Mer markedsføringsjuks fra Gilde? @Forbrukerradet @yngveekern

Hos Ultra på Major­stuen (tid­li­gere Cen­tra), fant jeg ytre­fi­lét av lam mer­ket “Gour­met lam. Spe­si­elt utvalgt fra Sir­dals­hei­ene”.  Nå vet jeg av erfa­ring at Nor­tura, som Gilde er en del av, er svært så omtrent­lig med steds­an­gi­vel­ser. De kjøpte opp lamme­kjøtt­pro­du­sen­ten Hal­ling­skar­vet, og straks kom Hal­ling­skar­vet til å omfatte omtrent alle fjell­om­rå­dene i Sør-Norge, sann­syn­lig­vis også Sir­dals­hei­ene. Jeg var skep­tisk. Ikke til kva­li­te­ten på kjøt­tet, men til mer­kin­gen. Så jeg leste baksideteksten.

DSC_0117På bak­si­den kan vi lese at disse utvalgte gour­ment lam (orde­lings­feil her) kom­mer fra Sir­dals­hei­ene og områ­dene rundt. Hvor store disse områ­dene rundt er, og hvor de lig­ger, det fin­ner ikke Gilde grunn til å opp­lyse oss om. Kan­skje Sir­dals­hei­ene har blitt like store som Hal­ling­skar­vet ble etter at Gilde over­tok pro­duk­sjo­nen av lammekjøtt?

Con­ti­nue read­ing Mer mar­keds­fø­ringsjuks fra Gilde? @Forbrukerradet @yngveekern

Print Friendly

Terrorsikring og sykkeltilrettelegging @Planogbygning @Sykkelioslo @Byraadslederen

“Slik skal Oslo sen­trum sik­res mot ter­ror” skri­ver Osloby.  Man skal lage ben­ker, vann­speil og plantekar.

Bymøb­ler som sitte­ben­ker, vann­speil, og trappe­for­mede murer skal både gi noe til fot­gjen­gere og sørge for sikkerhet.”

Vi må i alle fall bli kvitt de stygge betong­gri­sene, som er utplas­sert alt for mange ste­der i byen.

WIMG_3958_DxO Con­ti­nue read­ing Ter­ror­sik­ring og syk­kel­til­rette­leg­ging @Planogbygning @Sykkelioslo @Byraadslederen

Print Friendly

Snev av selverkjennelse i Statens vegvesen? @presserom

Aftenposten/Oslobys utmer­kede til­tak “Syk­kel­pa­trul­jen” refe­rer fra et møte med sam­ferd­sels­ko­mi­teen i Oslo. Over­skrif­ten er det helt selv­sagte utsag­net: «Hvis man ikke byg­ger ut syk­kel­vei­net­tet blir det ikke flere syk­lis­ter».

Jeg bet meg sær­lig merke i disse avsnittene:

På spørs­mål om hvor­for syk­lis­ter i store kryss som Jern­bane­tor­get og Carl Ber­ner ikke har fått en egen plass, svarte Vei­ve­se­nets Jon Øyvind Johann­e­sen dønn ærlig:

- På Jern­bane­tor­get ble det sagt at en gruppe måtte ut fordi andre grup­per var vik­ti­gere. På Carl Ber­ner fant vi ikke plass til syk­lis­tene. Poen­get er at syk­kel må inn tid­lig i plan­leg­gin­gen.

Men det er en vesent­lig feil her. Det er ikke slik at man sen­der ut opp­da­gel­ses­rei­sende, geo­lo­ger eller arkeo­lo­ger som “fin­ner” områ­der som kan bru­kes til ulike for­mål. Man prio­ri­te­rer hvor­dan til­gjen­ge­lig areal skal bru­kes. Og prio­ri­te­ring er et spørs­mål om vilje. Det kor­rekte her ville være å si “Vi [Sta­tens veg­ve­sen] ville ikke prio­ri­tere syk­lis­ter på Carl Ber­nes plass, til tross for at gode for­hold for syklsi­ter var et uttalt mål for pro­sjek­tet.” Akku­rat som Sta­tens veg­ve­sen ikke ville prio­ri­tere syk­lis­ter i Bjør­vika, i . Dag Ham­mar­kjølds vei eller i sitt for­slag til nytt Stor­o­kryss, Vi kunne ha lagt til: “Det er vi [Sta­tens veg­ve­sen] som kan vei. Vi igno­re­rer alle poli­tiske sig­na­ler, og føl­ger vår egen agenda. ”

Con­ti­nue read­ing Snev av selv­er­kjen­nelse i Sta­tens veg­ve­sen? @presserom

Print Friendly

Ja til tidsdifferensierte priser på kollektivtransport

Når jeg er i Lon­don som turist, kjø­per jeg gjerne dags­kort på kol­lek­tiv­trans­port, som ikke begyn­ner å gjelde før etter k. 09.00. Eller kan­skje er det fra kl 10.00 — jeg er ikke sik­ker. Det er bil­li­gere hvis man ikke rei­ser i rush­ti­den. Det er helt greit. Jeg er ikke noe mor­gen­men­neske, og har uan­sett ikke reist meg fra fro­kost­bor­det innen dags­kor­tet begyn­ner å gjelde. Skulle jeg være klar litt tid­li­gere, kan jeg godt drøye litt til mitt dags­kort utenom rush­ti­den begyn­ner å virke.

Sta­tens veg­ve­sen er inne på å inn­føre dette, i sin stra­tegi­rap­port som skal være noe av grunn­la­get for en ny utgave av Najo­nal Trans­port­plan. Dette kan vi lese i Ber­gens Tidende:

«Tids­dif­fe­ren­si­ert pri­sing bør også vur­de­res for kol­lek­tiv­trans­port, for å dempe rush­tids­top­pene og utnytte kapa­si­te­ten bedre utenom rush­ti­den» heter det. Det betyr altså at det skal bli dyrere å ta buss og bane i rushet, og bil­li­gere utenom.”

Con­ti­nue read­ing Ja til tids­dif­fe­ren­si­erte pri­ser på kol­lek­tiv­trans­port

Print Friendly

Går det an å rette opp fadesen i Bjørvika? Det ser mørkt ut

Jeg er egent­lig opti­mist av natur, og skulle gjerne ha skre­vet: Selv­føl­ge­lig er det håp. Og det er det jo. Før eller siden må man ta tak i og rette opp slike feil som dette. Men jeg er redd det hel­ler blir siden enn før. Først må kan­skje alle fos­si­lene i Sta­tens veg­ve­sen dø ut — eller i det minste pen­sjo­ne­res, og der­med uska­de­lig­gjø­res. Selv begyn­ner jeg å nærme meg 60 år, og har mis­tet troen på at Oslo kom­mer til å bli en OK by å sykle i, i løpet av de aktive sykke­lå­rene jeg har igjen.

Dette pro­sjek­tet har vært hånd­tert fun­da­men­talt galt fra dag 1. Å sette Sta­tens veg­ve­sen til å rette opp dette, vil være som gi den nå fra­trådte politi­mes­ter Geir Gud­mund­sen ansva­ret for å rydde opp ved poli­tiet i Ber­gen, etter Monika-saken m.m.

Vi tren­ger ikke mer sminke på gri­sen. Fei­lene må ret­tes opp, og det må gjø­res ordent­lig. Jeg ser bare én vei ut av dette: Det må utly­ses en inter­na­sjo­nal kon­kur­ranse om syk­kel­vei gjen­nom Bjør­vika. Opp­dra­get må gå ut på å lage en høy­kva­li­tets syk­kel­vei. En høy­kva­li­tet syk­kel­vei er en syk­kelvei, ikke et syk­kelfelt. Det er en syk­kelvei, ikke en gang– og syk­kel­vei. Den er fysisk adskilt fra kjøre­fel­tet slik at bilis­ter ikke kom­mer inn i syk­kel­veien. Og den skal være minst fem meter bred, og prio­ri­tert gjennm kryss. Dette er syk­lis­te­nes E18, og det skal selv­sagt være en fire­felts­vei for syk­lis­ter, som gjør at ras­kere syk­lis­ter kan sykle forbi de som syk­ler lang­som­mere, uten at det blir kon­flik­ter. Alt annet enn dette er for dårlig.

Con­ti­nue read­ing Går det an å rette opp fade­sen i Bjør­vika? Det ser mørkt ut

Print Friendly

Vi er alle Munch-arvinger

Munch-arving” Eli­sa­beth Munch-Ellingsen er sterkt kri­tisk til utstil­lin­gen Mel­gaard + Munch. Det må hun gjerne være, og vi andre kan irri­tere oss over nok et utspill fra den kan­ten. Selv har jeg ikke sett utstil­lin­gen, så den mener jeg ikke noe om.

Deri­mot begyn­ner jeg å bli tem­me­lig lei av det selv­opp­nevnte vok­ter­rå­det som gir seg ut for å være Munch-arvinger. Skal vi tro denne artik­ke­len i VG, er slekt­ska­pet med Edvard Munch slik:

Andrea var dat­ter til kunst­ne­rens bror, Peter-Andreas Munch, som døde bare 30 år gam­mel. Arne Munch-Ellingsen (78), som i dag sty­rer opp­havs­ret­tig­he­tene, er sønn av Andrea, og Edvard Munch er hans grandonkel.”

Hvor Eli­sa­beth Munch-Ellingsen kom­mer inn i bil­det, er jeg ikke helt sik­ker på. Ketil Bjørn­stad, som har skre­vet en bio­grafi om Edvard Munch, sier dette til VG:

munch.screamEdvard Munch følte seg for­fulgt av Munch-Ellingsen-grenen av fami­lien. Deres ustan­se­lige penge­krav og ønsker om at han per­son­lig skulle ta ansva­ret for sin nie­ses barn, vir­ket svært opp­ri­vende og for­styr­rende for Munch.”

Også andre som utta­ler seg i den artik­ke­len beskri­ver et svært anstrengt for­hold mel­lom Edvard Munch og Munch-Ellingsen slekten.

Vel så inter­es­sant er det like­vel hva som fak­tisk sto i Edvard Munchs tes­ta­ment. Der kan vi lese føl­gende, om hvem som skal arve hva (tes­ta­men­tet kan leses hos Stat­ar­ki­vet i Oslo):

Under­teg­nede Edvard Munch bestem­mer her­ved som min siste vilje:

Av mit bo gir jeg til min søs­ter Inger Munch kr 100.00 — ethundre tusen kroner,

til min niese Andrea Elling­sen kr 40.000 — fir­ti­tu­sen kroner,

til tren­gende kunst­ne­res efter­latte kr 30.000 — tretti­tu­sen kroner.

Oslo kom­mune får mine efter­latte Kunst­vær­ker, teg­nin­ger, tre­snitt, lito­gra­fier, rade­rin­ger samt tre­pla­ter til tre­snitt, lito­gra­fiske ste­ner, samt gra­verte kobberplater.

Det må ikke tryk­kes av mine lito­gra­fiske ste­ner, tre­pla­ter eller kob­ber­pla­ter. Der kan blott sel­ges 10 — ti — eksemp­la­rer av hver av mine efter­latte gra­fiske verker.

Alle mine brev efter­la­ter jeg til min søs­ter Inger Munch. Det til­fal­ler hende også 100 — ethundre gravü­rer efter eget valg.

Utkast til mine lite­rære arbei­der til­fal­ler Oslo kom­mune som efter sak­kyn­di­ges skjønn bestem­mer hvor­vidt og i hvil­ken utstrek­ning disse skal offentliggjøres. .”

I følge opp­lysn­ger på Arkiv­ver­kets nett­si­der, fikk Oslo kom­mune de bil­dene som Edvard Munch hadde tes­ta­men­tert til sin søs­ter, etter hen­nes død i 1952.

Nie­sen Andrea Elling­sen ble altså til­gode­sett med et penge­be­løp, som etter dati­dens måle­stokk var bety­de­lig. Men ikke noe mer. Hun arvet ingen kunst­verk, og hel­ler ikke ret­tig­he­ter til Edvard Munchs kunst­verk. Hvor­dan hen­nes etter­kom­mere på dette grunn­lag har klart å tilta seg rol­len som for­val­tere av ret­tig­he­ter etter Edvard Munch, er et mysterium.

Edvard Munch hadde ingen barn — i alle fall ikke noen kjente barn, og kunne fritt råde over det en etter­lot seg gjen­nom tes­ta­ment. Bil­dene til­falt Oslo kom­mune. Vi som bor i Oslo er der­for like mye Munch-arvinger, i alle fall når det gjel­der kuns­ten, som etter­kom­merne etter en niese som arvet et pengebeløp.

Det er ganske ufor­ståe­lig at Munch­mu­seet, som har for­val­tet arven på vegne av Oslo kom­mune, har fun­net seg i denne inn­blan­din­gen fra Munch-Ellingsen fami­lien. Og like ufat­te­lig er det at NRK lot seg dik­tere av disse til å uttale Munch med en fise­fin spiss u, i ste­det for slik som Edvard Munch uttalte nav­net selv.

Nå er uan­sett Edvard Munchs bil­der fri, og vi kan dytte vekk den klamme hån­den fra Munch-Ellingsen slek­ten. Eli­sa­beth Munch-Ellingsen kan, i lik­het med alle oss andre, mene hva hun vil om utstil­lin­gen Mel­gaard + Munch, og vi andre står helt fritt til ikke å ta hen­syn til hva hun måtte mene.

Går vi til­bake til VG-artikkelen jeg siterte inn­led­nings­vis, kan vi også lese:

Ketil Bjørn­stad rea­ge­rer med van­tro på at NRK har latt seg dik­tere av Arne Munch-Ellingsen, som for­val­ter Munchs pro­duk­sjon, til å uttale Munch med u i alle sine sendinger.

Edvard Munch-biografen er spe­si­elt opp­rørt over måten Munch-Ellingsen for­hol­der seg til Munch-arven, sett i lys av for­hol­det som var mel­lom Edvard Munch og Munch-Ellingsen-slekten.”

Og som jeg siterte innledningsvis:

Edvard Munch følte seg for­fulgt av Munch-Ellingsen-grenen av familien.”

For­føl­gel­sen synes å ved­vare langt inn i døden og etter denne. La oss alle nå få fri fra dette.

Eli­sa­beth Munch-Ellingsen kan, i lik­het med alle oss andre, klage det hun rea­ge­rer på inn for Kul­tur­de­par­te­men­tet, og kreve at de ned­leg­ger et for­bud i med­hold av det såkalte klas­si­ker­ver­net. Men som etter­kom­mer etter en slekt­ning som arvet et penge­be­løp fra Edvard Munch, er hun ikke mer menings­be­ret­ti­get enn oss andre. Jeg håper at Kul­tur­de­par­te­men­tet ikke vil etter­komme et even­tu­elt slikt krav. Utstil­lin­gen Mel­gaard + Munch varer til 12. april. Skulle hun klage, vil det nok uan­sett ikke fore­ligge noen avgjø­relse innen den tid.

Print Friendly

Misbruk av musikk — hva bør man gjøre? @eidsvag

Jeg kom­men­terte for et par dager siden saken om da Pegida brukte inn­spil­lin­ger av bl.a. Bjørn Eids­våg og Sig­vard Dags­land under sin demon­stra­sjon i Stavanger.

Musi­ker­nes fel­les­or­ga­ni­sa­sjon mener at de bør gå til retts­lige skritt i form av en “Mid­ler­ti­dig for­føy­ning”.  I følge samme opp­slag på NRK skal jeg ha sagt i de bør gå til retts­lige skritt. Akku­rat det har jeg nok ikke sagt. Spør man en jus­pro­fes­sor om en sak om et inter­es­sant og uav­klart retts­lig spørs­mål bør brin­ges inn for dom­sto­lene, så sier rygg­margs­re­flek­sen: Ja, det vil være fint å få en sak og en avgjø­relse om det — helst bør saken gå helt til Høyesterett.

Con­ti­nue read­ing Mis­bruk av musikk — hva bør man gjøre? @eidsvag

Print Friendly

Bruk og misbruk av musikk

Bjørn Eids­våg og Sig­vart Dags­land rea­ge­rer på at Pegida brukte musik­ken deres under demon­stra­sjo­nen i Stav­an­ger, uten å spørre om lov. Bjørn Eids­vågs “Gud med liten g” og Sig­vart Dags­lands “Det er makt i de fol­dede hen­der” var blant san­gene som ble spilt av i Stav­an­ger sen­trum i dag. Det fikk artis­tene til å rea­gere. Skjønt av Sig­vard Dags­lands kom­men­tar kan man lure på om han rea­gerte mest på at han ble brukt i samme sam­men­heng som Bjørn Eidsvåg:

” Jeg kan dess­verre ikke hindre at folk med dår­lige mel­lom­men­nes­ke­lige anten­ner kan ha god musikk­smak… Vent litt; Spil­let de Eids­våg også…?”

Uten at det frem­går klart av det jeg har lest om saken, så er min for­stå­else at de spilte av deres inn­spil­lin­ger av denne musikken.

Con­ti­nue read­ing Bruk og mis­bruk av musikk

Print Friendly

Bare et mindretall i sentrumsnære bydeler har bil. Hvorfor får de så mye plass?

I de sen­trums­nære byde­lene i Oslo er det bare et mindre­tall av hus­stan­dene som har bil. Star­ter vi med bydel Sen­trum, hvor det nes­ten ikke bor folk, bare ca tre gan­ger så mange som i Nor­ges minste kom­mune, Utsira, er det kun 11,9% av hus­stan­dene som dis­po­ne­rer bil. I kret­sen uten­for er tal­lene slik, om vi star­ter i vest og går med solen: Frog­ner 37,7%, St Hans­hau­gen 29,8%, Grü­ner­løkka 29,7% og Gamle Oslo 31,7%. I hele Oslo dis­po­ne­rer 48,9% av hus­stan­dene bil, altså litt under halvparten.

Av byliv­un­der­sø­kel­sen frem­går at av de som reiste inn til sen­trum var det bare 7% som kom med bil.

Selv i den byde­len med høy­est bil­tett­het, Vestre Aker, er det ikke mer enn 69,6% av hus­stan­dene som dis­po­ne­rer bil. Alt i følge Sta­tis­tisk sen­tral­byrå. Tal­lene er fra 2011, men det er ingen grunn til å tro at ande­len som dis­po­ne­rer bil har økt siden den gang. Tren­den er at unge folk ikke er opp­tatt av bil, i alle fall ikke unge, urbane folk. Færre tar fører­kort og de som gjør det ven­ter gjerne len­ger. Det er en inter­na­sjo­nal trend. Bil er ikke len­ger like vik­tig i folks liv. Bilen er ikke len­ger sym­bo­let på sta­tus og fri­het, slik den har vært for min generasjon.

Ser vi på Oslo som hel­het, gikk ande­len av hus­stan­der som dis­po­ne­rer bil ned fra 51% i 2001, til 48,9% i 2011 (2001-tallene er ikke brutt ned på byde­ler). Det er altså under halv­par­ten av hus­stan­dene i Oslo som dis­po­ne­rer bil, om vi ser byen under ett. Sann­syn­lig­vis er det færre i dag enn det var i 2011, men de tal­lene har vi ikke.

Like­vel ser den typiske gate i de sen­trums­nære byde­lene slik ut:

WIMG_0191_DxO Con­ti­nue read­ing Bare et mindre­tall i sen­trums­nære byde­ler har bil. Hvor­for får de så mye plass?

Print Friendly

Senterpartiet, Oslo og lokalt selvstyre

Et utvalg i Sen­ter­par­tiet vil dele opp Oslo i 15 kom­mu­ner. For Sen­ter­par­tiet er det åpen­bart vik­ti­gere at det er smått enn godt.

Jeg har ikke sett noen under­sø­kel­ser om hva folk i Oslo iden­ti­fi­se­rer seg med. Fort­satt er det vel mange som har bodd i Oslo lenge, som rei­ser “hjem” f.eks. til jul, når de rei­ser ut av byen. Men mitt inn­trykk er at folk sier at de er fra eller bor i Oslo, ikke f.eks. Årvoll, Våler­enga, Frog­ner eller Nord­berg, slik at man pri­mært iden­ti­fi­se­rer seg med Oslo. Dette i mot­set­ning til f.eks. Brus­sel, som sies å være en by ingen bor i, fordi alle som bor i Brus­sel har byde­len og ikke Brus­sel som sin pri­mære iden­ti­tets­re­fe­ranse. Og om man iden­ti­fi­se­rer seg med sin lokale del av byen, er det neppe den admi­ni­stra­tive enhe­ten “Vestre Aker”, “Gamle Oslo”, “Alna” eller en annen av bydelene.

Det kan godt hende at det lokale selv­styre kunne bli bedre, ved bl.a. å gir mer makt til byde­lene. Men vi har i Norge en annen fane­verdi, i til­legg til lokalt selv­styre, og det er lik­het. De står ofte i mot­set­ning til hver­andre: Skal man ha reelt lokalt selv­styre, må man også aksep­tere større grad av ulikhet.

Con­ti­nue read­ing Sen­ter­par­tiet, Oslo og lokalt selv­styre

Print Friendly

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.