WIMG_1146_DxO

Veileder plagierte studenter

“Vei­le­der pla­gierte stu­den­ter” er en over­skrift i siste num­mer av Uni­ver­si­tas, hvor de skri­ver om en sak fra Nor­ges idretts­høg­skole. Slikt gjør man ikke. Man bru­kes ikke and­res mate­riale, enten det er fra stu­den­ter eller andre, og gir det ut som sitt eget.

Når det er en vei­le­der som utnyt­ter stu­den­ters arbeid er det eks­tra ille på grunn av det til­lits­for­hol­det det må være mel­lom vei­le­der og stu­dent. Det er en assy­met­risk rela­sjon, og da bør den som sit­ter i en slags makt­po­si­sjon være eks­tra varsom.

Når det er sagt, har jeg mange gan­ger tenkt at vi bør bli flin­kere til å utnytte stu­den­ters arbei­der, ikke minst deres mas­ter­opp­ga­ver m.m. Det gjø­res mye ver­di­fullt arbeid som ikke står støtt nok på egne ben til å pub­li­se­res som de er — annet enn i diverse skrift­se­rier, i DUO og til­sva­rende digi­tale arki­ver. Hvis arbei­det er offent­lig­gjort, da kan man gjøre bruk av det som annet pub­li­sert mate­riale, også om det bare er til­gjen­ge­lig i arki­ver som DUO.

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
WIMG_0098_DxO

Det er ikke lov å sykle i fylla! UP-sjef tryner igjen

UP.-lederen i Agder og Roga­land, Øystein Krog­stad, bør ver­nes mot seg selv og nek­tes å uttale seg til media. Det er ikke ofte man ser en politi­le­der som til de gra­der tråk­ker i sala­ten, sær­lig når han sier noe om syk­lis­ter. Dess­uten bør en leder i Uttryk­nings­po­li­tiet kunne tra­fikk­reg­lene. “Det er lov­lig å sykle i fylla”, sier han til NRK Roga­land. Det kan selv­føl­ge­lig hende at dette bare er nok en klø­nete utta­lelse, og at det ikke var slik han mente det.

Den gene­relle rege­len om kjø­ring og rus i vei­tra­fikk­lo­ven § 21 første ledd, gjel­der også for syklister:

 “Ingen må føre eller for­søke å føre kjøre­tøy når han er i en slik til­stand at han ikke kan anses skik­ket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvir­ket av alko­hol eller annet beru­sende eller bedø­vende mid­del, eller i at han er syk, svek­ket, sli­ten eller trett, eller skyl­des andre omstendigheter.”

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
Stjernekamp

En stjerne skinner i natt. Stjernekampen er over

Jeg har sagt det før: Jeg liker “Stjerne­kamp”. Jeg liker at dyk­tige folk må gjøre det de i utgangs­punk­tet dri­ver med, men gå langt uten­for sin komfortsone.

De har vært dyk­tige med cas­tin­gen. Da jeg så lis­ten med navn, og så det første av høs­tens pro­gram, tenkte jeg at nå hadde de måt­tet grave dypt i skuf­fen. Men så står den ene etter den andre av for meg helt ukjente artist fram som vir­ke­lige stjerneskudd.

Stort sett har pro­gram­met gått som det skulle gå, og beste sto igjen til slutt. Nora er en god og ver­dig vin­ner. Hun star­tet ut som litt usik­ker, og jeg så i alle fall ikke for meg at hun skulle bli fina­list og vin­ner. Men hun har vokst enormt i de ukene Stjerne­kamp har pågått. Hen­nes reise har vært inter­es­sant å følge. Rei­dunn Sæt­her har vært på topp hele tiden. Jeg håper og tror at begge vil få skik­ke­lige kar­rie­re­løft etter denne seson­gens program.

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
WIMG_6047_DxO

Årets julekalender begynner å ta form

Det er igjen tid for å sette sam­men årets jule­ka­len­der. Tra­di­sjo­nen tro er min jule­ka­len­der en kasse assor­tert juleøl. Skjønt det stem­mer ikke helt. En kasse var et utmer­ket utgangs­punkt da det bare var van­lige halv­flas­ker. I dag varie­rer flaske­stør­rel­sene så mye at det ikke fun­ge­rer med en tra­di­sjo­nell ølkasse som ramme. Men det er inn­hol­det som tel­ler, og det er fort­satt 24 flas­ker juleøl.

Jeg har hatt slik jule­ka­len­der i mange år, uten jeg hus­ker akku­rat hvor mange. Mye har end­ret seg i løpet av de årene. I begyn­nel­sen var val­gets kval hvilke øl som skulle få bli repre­sen­tert i kalen­de­ren med mer enn en flaske. Det fan­tes ikke 24 sor­ter juleøl. I dag har Vin­mono­po­let mer enn 100 sor­ter juleøl i sine lis­ter. Så utford­rin­gen nå er å begrense seg — noe som ikke all­tid er min ster­keste side. Så det har blitt litt mer enn 24 flas­ker, så noen får ikke bli med i kalenderen.

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
LAquila_eathquake_prefettura

Risikalbelt å være forsker i Italia

Siste num­mer av Fors­ker­fo­rum har en artik­kel med tit­te­len “Når kata­stro­fen ram­mar” om fem fors­kere som ble dømt for uakt­somt drap på 29 per­soner etter jord­skjel­vet i L’Aquila i 2009. Totalt døde 309 men­nes­ker i dette jord­skjel­vet. Pårø­rende etter de 29 som denne saken gjaldt, mente at de døde fordi de ble værende i hjem­mene sine etter å ha blitt bero­li­get av myn­dig­he­ter og eks­per­ter. [Foto: Wiki­me­dia Com­mon CC BY-SA 3.0]

At det var risiko for jord­skjelv i områ­det og at man måtte regne med at det ville komme et jord­skjelv, var vel­kjent. Akku­rat som vet at det en eller annen gang vil komme et nytt jord­skjelv i Cali­for­nia langs San Andreas for­kast­nin­gen, som blant annet går gjen­nom San Fran­cisco Bay områ­det. Men ingen kan si når det kom­mer. Til fors­ker­fo­rum sier seis­mo­logi­pro­fes­sor Kuv­vet Ata­kan ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen:

Å spørje ein seis­mo­log kva dag eit jord­skjelv vil kome, er som å spørje ein meteoro­log kva sekund den første regn­dro­pen skal falle. Jor­das indre defor­ma­sjon og pro­ses­sane som leier til det, skjer svært sakte. I beste fall kan vi seie noko om sann­sy­net for eit stort jord­skjelv i løpet av dei neste 30 åra.”

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
euro-96289_1280

ID-tyveri og banksvindel

“Denne nye svin­de­l­for­men er i ferd med å ta av i Norge”, harKjell-Ola Klei­ven som over­skrift på et inn­legg om ID-tyveri og bank­svin­del. Jeg vet ikke hvem Kjell-Ola Klei­ven er. På sin blogg beskri­ver han seg som Fore­drags­hol­der – Risiko­eks­pert, Kom­mu­ni­ka­sjons­mann – Filan­trop, Blog­ger. Klik­ker vi på “les mer”, kan vi blant annet lese at han “siden tid­lig 2000-tallet [har] hatt inn­sam­ling, struk­tu­re­ring og tolk­ning av infor­ma­sjon som sitt leve­brød”. Det er vel det svært mange av oss dri­ver med. Res­ten er reklame for Kjell-Ola Klei­ven som foredragsholder.

Han beskri­ver at svin­de­len kan opp­le­ves slik:

Jeg kom til å taste feil konto­num­mer da jeg skulle gjøre en over­fø­ring. Pen­gene skal der­med ha hav­net på din konto, og jeg hadde satt pris på om du kunne til­bake­føre disse til konto­num­mer xxxx.xx.xxx.xx. Over­fø­rin­gen er på 150.000 og du fin­ner den i nett­ban­ken din datert den 18.01. Takk for at du tilbakefører»”

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
WIMG_0249_DxO

Veiutbyggingen i Bjørvika må granskes! @ketilso @VegvesenOst @Gurimelby

Vei­ut­byg­ging: en i Bjør­vika er en skan­dale hvor de ansvar­lige har fosømt en gyl­len mulig­het, og ødelagt et nytt byom­råde ved å gjøre det til et bil­hel­vete. Jeg min­ner om at dette var måten pro­sjek­tet ble beskre­vet på. På Sta­tens veg­ve­sens nett­si­der om pro­sjek­tet, kan vi bl.a. lese dette under over­skrif­ten “Bak­grunn”:

Visjo­nen om at Bjør­vika som por­ten til Nor­ges hoved­stad skal frem­stå som et uttrykk for moderne norsk bykul­tur og iden­ti­tet i bygge­kunst, tek­no­logi og bære­kraf­tig byut­vik­ling. Den nye byde­len skal være til glede og stolt­het for hele Oslos befolk­ning, og bevisst bidra til å beskrive byens his­to­riske utvik­ling fra opp­rin­nel­sen til det 21. århundre.

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
WIMG_3184_DxO

Gjennomgang av vikepliktregler for syklister

Sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik Olsen har bedt Veg­di­rek­to­ra­tet om å gjen­nomgå vike­plikt­reg­lene for syk­lis­ter på nytt. Dagens vike­plikt­reg­ler er et uover­sikt­lig og uklart vill­niss, og er et eksem­pel på hvor­dan slike reg­ler ikke bør utfor­mes. Vi får håpe at det kom­mer noe mer ut av dette denne gang, enn det gjorde sist. Folk som satt mye nær­mere den pro­ses­sen enn meg, sier at det den gang var sterke mot­kref­ter i Veg­di­rek­to­ra­tet som ikke ville gi syk­lis­tene bedre for­hold. Kan­skje er noen av de tem­met, ned­kjem­pet eller pen­sjo­nert siden den gang. Det er i det minst lov å håpe.

Vike­plikt­reg­lene anfø­res gjerne som en inn­ven­ding mot f.eks. å inn­føre dansk “syk­kel­sti” i Norge, en syk­kel­sti som er fysisk adskilt fra kjøre­fel­tet med kant­stein eller lig­nende. Når vike­plikt­reg­lene blir et argu­ment mot å ta i bruke gode syk­kel­løs­nin­ger, da er det åpen­bart at det er vike­plikt­reg­lene og ikke syk­kel­stien det er noe galt med.

Con­ti­nue read­ing

Print Friendly
WIMG_5893_DxO

Søndag er vel de “syndige helgenene” tilbake

Søn­dag 2. novem­ber er “Alle hel­gens dag”. Det er den dagen mange besø­ker kirke­går­dene for å se til grav­ste­dene til sine kjære. Jeg skal ikke mene noe om hvor­vidt de fin­nes hel­ge­ner og hvor disse even­tu­elt er. Men ett er i alle fall ganske sik­kert: De kom­mer ikke i bil!

Alt for mange set­ter seg i sine biler og tar det for gitt at man skal kunne par­kere ved kirke­går­dene på en dag som denne. Når alt for mange vel­ger å kjøre bil til samme sted, opp­står det en slags masse­psy­kose blant bilis­ter, som synes å tro at man da kan par­kere over alt — f.eks. i syk­kel­felt. Par­ke­rings­reg­ler gjel­der visst ikke, om det bare er nok parkeringssyndere.

I Mono­litt­veien, langs Vestre grav­lund er det syk­kel­felt, og det er en del av det som påstås å være et hoved­syk­kel­vei­nett i Oslo.

Men de som kom­mer i bil for å gå på Vestre grav­lund synes å leve i den tro at det i alle fall denne dagen er par­ke­ring. Slik så det ut i syk­kel­fel­tet i Mono­litt­veien “Alle hel­gens dag” for noen år siden, da jeg syk­let forbi her.

WIMG_5875_DxOFor­søk på å påpeke at dette var syk­kel­felt og at det er all stans for­budt i syk­kel­felt, ble avvist med kom­men­ta­rer av typen “alle andre står jo her”, og “hvor skal vi ellers par­kere?”. At alle andre par­ke­rer ulov­lig gjør det ikke noe mer lov­lig å par­kere i sykkelfeltet.

Til spørs­må­let om hvor man ellers skal par­kere, er sva­ret ganske enkelt: Du kan ikke regne med at du skal kunne ta bil og par­kere rett ved kirke­går­den på en dag som denne. Det er T-banestasjon rett ved Vestre grav­lund (Bor­gen), så det er ikke vans­ke­lig å komme dit uten bil. Men det for­ut­set­ter at man akti­ve­rer de små grå. Ser man på hvor­dan folk par­ke­rer, synes det som om mange besø­kende ikke har så mange små grå å aktivere.

Jeg fikk også høre en del om hvor for­fer­de­lig per­son jeg var som kunne klage på de som bare skulle på kirke­går­den for å se til gra­vene. Men egent­lig hadde jeg bare valgt å sykle “hoved­syk­kel­veien” på en tur opp til Try­vann på en i utgangs­punk­tet ganske van­lig søndag.

Man får bare håpe at Bymiljø­eta­ten har rime­lig god bered­skap først­kom­mende søn­dag, og at de ofte tar turen innom Mono­litt­veien og even­tu­elt andre veier som på til­sva­rende måte ram­mes av “de syn­dige hel­ge­ner i bil”.

Print Friendly
Gitar_opphavsrett

P.S. Plagiat

Fre­dag skrev jeg om musikk­pla­giat. Etter at den var pub­li­sert, kom jeg på en del poen­ger som burde ha vært med — selv om noen sik­kert vil mene at den var mer enn lang nok som den var.

His­to­ri­ens største dra­ma­ti­ker, Wil­liam Sha­ke­speare, skrev 38 skue­spill. De er pla­giat alle sam­men. Sha­ke­speare fant ikke på noen av his­to­riene selv. Sha­ke­spea­res geni var hans evne til å for­tette en for­tel­ling til et drama, ikke å skape for­tel­lin­ger. Vi hadde gått glipp av mye om man den gang hadde vært like ivrige til å gå etter påståtte pla­giat som man er i dag. De som skrev de verk som Sha­ke­speare byg­get på, hus­kes i dag bare fordi Sha­ke­spere brukte dem som grunn­lag for sine skuespill.

Jeg nevnte i for­rige inn­legg at Bach lærte kon­sert­for­men fra Vivaldi, dels ved å kopiere noen av hans ver­ker og arran­gere dem for andre instru­men­ter. Hadde ikke Bach gjort det, kunne Vivaldi fort­satt ha vært glemt i dag. Går vi til ver­ket “Musik­kens ver­den” fra 1950, som fin­nes i mange hjem, er Vivaldi ikke nevnt. Johann Sebas­tian Bach ble glemt av de fleste kort tid etter sin død. Han ble sett på som en gam­mel­dags kom­po­nist som laget kom­pli­sert og vans­ke­lig musikk. I sin sam­tid var han kjent som en frem­ra­gende orga­nist, men var ikke sær­lig aner­kjent som komponist.

Noe av hans orgel­mu­sikk og kla­ver­mu­sikk levde videre. Blant annet kunne den unge Lud­vig van Beet­ho­ven meget godt “Das wohltempe­ri­erte Kla­ver”, og påvirk­nin­gen fra Bach er ganske tyde­lig i den sene musik­ken til Beet­ho­ven. Bach fikk sin renes­sanse på første halv­del av 1800-tallet, ikke minst tak­ket være Felix Mend­hel­son. Men det var først da man begynte å stu­dere Bachs musikk mer inn­gå­ende, og så etter hans for­bil­der, at man fant fram til den da for lengst glemte kom­po­nis­ten Anto­nio Vivaldi.

Det meste av den musikk som er laget, og de fleste kom­po­ni­ser er glemt — i alle fall av alle andre enn noen spe­sia­lis­ter i musikk­his­to­rie. Deres musikk kunne godt være popu­lær i sam­ti­den, men satte ikke varige spor. Det kan godt hende at Diet­rich Bux­te­hude også ville ha vært glemt, om det ikke var for Johann Sebas­tian Bach.

Det hen­der ganske ofte at noen kom­mer på en idé som er god, men som de selv ikke kla­rer å gjøre så mye ut av. Så tar noen andre tak i det, og får full­treff. For ca et og et halvt år siden duk­ket det opp en påstand om at en norsk reklame­film var pla­giat av en japansk reklame­film. Jeg kom­men­terte denne saken her. I dette til­fel­let påstod Try/Apt, som hadde laget den norske reklam­fil­men at de ikke hadde sett den japanske før de var fer­dig med sin. Skal det være pla­giat, er det et minste­vil­kår at man må ha sett/hørt det man beskyl­des for å plagiere.

Da jeg så på den saken, goog­let jeg for å finne eksemp­ler på videoer med ideen “human sushi”, og jeg fant mange. Så ideen var slett ikke spe­si­elt ori­gi­nal. Men de jeg fant var mye dår­li­gere enn de to reklame­fil­mene. Omtrent på samme tid var de tyde­lig­vis noen i Japan og noen i Norge som klarte å gjøre bruk av den samme ideen, på en god måte.

Men om man har sett and­res ganske ube­hjel­pe­lige for­søk, og selv ser hvor­dan man kan få noe ut av dette, da betyr ikke det at man for all frem­tid skal være for­hind­ret fra å bruke dette. Kan­skje var det akku­rat det fol­kene i Led Zep­pe­lin gjorde da de hørte Spi­rits “Tau­rus”, som tross alt bare er et ganske ufer­dig utkast til et eller annet.

Et åpen­bart pla­giat, som ikke er så lett å opp­dage, er refren­get i Lille­bjørn Nil­sens “Cres­cendo i gågata”. Teks­ten er bare la-la-la, så den har nok ikke verks­høyde. Men melo­dien er meget kjent, selv om det ikke er helt lett å kjenne den igjen. Vi må gå ca 30 sekun­der inn for å komme til refrenget.

Lille­bjørn Nil­sen har her tatt en melodi fra Lud­vig van Beet­ho­ven, og han døde for så lenge siden at hans musikk kan vi bruke som vi vil. Lille­bjørn Nil­sen har hel­ler aldri for­søkt å legge skjul på hva han har gjort, og sier det i første linje i teks­ten: “Beet­ho­vens nien­des kor stemte opp …” Når han spil­ler den på kon­sert, for­tel­ler han gjerne hva han har gjort. Dette er koret fra fjerde sats i Beet­ho­vens niende sym­foni, som Lille­bjørn Nil­sen har gjort om til valse­takt. Mer skal det ikke til, før de fleste ikke vil høre likheten.

Men: Utgangs­punk­tet for at jeg tok opp denne pro­blem­stil­lin­gen, var dis­ku­sjo­nen i NRK P2s “Kul­tur­hu­set”. Så da kan det passe med å avslutte med en reklame­film for NRK P2, som er et ganske åpen­bart pla­giat. NRK P2 fikk laget denne fil­men med reklame for jazz på P2:

Det var etter min mening en god og mor­som reklame­film. Men når man ser denne reklame­fil­men for “San Fran­cisco Jazz Fes­ti­val”, er det åpen­bart at P2-reklamen ikke er så ori­gi­nal som den burde ha vært. Her har de som har laget P2-reklamen for­synt seg mer enn hva godt er fra sitt forbilde.

Print Friendly

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.