Bare et mindretall i sentrumsnære bydeler har bil. Hvorfor får de så mye plass?

I de sen­trums­nære byde­lene i Oslo er det bare et mindre­tall av hus­stan­dene som har bil. Star­ter vi med bydel Sen­trum, hvor det nes­ten ikke bor folk, bare ca tre gan­ger så mange som i Nor­ges minste kom­mune, Utsira, er det kun 11,9% av hus­stan­dene som dis­po­ne­rer bil. I kret­sen uten­for er tal­lene slik, om vi star­ter i vest og går med solen: Frog­ner 37,7%, St Hans­hau­gen 29,8%, Grü­ner­løkka 29,7% og Gamle Oslo 31,7%. I hele Oslo dis­po­ne­rer 48,9% av hus­stan­dene bil, altså litt under halvparten.

Av byliv­un­der­sø­kel­sen frem­går at av de som reiste inn til sen­trum var det bare 7% som kom med bil.

Selv i den byde­len med høy­est bil­tett­het, Vestre Aker, er det ikke mer enn 69,6% av hus­stan­dene som dis­po­ne­rer bil. Alt i følge Sta­tis­tisk sen­tral­byrå. Tal­lene er fra 2011, men det er ingen grunn til å tro at ande­len som dis­po­ne­rer bil har økt siden den gang. Tren­den er at unge folk ikke er opp­tatt av bil, i alle fall ikke unge, urbane folk. Færre tar fører­kort og de som gjør det ven­ter gjerne len­ger. Det er en inter­na­sjo­nal trend. Bil er ikke len­ger like vik­tig i folks liv. Bilen er ikke len­ger sym­bo­let på sta­tus og fri­het, slik den har vært for min generasjon.

Ser vi på Oslo som hel­het, gikk ande­len av hus­stan­der som dis­po­ne­rer bil ned fra 51% i 2001, til 48,9% i 2011 (2001-tallene er ikke brutt ned på byde­ler). Det er altså under halv­par­ten av hus­stan­dene i Oslo som dis­po­ne­rer bil, om vi ser byen under ett. Sann­syn­lig­vis er det færre i dag enn det var i 2011, men de tal­lene har vi ikke.

Like­vel ser den typiske gate i de sen­trums­nære byde­lene slik ut:

WIMG_0191_DxO Con­ti­nue read­ing Bare et mindre­tall i sen­trums­nære byde­ler har bil. Hvor­for får de så mye plass?

Print Friendly

Senterpartiet, Oslo og lokalt selvstyre

Et utvalg i Sen­ter­par­tiet vil dele opp Oslo i 15 kom­mu­ner. For Sen­ter­par­tiet er det åpen­bart vik­ti­gere at det er smått enn godt.

Jeg har ikke sett noen under­sø­kel­ser om hva folk i Oslo iden­ti­fi­se­rer seg med. Fort­satt er det vel mange som har bodd i Oslo lenge, som rei­ser “hjem” f.eks. til jul, når de rei­ser ut av byen. Men mitt inn­trykk er at folk sier at de er fra eller bor i Oslo, ikke f.eks. Årvoll, Våler­enga, Frog­ner eller Nord­berg, slik at man pri­mært iden­ti­fi­se­rer seg med Oslo. Dette i mot­set­ning til f.eks. Brus­sel, som sies å være en by ingen bor i, fordi alle som bor i Brus­sel har byde­len og ikke Brus­sel som sin pri­mære iden­ti­tets­re­fe­ranse. Og om man iden­ti­fi­se­rer seg med sin lokale del av byen, er det neppe den admi­ni­stra­tive enhe­ten “Vestre Aker”, “Gamle Oslo”, “Alna” eller en annen av bydelene.

Det kan godt hende at det lokale selv­styre kunne bli bedre, ved bl.a. å gir mer makt til byde­lene. Men vi har i Norge en annen fane­verdi, i til­legg til lokalt selv­styre, og det er lik­het. De står ofte i mot­set­ning til hver­andre: Skal man ha reelt lokalt selv­styre, må man også aksep­tere større grad av ulikhet.

Con­ti­nue read­ing Sen­ter­par­tiet, Oslo og lokalt selv­styre

Print Friendly

Larvik forliksråd har overdreven tro på egen kompetanse

For­liks­rå­det i Lar­vik har gått ut for å advare for­eldre og beste­for­eldre mot barns bruk av nett­porno, som de i følge for­liks­rå­det kan risi­kere å måtte betale for.

Det er en risiko­sport å kom­men­tere retts­lige spørs­mål bare på bak­grunn av avis­om­ta­ler. Men noen gan­ger er det vans­ke­lig ikke å rea­gere. Så det må bli med de sed­van­lige for­be­hold om at saken er kor­rekt gjen­gitt i avi­sen, og at vesent­lige opp­lys­nin­ger ikke er ute­latt, osv.

Ofte i medie­om­ta­ler av saker for ret­ten må man være var­som, og even­tu­elt ta for­be­hold fordi det som regel er en part i en kon­flikt som utta­ler seg. Men i dette til­fel­let er det for­liks­rå­dets leder og andre med­lem­mer av for­liks­rå­det som utta­ler seg, så da gjør ikke dette hen­sy­net seg gjeldende.

Con­ti­nue read­ing Lar­vik for­liks­råd har over­dre­ven tro på egen kom­pe­tanse

Print Friendly

Feilskilting på Sjølyst

Hele “Tour de Finance”-strekningen er skil­tet på en dår­lig og for­vir­rende måte. Se denne gjen­nom­gan­gen av skil­tin­gen på Mar­tin P Hoffs blogg.  Ta også hans gjen­nom­gang av kva­li­te­ten på “Tour de Finance” mer gene­relt.

I fjor ble krys­set på Sjø­lyst syk­kel­veien byg­get om. Her laget man fak­tisk en omsyk­lings­vei mens arbei­det pågikk. Det burde være en selv­føl­ge­lig at man gjør det, men i Norge er det et sjel­dent unn­tak. Dess­verre var ikke syk­kel­veien fer­dig da tra­fik­ken ble flyt­tet til­bake til den, slik at man i prak­sis syk­let gjen­nom et ufer­dig vei­ar­beids­om­råde. Men det er historie.

Con­ti­nue read­ing Feil­skil­ting på Sjø­lyst

Print Friendly

Det må være et politisk mål å få biltrafikken ned

Foto øverst: Mads Wam Schnei­der.

Et man­tra vi fin­ner både i Nasjo­nal trans­port­plan og i kom­mu­nale doku­men­ter, er dette:

Øknin­gen i per­son­trans­por­ten skal tas kol­lek­tivt, med syk­kel og gange.

Den ambi­sjo­nen er alt for ping­lete. Målet, slik det er for­mu­lert, sier at man er for­nøyd med sta­tus quo i bil­bruk, og målet om at bil­tra­fik­ken ikke skal øke, bare omfat­ter per­son­trans­port. Økt bil­bruk for vare­trans­port er visst fort­satt greit. Jeg ser fram til at poli­ti­kere og par­tier sier klart det som er nødvendig:

Bil­tra­fik­ken må reduseres.

Con­ti­nue read­ing Det må være et poli­tisk mål å få bil­tra­fik­ken ned

Print Friendly

Plan og bygningsetaten “glemmer” syklister — igjen. Nå: Kirkegata

Vi begyn­ner å bli vant til det. Plan– og byg­nings­eta­ten vil ikke ha syk­lis­ter i byen, og gjør sitt beste for at folk skal for­trenge dem og for å skvise oss ut av byen. I de fleste av sine doku­men­ter “glem­mer” de syk­lis­ter. Vi må skrive “glem­mer” i anfør­sels­tegn. Så dår­lig hukom­melse kan de ikke ha, hel­ler ikke i Plan– og byg­nings­eta­ten. Det er så kon­se­kvent, at det må være et bevisst valg om at syk­lis­ter skal ties ihjel. Jeg kom­mer til­bake med mer om dette ved en senere anledning.

I en ny utgave av Plan– og byg­ningeta­tens syk­kel­frie net­tids­skrift “Bypla­nOslo” står det en artik­kel om  “Mer byliv”. Som van­lig når det kom­mer noe slikt fra Plan– og byg­nings­eta­ten, så er ikke ordene ‘syk­kel’, ‘syk­list’ eller ‘syk­ling’ nevnt en eneste gang.

Con­ti­nue read­ing Plan og byg­nings­eta­ten “glem­mer” syk­lis­ter — igjen. Nå: Kirke­gata

Print Friendly

Skøytesport

Bil­det øverst viser Håvard Bøkko i 2007. Det er tatt av McSmit, Wiki­me­dia Com­mon. CC BY-SA 3.0

Jeg er ikke sær­lig sports­in­ter­es­sert. Van­lig­vis hop­per jeg over avi­se­nes sports­si­der. Men da jeg bladde meg forbi sports­si­dene i Aften­pos­ten i dag mor­ges, falt blik­ket mitt på en artik­kel om de evige opti­mis­ter i skøyte­spor­ten, med over­skrif­ten “Vi har noe på gang nå” (har ikke fun­net den samme på nett).

Da jeg vokste opp, var skøyte­løp vel­dig stort. Jeg kjøpte pro­gram­mer til mes­ter­ska­pene, og noterte pas­se­rings­ti­der og runde­ti­der. Det var uli­de­lig spen­nende. I dag er spor­ten på sot­te­seng, inter­es­sen gene­relt er laber og min inter­esse er null.

Sverre Lunde Peder­sen utta­ler seg til Aftenposten:

Jeg skjøn­ner jo at det er større inter­esse for ski­idret­ten. Vi har jo ikke levert de resul­ta­tene som lang­renn for eksem­pel har gjort de siste seson­gene. Men nå føler jeg at vi har noe på gang. Jeg har selv vært på pal­len flere gan­ger denne seson­gen. Føler at vi er på vei opp­over. Og får vi gode resul­ta­ter så tror jeg inter­es­sen vil øke …”

Con­ti­nue read­ing Skøyte­sport

Print Friendly

Shared space

En del plan­leg­gere og poli­ti­kere har for­els­ket seg i kon­sep­tet “shared space” i byplan­leg­gin­gen. Tan­ken er at om man fjer­ner all opp­mer­king som skil­ler ulike tra­fikkan­ter, så vil tra­fikkan­tene til­passe seg hver­andre i en slags har­mo­nisk samhandling.

Det fin­nes alt for mye shared space i Norge. Enhver lande­vei uten for­tau eller annen til­rette­leg­ging for gående, og uten til­rette­leg­ging for syk­lis­ter, er “shared space”. Det er ikke mye har­mo­nisk sam­hand­ling å se på slike veier. Det er vel slike ste­der det er far­ligst å fer­des for myke trafikkanter.

Con­ti­nue read­ing Shared space

Print Friendly

Ytringsfrihet og krenkelser

[Jeg sendte denne til Aften­pos­ten, men de ville ikke bruke plass på den, så der­for kom­mer den her i stedet.]

Ytrings­fri­het er en grunn­leg­gende verdi og rett i et demo­kra­tisk sam­funn. Ytrings­fri­he­ten er ikke abso­lutt, slik flere poli­ti­kere i dag fin­ner det oppor­tunt å påstå. Men begrens­nin­gene skal være ”nød­ven­dige i et demo­kra­tisk sam­funn”, som det heter i Den euro­pe­iske men­neske­retts­kon­ven­sjo­nens artik­kel 10.

Ret­ten til å krenke er en vik­tig del av ytrings­fri­he­ten, selv om den hel­ler ikke er abso­lutt. Men at ret­ten er vik­tig, betyr ikke at det er vik­tig at noen kren­kes. Gra­den av ytrings­fri­het måles ikke i hvor mange som vil krenke mus­li­mer eller andre. Ret­ten til å krenke er vik­tig fordi kri­tikk lett kan bli omde­fi­nert til kren­kel­ser av de som ikke liker den. Det er ikke vans­ke­lig å finne eksemp­ler på at kri­ti­kere har blitt for­fulgt og dømt fordi de angi­ve­lig har kren­ket stats­over­ho­der, reli­gion og reli­giøse leder­skik­kel­ser, osv. Det er denne ret­ten til kri­tikk som er vik­tig, og da får vi ta kren­kel­sene med på kjøpet.

Con­ti­nue read­ing Ytrings­fri­het og kren­kel­ser

Print Friendly

Høyre er fortsatt ikke et parti for syklister

Oslo Høyre har lagt fram utkast til kom­mune­valg­pro­gram for perio­den 2015–2019. Jeg har begren­set meg til å lese det som er rele­vant for syk­lis­ter som syk­lis­ter. Det vil si det som gjel­der samferdsel.

For å hoppe til kon­klu­sjo­nen, som jeg også har satt i over­skrif­ten: Høyre er fort­satt ikke et parti for syk­lis­ter. Begrun­nel­sen for hvor­for jeg mener det, kom­mer nedenfor.

Oslo har vært domi­ne­rende i Oslo­po­li­tik­ken de siste 50 årene. I de snart 30 årene Oslo har hatt et byråd, har Høyre hatt byråds­le­der nes­ten hele tiden, bort­sett fra en periode på fem år på 1990-tallet. Høyre har der­for hoved­an­sva­ret for tin­ge­nes elen­dige til­stand når det gjel­der syk­kel­for­hold i Oslo. Det er mot dette bak­tep­pet vi må lese Høy­res pro­gram­ut­kast. Høyre er i den samme situa­sjo­nen som den såkalt “rød-grønne” regje­rin­gen var i, etter val­get i 2013: Alle løf­ter om hva man vil gjøre, kan pare­res med at dette har dere lenge vært i posi­sjon til å gjøre, så hvor­for er det ikke gjort før?

Con­ti­nue read­ing Høyre er fort­satt ikke et parti for syk­lis­ter

Print Friendly

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.