Les Vins du Tour de France 2016 — 20. etappe. Megève — Morzine-Avoriaz

I dag skal alt som ikke alt er avgjort, skal avgjøres. Søndagens etappe er parade og spurternes kamp om å vinne på Champs Éllysées. Chris Froome vinner, om han unngår alvorlig uhell. Ingen kan frata Peter Sagan den grønne trøyen, så han trenger bare å komme seg tli mål i Paris. Rafal Majka synes å ha et solid grep om klatretrøyen, uten at jeg har regnet på om noen i alle fall i teorien kan true den. Louis Meintjes tok et halvt minutt på Adam Yates på gårsdagens etappe. Så Adam Yates ledelse på ca to minutter i kampen om den hvite ungdomstrøye, er nok ikke betryggende. Det skiller ca tre og et halvt minutt mellom andre og tiende mann i sammendraget, så kampen om pallplassene er fortsatt ganske åpen.

I går var det dramaitkk med flere velt og en del ryttere som måtte bryte på grunn av skader. I dag kan det bli mer av det samme. Etappen i dag er omtrent like kort, eller lang, alt etter som man ser det, som i går. Det er omtrent like mye opp og ned Men i dag er det ikke avslutning på topp, men etter en nedkjøring fra den siste toppen. Værmeldingen sier at være vil bli omtrent som i går. Hvis veien er våt og glatt, og det står om en pallplass, da kan den site utforkjøringen ned til Morzine bli farlig.

TdF2016_20Dette er heller ikke et vinområde, mer enn det vi har vært i de siste dagene. Og når sant skal sies, så har vi egentlig vært i det samme område. Men som jeg har sagt noen ganger, hender det vi finner vin nede i dalene.

Når rytterne kommer ned i dalen etter den første av de to førstekategoristiningene, og begynner klatrningen mot den neste, sykler de gjennom Côte d’Arve. Arve er den elven som renner gjennom dalen, og ut i Lac Leman litt øst for Geneve.

Côte d’Arve er en sydvendt skråning som får mykje lys og mykje varme, og som gjør det mulig å dyrke vin akkurat her. Det produseres mest musserende vin, bl.a. med den lokale druen Gringet, sammen med la mondeuse blanche, la grosse roussette og le bon blanc. Det beste området er Ayze. Kartet over dagens etappe er ikke detaljert nok til at jeg kan se om den går gjennom dette området eller ikke. Men de er i alle fall ikke langt borte. Den musserende vinen herfra kalles ofte champagne savoyard, med det er selvfølgelig ikke en betegnelsen produsentene får lov til å bruke. I området lages også noe vanlig hvitvin. Men produksjonen er liten.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 19. etappe. Albertville — Saint-Gervais Mont Blanc

En ny maktdemonstrasjon av Chris Froome. Han har et sterkt lag. Men på tempoetappen er han alene.

Nå er det Alpene og fjell. Det er en høykategori, to førstekategorier og en andrekategori, med avslutning på toppen av en førstekategori. Vi vil se angrep i dag, men det vil nok være de som ligger bak Chris Froome som angriper hverandre, og Chris Froome vil kontrollere det hele.

Det er en relativt kort etappe, 146 km. Med mye som står på spill kan det bli mye action og høy fart, noe som kan gi problemer for noen av de sprinterne som fortsatt er med. Tidgrensen kan bli ganske kanpp på slike etapper.

TdF2016_19

Vin er ikke det første vi teker på når det gjelder Alpene. Men litt drikke skal vi klare å finne, også langs denne etappen. Dagens etappe starter i Albertville, og går derfra mot nordvest, inn i fjellene. Rytterne starter med en ikke klassifisert stigning opp til Collet de Tamié, på 960 meter. Det er egentlig litt overraskende at denne stigningen ikke er klassifisert. Ut fra profilen ser den ut til å være hard nok til at den kan fortjene en klassifisering, f.eks. andre kategori. Men jeg har ikke vært der, og vet ikke hvordan den er i virkeligheten.

Vi kan ikke følge syklistene opp i fjellene om vi skal finne vin. Vi må reise nedover dalen Vallée du Grésivaudan, i retning sydvest. Her finner vi en del vin, som fortrinnsvis dyrkes i de sydvendte skråningene på dalens nordside.

Vi skal denne gangen ha vin fra området Savoie. Men vi er bare innom en liten del av Savoie.

20160624111016

Kartet nedenfor viser den delen av Savoie hvor vi skal lete etter vin. Alberville er videre oppover dalen mot høyre.

I en artikkel om Savoie i det franske vinbladet La Revue du Vins de France skriver de at Savoie er et av de vanskeligste områdene å gjøre seg kjent med for en nybegynner. Det er komplisert med mange druesorter og crus. Det er fire AOP-områder, 23  crus og 23 druesorter. Produksjonen er liten, distribusjonen er ikke særlig god og de beste vinene er nærmest hemmelige.

Vi kommer først inn i vinområdet Combe de Savoie. Som så mange vinområder i fjellene er også dette en sydvendt skråning (eller kanskje heller syd-øst) som får mye sol og dermed gir grunnlag for vinproduksjon. Fortsetter man litt lenger ned dalen kommer man til Cluse de Chambéry.

I Combe de Savoie produseres det en del rødvin på druen Mondeuse. Så vidt jeg forstår er dette en lokal drue, og den skal gi gode resultater akkurat her. La Revue du Vins de France kaller dette området La terre des grands rouges.

Det første området vi kommer inn i er klassifisert som Roussette de Savoie og Vin de Savoie. Roussette er en hvit drue og Rousette de Savoie kan, som Vin de Savoie, produseres i alle klassifiserte områder i Savoie — om jeg har forstått det rett. Det er fire crus som kan sette kommunenavnet etter hovedbetegnelsen, som vi så kommer til. Det første er Saint-Jean-de-la-Porte. Her lages i hovedsak rødvin på Mondeuse. Det neste er Cruet, hvor det lages hvitvin på Jaquère, Chardonnay og Roussette. Men det lages også rødvin på Mondeuse og Gamay. Vi kommer så til Arbin, som synes å være det beste rødvinsområdet. Igjen er det Mondeuse som dominerer. Det siste er Montmelian. Her dyrkes noe Jaquère og Roussette, men urbaiseringen har spist seg inn på det området.

Forsetter vi videre nedover dalen og dreier nordover, kommer vi til Cluse de Chambéry. Cluse de Chambéry er delt inn i seks crus.

Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen. Den første vinen jeg smakte fra Savoie, var en Chignin. Den ga virkelig assosiasjoner til friskt fjell.

Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år.

Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.

Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å sette tallene i perspektiv kan nevnes at det produseres ca 2,1 mill hl champagne og 6,8 mill hl Bordeaux-vin pr år.

Vinen er ikke lett å få tak i. Produksjonen er liten, og det meste drikkes lokalt — ikke minst av turister. Jeg har drukket mer hvit en rød Savoie-vin. Jeg synes hvit Savoie-vin er undervurdert. Prøv den om du får en mulighet.

Siden målbyen heter Saint-Gervais de Mont Blanc, og etappen beskrives som rundt Mont Blanc, tar jeg med litt øl til slutt. Brasserie Mont Blanc har eksistert i 180 år. Når man brygger øl må det ikke være for varmt. Det ølet som betegnes Saisson, som i alle fall brygges av flere belgiske bryggerier, var et øl man brygget på våren mens det ennå var kjølig nok til å brygge øl, og som skulle ha holdbarhet så det kunne oppbevares til man kunne gjenoppta bryggingen på høsten. Her, ved foten av Mont Blanc, brukte man tidligere is fra fjellene for å holde bryggekjellerne kjølige.

WIMG_9071_DxOBryggeriet ligger i Chambery. Men vannet som ølet brygges på kommer fra fjellene. Vi kan starte med deres La Blonde. Som navnet sier er det et blonde øl, et lyst, overgjæret øl. Det er et lett og friskt øl. Det har noe sitrussmak, og ga meg assosiasjoner til markjordbær. Første gang jeg drakk det likte jeg det veldig godt, uten at jeg har noen klare smaksminner. Etter neste møte ble jeg noe mer forbeholden. Personlig synes jeg ølet tipper litt for mye over i det søte, og det kunne hatt litt mer bitterhet.

WIMG_9091_DxODe har videre en La Rousse. Dette er et kobberfarget øl med litt smak av karamell og frukt. Dette er et øl jeg liker.

Deres La Blanche er et lyst hveteøl. Jeg synes det er et friskt og godt bière blanche. Men jeg må samtidig innrømme at denne øltypen ikke er mitt favorittøl.

WIMG_0426_DxODe brygger også to mer spesielle øl: La Violette og La Verte.

La Violette er i utgangspunktet en blonde, men den er smaksatt med tyttebær og fioler. Jeg må vel innrømme at denne ikke havnet blant minne favoritter. Det har frutsmak, men ikke den friskhet man finner f.eks. hos Lindemanns lambic-øl med eple eller bringebær — som begge er gode sommerdrikker, selv om de ikke smaker så veldig mye av øl. Jeg synes også det er litt søtt.

Et ganske spesielt drikke er deres La Verte (den grønne). Det er laget med einer, uten at jeg her helt sikker på hvordan det er laget. Første gang jeg fant det i en butikkhylle, syntes jeg det virket så sært at det bare måtte smakes. Et grønt øl! Nå kan det nok diskuteres om dette er øl eller om det er noe annet. Men det spiller ikke så stor rolle.

Når jeg kjøper underlig drikke som jeg ikke vet noe om, er jeg forberedt på at det kan være mer “interessant” enn godt, og det har hendt at jeg har helt ut mesteparten av flasken etter å ha smakt på innholdet. Samtidig har jeg lært meg at man bør gi slikt drikke to sjanser. Første gang man smaker det, har man en forventning om at det i alle fall skal minne om hvordan øl vanligvis smaker. Når det ikke gjør det, blir man skuffet. Så må man nullstille seg, og smake det uten forventninger om at det skal smake øl. Det er en frisk, kullsyre- og alkoholholdig urtedrikk. Dette er av de merkelige øl som jeg faktisk har kjøpt på nytt flere ganger, etter at jeg første gang kjøpte det av ren nysgjerrighet. Men jeg foretrekker mer tradisjonelt øl.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 18. etappe. Sallanches — Megève

Fortsatt har ingen klart å sette inn et ordentlig angrep mot Chris Froome og hans hjelpere i Sky. Hasn tidligere, trofaste hjelper Richie Porte gjorde et forsøk mot slutten. Chris Froome var den eneste som fulgte. Nairo Quintana og Bauke Mollema tapte rundt et halvminutt. Det ser ut til at det bare er uhell som kan frata Chris Froome sieren i år.

Vi er tilbake i Frankrike, med noe som er ganske uvanlig i Tour de France: En bakketempo. Den er 17 km. For å ha noe å sammenligne med, så jeg på resultatene fra 15. etappe i årets Giro d’Italia, som var en 10 km bakketempo. Differansen mellom de 10 første var et drøyt minutt. Kanskje kan vi se for oss at differansene blir omtrent det dobbelte på dagens etappe. Det er i alle fall tid å tjene og tid å tape her, for de som har noen form for ambiisjoner i sammendraget. Men noen vil prøve seg på etappeseier. Tom Dumoulin er et navn som dukker opp i mitt hode. For de fleste rytterne vil det nok bare være et spørsmål om å gjennomføre innenfor tidsgrensen og bruke minst mulig energi. Som eksempel liger Peter Sagen ca 2 timer og 28 minutter etter Chris Froome. Han samler poeng, tiden betyr ikke noe. Om han skulle tape ytterligere noen minutter på dagens etappe, så spiller det ingen rolle.

TdF2016_18Jeg må starte med å gå tilbake til gårsdagen. Det var mer vinranker enn hva jeg hadde ventet å se under nedkjøringen fra Col des Mosses til Aigle. Her måtte jeg gå tilbake og undersøke litt mer, hjulpet av kommentarer på Fransk TV. Rytterne kom ned i dalen der den har åpnet seg opp mot Lac Leman, og hvor det er vinområder i kantonet Vaud. Dette er området Chablais, som har en egen AOC-klassifisering. Statusen for den sveitsiske vinklassifiseringen er noe uklar for meg, så jeg er litt usikker på hva AOC-klassifiseringen innebærer her. Siden området ligger i en dal i nord-syd retning, omgitt av høye fjell, får Chablais relativt lite sol, som gir en vin med ganske høy syre.

Til dagens etappe er det svært vanskelig å finne vin. Vi er i den delen av De franske alper hvor det produseres minst vin. I fjellene produseres det vanligvis ikke vin. Vi finner noen ganger vin i sydvendte skråninger nede i dalene. Men her finner vi ikke stort at av det heller.

Hvis vi er velvillige, kan vi lete etter den IGP-klassifiserte Vin des Allobroges. Ordet allobroges er visstnok gallisk, og skal bety “de som kommer fra et annet sted”. Det produseres flere typer vin, men er rekke forskjellige druer. Den sies å være fruktig og tørr, men et innslag av urter i smaken.

Det er omtrent så mye jeg har klart å finne. Skal man finne ut mer, må man antageligvis på oppdagelsesreise i området. Vi kan legge til at vin produsert i eller i nærheten av turistområder, stort sett drikkes lokalt av lokalbefolkningen og turister. Lite selges ut av området.

Med så lite vin i glasset, kan vi kanskje ta litt musikk. En sangtittel som dukket opp i mitt hode da jeg tenkte på hvordan Sky-laget sykler i årets Tour, er “Ghost Riders in the Sky”. Den mest kjente innspillingen er antagelig med Johnny Cash fra 1979. Men jeg har valgt å hente inn originalinnspilingen med Burl Ives fra 1949. The Ghost Riders har nok ikke mye med sykkel å gjøre. Det er de vi i Norge kaller Åsgårdsreien.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 17. etappe. Bern — Finhaut-Emosson

Det var selvsagt frustrerende for en nordmann at Alexander Kristoff var ca 3 cm bak Peter Sagan da de krysset mållinjen. Men det er førstemann over linjen som vinner, og jeg unner Peter Sagan en seier fremfor sin 18. andreplass. Jeg så det på fransk TV. De utropte også Alexander Kristoff som vinner, inntil de så målfoto. Og Peter Sagan var sikker på at han hadde fått nok en andreplass. Men Kristoff på andre og Sondre Holst Enger på tredje, det er ikke dårlig uttelling. I andre idretter hvor det er stor internasjonal konkurranse, er man gjerne kjempefornøyd om en nordmann kvalifiserer seg til finalen.

Vi er fortsatt i Sveits. I dag vil rytterne få erfare noe av det som Sveits er kjent for: Fjell.

TdF2016_17Før vi legger ut på dagens etappe, vil jeg stoppe opp litt ved Fabian Cancellara. På fransk TV snakket man mye om Fabian Cancellaras interesse for vin, uten at man nevnte noen konkrete viner. De intervjuet ham etter målgang, og spurte hva slags vin han ville feire at det var ankomst i Berne på hans siste Tour. Han ville heller ha en belgisk øl til restitusjon. Vin fikk vente til senere. Selv om det ikke har mye med dagens etappe  å gjøre, tar jeg med dette bildet av en av hans sykler, som var utstilt i en sykklebutikk i Zürich, som jeg var innom for noen uker siden.

20160618151222

Mens gårsdagens etappe gikk i det sveitsiske lavlandet, skal vi nå gjennom de Sveitsiske alper. Høye fjell betyr at det blir vanskeligere å finne vin. De første 80 km går i kantonet Bern, som er en hvit flekk på kartet over vinproduserende områder i Sveits. Det er sikkert noen som proudserer vin i Bern også, men ikke noe av betyning. De vinproduserende områdene i Sveits fordeler seg slik:

Sveits_vinregioner

Det produseres vin rundt Geneve. Videre i Vaud, som er nord og øst for Lac Leman, Neuchatel som vi var innom i går, i Valais/Wallis langs Rhônen, i et kanton hvor de snakker italiens, i de tyskspråklige områdene i nord og øst. Her må vi modifisere noe, og sier i deler av det som er angitt som tysk sveits på kartet over, snakker de retoromansk og ikke tysk.

For oss har det ikke noen hensikt å lete etter vin før vi kommer inn i Vaud og Valais. Rytterne kommer inn i Vaud når de kommer ned fra den første tredjekategoritoppen. Men da er de fortsatt i fjellet, så det er lite vin å finne. Når sant skal sies, går ikke etappen gjennom noe særlig av vinmarkene i Vaud, om noen i det hele tatt.

Hvis syklistene hadde tatt til høyre, ned not Lac Leman, ville de ha kommet inn i noen vinområder nå de hadde begynt å nærme seg slutten på dalen, der elven renner ut i sjøen.

SIMG_5832_DxO

Men dette er nok en mer typisk vinmark i Vaud, i skråningen ned mot Lac Leman. Dette er fra et sted mellom Montreux og Lausanne, og et godt stykke fra dagens etappe.

SIMG_5948_DxO

Men etappen går innover i dalen og inn i Valais. Men heller ikke her i en særlig vinrik del av dette kantonet. Rytterne kommer ned i dalen i Aigle, og sykler så oppover dalen til Martigny, hvor dalen dreier omtrent 90 grader, og fortsetter mot øst.

20160621173415

Her er det mellomsprint, før rytterne forlater dalen for å klatre opp i fjellene. Som man kan se på bildet over, er det en vinmark oppe til høyre. Men for å finne vin av betydning, må vi følge dalen østover, fremfor å følge syklistene opp i fjellene. Det produseres mye vin i Valais-dalen.

SIMG_5774_DxO

SIMG_5779_DxO

SIMG_5782_DxO

De druene som dyrkes er de samme som vi var innom i går, og den vinen som produseres er ganske lik. Jeg klarer i alle fall ikke å peke på klare forskjeller. Jeg går derfor ikke nærmere inn på vin fra Vaud og denne delen av Valais.

Sveits er et firespråklig land, med de offisielle språkene tysk, fransk, italiensk og retoromansk. Valais er, i likhet med Bern, et tospråklig kanton med tysk og fransk. På tysk heter kantonet Wallis. Jeg bruker det franske navnet Valais. Min fransk er bedre enn min tysk. Språkgrensen er i Sierre, omtrent 40 km oppover dalen fra Martigny, hvor rytterne tar av opp i fjellene. Så langt opp er det fransk som dominerer. Derfra og videre oppover dalen er det tysk som gjelder. Vi kommer til å ta en avstikker oppover til tyskrpåklige områder, selv om rytterne ikke skal dit.

Ca 80 km oppover dalen fra Martigny kommer vi til en liten by med det litt morsomme navnet Visp. Derfra kan vi svinge sydover, inn en sidedal og opp i fjellet. Herfra kan vi ta oss opp til Visperterminen, hvor vi finner det som sies å være Europas høyestliggende vinmarker.

SIMG_5740_DxO

Jeg ble litt overrasket da jeg oppdaget det. Om jeg skulle ha gjettet, ville jeg ha ventet å finne Europas høyestliggende vinmarker i et varmere og mer sydlig land, som f.eks. på høyslettene i Spania, og ikke i De sveitsiske alper. Og som jeg kommer tilbake til, stemmer nok min gjetning. På terrasserte vinmarker i de sydvendte skråningene dyrkes det her vindruer i opptil 1150 meters høyde.

SIMG_5744_DxO

Jeg var der tidligere i sommer. Det er en ganske hard klatring om man skal sykle opp dit. Hvis man skal helt opp til landsbyen Visperterminen, som ligger et stykke høyere enn vinmarkene, er det 842 meter stigning fordelt på 9,6 km. Det gir en gjennomsnittlig stigningsprosent på 8,8, omtrent det samme som Mont Ventoux. Og det er over 15% på det brateste. Der det er harde bakker, er det alltid noen som sykler.

SIMG_5751_DxO

Jeg er en overvektig, 61 år gammel tursyklist, og jeg hadde satt personlig rekord i klatring dagen før, og var ikke klart for en hard klatring som avslutning på dagens etappe. Det var helt uaktuelt for meg å sykle opp med 15 kg bagsje på sykkelen. Men Sveits har godt et godt utbygd kollektivnett med tog og buss, også i ganske avsides strøk. Heldigvis tar de sveitsiske Postbussene med sykler.

20160620164336

Så jeg tok bussen opp, med bagasje og sykkel. Jeg var oppe relativt sent på ettermiddagen, og konkluderte med at jeg kunne bli til dagen etter. Jeg plukket fram mitt nettbrett, og søkte etter hotell, og fant et godt tilbud på Hotel Rothorn, ikke langt fra der jeg sto. Jeg hadde et stort rom med veranda og en fantastisk utsikt, og det var en hyggelig dame som drev hotellet.

20160620174128

SIMG_5729_DxO

Skulle man ta en tur til Visperterminen, kan jeg trygt anbefale Hotel Rothorn.

Vinen lages av druen Heida. Det er en aromatisk drue, visstnok en traminer. Den gir en aromatisk hvitvin. Selv skulle jeg ha ønsket den litt tørrere. Er man interessert i vin, er dette en vin man bør smake om muligheten byr seg. Men det er ikke en vin det er verdt å anstrenge seg mye for å finne, om man ikke er i området.

SIMG_5730_DxOMen er det så de høyestliggende vinmarkene? Man skal alltid ta slikt som markedsføres som høyeste, laveste, største, osv med en viss klype salt. Jeg holder meg til den informasjonen sveitserne selv gir, og da var det kanskje ikke de høyste vinmarkene likevel. Men det er verdt å smake på vinen likevel, og jeg synes det var verdt turen opp dit.

  • På Kanariøyene er det vinmarker opp til 1600 meter.
  • På Kypros er det vinmarker opp til 1500 meter ved Limasol, og opp til 1250 meter næt Paphos.
  • I Spania skal det være vinmarker opp til 1300 i fjellene ved Granade.
  • I Valée d’Aosta, i de Italienske alper, skal det være vinmarker opp til 1225 meter.
  • Verdens høyestliggende vinmarker er, fortsatt ifølge sveitserne, ved foten av Andesfjellene i Argentina, hvor vinmarken El Arenal ligger på ca 3.000 meter.

I morgen er vi tilbake i Frankrike for en kort bakketempo i Alpene. Der blir det ikke lett å finne vin.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 16. etappe. Moirans-en-Montagne — Berne

Dagens etappe starter i Frankrike og ender i Sveits. At en colombianer vinner når de skal over le Grand Colombier er vel bare som det skal være. Men fortsatt har vi ikke sett noen seriøse angrep på Chris Froome.

I dag er det spurternes siste mulighet før Paris. Men dagens etappe stiger ca 50 meter fra det er to til det er en kilometer. Det er ikke veldig hard, men det er en drøy kilometer med ca 5% stigning. Det kan bli hardt for noen av spurterne på slutten av en etappe på 209 km. Kanskje er det en avslutning som kan passe Alexander Kristoff, Edvalg Boasson Hagen og Peter Sagan. Og navnet Greg van Avermaet dukker igjen opp i mitt hode. Dessuten sykler Fabian Cancellara hjem. Kanskje hjemlengsel gir ham litt ekstra fart?

TdF2016_16Vi starter i Jura, før vi kommer inn i den sveitsiske regionen Neuchàtel. Vinområdene i Jura ligger i de vestvendte skråningene. Dagens etappe går lenger øst. Rytterne er nærmest vinområdene når de passerer Pont-du-Navoy etter ca 35 km, like før etappen begynenner å stige (en ikke-kategorisert stigning). Da er man mindre enn 10  km fra vinområdene.

Jeg skrev i går at vi ikke ville åpne noen flasker Jura-vin i år. Jeg var nok litt for rask der. Etter å ha sett nærmere på dagens etappe, ser jeg at vi er nær nok til å kunne ta med litt av denne vinen.

Vinområdet Jura strekker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt. Kart av DalGobboM¿!i? , CC BY-SA 3.0.

Jura

Etappen er nærmest omtrent midt på. Man kan produsere Côte du Jura og Crémant du Jura i hele området. Men det er også egne klassifiserte underområder, slik at man også her har et hierarki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre beste områdene har egen AOP-status. Disse tre andre er Arbois, Chateau Chalon og L’Etoile. Chateau Chalon og L’Etoile er omtrent der etappen er nærmest, mens Arbois ligger lenger nord.

Arbois var det første området som fikk AOC-status i Frankrike og er den største av Jura-appellationene. Det produseres omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svenske venner har fortalt at hvitvin fra Arbois anbefales til jule- og påskesild.

I Chateau-Chalon produseres bare Vin-Jaune (gul vin) som lages av druen Savagnin. Denne vinen skal ligge mer enn seks år på eikefat, som ikke fylles helt opp. De får et  får et florlag på toppen som beskytter mot oksydering under denne lagringen. Vinen kan minne om en fihno sherry. Jeg må bare innrømme at Vin Jaune ikke er blant mine favoritter. Og jeg kan ta med at jeg ikke er så veldig glad i sherry heller, siden jeg valgte å smmenligne med den.

Vin Jaune tappes på spesielle flasker som kalles Clavelin og rommer 62 cl. Flaskestørrelsen er visstnok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lagringen, slik at det man vanligvis får på en 75cl flaske nå bare fyller 62cl. Bresse-kylling og Vin Jaune er en lokal kombinasjon. Selv ville jeg heller ha valgt en rød- eller hvitvin til kylling. Eller kanskje en rosé — det kommer litt an på været og temperaturen. Bresse-kylling spiser jeg stort sett i Frankrike. Om jeg griller en Bresse-kylling på terrassen en varm sommerettermiddag, da er i alle fall ikke rødvin det som frister. Da blir det hvitvin eller rosévin.

En annen spesialitet i Jura er Vin-Paille. Dette betyr “strå-vin”. Druene, som kan være savagnin, chardonnay og poulsard, ble tradisjonelt tørket på stråmatter innendørs i 2-3 måneder. Vannet fordamper og druene blir omtrent som rosiner, med veldig høyt sukkerinnhold. Dette gir en søt vin. I dag brukes gjerne andre materialer enn strå for å lage tørkematter for vinen, men ellers er prosessen den samme.

I L’Etoile dyrkes mest Chardonnay, men også noe Savagnin og Poulsard.

Crémant du Jura er en musserende vin med egen AOP-status. Den kan lages i hele det klassifiserte området og alle fem druetyper er tillatt. I den hvite må det være minst 50% Chardonnay, mens det i rosé må være til sammen minst 50% Pinot Noir og Poulsard.

Den andre “vinen” med egen AOP-status er Macvin du Jura. Jeg setter vin i anførselstegn, for man kan diskutere om dette er en vin. Det er en hetvin laget ved at druebrennevin blandes med druesaft, som Pineau de Charentes. Den er altså ikke laget ved vanlig druegjæring. Jeg har ikke smakt akkurat denne. Men jeg har til gode å smake en slik saft-brennevinsblanding som jeg har likt.

Man lager rødvin på en lokal drue som heter Poulsard (også kalt Ploussard). Den brukes i Jura og i området Bugey. Man bruker også Trousseau og Pinot Noir. De hvite druene som benyttes er Chardonnay og Savagnin.

I Jura lager man osten Comté. Det er en av mine favoritter, og en ost jeg spiser mye av når jeg er i Frankrike. For at den skal kunne kal­les Comté AOP er det blant annet et krav om at den er laget av upas­teu­ri­sert melk fra kura­sene Mont­bé­li­arde eller fransk Sim­men­tal. De skal selv­føl­ge­lig ha bei­tet i bestemte områ­der i Jura-fjellene, og det er krav til foret. Det kre­ves at man har minst en hek­tar beite­mark pr ku. Silo­for er ikke til­latt, fordi det gir dår­li­gere melke­kva­li­tet. Det er krav til pro­duk­sjons­pro­ses­sen og til lagring.

Jeg nevner dette som en kontrast til norsk matpolitikk, hvor slik kvalitetstenknig synes totalt ukjent. Upasteurisert melk gir bedre ost. Den som vil kjenne forskjell mellom ost laget på pasteurisert og upasteurisert melk, kan kjøpe et stykke Brie, gjerne en fransk, og et stykke ordentlig Brie, hvilket vil si Brie de Meaux, som er laget av upasteurisert melk i området mellom Paris og Champagne. I Norge sender man politiet etter de som satser på upasteurisert melk. Men vi kan heldigvis kjøpe importerte oster som er laget av upasteurisert melk. I Norge blir Jarslbergost markedsført som Tines og Norges stolthet. Det er en hemmelig ingrediens i osten, sier Tine i sin reklame. Det er ingen hemmelige ingredienser i Comté. Det er bare råvarekvalitet, tradisjon og godt håndverk. Industriost trenger kanskje hemmelige kjemikalier. God håndverksost trenger ikke det. Norsk landbruk vil gjerne gi inntrykk av at de driver i liten skala og derfor trenger himmelhøye tollmurer. Samtidig investerer de i et gigantisk industrimeieri på Jæren hvor man kan produsere fire oster i industriell skala. Vil man ha småskalaproduksjon med råvarer fra bønder som driver i vanskelige fjellområder, da skal man kjøpe den franske osten som norske bønder og deres organisasjoner vil stenge ute, ikke norsk industriost.

Etappen fortsetter inn i Sveits. Rytterne skal da gjennom et gammelt smuglerområde. Myndigheter har i alle år finansiert sine kriger og andre aktiviteter med toll og andre skatter og avgifter, de har beskyttet hjemmeproduksjonen og de har villet hindre at strategiske produkter har blitt solgt ut av landet. Mye som var skattlagt i Frankrike var langt billigere i Sveits, så som tobakk, krydder, klokkedeler, tøyer og mye annet. Dette ble smuglet inn i Frankrike, og det ufremkommelige grenseområdet i Jurafjellene var et eldorado for smuglere. Men trafikken gikk også den andre veien. I Franche-Comté produseres salt, som var en strategisk og ettertraktet vare som man ikke ønsket at skulle bli solgt ut av landet. Det ble smuglet til Sveits.

80% av den sveitsiske vinen dyrkes visstnok i den fransktalende delen av Sveits. I det området vi er i virker Lac Léman eller Genfersjøen som et stort varmemagasin som gir et ganske mildt klima. Skjønt da jeg var i Geneve i begynnelsen av februar i 2012, bidro denne sjøen til å gjøre det ekstra surt. Men rundt -10 grader og vind inn fra sjøen beveget man seg ikke utendørs mer enn høyst nødvendig. Dette er et bilde fra Geneve akkurat på den tiden jeg var der. Men vi skal ikke plage oss selv med kalde vinterdager. Om sommeren bidrar slike sjøer til at det ikke blir for varmt. Da jeg var i Geneve for noen uker siden, var temperaturen langt mer behagelig.

Det er vakkert når vinrankene går helt ned til sjøen, og Mont Blanc troner i bakgrunnen.

20160622192406

Rytterne skal sykle gjennom det som vel er det mest kjente sveitsiske vinområdet, Neuchatel. Det var den første sveitsiske vinen jeg hørte om og smakte. En gang for ganske lenge siden leste jeg at det ideelle om man skulle ha fondue var Neuchatel både i og til fonduegryten. Det måtte jeg prøve. Men det er lenge siden, og mine smaksreferanser var den gang realtivt begrenset. Det var omtrent på de tider hvor jeg beynte å interessere meg for hva som var i flasken, og ikke fullt så mye om hva den kostet. Så om det er dette som gir den ideelle fondue, tør jeg ikke si.

Det hevdes at vinproduksjonen her startet i 998, da Abbey Bevaix begynte å produsere vin. Men hva som var den direkte foranledningen til at man startet er det flere teorier om.

Den mest vanlige druen i dette området er Chasselas. Det sies at høstingsutbyttet er alt for stort, og at det derfor ikke lages særlig interessant vin. Men enkelte produsenter lager interessant vin. Det meste av vinen blir drukket lokalt.

Det dyrkes stadig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kaller Dôle, som i følge Jancis Robinson er en blanding av Pinot Noir og Gamay. En vin som noen hevder er flaggskipet i Neuchatel er en rosé laget på Pinot Noir som kalles Oeil-de-Perdix. Men jeg kjenner den bare av omtale.

Som jeg har sagt noen ganger, vil jeg gjerne ha lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Så når jeg er i Sveits, da drikker jeg sveitsisk vin (eller sveitsisk øl). Men jeg har ennå ikke funnet noen sveitsisk vin som det er verdt å lete etter utenfor landet. Det er kanksje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av produksjonen, som eksporteres. Skjønt Jancis Robinson skriver at det finnes små produsenter som produserer god kvalitet, først og fremst av rødvin, men at lite av denne vinen kommer ut på det vanlige markedet. Dessuten: Jeg synes sveitsisk vin er overpriset. Man får mye mer for pengene om man kjøper vin fra andre land.

Etter denne etappen er det hviledag. For noen av oss kan det kanskje bety å ta fri fra TV, og komme oss ut på sykkel.

Aftenposten hadde tidligere i år en artikkel med tittelen “Bern er Sentral-Europas Kardemommeby.” (Du må antageligvis være abonnent for å kunne lese den.) Basert på den artikkelen, ser ikke Bern ut til å være det verste stedet å tilbringe en hviledag.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 15. etappe. Bourg-en-Bresse — Culoz

Mark Cavendish er virkelig tilbake. I motvind har han nok en viss fordel av at han er så liten. Han kan ligge helt i le bak andre syklister, og fanger heller ikke så mye vind når han går ut til siden. Marcel Kittel var sur.  Men han skiftet linje vel så mye som Mark Cavendish, så han hadde ikke noe å klage over. Og som vanlig er Peter Sagan der oppe og samler poeng.

Men i dag er det ikke mye å hente for sprinterne. Dette er en etappe for fjellgeiter. Men noen bør forsøke å angripe Chris Froome.

TdF2016_15I dag kan vi starte med å velge mat. Etap­pen starter i Bresse, som er kjent for sin kyl­ling. Bresse-kyllingen er Frank­ri­kes, og der­med kan­skje også ver­dens beste. Så dagens hoved­rett kan gjerne være kyl­ling.

Frankrike har en lang tradisjon for kvalitetstenking når det gjelder mat. Bresse-kylling fôres ikke opp på importert, brasiliansk soya. Det er strenge krav til fôr, til plass, osv. Slikt gir resultater. I Norge tenker man ikke slik. Man prøver å lure folk til å tro at man har kvalitet bare fordi den er norsk — men den går i alle fall ikke jeg på. Jeg har spist mye fransk mat av langt bedre kvalitet enn den vi er vant med å få i Norge. Det betyr ikke at all fransk mat har toppkvalitet. Men det er et utvalg som gir meg som forbruker mulighet til å velge hva jeg vil ha og hva jeg vil betale for. Heldigvis har det kommet noen kvalitetsleverandører av kylling i Norge også. De koster mer. Kvalitet koster. Men det gir oss som forbrukere et valg, og vi er ikke hevist til å velge mellom standardisert samvirkeprodukt og standardisert samvirkeprodukt.

Vi er i den sydlige enden av Juramassivet. Men skal vi finne Jura-vin, må vi litt lenger nord. Så den vinen åpner vi ikke i år. Bortsett fra når man er oppe og besøker noen topper, går hele etappen gjennom det ganske ukjente vinområdet Bugey, mellom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klassifikasjon i 2011. Bugey har ofte et geografisk navn etter Bugey. Startbyen Bourg-en-Bresse ligger rett utenfor det øverste, venstre hjørnet.  Målbyen Culoz ligger ute til høyre, omtrent der den grønne markeringen slutter omtrent midt på.

Bugey

Vi kan starte med de vinen som bare  Bugey, om som kan produseres i hele området. Her produseres hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé musserende og perelnde vin.

Hvitvinen skal lages med minimum 70% chardonnay. I tillegg kan man bruke druene alligoté, altesse, jacquère, mondeuse blanche og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mondeuse noire og pinot noir.

Rosévin skal ha til sammen minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kriteriene at gamay skal være hvit juice, hvilket må bety at det ikke skal være skallkontakt med denne druen. Det betyr at all fargen må komme fra piont noir. I tillegg kan man ha mondeuse noire, pinot gris og poulsard. Jeg kjenner ikke prosessen som benyttes ved produksjon av denne  denne vinen.

Hvit musserende skal ha til sammen minst 70% av chardonnay, jacquère og molette. I tillegg kan man ha aligoté, altesse, gamay noir (hvit juice), mondeuse blanche, mondeuse noire, pinot gris, pinot noir og poulsard.

Musserende og perlende vin skal lages med annengangsgjæring på flaske, og den skal ligge minst ni måeder på gjærrestene (sur lie).

Som nevnt kan man også noen steder sette til et geografisk navn etter Bugey.  Det første området vi kommer inn i, er Bugey-Cerdon. Hvis jeg har forståt dette rett, noe jeg ikke garanterer, så fører et kjølig klima og lange vintre til at gjæringen stopper, og annengangsgjæringen skjer på våren uten at vinen tappes om. Vinen skal merkes “Methode Ancestrale”. Det er en alkoholsvak musserende vin.

For de andre geografiske områdene gjelder først og fremst noe strengere krav når det gjelder druer, med færre tillatte tilleggsdruer.

I området Roussette du Bugey lages hvitvin på druen Altesse, eller Roussette som den kalles lokalt. Dette er en drue jeg særlig forbinder med Savoie, og området for denne i Bugey er området som grenser mot Savoie.

Det er ikke lett å finne vin fra Bugey utenfor området, og om jeg skal være ærlig er det heller ikke noen grunn til å lete så mye etter den. Chardonnay, Gamay og Pinot Noir, det er druer som dyrkes mange steder og som gir bedre vin andre steder. Når disse er hoveddruene, får ikke vinen en stedegen karakter. Roussette du Bugey kan har mer særpreg. Men jeg må erkjenne at den har jeg ikke smakt. Men Roussette produsert i Savoie er en god og interessant vin.

Jeg var i dette området for noen uker siden, da jeg syklet langs Rhônen. Målbyen Culoz hadde allerede pyntet seg til festen. Allerede der veien tar av inn mot byen ble vi minnet om hva som skulle skje.

20160624125609

På veien inn mot byen hedret man gamle sykkelhelter.

20160624130012

Etappen er innom Culoz to ganger. Først når de kommer ned fra Grand Colombier, og skal passere mållinjen for første gang.

20160624130606

Her skal åpenbart målgangen være.

20160624130747

Restauranten hvor jeg spiste lunsj var stolte av at Nairo Quintana hadde spist der.

20160624142440

Så får vi se om det har gitt ham noe ekstra opp til Grand Colombier.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 14. etappe. Montélimar — Villars-les-Dombes Parc des Oiseaux

Store etapperitt vinnes i fjellene og på tempoetapper. Det er bare her man kan vinne nok tid til at det gir utslag av betydning. Med uhell kan man tape dem på alle etapper. Som Adam Yates sa etter gårsdagens etappe: “If you have a bad day, you can loose minutes.”

Men over til Dagens etappe. Det er en småkupert etappe på østsiden av Rhônedalen.

Mistralvinden blåser fortsatt i Rhônedalen. Det kan bli en utfordring i dag. Jeg syklet ned Rhônedalen for ca tre uker siden. Jeg fulgte i hovedsak ruten ViaRhona, som følger elven lenger vest enn dagens etappe. Jeg syklet Lyon — Valence og Valence — Avignon. Da var det også vind. Men jeg syklet sørover, og da hadde jeg vinden som medvind — eller “gode bein” som medvind gjerne oversettes til. Jeg vekslet mellom å sykle på høyre og venstrebredden av Rhônen. Jeg ville innom dagens startby, da det var en av byene i området som jeg ikke hadde besøkt før. Det ble bare en kort visitt for lunsj. Da jeg krysset Rhônen for å komme fra høyrebredden over på venstrebredden for å komme til Montélimar, var sidevinden ubehagelig kraftig. En sykkel som er lastet med 15 kg bagasje er litt vanskeligere å håndtere i kraftig sidevind enn en sykkel uten bagasje. Da jeg skulle inn til Montélimar, måtte jeg sykle et stykke nordover mot vinden. Det var tungt. Hvis rytterne får Mistralen imot, kan det bli en tung etappe. Og det vil være vanskeligere for et brudd å komme seg løs.

TdF2016_14Vi skal gjennom den nordre delen av Rhônedalen. Etappen går litt øst for vinmarkene. Men ikke lenger unna enn at vi kan holde oss i disse vinmarkene. Startbyen Montélimar regnes som den nordlige avslutningen av det sydlige Rhône. Da jeg var i byen for knapt tre uker siden, hadde de allerede begynt å forberede seg til Tour de France festen. Jeg var litt overrasket ove rat de hadde utstyrt syklisten i gul trøye med ryggsekk.

20160627132930

Helt korrekt er det likevel ikke at Montélimar er den nordligste delen. Områdene ved Saint-Julien en Saint-Alban og Livron-sur-Drôme på hver sin side av Rhônen der elven Drôme renner ut i Rhônen regnes også til Côte-du-Rhône. Men det er små områder. Men jeg minner om den hvitvinen fra Ardeche,  som jeg nevnte i går, som produseres på høyrebredden, omtrent på høyde med Montélimar.

Først når vi kommer til Valence, kommer vi igjen inn i klassifiserte vinområder. Men de fleste klassifiserte vinområdene ligger på høyrebredden, mens dagens etappe går et stykke inne i landet på venstrebredden.  Jeg minner om det jeg skrev i går om at Rhônedalen er en riftdal, og at geologien er ulike på høyre og venstrebredden. Det er på Massif Central siden vi finner interssant vin.

Vi kan ta vinområdene i den nordre delen av Rhône. Vi starter ved Valence. Her finner vi lengst syd Saint-Péray. Her lages det hvitvin og (hvit) musserende vin, på druene marsanne og roussanne. Den musserende vinen lages med tradisjonell meteode, altså med annengang gjæring på flaske. Jeg tar igjen med en video fra KulTour, hvor de besøker Domaine Tunnel i Saint-Péray.

LItt lenger nord kommer vi til Cornas. Det er et område hvor det kun produseres rødvin, med 100% Syrah. Vanligvis kan det ikke lages endrueviner i disse klassifiserte områdene, så Cornas representerer et unntak.

På høyrebredden kommer vi så til Saint-Joseph. Rødvinen lages med Syrah som hoveddruen, som skal utgjøre minst 90% av vinen. Det er tillatt med inntil 10% marsanne og roussanne (hvite druer) i vinen. Hvitvin lages med marsanne og roussane. Marsanne utgjør omtrent 95% av de hvite druene.

På venstrebredden finner vi her Hermitage og Crozes-Hermitage. Hermitage, som skal ha minst 85% syrah, regnes som en maskulin vin. Den er kraftig, tanninrik og kan (og bør) lagres ganske lenge.

20160626190400

Hermitage omkranses av Crozes-Hermitage. Hermitage og Crozes-Hermigate ligger ved byen Tain-Hermitage, hvor vi også finner ganske eksklusive sjokoladeprodusenten ValRhona.

20160626191500

Det er interessant at de enenste klassifiserte vinområdene på Rhônens venstrebredd i dette området er Hermitage og Crozes-Hermitage. Dette er områder som geologisk hører til høyrebredden, men en forkastning har gjort elven går vest for området, og dermed har plassert det på venstrebredden.

Fortsetter vi nordover på høyrebredden, kommer vi inn i et område hvor Saint-Joseph og Condrieu overlapper, før det bare blir Condrieu.

20160626140259

I Condrieu produseres det kun hvitvin, av viognier. Jeg tar også med Château-Grillet, som er Frankrikes nest-minste appellasjon, i den nordre delen av Condrieu. Viognier er her på sitt beste, og viner laget av denne druen på sitt dyreste. Jeg liker viner av viognier til hvitt kjøtt. Men den anbefales også til kald og grillet hvit fisk, samt asiatisk mat.

Helt i nord, på høyde med Vienne, finner vi Côte-Rôtie. Her produseres det rødvin baset på Syrah, som skal utgjøre minst 80% av vinen.

20160626130038

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 13. etappe. Bourg-Saint-Andéol — La Caverne du Pont-d’Arc

Det er alltid en nedtur når en etappe man hadde sett fram til blir forkortet, som etappen opp til Mont Ventoux. Men noen ganger er det ganske enkelt ikke mulig å sykle. Noen forsøkte å komme opp med sykler. På denne videoen (Facebook) kan man se hvordan det var. Fransk TV hadde en mann på toppen. Han kunne knapt så på beina i vinden. De viste også noen som forsøkte å sykle opp, men de klarte bare så vidt å trille syklene i vinden. Fransk TV minnet også om hva Mont Ventoux egentlig betyr: Montagne de tous vents, Alle vinders fjell. TV2 har også et innslag som viser værforholdene. Men det er ikke tilgjengelig utenfor Norge, så det har jeg ikke sett.

Natt til i går var det -10 grader på toppen. Det hadde steget til +5 midt på dagen. Men med vind på over 100 km/t, var det nok riktig å forkorte etappen.

Men for et kaos det ble.  En motorsykkel stoppet for publikum, Richie Porte kræsjet i motorsykkelen, Bauke Mollema krasjet i Rhiche Porte, og Chris Froome i dem begge. Og en motorsykkel som kom bakfra kjørte på Chris Froomes sykkel slik at rammen brakk.Jeg mener at det ville være helt feil om en slik hendelse like før mål skulle avgjøre. Chris Froome og Richie Porte fikk samme tid som Bauke Mollema. Han ble også hindret, men sykkelen var tilsynelatende uskadd, så han kunne sykle videre. De tapte nok likevel tid til de som ikke ble hindret av episoden. Adam Yates var enig i avgjørelsen. Han ville ikke vinne den gule trøyen på den måten. Det er fair play. En gul trøye vunnet under slike forhold ville hatt ganske skjemmende flekker.

Dagens etappe er en 37,5  lang tempoetappe. Det er en etappe som starter oppover, går flatt, ned og opp til slutt. Det blir en krevende tempoetappe.

TdF2016_13Vi er i Ardeche. Området har en fantastisk natur. Jeg er en stor fan av #KulTour-innslagene på TV2. Her er et av årets innslag, fra området vi skal være i, i dag.

Det er ikke et område man gjerne forbinder med vin. Det er kanksje mer kjent for kastanjer og bringebær. Men det er helt urimelig. Mye av den vinen vi forbinder med Rhône kommer fra Ardeche. Starter vi i nord, er appellasjonen Condrieu dels i departementet Loire (det heter Loire, selv om det ligger ved Rhônen og ligger i regionen Rhône-Alpes), og Ardeche.

20160626140259

Sanit-Joseph, Cornas og Saint-Péray ligger også i Ardeche. Går vi litt lenger syd, produseres det mye Côte-du-Rhône og Côte-du-Rhône village i Ardeche. Men navnene sier ikke noe om Ardeche.

Når vi er i dette området, kan det passe å stoppe opp litt og si noe om klassifisering av Rhône-vin. Rhônen er en elv. Det er riktignok også et departement som heter Rhône, men det ligger lenger nord, rundt Lyon. Der produseres det ikke Rhône-vin. Som så mange elver, er Rhônen en grense. Den var grense mellom regioner, med Rhône-Alpes på venstrebredden, og Auvergne på høyrebredden, i alle fall til vi kommer et stykke lenger syd. Men nå er regionene Rhône-Alpes og Auvergne slått sammen, og jeg har til nå ikke sett noe annet enn det midlertidige navnet Auvergne-Rhône-Alpes. Men departementsinndelingen er ikke endret.

I Frankrike angir man gjerne siden av elven som høyrebredd og venstrebredd. Det kan virke forvirrende, siden hva som er høyre og hva som er venstre vil variere alt etter hvor man står og i hvilken retning man ser. På mange måter virker øst, vest, nord og syd mer logisk. Men det er ikke så veldig vanskelig. Man ser på elven medstrøms. En fordel med å angi siden på denne måten, er at høyrebredden er høyrebredden, uansett hvordan elven bukter seg gjennom et landskap, slik at høyrebredden kan veksle mellom å være nord, øst, syd og vest. Men det krever en viss tilvenning.

Rhônen er ikke bare en grense mellom administrative enheter. Det er også en geologisk grense. Rhônedalen er en riftdal, mellom Alpene på venstrebredden og Massif Central på høyrebredden. Det gjør at geologien er ganske ulik på de to sidene av elven.

Fransk vinklassifisering, som egentlig er en klassifisering for landbruksprodukter, og omfatter også f.eks. kjøtt og ost, er delt inn i tre nivåer, som er et EU-system. Det øverste nivået er AOP, Appellation Origin Protege, det som tidligere var AOC. Her er det krav om geografisk opprinnelse, druesorter, dyrkingsutbytte etc. På nivået under er landvin, merket IGP, Indication Geographic Protege. Kravene ligner AOP, men er mindre strenge. Under dette er bordvin, Vin de Table.

Selv om AOP er øverst i dette hierarkiet, betyr ikke det nødvendigvis at IGP-viner er noe dårligere. IGP tillater f.eks. flere druetyper, og de som ønsker å eksperimentere med andre druetyper enn de som er tradisjonelle i et område, velger eller er henvist til denne klassifiseringen.

Om vi holder oss til AOP-klassifisering i Rhône, kan vi se at de er basert på George Orwells prinsipp fra “Animal Farm”, eller “Kamerat Napoleon”, som den vel har blitt hetende i norsk oversettelse: Alle appellasjoner er like, men noen er likere enn andre.

Det er en hierarkisk klassifisering. Et ganske stort område på begge sider av elven, og som dermed omfattere flere departementer, kan selge sin vin som Côte-du-Rhône. I enkelte områder kan de også selge sin vin som Côte-du-Rhône Village. Over dette er det noen kommuner hvor man kan selge vinen som Côte-du-Rhône Village med angivelse av kommunenavn. Kravene er strengere jo høyere opp i hierarkiet man beveger seg. Øverst troner områder som har egen AOP-klassifisering, som Condrieu, Sanit-Joseph, Cornas og Saint-Péray, som vi allerede har nevnt. Men også her er noen likere enn andre. Krysser vi over til venstrebredden, er Hermitage en bedre klassifisering enn viner fra det omkringliggende Crozes-Hermitage, selv om begge har egen AOP-klassifisering. De aller fleste, men ikke helt alle AOP-klassifiserte områder innenfor Rhône kan selge sin vin som Côte-du-Rhône. Men de fleste som kan velge en bedre klassifisering, gjør gjerne det. Den som kan selge sin vin som Hermitage eller Côte-Rotie (som ligger lenger nord på høyrebredden), selger ikke sin vin som Côte-du-Rhône. Men ikke alle AOP-områder kan velge dette. Jeg nevnte Costiéres-de-Nîmes i går. Og jeg kunne også ha tatt med Luberon og Ventoux, som så vidt jeg vet heller ikke kan selge vin som Côte-du-Rhône.

Tilbake til dagens etappe. Startbyen Bourg-Saint-Andéol ligger i et Côte-du-Rhône område. Etter at rytterne har syklet omtrent en mil, og har kommet opp på det første platået, kommer man inn i området Bidon. Fra et vinmessig synspunkt, er det ikke spesielt spennende. Men jeg synes det er litt morsomt, for Bidon er den franske betegnelsen på de drikkeflaskene man har på sykkelen. Så det kunne vært et sted å hente drikke.

Mot slutten kommer vi inn i Vivarais. Det er også et av områdene som ikke kan bruke Côte-du-Rhône betegnelsen. Vi er her i overgangssonen mellom Rhône og Cevennes. Druene får mye sol, men vinmarkene ligger såpass høyt at klimaet er kjøligere enn ellers i den sydlige delen av Rhône. Man dyrker særlig Syrah, og i mindre grad den mer varmekjære Grenache. Druene høstes vanligvis sent.

Men Ardeche er også et vinområde man bør følge med på. Når jeg er på en god restaurant og spiser en “Menu degustation”, velger jeg alltid vinmeny til, om de tilbyr dette. Det betyr ofte at man får utmerkede viner som man ikke kjenner, og derfor ikke ville ha valgt selv. På en utmerket, liten restaurant i Paris, Qui Plume la Lune, en restaurant med en stjerne i Michelin-guiden, fikk vi servert to meget interessante viner fra Ardeche. Den ene var Grande Ardèche 2009, fra den kjente Burgund-produsenten Louis Latour. De hadde sett seg om etter et område hvor de kunne produsere en god Chardonnay rimeligere enn i Burgund, og i 1979 falt valget på Ardeche. Det var absolutt en av de bedre Chardonnay-vinene jeg har smakt fra andre områder enn Burgund. Da jeg lette opp vinen senere, fant jeg den (da i 2012-årgang) til salgs for 12,90€. Så det var ikke en dyr vin.

Den andre vinen var produsert av Sylvain Bock, som satser på naturvin. Ingen bruk av svovel i klaringen av vinen, eller andre kjemikalier i noen del av produksjonsprosessen. Det var en vin med det noen kryptiske navnet Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 chardonnay og 1/3 grenache blanc. Den er ikke fatlagret. Den har en meget frisk og ren smak. Det er ingen dyr vin. Jeg fant den til salgs for 11,60€. Så det er også en ganske rimelig vin.

Begge disse produsentene holder til i Alba la Romaine, som er en gammel romersk by, et par mil nord for dagens etappe. De er omtrent på høyde med morgendagens startby, Montélimar. Det produseres 60% rødvin og 40% hvitvin i området.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 12. etappe. Montpellier — Mont Ventoux

Den som hadde satset penger på at dagens etappe skulle bli et spurtoppgjør mellom Chris Froome og Peter Sagan, ville ha fått høye odds.

SIMG_7354_DxO

Chris Froom har i år vist seg som en komplett rytter. Vi visste at han kan klatre. Vi vet også at han kan kjøre gode tempetapper. I år har han også vist at han kan vinne nedover, og at han kan spurte. Nå tror jeg at mange av sammenlagtrytterne er bedre spurtere enn vi får inntrykk av. Men de sykler for å finne touren, ikke for å vinne etapper. Og da er det liten grunn til å løpe den risikoen det er å kaste seg inn i en massespurt. Hvordan de andre lagene kunne la et brudd med Chris Froome og Peter Sagan, hver med to hjelperyttere, få gå 15 km før mål, det er for meg uforståelig. De hadde kanksje ikke noe å svare med?

Så til dagens etappe. Dette er årets 14. julietappe, altså etappen på Frankrikes nasjonaldag. Det er den etappen alle franskmenn ønsker å vinne. Jeg har tenkt at vi vil kunne se Thibaut Pinot i angrep her. Nå vet vi at det ikke blir noen avslutning på Mont Ventoux. Det er meldt for mye vind. Ikke ville det bare blitt veldig hardt å sykle Mont Ventoux i kraftig motvind. Arrangørene ville også få problemer med det tekniske. Målgang blir ved Chalet Renard, omtrent der rytterne kommer ut av skogen. Dag Otto Lauritzen sa at etter hans vurdering er den første delen av Mont Ventoux den hardeste. Men klatringen blir nå 6 km kortere, og da blir den mindre hard. De som for flere dager siden har parkert bobilene sine langs bakken oppover mot Mont Ventoux, kommer nok til å bli skuffet.

TdF2016_12I Montpellier ligger vinmarkene helt inntil byen, så vi kan ta med vin fra start. Og vi finner ny vin helt til rytterne starter på selve klatringen opp mot Mont Ventoux.

Selv om ruten ut av byen ikke passerer rett forbi dette, starter jeg med Château Flaugergues. Det ligger helt inne til byen. Er man ikke altfor redd for å gå litt, vil jeg si at det ligger i gangavstand fra sentrum, og i alle fall i grei avstand med bysykkel. Eller man kan ta trikk no 1 til kjøpesenteret Odysseum, og derfra er det kort vei.

Chateau_de_flaugergues

De har en fin beliggenhet, en flott hage og god vin. Trenger man flere grunner til å besøke stedet?

Vi er fortsatt i Gres de Montpellier, som vi var i i går. Innenfor dette har vi området Mejanelle øst for Montpellier. Noen av vinene fra Château de Flaugergues er AOP Mejanelle.

Etappen fortsetter i retning Sommieres. På veien dit går etappen et sted mellom Saint-Drézery og Saint-Christol. Strengt tatt ser det ut som om den går gjennom Saint-Christol, men jeg tar med begge.

I Saint-Drézery ligger en av mine favoritter: Château Puech Haut. De har god vin, og det er et veldig hyggelig sted å besøke. Hva mer kan man håpe på hos en vinprodusent? Historien til Château Puech-Haut ligner på historien til mange andre gode produsenter i Languedoc: Entreprenørskap. Gérard Bru hadde bakgrunn fra forretninger. Etter at hans selskap var kjøpt av et større selskap, kjøpte han dette området. Det var da ingen vinproduksjon, men han var overbevist om at det var et område godt egnet for vinproduksjon, noe han fikk rett i.

Deres hovedprodukt er rødvin, og Languedoc er først og fremst er rødvinsområde. Men denne gangen vil jeg ta for meg litt hvitvin. Det var gjennom deres hvitvin jeg først oppdaget Château Puech Haut. Sannsynligvis fikk jeg den anbefalt på en restaurant, men jeg husker ikke mitt første møte med den vinen. Uansett: Den falt i smak, og den var litt annerledes enn mye av den andre hvitvinen vi drakk.

Deres hvitviner er for en stor del laget på druene Roussanne og Marsanne, som er to aromatiske druer som gir en tilsvarende aromatisk vin. Det er druer som brukes ganske mye i hvitvin i Languedoc og i Rhône.  Jeg liker slik aromatisk hvitvin. Prøv noen hvitviner laget med disse druene, som en avveksling fra Riesling, Chadonnay, Sauvignon Blanc og alle de vanlige hvitvinsdruene.

Château Puech Haut har to hovedserier vin: Prestige og Tête de Belier. Tête de Belier er det værhodet som er vinens symbol, et hode i kalkstein som ble funnet i åkeren da denne ble opparbeidet. Av disse er Tête de Belier den beste (og dyreste). I tillegg produserer de noen andre viner.

Saint-Christol ligger syd for dagens etappe. Det er et steinete område, som også nyter godt av avkjølende vinder fra havet. Det produseres særlig rødvin av Mourvèdre.

Jeg er tilhenger av at man alltid skal servere vann, med eller uten bobler, til vin. Man drikker vin for smaken, vann for tørsten. I dag bør det bli vann med bobler, nærmere bestemt Perrier. Ikke lenge etter at rytterne har passert Somières, kommer de gjennom Vergèze, hvor Perriers kilde, og dermed også tapperi, befinner seg.

Omtrent her kommer vi inn i vinomrrådet Costières de Nîmes. Det ligger i overgangen mellom Languedoc og Rhône. Det er litt uklart hvor man skal plassere denne, hører den hjemme i Languedoc eller i Rhône? Noen steder, som i vinatlaset Grand Atlas des Vignoble de France, er den plassert under Languedoc, mens vinmonopolet har plassert området under Rhône. Spoler vi tiden en del år tilbake, hadde Languedoc et ganske dårlig rykte som vinområde. En gang var det fortjent. Det var et område hvor kvantitet var viktigere enn kvalitet. Rhône hadde en bedre klang hos det vindrikkende publikum. Kanskje ville man frigjøre seg fra det dårlige ryktet som Languedoc hadde, og heller komme inn under Rhône paraplyen?

Mye har forandret seg siden den gang. Languedoc har utviklet seg veldig mye, og her produseres det vin av meget godt kvalitet, fortsatt til en relativt rimelig pris. Dessverre bidrar en del vinskribenter til å opprettholde ryktet om Languedoc som et område bare for uinteressant billigvin. Skal jeg være ærlig, tror jeg det skyldes at de på grunn av områdets tidligere dårlige renomme, ikke har tatt seg bryet med å sette seg inn i hvordan det er i dag. Languedoc er Frankrikes mest dynamiske vinregion, og er i rivende utvikling. Som jeg nevnte i går, var jeg for en tid siden på en winemaker’s dinner med eieren av Domaines Paul Mas, Jean-Claude Mas. De produserer vin flere steder, i AOC Languedoc, og i Costieres de Nîmes. Vi fikk blant annet servert en utmerket Costieres de Nîmes. Jeg spurte ham om han mente at Costiere de Nîmes er Languedoc eller Rhône. Uten betenkningstid ga han et klart svar: Det er Languedoc.

Men på sine bannere, sier produsentene helt klart: Vallée du Rhône.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Før jeg forlater dette helt.

Vi kan holde oss til vinen, og den er den samme enten man kaller den Languedoc eller Rhône. Men plasseringen har en viss praktisk betydning når vi skal lete etter vinen eller informasjon om den. Uansett er det en vin produsert i overgangssonen mellom Languedoc og Rhône. Viner herfra kan ikke selges som Côte du Rhône, så på denne måten er det ikke likestilt med andre Rhône appelasjoner. Jeg leste et sed, jeg har glemt hvor, at Rhône er beskyttet av Aplpillene mot vind fra havet. Alpillene er et fjell eller en åsrygg som går øst-vest syd i Rhône.

converted PNM file

Om jeg skal være ærlig, skjønner jeg ikke helt poenget med akkurat dette. I det sydlige Rhône kan det være varmt, nesten for varmt. En litt nedkjølende vind fra havet vil bare gjøre godt, og skulle ikke være noe å beskytte seg mot. Jeg vil tro at det heller er vinområder syd for Alpillene som beskytes mot den kalde Mistralvinden fra nord, som kommer gjennom Rhônedalen, særlig om vinteren og våren. På denne tiden er vind fra havet tempererende. Costiére de Nîmes er uansett ikke beskyttet av Alpillene, men får avkjølende vind fra havet.

Etappen går gjennom Beaucaire og krysser derfra Rhônen over til Tarascon.

SIMG_6429_DxO

Etter at vi også har krysset elven Durance, relativt kort tid etter mellomsprinten, kommer vi til vindistriktet Luberon. Her produseres det mye rødvin med Middelhavspreg. Men det er også et av områdene i Rhône hvor det produseres ganske mye hvitvin, på druene Grenache blanc, Clairette, Vermentino og Rousanne.

Herfra dreier vi nordover til Ventoux, ved foten av Mont Ventoux. 85% av produksjonen er rødvin, men det produseres også noe rosé og litt hvitvin som omtales som “hemmelig”. For litt mer informasjon, se Decanter travel guide: Ventoux. Jeg synes at Ventoux bør være dagens vin.

Skjønt, det er 14. juli, som tilsier at vinen bør være Champagne.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 11. etappe. Carcassonne — Montpellier

Touren har vært innom Montpellier omtrent hvert annet år. Etappen er flat, og det pleier å ende med et spurtoppgjør. Går det etter planen, sykler jeg inn til Montpellier for å se på avslutningen.

TdF2016_11Vi skal gjennom Languedoc, det området i verden hvor det produseres mest vin. Her er det ikke noe problem å finne vin. Problemet blir å velge ut hvilke viner som skal tas med. Languedoc er “mitt” område i Frankrike, og når jeg er i området drikker jeg selvsagt vin herfra.

Vi starter i borgbyen Carcassonne, som er et av de stedene man må besøke om man er i området. Carcassonne er strategisk plassert der passasjen mellom Atlanterhavet og Middelhavet er på det smaleste. Her kunne man kreve toll på varer som passerte. Det var vel datidens form for bompenger.

WIMG_1110_RAW_DxO

Men vi holder oss til vin, selv om det er veldig mange muligheter for avsporing. Ut fra Carcassonne går etappen mot nordøst.

Etappen følger forkastningen mot Montagne Noir, som er den sydvestlige utløperen av Massif Central. Vi kommer inn i vinområdet Minervois. Det er et  ca 60 km langt og 20 km bredt, sydvendt amfi, og strekker seg fra Carcassonne  i vest omtrent til Nabonne i øst. Det ligger mellom 50 og ca 350 meter over havet. Det er først og fremst et rødvinsområde, men det produseres også noe hvitvin.

Området er delt inn i seks underområder, i tillegg til det egne området Minervois-La Liverne. Det første området vi kommer inn i etter å ha forlatt Carcassonne er Le Clamoux. Dette ligger ganske lavt, får mye sol og har et klart middelhavspreg. Her dyrkes det særlig Grenache og Carignan.

Litt lenger inn mot fjellet (Montagne Noir) er Les Côtes Noire. Etappen går for en del mellom Le Clamoux og Les Côtes Noir. Området drar fordel av å ligge høyt, og er også preget av atlanterhavsluften som kommer inn mellom Massif Central og Pyreneene. Jordsmonnet er preget av skifer. De dominerende druene er Syrah og Grenache, men her dyrkes også de hvite druene Marsanne og Rousanne.

Herfra kommer vi over i Minervois-La Liverne. Dette ligger i hjertet av Minervois, i det området som kalles Le Petit Causse, ved foten av Montagne Noir.  Det dyrkes særlig Carignan, men også Grenache, Mourvèdre og Syrah. Vinene er elegante, med et klart middelhavspreg. Det produseres også noe hvitvin, på Bourboulenc, Marsanne, Roussanne og Grenache blanc.

Lenger øst ligger Le Causse. Causse er betegnelsen på kalkplatåene som er vanlige i denne regionen. Her dyrkes særlig Grenache, Carignan og Syrah. Men det er også området for Muscat-de-Saint-Jean de Minervois. Det er en søt vin. Vinmarkene her ligger høyere enn de fleste andre dyrkingsområdene for Muscat. Det gir lenger modningstid, og dermed en mer kompleks smak.

Landbyen Minerve, regnes for en av Frankrikes vakreste landsbyer. Den ligger på en klippe der to elver renner sammen. Besøk den om du er på de kanter. I Tour de France utgaven av det franske sykkelmagasinet Vélo Magazine har de spurt syklisten Clément Koretzky, som er fra regionen, om hvor han ville ha valgt å stå dersom han var tilskuer. Hans svar; Minerve.

SIMG_3586_DxO_1

De to lavereliggende  områdene i Minervois, L’Argent Double og Les Serres, er vi ikke innom, så de hopper vi over denne gangen.

Det finnes ikke noen offisiell klassifisering av produsenter eller vinmarker innenfor AOP og AOP-village klassifiseringene i Languedoc. Men mange har forsøkt å sette opp ulike “Grand Crus” lister.  La Revue du Vin de France har forsøkt seg med en inndeling i første, andre og tredje crus, hadde de Minerveprodusenten Domaine Jean-Baptiste Senat blant produsentene i tredje crus. De har tidligere fremhevet L’Oustal Blanc i en lignende kåring, og fremhevet da særlig deres hvitvin Prima Donna.

SIMG_3825_DxO_1

Fra Minervois fortsetter vi inn i Saint-Chinian.

Rytterne passerer på veien til venstre, like etter den andre og siste kategoriserte stigningen (fjerde kategori). Bildet er tatt i midten av april. Vinrankene i Saint Chinian har nok vokst en god del til i dag.

SIMG_3833_DxO_1

La Revue du Vin de France fremhever Domaine Yannick Pelletier i sin kåring av Grand crus fra 2011. Når de dlere inn i tre crus, plasserer Mas Champart i andre crus. Andre produsenter som fremheves er Domaine Boire La Vitarelle, Domaine les Éminades og Domaine Canet-Valette.

Yannick Pelletier representerer noe av det som gjør Languedoc så interessant. Etter å ha studert vin ved universitetet, kjøpte han som 29-åring et titalls hektar vinmark, og leverte sin første vin som 30-åring. Unge, ambisiøse folk kan fortsatt kjøpe vinmark til en overkommelig pris, og leverer godt resultat. Yannick Pelletier er ikke den eneste med et slikt resultat, men ikke mange klarer å nå det nivået han har nådd.

Utsikt over byen Saint-Chinian.

SIMG_3838_DxO_1

Etter Saint Chinian setter rytterne kursen mot kysten. Vi legger inn neste drikkepause ved Pezenas, der det er en mellomsprint.

Pezenas er komedieforfatteren Molières by. Molière var født i Paris. Men han reiste med den liten teatertroppen ” l’Illustre Théâtre” i Languedoc, og i Pzeneas ble han godt mottatt, og hvor han og teatertroppen ble lenge. Bildet under er fra Molières teater i Pezanas.

SIMG_2783_DxO

Men vi skal ikke dvele lenge ved teater, i alle fall ikke når det er så mye vin å velge blant.

I sin kåring av Les Grandes Crus du Languedoc fra 2011, fremhever La Revue du Vin de France fire produsenter fra Pézenas:

  • Domaine la Garance
  • Domaine les Aurelles. I inndelingen i tre gands crus, plasserer La Revue du Vin de France disse i andre cru.
  • Prieuré Saint-Jean de Béban.
  • Domaine le Conete des Floris Carbonifère

Rytterne fortsetter gjennom Montagnac. Her finner vi produsenten Paul Mas. Det er en stor produsent som har vinmarker mange steder i Languedoc, også i Pezanas, som vi nettopp var innom. I tillegg til viner under navnet Paul Mas, produserer de også vinserien Arrogant Frog. De produserer også vin i Costieres de Nîmes, som vi kommer til i morgen. Jeg tar med Paul Mas fordi de produserer et bredt utvalg av utmerket vin i flere distrikter i Languedoc, og fordi jeg hadde gleden av å møte eieren Jean-Claude Mas under en winemakers dinner hos Bølge og Moi i Oslo for ikke lenge siden, hvor vi fikk smake mange av deres viner.

SIMG_3422_DxO

Selv om problemet i dette området er et luksusproblem av typen det er alt for mye vin, hva skal vi velge bort, så tar jeg likevel en liten avstikker, ca 7 km mot nordøst. Der finner vi Domaine Peyre Rose. De er klassifisert i andre crus i La Revue du Vin de France’ klassifisering. Dette er en av ganske mange vingårder i regionen som drives av en kvinne. De vinproduserende damene har laget sin egen forening, Vinifilles, altså vinjentene.

Men ikke alle vinjentene er medlemmer, blant annet ikke Marlène Soria, som driver Domaine Peyre Rose. I tillegg til at de lager utmerket vin, gjør historien bak Domaine Peyre Rose at jeg gjerne vil ha det med. Marlène Soria var eiendomsmegler, og hadde eiendommen til salgs for en klient. Hun likte eiendommen godt, og det endte med at hun kjøpte den selv. Hun startet med vinproduksjon nærmest på hobbybasis, til familie og venner. Men ryktene om hennes utmerkede vin spredte seg. Hun forlot eiendomsbransjen, og gikk over til vinproduksjon på heltid. Hennes viner er med på nesten alle kåringer jeg har sett over de beste rødvinene fra Languedoc (jeg har aldri sett noen hvitviner eller rosévner fra Peyre Rose). Dessverre er Domaine Peyre Rose en produsent som vanligvis ikke tar imot besøkende. De står ganske høyt oppe på listen over vinprodusenter jeg har lyst til å besøke.

Tilbake til dagens etappe. Rytterne fortsetter forbi Abbaye de Valmagne. Dette er et kloster fra 1257, og om jeg har forstått det rett er klosteret fortsatt i virksomhet. Men det som interesserer oss er at det i denne bygningen,  klassifisert som historisk monument, produseres det vin, det brygges øl og det er en restaurant. Det er i det tatt mange grunner til å ta en stopp her.

Vi er nå bare 35 km fra mål. Etappene inn til Montpellier har ofte endt med et spurtoppgjør, og nå er tiden så absolutt inne for at spurterne og deres lag må finne sine posisjoner i feltet. I Montpellier går vinmarkene omtrent til bygrensen. Vinmarkene ligger i gangavstand fra målområdet.

Vi kommer inn i området Gres de Montpellier, som omkranser Montpellier. Det betyr noe slikt som Montpelliers grus. Det er et område som ligger lavt, og hvor det kan bli ganske varmt. Men som samtidig nyter godt av litt kjølende luft fra havet. Den siste strekningen før mål, før vi kommer inn i litt urbaniserte områder, er underområdet Saint-Georges d’Orques. Jeg er ikke helt sikker på hva navnet betyr. Men det får meg alltid til å tenke på Orkene i Ringenes herre, og på orken til Oda Rygh.

Jeg avslutter her med det bilde noen av de siste vinmarkene rytterne vil passere får de går i mål. Her ligger det et stort kaffebrenneri plassert i eller rett ved siden av vinmarken. Vin og kaffe, det kan være godt når man endelig er i mål.

SIMG_4360_DxO

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.