.

i Pecharmant produseres det kun rødvin. Vinene herfra er laget med drueblanding som stort sett reflekterer drueproduksjonen i området. 35% Cabernet Sauvignon, 25% Merlot, 30% Cabernet Franc og 10% Cot (Malbec). Vinen er ofte fatlagret. Dette gir en fruktig og generøs vin, som tåler lagring. Av rødviner fra området, er vinene fra Pecharmant stort sett de beste.

På Dordognes venstrebredd, syd for byen Bergerac, produseres den søte hvitvinen Monbazzillac. Den produseres av druene Semillon, Muscadelle og Sauvignon blanc. Mikroklimaet her gjør at druene ofte angripes av såkalt edelråte, som egentlig ikke er en råte, men en muggsopp. Skallet perforeres, slik at vannet fordamper. Resultatet er en konsentrert most med høyt sukkerinnhold, som i det mer kjente området Sauternes.

Litt vest for Monbazzilac er området Saussignac hvor de produserer en lignende, søt hvitvin. Men den holder ikke helt det samme nivået som Monbazzilac.

Vinene fra dette området holder ikke det samme nivået som det beste fra Bordeaux. Men man betaler heller ikke like mye for navnet som man gjør for en vin fra Bordeaux, også viner som ikke er på toppnivå. Viner fra området rundt Bergerac er utmerkede viner som  ofte gir mer igjen for pengene enn de mer berømte vinene fra Bordeaux.

I sine anbefalinger av vin til høstens lam sist høst, anbefalte Ingvild Tennfjort to viner fra Bergerac. Den første fikk terningkast 6, den andre terningkast 5. Jeg opplevde da noe av problemet når en vin får en slik omtale. Jeg var på besøk hos min mor i Porsgrunn, og vi skulle ha lammestek til middag. Jeg hadde merket meg anbefalingene, og gikk på Vinmonopolet for å kjøpe vin. “Den fikk så god omtale, så den er utsolgt”, sa damen på polet om den første. Så jeg valgte den andre, som også var utmerket. Her er hennes omtaler av to viner fra Pécharmant. Får du ikke tak i disse, så prøv noen andre fra samme område.

Domaine des Bertranoux Pécharmant 2012
“Rett vest for Bordeaux ligger Bergerac. Havner alltid i skyggen av sin verdensberømte storebror. Men vinene ligner, og koster ofte langt mindre. Denne er kanongod! Bærer den deilige duften av solbær, urter, vanilje og det vi kaller ”blyantspiss”. Saftig bærsmak og solid tanninstruktur til lammehuset ditt.”

Ch. Corbiac Pécharmant
“Liker du en smak som fyller munnen mer? Da velger du denne. Rødvin som har større kropp og mykere munnfølelse. Lukter litt av kjøtt. Ettersmak av tyttebær. Velg denne også til vilt, rein og elg. Så mye vin må du vanligvis betale langt mer for.”

Jeg tar med en ting til. Da båtmennene hadde levert sine varer i Bordeaux, kjøpte de gjerne norsk tørrfisk for å ha med hjem. Denne lot de henge etter båtene mens de rodde oppover elvene, og da de kom fram var den såpass oppbløtt at den var spiselig. De blandet den med potetmos og valnøttolje, til en rett de kaller Estofinade. Det vil nok ikke være den retten jeg vil lete etter i det området. Men det er alltid morsomt å finne noen forbindelser til Norge.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vinverden. Gå hit for nær­mere omtale av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjøpe den gamle utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 9. etappe: Nantua — Chambéry

Denne gangen trengte de ikke å måle avstant i 1/10000 sekunder for å kåre en vinner. I Frankrike jubler man over nok en fransk etappeseier.

I dag blir det vrkelig klatring. Avslutningen på dagens etappe er i hovedsak den samme som 6. etappe i årets utgave av Criterium du Dauphiné. De som syklet dette rittet kan ha en fordel av å ha stigningen opp til, og ikke minst den teknisk krevende utforkjøringen ned fra Mont du Chat relativt friskt i minnet. Men etappen er likevel en helt annen. I Dauphiné hadde rytterne vært over en tredjekategori før de startet mot Mont du Chat, med en fjerdekategori som oppvarming før de gikk løs på den siste HC-klatringen. På dagens etappe har rytterne vært over en andrekategori, to tredjekategori og to HC før de går løs på det siste fjellet. Opp til Grand Colombier får rytterne stigninger på opp til 22%.

Jeg syklet langs Rhônen fra starten i De sveitsiske alper til Middelhavet i fjor sommer. Noe av min rute fulgte den ruten rytterne skal sykle i dag. Men min etappe bare “bare” på 115 km, mot TdF-etappen er181,5 km. Jeg fulgte elven så langt det lot seg gjøre, og tok ikke noen turer opp i fjellene, som rytterne skal ut på. Våre ruter møtes ved Bassy, der rytterne krysser sideelven Les Usses. Antageligvis burde det være sidelvene, da Les Usses er flertall. Men jeg har bare funnet en elv med det navnet, uten at jeg har lest veldig grundig. Derfra er det sammenfallende ruter den ganske korte veien til Seyssel. Seyssel er et fint sted, og min plan var å overnatte der. Men det var ikke ledig hotellrom.

Det var på dette hotellet jeg forsøkte å få rom, men de var fullbooket den natten.

Her krysser syklistene over til Rhônens høyrebredd, og starter klatringen mot Col de la Biche og videre Grand Colombier. Jeg holdt meg på sykkelveien langs sykkelveien på venstrebredden. Når sykkelveiene ser slik ut, da er det en fornøyelse å sykle.

20160624105626Jeg fulgte Circuit des vignoblbes de Savoie.

20160624111016Rytterne skal opp Grand Colombier den samme veien som i fjor, men kjører ned en annen vei, og skal ikke inn i Culoz denne gangen. Våre veier krysser hverandre i denne rundkjøringen, like utenfor Culoz.

Den kommer sikkert til å være pyntet med en sykkel i år også. Rytterne i TdF holder seg på hovedveien, mens jeg fortsatte sykkelveien, men på samme side av Rhônen denne gangen. Vi følges ad til Cressin Rochefort. Herfra fortsatte jeg langs Rhônen, mens TdF ruten krysser elven og tar en ny tur opp i høyden, før de sykler ned til Chambéry.

Men jeg må slutte å mimre, og finne noe vin. Det er ikke mulig å finne noe vin oppe i fjellene, men nede i dalene lages det mye godt.

Mellom toppene er vi for en stor del i det  ganske ukjente vinområdet Bugey, mellom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klassifikasjon i 2011. Bugey har ofte et geografisk navn etter Bugey. .

Bugey

Vi kan starte med de vinen som bare  Bugey, om som kan produseres i hele området. Her produseres hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé musserende og perelnde vin.

Hvitvinen skal lages med minimum 70% chardonnay. I tillegg kan man bruke druene alligoté, altesse, jacquère, mondeuse blanche og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mondeuse noire og pinot noir.

Rosévin skal ha til sammen minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kriteriene at gamay skal være hvit juice, hvilket må bety at det ikke skal være skallkontakt med denne druen. Det betyr at all fargen må komme fra piont noir. I tillegg kan man ha mondeuse noire, pinot gris og poulsard. Jeg kjenner ikke prosessen som benyttes ved produksjon av denne  denne vinen.

Hvit musserende skal ha til sammen minst 70% av chardonnay, jacquère og molette. I tillegg kan man ha aligoté, altesse, gamay noir (hvit juice), mondeuse blanche, mondeuse noire, pinot gris, pinot noir og poulsard.

Musserende og perlende vin skal lages med annengangsgjæring på flaske, og den skal ligge minst ni måeder på gjærrestene (sur lie).

Som nevnt kan man også noen steder sette til et geografisk navn etter Bugey.  Det første området vi kommer inn i, er Bugey-Cerdon. Hvis jeg har forståt dette rett, noe jeg ikke garanterer, så fører et kjølig klima og lange vintre til at gjæringen stopper, og annengangsgjæringen skjer på våren uten at vinen tappes om. Vinen skal merkes “Methode Ancestrale”. Det er en alkoholsvak musserende vin.

For de andre geografiske områdene gjelder først og fremst noe strengere krav når det gjelder druer, med færre tillatte tilleggsdruer.

I området Roussette du Bugey lages hvitvin på druen Altesse, eller Roussette som den kalles lokalt. Dette er en drue jeg særlig forbinder med Savoie, og området for denne i Bugey er området som grenser mot Savoie.

Det er ikke lett å finne vin fra Bugey utenfor området, og om jeg skal være ærlig er det heller ikke noen grunn til å lete så mye etter den. Chardonnay, Gamay og Pinot Noir, det er druer som dyrkes mange steder og som gir bedre vin andre steder. Når disse er hoveddruene, får ikke vinen en stedegen karakter. Roussette du Bugey kan har mer særpreg. Men jeg må erkjenne at den har jeg ikke smakt. Men Roussette produsert i Savoie er en god og interessant vin.

Etter at rytterne har kommet seg over det siste fjellet, havner de i Savoie.  Savoie er etter min mening et undervurdert vinområde. Produksjonen er liten. Vi kan like godt gå til mål, og åpne en  vin fra Cluse de Chambéry i Savoie.

Cluse de Chambéry er delt inn i seks crus.

Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen.

Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år.

Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.

Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år.

Etter denne etappen er det en velfortjent hviledag.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjøpe den gamle utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Skal man lage god mat eller godt drikke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vanske1846144469lig å ødelegge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren druer. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vinene er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av lokale druer. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om druer, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når jeg leter etter gode vinprodusenter i Frankrike, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er så mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og være mårettet når man skal besøke vinprodusenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2017-utgavene som nå er aktuell. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem. Jeg må også ta med at disse bøkene kun finnes på fransk. Noen av bøkene finnes også i Kindle utgave. Denne type bøker, som man ofte vil bla fram og tilbake i, foretrekker jeg å ha i papirversjon.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1120 produsenter og 6592 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke eksludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Da velger jeg en vin blant dem jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 8. etappe: Dole — Station des rousses

Kan noen se hvem som er først på dette bildet? Edvald Boasson Hagen til venstre og Marcel Kittel til høyre. Jeg klarer ikke å se noen forskjell. Hvis det noen gang er dødt løp, må det være her. Når det er sagt: Marcel Kittel hadde en veldig sterk spurt, der han startet ganske mange meter bak Edvald. Hadde  oppløpet vært 20 cm kortere ville Edvald ha vært først, hadde det vært 20 cm lenger, tille Marcel Kittel uten tvil vært først, for han hadde større fart.

Ofte når Edvald blir slått på målsteken, har han kommet fryktelig tilbake på den neste etappen. Men dagens etappe passer ikke for Edvald. Her er det nedtelling i stigninger, med 3., 2. og avslutning opp 1. kategori (med en flate på toppen), som en slags oppvarming til morgendagens harde klatringer

Etter gårsdagens tur gjennom Côte-de-Nuits, vil det meste måtte bli et antiklimaks. Vi skal nå inn i Jura. Selv om Jura ikke helt kan måle seg med Burgund, så lager de utmerkede viner som er langt mindre kjente enn de fortjener,

Vinområdet Jura strekker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt.

Det er fire geografiske AOP-områder og to viner med AOP-status. Côtes-du-Jura strekker seg hele veien fra nord til sør. Jeg oppfatter det slik at man også her har et hierarki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre beste områdene har egen AOP-status. Disse tre andre er Arbois, Chateau Chalon og L’Etoile.

Dagens etappe passerer gjennom Arbois, som er den nordligste delen av vinområdene i Jura. Arbois var det første området som fikk AOC-status i Frankrike og er den største av Jura-appellationene. Det produseres omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svenske venner har fortalt at hvitvin fra Arbois anbefales til jule- og påskesild.

21. oktober 2016 ga Ingvild Tennfjord Domaine Dugois Arbois terningkast 6 i A-magasinet, og skrev:

“De som lar seg begeistre av Jura i Frankrike, er folk som håndbrygger kaffe og skjærer fennikel med mandolin. Synd at de skal være alene om hvitviner som denne. Dufter intenst av eple og aprikos, valnøtter og flor. Leskende eplesmak i munnen og så knusktørr finish. Nydelig. Personlighet de luxe.”

Det ser ut til at akkurat den vinen er utsolgt. Slikt går det gjerne med viner som ikke tas inn i store volumer, når de får slik omtale. Men om du ikke får tak i denne, så forsøk en annen hvitvin fra dette området.

Jeg tar med to andre spesialiteter fra Jura, selv om det er viner som produseres lenger syd enn der dagens etappe krysser vinområene. Det er Vin Jaune og Vin-Paille.

En “Vin de Paille” og en “Vin Jaune” innkjøpt til Tour de France

I Chateau-Chalon produseres bare Vin-Jaune (gul vin) som lages av druen Savagnin. Denne vinen skal ligge mer enn seks år på eikefat, som ikke fylles helt opp. De får et  får et florlag på toppen som beskytter mot oksydering under denne lagringen. Vinen kan minne om en fihno sherry. Jeg må innrømme av vin jaune ikke er blant mine favoritter. Men så er jeg heller ikke så veldig glad i sherry. Vin Jaune tappes på spesielle flasker som kalles Clavelin og rommer 62 cl. Flaskestørrelsen er visstnok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lagringen, slik at det man vanligvis får på en 75cl flaske nå bare fyller 62cl. Bresse-kylling og Vin Jaune er en lokal kombinasjon.

Foto: Wikimedia Commons

En annen spesialitet i Jura er Vin-Paille. Dette betyr “strå-vin”. Druene, som kan være savagnin, chardonnay og poulsard, ble tradisjonelt tørket på stråmatter innendørs i 2-3 måneder. Vannet fordamper og druene blir omtrent som rosiner, med veldig høyt sukkerinnhold. Dette gir en søt vin. I dag brukes gjerne andre materialer enn strå for å lage tørkematter for vinen, men ellers er prosessen den samme.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vinverden. Gå hit for nær­mere omtale av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjøpe den gamle utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige temaer er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått mange priser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så mange kart og illust­ra­sjo­ner som de to foregående.

Skal man lage god mat eller godt drikke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vanske1846144469lig å ødelegge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren druer. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vinene er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av lokale druer. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om druer, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når jeg leter etter gode vinprodusenter i Frankrike, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er så mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og være mårettet når man skal besøke vinprodusenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2017-utgavene som nå er aktuell. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem. Jeg må også ta med at disse bøkene kun finnes på fransk. Noen av bøkene finnes også i Kindle utgave. Denne type bøker, som man ofte vil bla fram og tilbake i, foretrekker jeg å ha i papirversjon.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1120 produsenter og 6592 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke eksludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Da velger jeg en vin blant dem jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 7. etappe: Troyes / Nuits-Saint-Georges

Det var en overbevisende spurt fra Marcel Kittel i går. Og sterk innsats fra Vegard Stake Laengen.

I dag er det nok en flat etappe, som sannsynligvis ender i et spurtoppgjør.

Dette er årets vinetappe. Vi starter i Champagne, men det tok vi for oss i går. Champage er den beste aperitifen, så hvis noen vil ha et glass før start, må det bli dette.

Etappen passerer ikke langt fra Chablis. Ikke lenger enn at vi gladelig hadde tatt en omvei på tørrere etapper. Men vi gjør ikke det i dag. Dagnes etappe ender i hjertet av Burgund, og da drar vi dit. Det er ingen grunn til å stoppe opp før vi er der. I Burgund produseres rødvin og hvitvin på henholdsvis Pinot Noir og Chardonnay. Pinot Noir og Chardonnay blir ikke bedre enn de blir i Burgund, i alle fall så lenge vi holder oss til stille viner, og holder champagne utenfor. De lager også en utmerket musserende vin i Burgund, Crémant de Borgogne.

Burgund omfatter områdene Chablis, Côte-d’Or, Côte Chalonnaise og Mâcon. Dagens etappe holder seg i Côte d’Or, som er Burgunds indrefilét. Da er det ingen grunn til å gå utenfor det området. Côte-d’Or strekker seg fra Dijon i nord, til omtren Changy i sør.

Den nordre delen av Côte-d’Or er Côte-de-Nuits. Dette området er først og fremst kjent for sin rødvin. Den sydlige delen er Côte-de-Beaune, som særlig er kjent for sine hvitviner. Dagens etappe går i Côte-de-Nuits, og da holder vi oss også der. Og vi holder oss til rødvin.

Syklistene kommer inn i Côte-de-Nuits på nesten ideelt sted, ved Gevrey-Chambertin. Her dreier rytterne sydover, og setter kursen mot de beste vinmarkene i Burgund. Gevrey-Chambertin har 9 av de i alt 24 crand cru vinmarkene i Côte-de-Nuits. Det er de som har mørkest farge på kartet under.

Burgund er et område hvor man bør gå mer detaljert til verks enn hva vi kan gjøre i en sammenheng som dette. Dette kan minne om det vi så i Tyskland, da vi var innom Rheingau og Mosel til etappene 2 og 3. Her må vi ikke bare kjenne distriktene, men også de enkelte vinmarkene.

Om man skal smake på de edle dråper fra de beste vinmarkene, trenger man også en mer velfylt bankkonto enn hva jeg har. For dette er dyr vin. Hvis jeg har klart å tolke kartene rett, vil syklistene for det meste sykle mellom vinmarker som ikke er grand eller premiere crus. Altså “bare” AOP Gevrey Chambertin. Men en Gervrey Chambertin er en utmeket vin, og ikke er den spesielt billig heller.

Syklistene fortsetter sørover, og kommer inn i områdene Morey-Saint-Denis, Chambolle-Musigny før de kommer til Vougeot.

Vinene fra Chambolle-Musigny regnes for å være mer feminine enn vinene fra Gevrey-Chambertin. Clos-de-Vougeot er kjent for sin grand cru vinmark, og er nærmest et symbol for Burgund.

I Vougeot tar rytterne til venstre, og sykler østover på en sløyfe før de kommer tilbake til vinmarkene lit syd for Nuits-Saint-George. Den sløyfen de sykler tar dem ut av de mest interessante vinområdene. Så vi lar dem sykle sin egen vei akkurat her, og fortsetter rett fram. Da kommer vi til Vosne-Romanée, en kommune med 8 grand crus og 15 premiere crus.

Her produseres en av verdens dyreste viner, Romanée-Conti. Det er en vin en del samlere liker å ha i sin samling, f.eks. restauranter som vil kunne vise til en stor og interessant vinkjeller. Lar man gjestene besøke vinkjelleren, har man kanskje en flaske Romanée-Conti stilt ut i en monter. Jeg har sett noen slike flasker, men jeg har aldri smakt å innholdet.

Rytterne returnerer fra sin sløyfe i Premeaux-Prissy, som er i den sydlige enden av vindistriktet Nuits-Saint-Georges, hvorfra rytterne neppe har tid til å tenke på vin, når de sykler de siste tre kilometrene langs vinmarkene, inn til det som sannsynligvis blir en massespurt inne i Nuits-Saint-Georges.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjøpe den gamle utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 6. etappe: Vesoul — Troyes

Det var ingen overraskelse at Fabio Aru vant gårsdagens etappe. Et av de store spørmålene nå er om Chris Froome vil beholde den gule ledertrøyen til Paris. Å ha ledertrøyen medfører en rekke protokollære forpliktelser etter hver etappe, som gir kortere tid til restitusjon mm før neste etappe.

I dag er det en ny, flat etappe. Jeg savner allerede Peter Sagan på den etappen. Jeg mener fortsatt at det var for strengt å utelukke ham fra rittet. Tour de France blir ikke det samme uten Peter Sagan.

Sirkelen er sluttet. 12. etappe i 2009, fra Tonnerre til Vittel ikk gjennom dette området, Aube, med Côte des Bar som det viktigste produksjonsområdet, Fransk TV pleier å ha innslag fra livet og aktiviteter langs etappen, før syklistene kommer. På denne etappen var Gerhard Holtz her og smakte på og snakket om champagne. På det tidspunktet var jeg ikke klar over at man kunne produsere champagne også i dette området. Da fikk jeg ideen om å se hva slags vin man finner langs de ulike etappene, og serien “Les vins du Tour de France” så dagens lys i 2010. Nå er vi tilbake i det samme området. Man skal aldri la sjansen til å drikke champagne gå fra seg. Så selv om vi kommer tilbake til champagne under finalen i Paris, så kan vi ta et glass eller to i dag også.

Champagne er en musserende vin laget på druer og produsert innenfor nærmere angitte deler av Champagne. Mange kan lage musserende vin, men bare den som er produsert i Champagne etter reglene for champagne, kan kalles champagne. Champagne lages først som en stille vin, som så gjæres for andre gang i flasken, og i denne andregangsgjæringen dannes karbondioksyd som løses opp i vinen, og blir til kullsyre. Jeg har tenkt å komme nærmere tilbake til denne produksjonsprosessen til den avsluttende etappen i Paris, så jeg går ikke inn i detaljer nå.

Det er omådet vi nå kommer inn i, har ikke blitt helt akseptert i det gode selskap. I 1911 var det opprør blant de store champagnehusene lenger nord i Champagne, hvor de krevde at Aube skulle eksklluderes fra området som kunne produsere champagne. Resultatet ble at den ble klassifisert som en annenklasses champagne. Først i 1927 kom de inn som fullverdige medlemmer i det gode selskap, i alle fall rent formelt. Fortsatt så man i champagnebyene Reims og Epernay ned på Aube. I Aube produserte man stort sett druer som ble levert til de store champagnehusene lenger nord.

Champagne kan lages av tre forkjellige druer: Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay. I Aube produseres i all hovedsak Pinot Noir. Av produksjone i Aube er 87% Pinot Noir, 7% Cardonnay og 5% Pinot Meunier. Aube står for omtrent 50% av produksjonen av Pinot Noir i Champagne.

Man skiller i Champagne mellom to hovedgrupper av produsenter; NM: Négociant-Manipulant og RM: Récoltant-Manupulant. Det er noen flere kategorier, med de går vi ikke inn på nå. En NM kan dyrke sine egne druer, og kjøpe druer fra andre drueprodusenter. En RM dyrker og bruker sine egne druer i sin produkajon av champagne.

De fleste av de store champagnehusene er NM. Lenge leverte drueprodusentene i Aube det meste av sin produksjon til slike champagnehus. Likevel var det få av champagnehusene som ville innrømme at de brukte druer fra Aube, eller i alle fall bare at de brukte veldig lite. De så fortsatt ned på disse produsentene, og så på dem som annenrangs produsenter.

Geografisk ligger Aube nærmere Chablis enn champagnebyene Reims og Epernay, og det har skjedd en interessant utvikling hvor en del produsenter i Aube, eller det beste området i Aube, Côte-des-Bar, henter mer inspirasjon fra Burgund enn fra Champagne. Hovedstikkordet er Terroir.

De store champagnehusene har sin champagne som skal være mest mulig lik fra år til år. Moêt & Chandon skal smake Moêt & Chandon, og ikke ha karakter fra en eller annen drueprodusent. Produsenter i Côte-des-Bar vil lage champagne som har preg av den vinmarken hvor druene er dyrket, slik  man lagder den beste vinen i Burgund og i Chablis (som regnes som en del av Burgund). De sier at champagne i altfor stor grad har vært spørsmål om oppskrifter, og i for liten grad om stedsegenhet, altså terroir.

Selv om de produseres mest Pinot Noir, produseres det også utmerket Chardonnay, særlig i Montgeueux, litt vest for dagens målby Troyes. Selv om de store champagnehusene har snakket nedsettende om dette området, finnes det noe unntak. Den nå avdøde Daniel Thibault, fra de to Reims-baserte champagnehusene Charles- og Piper-Heidesieck, var en av de som snakket varmt for chardonnay fra Montgeueux, som han kalte “Champagnes Montrachet”. For de som ikke kjenner Montrachet: Det er toppen av hvitvin fra Burgund.

Tom Stevenson skriver om Montgeuex:

“The hill Montegeuex on the western side of Troyes is perhaps the trendiest source of grapes in Champagne at the moment. The pure chalk soil, very different from the rest of Aube, produces wonderfully structured, spicy and mineral Chardonnay.”

Jeg synes at produkter med stedegen karakter er mer interessante enn standardiserte merkeprodukter. Det betyr ikke at de store champagnehusenes champagne ikke er god, eller at småprodusentenes champagne er bedre. Men en stedsegen vin er uansett mer interessant. Ofte gir små produsenter bedre valuta for pengene. De bruker ikke så mye på markedsføring som de store champagnehusene. Til syvende og sist er de vi forbrukere som betaler for den markedsføringen, når vi kjøper produktene.

Jeg lærer noe nytt hele tiden, når jeg holder på med dette. Det er det som gjør det interessant å lete opp viner langs etapppene i Tour de France og Giro d’Italia. I 2009 lærte jeg at de produserer champagne i dette området, uten at jeg den gang gikk særlig grundig inn dette områdets viner. Det inntrykket jeg satt igjen med, etter å ha sett litt mer overfladisk på dette, var at Aube og Côte-des-Bar var et andreklasses område som hadde klart å få en plass i det gode selskap, selv om de ikke fikk lov å sitte ved hovedbordet. Nå som vi har kommet tilbake hit, ser jeg at det er langt mer interessant enn jeg trodde.

Noe som er frustrerende med Tour de France, er at etappene ikke offentliggjøres for under en måned før rittet starter. De offentliggjør en oversikt med start- og målbyer i oktober. Men de offentliggjør bare et oversiktskart hvor etappene er grovt tegnet inn. Dette i motsetning til Giro d’Italia, som offentliggjør kart over etappene samtidig som hele giroen offentliggjøres. Det betyr at det ikke er mulig å gå detaljert inn i etappene og vinområdene før i begynnelsen av juni. Når dette avsnittet skrivers, er det 5. juni. Kartene er fortsatt ikke tilgjengelig på Tour de Frances nettsider. Men et sykkelmagasin har offentliggjort kart for etappene, og jeg baserer meg på at de har korrekte kart. Det gjør empirien vanskelig. Når jeg kommer inn i nye områder, blir det i stor grad litteraturstudier, så får jeg gjøre empiriske studier når muligheten byr seg.

Jeg var i Champagne for et par måneder siden. Men da var jeg i Reims og Epernay, og mitt inntrykk er at det ikke er i de byene man leter etter champagne fra Côte-des-Bar. Så dette er notert som interssante viner som jeg må gjøre meg mer kjent med senere. New York Times fremhever disse produsentene fra Côte-des-Bar (i en artikkel som er fra 2011, så her kan det ha skjedd en del siden dan gang):

  • Céderic Bouchard
  • Donson & Lepage
  • Drappier
  • Fleury
  • Jacques Lassaigne
  • Marie-Courtin
  • Jean Velut
  • Vouette & Sorbéee

Tom Stevenson fremhever i tillegg disse:

  • Horiot
  • Serge Mathieu

I sin bok Bobler har Ingvlid Tennfjord tatt med i alle fall to champagner fra Aube i kapittelet om “De ukjente perlene”:

Invild Tennfjord: Bobler

Ingvild Tennfjords bok "Bobler" er en utmerket introduksjon til musserende vin. Som hennes øvrige vinbøker er det en ujålete og velskrevet innføring, uten at hun går veldig mye i dybden. Champagne dominerer, slik den bør gjøre i en bok om musserende viner.

Kjøp den fra Bokkilden eller din lokale bokhandler.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjøpe den gamle utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine er standardverket om musserende vin. Som tittelen antyder, er det mest champagne. Men her er det gitt mye plass til andre europeiske land (blant dem Sverige og Danmark, men ikke Norge), til musserende viner fra Afrika og Asia.

Kjøp den fra Amazon UK eller Amazon US.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

Print Friendly

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.