I vini del Giro d’Italia 2015. 11. etappe. Forlì — Imola (Autodromo Ferrari)

Så ble det ikke spurt­opp­gjør like­vel, og det var kan­skje en tabbe av noen lag at de ikke kjørte inn brud­det. Men som Juan Antio­nio Flet­cha sa i sin kom­men­tar på Euro­sport: De fleste lagene er ikke satt opp for spur­ter, og da blir det få som er inter­es­sert i å ta ansvar. Uan­sett: Jeg liker all­tid når et brudd går inn. Og for Richie Porte og Sky var dagen en kata­strofe, med 47  sekun­der tids­tap til Alberto Con­ta­dor. Skjønt for Richie Porte ble det enda mer kata­strofe når han ble straf­fet med to minut­ter for å ha fått et hjul av Simon Clarke. Man får altså ikke lov til å hjelpe en lands­mann i en kri­tisk situasjon.

I dag er det en mer små­kup­pert etappe. Først opp i skrå­nin­gen av Appen­ni­nene, og det hele avslut­tes med tre run­der inne på Imo­la­ba­nen. I utgangs­punk­tet ville jeg ha sagt at dette er en etappe hvor et brudd kan gå inn. Men det spørs om det går, etter gårsdagen.

T11_Imola_planVi er på Pos­let­ten. Polet­ten er en dal, avgren­set av Alpene i nord og vest, og Appen­ni­nene i sør og vest, og av Adria­ter­ha­vet i øst. Dette gjør at dalen er skjer­met mot kalde vin­der. Gjen­nom dalen ren­ner elven Po, som er 670 km lang. Mange side­el­ver fører vann inn fra fjellene.

Dalen er frukt­bart jord­bruks­om­råde. Dess­verre for oss gir frukt­bare jord­bruks­om­rå­der ikke noe sær­lig inter­es­sant vin. Jeg hadde tenkt å skrive at vin­druen tri­ves best “der ingen skulle tro at noe kunne gro”, i kar­rig og dår­lig jord. Men om den egent­lig tri­ves best der, vet jeg ikke. Og jeg tror ikke at noen har spurt drue­plan­ten om hva den måtte mene om den saken.

Men det blir i alle fall best vin der dru­ene ikke kan leve et make­lig liv i god jord. Og da ser vi hvor det bærer: Det er vans­ke­lig å finne inter­es­sant vin i området.

Vi star­ter der vi endte i går, i Cag­nia Romagna. Men det har ikke blitt mer å si om det områet fra i går til i dag.

Vi hav­ner så i Colli Faenza, Colli Romagna Cen­tral, Albana de Romagna/Romagna Albana Spu­mante og til slutt Colli d’Imola. Ingen av disse er spe­si­elt inter­es­sante. Pro­duk­sjo­nen av Romagna Albana Spu­mante er svært liten. Man fin­ner sik­kert viner som pas­ser med omå­dets paste­ret­ter. Men noe som det vir­ke­lig er verdt å lete etter, det fin­ner vi ikke her.

Vi er i et av de rikeste jord­bruks­om­rå­dene i Ita­lia, så her bør vi hel­ler lete etter mat til vinen, og drikke den lokale vinen til.

Fort­set­ter vi litt len­ger østo­ver, kom­mer vi til Blogna. Gast­ro­no­misk er Bologna kan­skje best kjent for Pasta Bolognese, en rett som i for­fla­tede utga­ver har blitt degra­dert til å være stan­dard­inn­slag på barne­me­ny­ene på mid­del­må­dige res­tau­ran­ter. Man pasta bolognese er mer enn kjøtt­deig og tomat­puré. For den som vil lage en ordent­lig bologne­se­saus, anbe­fa­ler jeg denne artik­ke­len og opp­skrif­ten fra Aperitif.no.

Fort­set­ter vi litt til, kom­mer vi til Modena, som er kjent for sin bal­sa­mico­ed­dik. Bal­sa­mico er vel­lag­ret vin­ed­dik, for å si det ganske upre­sist. Den lages gjerne etter et solera-prinsipp, altså på samme måte som man lager olo­roso sherry i Spa­nia. Man har en lang serie av fat. Man tap­per fer­dig bal­sa­mico fra det eldste, etter­fyl­ler fra det nesteldste, osv — og så fyl­ler man på ny vin i fatet med den yngste vinen/edikken. God bal­sa­mico er lag­ret, fra kan­skje fire år opp til over 100 år. God bal­sa­mico er dyre drå­per, men det fin­nes store meng­der rime­lig og ikke like edel bal­sa­mico på markedet.

Modena er også Luciano Pava­rot­tis fødeby. Pava­rotti var den største teno­ren i alle fall de senere tiårene. Han hadde en klang i stem­men som var unik. Han er vel også den eneste opera­san­ge­ren som har hatt en opera­arie inne på de van­lige hit­lis­tene. Det var da BBC valgte hans  inn­spil­ling av Puc­ci­nis “Nes­sun Dorma” fra ope­raen Turan­dot som sig­na­tur­sang for deres sen­din­ger fotball-VM i Ita­lia i 1990. Han sang den også ved åpnin­gen av vinter-OL i Tor­nino i 2006, som var hans siste opp­tre­den. Men da var han over 70år gam­mel og syk, og ikke på høy­den. Dess­uten mimet han den gang til et opp­tak. Jeg har tatt med en inn­spil­ling fra Paris. Det står at den er pub­li­sert i 2007, men ikke når inn­spil­lin­gen er fra. Men også denne er nok fra tiden etter at han var på topp.

Banen hvor dagens etappe ender, heter Imola (Auto­dromo Fer­rari), opp­kalt etter Enzo Fer­rari. Men fer­ra­ri­fab­rik­ken, om man kan kalle den en fab­rikk, lig­ger ikke der. Den lig­ger i den lille byen Mara­nello, like uten­for Modena. En gang var jeg vel­dig inter­es­sert i biler og i motor­sport. Det har tapt seg. Men en klas­sisk, rød Fer­rari får det til å krible litt.

W2001-8168

Alle som var inter­es­sert i motor­sport på 1990-tallet vet at det var på Imo­la­ba­nen at ver­dens kan­skje aller beste formel-1 kjøre, bra­si­lia­ne­ren Ayr­ton Senna, kjørte seg ihjel i 1994. Det er ikke slikt man har noe sterkt behov for å gjen­opp­leve. Men da jeg hen­tet fram et video­klipp, mer­ket jeg meg kom­men­ta­rer om at han var bes­visst­løs, sann­syn­lig­vis død før kræ­sjet. Skutt av en snik­skyt­ter påstår de. Det var nytt for meg, og det høres helt usann­syn­lig ut. Men man skal i det minste være svært god til å skyte for å treffe hodet til en per­son som kjø­rer i 2–300 km/t. Jeg skal ikke hive meg inn i kon­spi­ra­to­riske spe­ku­la­sjo­ner, og sier ikke noe mer om det.

Vi kan fort­sette litt len­ger opp dalen, til Parma, hvor­fra vi får den kjente Par­ma­skin­ken. Vi har bak oss et jord­bruks­opp­gjør. Bonde­or­ga­ni­sa­sjo­nene for­sø­ker da å skape et inn­trykk av at alt land­bru­ket i dette store og far­lige lan­det som kal­les Utlan­det er stor­skala indu­stri­land­bruk som vil knuse de små, norske bøn­dene. Men her er det mange pro­du­sen­ter, de sat­ser på kva­li­tet og de er stolte av sine pro­duk­ter. Skal man ha ordent­lig god skinke, nyt­ter det ikke med gri­ser som er effek­tivt foret opp på kraftfor.

For at noe skal bli Par­ma­skinke må den være laget av svi­ne­ra­sene Land­race eller Duroc. Man bru­ker kast­rerte han­gri­ser. De skal være vokst opp innen et avgren­set geo­gra­fisk område, og ikke minst: Det stil­les krav til fôret. Her er det ikke noe kraft­for basert på soya impor­tert fra Bra­sil. De fores opp på korn og myse fra pro­duk­sjon av par­me­san­ost. Slike krav til dyre­hold og fôr ser man ofte for klas­si­fi­serte land­bruks­pro­duk­ter av høy kva­li­tet. Jeg har aldri sett den type krav til noe norsk klas­si­fi­sert land­bruks­pro­dukt, selv om man vet at fôret betyr mye for kjøtt­kva­li­te­ten. Det er én vik­tig grunn til at ita­li­enske skinke­pro­du­sen­ter lager kva­li­tets­pro­duk­ter i ver­dens­klasse, som blant annet norske pro­du­sen­ter ikke kla­rer å matche.

Etter dette kom­mer selv­føl­ge­lig tørr­sal­tin­gen, samt mod­nin­gen. Vi kan se litt av denne prosessen her.

Så til par­me­san­ost, som egent­lig er en feil­ak­tig beteg­nelse. Om jeg har for­stått det rett, er par­me­san egent­lig en fransk beteg­nelse. Det er to hoved­ty­per. Det er Par­me­gi­ano Reg­giano, som er den hånd­verks­pro­du­serte osten, og Grana Padano som mer er et indu­stri­pro­dukt. Skjønt Grana Padano kom­mer fra et litt annet område. Det sies at nav­net “Grana” er den ita­li­enske beteg­nel­sen for korn, som hen­spei­ler på den litt kor­nete kon­sis­ten­sen som osten har. Om jeg har for­stått det rett, kal­les Poda­len for Val Padano på ita­lie­nes, og da har vi anta­ge­lig res­ten av forklaringen.

For Par­me­gi­ano Reg­giano er det blant annet krav om at mel­ken skal komme fra kyr fra et bestemt avgren­set område. Melk, salt og kalve­løype. Ingen til­set­nings­stof­fer er til­latt. Det er krav til foret, blant annet hvor det har vokst. Silo­for er ikke til­latt. Da jeg nylig dis­ku­terte dette med en som var opp­vokst på gård, sa hun at det var vel­dig stor for­skjell i sma­ken på mel­ken, alt etter hvor kyrne hadde bei­tet. Det gir selv­føl­ge­lig også for­skjell i sma­ken på osten som lages av den melken.

Tine har kjørt reklame­film om at det som er spe­si­elt i Jarsl­berg­os­ten er hem­me­lige tilsetningsstoffer.

For Pare­me­gi­ano Reg­giano stil­les det krav til råva­rene, og til pro­duk­sjons­pro­ses­sen, blant annet at den må skje innen­for et bestemt område. Det er flere tusen pro­du­sen­ter, de fleste ganske små. Her er ingen sen­trale, indu­stri­mei­e­rier. Det er visst­nok ca 10.000 melke­bøn­der som pro­du­se­rer melk til denne oste­pro­duk­sjo­nen. Jeg har ikke sett på detal­jene i reg­lene for denne, men for en del franske oster er det f.eks. krav om beite­areal pr ku. De er ikke store de hel­ler. Man dri­ver ikke med slikt tull som å legge ned pro­duk­sjon av “Gud­brands­dalsost” i Gud­brands­da­len, det ville ikke vært aksep­ta­belt at noe som kal­les Jarsl­berg­ost ikke pro­du­se­res i Jarls­berg, Kvi­tes­eidsmør ikke pro­du­se­res i Kvi­tes­eid, osv. Pare­me­gi­ano Reg­giano er gode råva­rer, tra­di­sjo­nelt, godt hånd­verk, ingen hem­me­lige til­set­nings­stof­fer. Slik er det med all kva­li­tets­ost. Og til dere som tror må mytene om Jarls­berg­os­tens unike smak, prøv en neder­landsk Maase­da­mer.

Vi har alle­rede beve­get oss len­ger inn i Poda­len enn hva syk­kel­ryt­terne gjør i denne omgang. Skjønt vi kom­mer inn igjen fra nord­vest på siste etap­pen, fra Torino til Milano. Litt om Poda­len og Pos­let­ten skal vi vel få plass til da også.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2015. 10. etappe. Civitanova Marche — Forlì

Folk tak­ler hvile­da­gen ulikt. Er man helt slått ut etter den første uken, da skal man vir­ke­lig få slite i fort­set­tel­sen. Men å bare legge seg på sofaen, det er ikke anbe­falt. Da blir man gjerne ganske stiv når man skal starte igjen. En “lett trille­tur”, pleier å være van­lig på hvile­da­gen. Mitt inn­trykk er at det som de kal­ler en “lett trille­tur” til­sva­rer det som for de fleste av oss er en ordent­lig lang­tur, i et tempo vi neppe hadde klart å henge med på. I til­legg til noen spon­sor­opp­drag, osv. Og for noen var det dagen da man brukte de første blod­po­sene. I Tour de France var hvile­da­gen gjerne også dagen for doping­av­slø­rin­ger. Det har ikke vært like mye av det i Giro d’Italia, som nok kan til­skri­ves at kon­troll­re­gi­met ikke har vært (og kan­skje ikke er?) like strengt der som i TdF.

Folk har et slitt skrudd bilde av doping. Når få blir tatt for doping, er det lett å tolke det som om det ikke er et doping­pro­blem. Men det kan like gjerne skyl­des dår­lig tes­ting. Hvis man ikke gjen­nom­fø­rer ordent­lige doping­kon­trol­ler, da blir ingen tatt. At mange har blitt tatt for doping i Tour de France, mens få har blitt tatt i Giro d’Italia og Vuelta d’Espagna, viser først og fremst at kon­trol­lene har vært bedre i Tour de France. I dag er kon­troll­re­gi­met i syk­kel meget strengt, kan­skje stren­gere enn i noen annen idrett. Vi blir nok aldri helt kvitt doping. Det vil all­tid være noen som er vil­lige til å jukse for å opp­når resul­ta­ter. Men jeg er ganske sik­ker på at det i dag er mer doping i fri­idrett, lang­renn, ski­sky­ting, fot­ball og ten­nis, enn det er i syk­kel. Fot­ball er vel et klart eksem­pel på en idrett hvor man i prak­sis ikke tes­ter, eller har svært få tester.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2015. 10. etappe. Civi­tanova Mar­che — Forlì

Print Friendly

For så har Oslo kommune elsket elbilen

at de ga dem en del av hoved­syk­kel­vei­net­tet,
for at hver den som tror på dem
ikke skal bli utla­det,
men ha evig, gra­tis ladestrøm.

Oslos høyre­gut­ter liker å leke med biler. Men selv bil­glade høyre­gut­ter har fått med seg at det er for poli­tisk ukor­rekt å holde å med ben­sin­slu­kende V8-ere og V12-ere. Der­for har man alli­ert seg med Teslas fremste PR-agent i Norge, Fre­de­ric Hauge, og sat­ser på elbil i ste­det. New skin for the old ceremony.

Oslo vil bli ver­dens ledende elbilby. Det er så typisk norsk: Man sat­ser på å bli ver­dens­mes­ter i en gren hvor det ikke er kon­kur­ranse, og er vel­dig stolt når man “vin­ner”. Oslo har nett­opp blitt kåret til Euro­pas beste elbilby, og man er så stolte så. Det er ikke bare pres­sen som deler ut pri­ser til seg selv. Dette er en eil­bil­or­ga­ni­sa­sjon som gir pri­ser til de som sat­ser på elbil.

Con­ti­nue read­ing For så har Oslo kom­mune els­ket elbi­len

Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2015. 9. etappe: Benevento — san Giorgio del Sannio

Så klarte Alberto Con­ta­dor å henge med Fabio Aru og Riche Porte i klat­rin­gene, eller de klarte ikke å riste av seg Alberto Con­ta­dor. Om det er Con­ta­dor som viser styrke til tross for ska­den, eller Aru og Porte som viser svak­het, er et spørs­mål om hvil­ket per­spek­tiv man velger.

Dagens etappe har ikke like harde klat­rin­ger, og avslut­ter ikke på en topp. Så på papi­ret ser den ikke ut til å være like hard. Det er en etappe hvor et brudd godt kan ten­kes å gå inn, for­ut­satt at det ikke sit­ter noen “far­lige” ryt­tere i det bruddet.

T09_SanGiorgioDS_planDet er 17. mai, og for meg vil det si at det bør være en mus­se­rende vin. Om vi et øyeblikk glem­mer hvor i Ita­lia vi befin­ner oss, så ville jeg gått et godt stykke nord­over. Prosecco er en av tidens mote­vi­ner. Men prosecco er en ganske enkel vin, utmer­ket som en for­frisk­ning på en varm etter­mid­dag og aller best ved et café­bord i Ita­lia, f.eks. i Vene­zia. Men Prosecco blir etter min smak litt for enkel for de store anled­nin­ger. Skal vi holde oss i Ita­lia, ville jeg ha gått til Lom­bar­dia og hen­tet en flaske Fran­ciacorta, som er Ita­lias beste mus­se­rende vin. Og champagne blir aldri feil på en slik dag. Men vi får holde oss til vin fra der syk­lis­tene er i dag.

Vi er nå i Cam­pa­nia, og har nå ryk­ket fram til “for­føl­gerne”, om vi hol­der oss til syk­kel­meta­fo­rene i “Ita­li­ensk vin”. Cam­pa­nia betyr vel ganske enkelt at nå er vi på lan­det. Jeg site­rer fra inn­led­nin­gen om Campania:

Cam­pa­nia er sam­men med Sici­lia den p.t. mest spen­nende av de syd­ita­li­enske regio­nene. Siden begyn­nel­sen av 1990-årene har det i Cam­pa­nia strøm­met på med glim­rende viner. Meget sym­pto­ma­tisk er regio­nen også den eneste på det syd­ita­li­enske fast­land som kan bryste seg av DOCG-viner. På tross av de alle­rede mange gode viner er pon­ten­sia­let frem­de­les enormt.”

Vi star­ter i Benevento. Her­fra tar vi en sløyfe nord­over, før vi tar en ny sløyfe syd­over, og ender ikke så langt fra der vi star­tet. Dette er årets syd­ligste etappe. Når de ven­der på den andre sløy­fen, har giroen end­ret hoved­ret­ning og set­ter kur­sen nordover.

Vi kan dele den indre delen av Cam­pa­nia, hvor vi hol­der oss, kan i utgangs­punk­tet deles inn i to områ­der — og en del under­om­rå­der innen­for disse. I områ­det rundt Benevento lig­ger San­nio. Den første sløy­fen er stort sett innen­for dette området.

I områ­det rundt Benevento pro­du­se­res mye vin, men ikke så vel­dig spen­nende vin. Innen­for San­nio DOC pro­du­se­res et stort antall vin­ty­per. Om vinen skri­ver “Ita­li­ensk vin”:

Topp­vi­nene, som kan være ganske gode, er nes­ten alle tørre og stille utga­ver av vin­ty­pene Agli­a­nico og Falang­hina. Basis­ty­pene Rosso og Bianco er deri­mot de kje­de­ligste, på grunn av mini­mums­kra­vet om 50% av hen­holds­vis san­giovese og tre­b­biano toscano.”

Når ryt­terne har gjort unna den første sløy­fen og set­ter kur­sen syd­over etter å ha vært en ny tur innom Benevento, sne­ier de innom Agli­a­nico del Taburno og Taburno DOC. Her kan det passe å si litt om ita­li­enske tra­di­sjo­ner for å navngi vin. Mange viner har navn av typen [drue] + [sted]. Agli­a­nico del Taburno for­tel­ler oss at dette er en vin laget av druen Agli­a­nico, i områ­det Taburno. Vi har også en mer gene­rell kate­gori fra ste­det: Taburno DOC. Vinen dyr­kes i områ­der som lig­ger ganske høyt, og som der­med har en rela­tivt lav natte­tem­pe­ra­tur, noe som sær­lig er bra for druen Agli­a­nico. Det lages rødvin og rosé­vin av Agli­a­nico, som sel­ges som Agli­a­nico del Taburno.

Den syd­lige sløy­fen går stort sett i områ­det Irpina, skjønt noe av den nok også går uten­for klas­si­fi­sert vin­om­råde. Jeg har noen gan­ger vært innom at Ita­lia er et land med store spen­nin­ger, også i geo­lo­gisk for­stand. Her er vi midt i kol­lo­sjons­so­nen mel­lom den afri­kanske og den euro­asia­tiske kon­ti­nen­tal­pla­ten. Jord­skjelv fore­kom­mer rela­tivt ofte. Den 23 novem­ber 1980 var det et jord­skjelv her som kos­tet ca 3.000 men­nes­ker livet. Den vil se hva et jord­skjelv kan bety, kan se denne doku­men­ta­ren, laget etter dett jordskjelvet.

Vi star­ter i under­om­rå­det Tufo, hvor man pro­du­se­rere hvit­vi­nen Greco di Trufo. Det er en vin laget på druen Greco i områ­det Tufo. Di Prisco er en utmer­ket produsent.

Vi fort­set­ter inn i områ­det Fiano di Avel­lino, altså en vin laget med druen Greco i områ­det Avel­lino. Dette er en av Ita­lias beste hvit­vi­ner. Det er en vin som bør lag­res et år eller to for å vise seg fra sin beste side. Noen pro­du­sen­ter bru­ker en viss fat­lag­ring. Ciro Pica­ri­elli og Pie­tra­cupa reg­nes gjerne som de to beste produsentene.

Etter å ha snudd og satt kur­sen nord­over, kom­mer vi inn i Tau­rasi. Tau­rasi reg­nes gjerne for Syd­ita­lias beste rødvin, og blir ofte kalt sydens Barolo. Den lages som regel med 100% Agli­a­nico, men det er til­latt med inn­til 15% andre druer. Det er gjerne en kraf­tig vin, med mar­kerte tan­ni­ner. Den bør lag­res noen år.

Etter denne etap­pen er det hvile­dag. Jeg vil tro at mange syk­lis­ter, ikke minst Alberto Con­ta­dor ser fram til denne hvile­da­gen. Kan­skje noen andre også mener at de kunne trenge en hvile­dag etter 17. mai, og at det å til­bringe den på sofaen mens man ser på at andre syk­ler kunne vært utmer­ket. Kan­skje er det like­vel bedre å ta en syk­kel­tur selv. Uan­sett. Vi tar pause i mor­gen, 18. mai. I løpet av hvile­da­gen skal hele Giro-sirkuset for­flytte seg over til østkys­ten. Vi for­flyt­ter oss til vin­om­rå­det Marche.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2015. 8. etappe: Fiuggi — Campitello Matese

Så endte det med en spurt. Men vel så inter­es­sant: Alberto Con­ta­dor full­førte, og beholdt den rosa trøyen. Jeg tror ikke at noen syk­lis­ter ønsker at Alberto Con­ta­dor eller andre skal bli ska­det, slik at deres egne sjan­ser bed­res. Men velt og ska­der er en del av gamet. Man er ikke så venn­lig­sin­nede over­for skadde kon­kur­ren­ter at man ikke angri­per. I dag er det en hard etappe med mål­gang på en topp. Vi må regne med at det kom­mer til å bli angrep, og det er i dag vi får se hvor hem­met Alberto Con­ta­dor er av skaden.

T08_CampitelloMi_planVi fort­set­ter fra der gårs­da­gens etappe endte, og fort­se­ter sør­over og østo­ver. Man kan velge å ta med Acqua di Fiuggi. Men ryt­terne har nok sin egen sports­blan­ding på flaskene.

Siden vi endte i Lazio i går, gir det seg selv at vi star­ter der i dag. Men vi er nok like­vel fer­dige med Lazios vin­om­rå­der. Vi beve­ger oss over i Molise.

I “Ita­li­ensk vin” er Molise plas­sert aller sist i grupet­toen, uten at vi skal legge alt for stor vekt på rekke­føl­gen innen­for denne grup­pen. Men noe er på gang her også. Jeg site­rer ingres­sen i “Ita­li­ensk vin”:

Var det ikke for pro­du­sen­ten Di Majo Norante, ville det vart lenge før lille Molise kunne tre ut av ano­ny­mi­te­tens som vin­re­gion. Men med eksem­pel i den frem­ra­gende fore­gangs­mann har kva­li­tets­pro­duk­sjo­nen nå skutt fart, og et kob­bel av dyk­tige pro­du­sen­ter nær­mer seg nå den hit­til ene­rå­dende leder.”

Den mest utbredte druen er Mon­te­pul­ciano. En annen popu­lær drue er Agli­a­nico. Con­tado Agli­a­nico er laget på 100 % Agli­a­nico. “Ita­li­ensk vin” beskri­ver den som en “stor, kom­pleks og flott vin med en kryd­ring av tobakk og lakris, og flott syre– og tann­in­struk­tur”.

Vin­mono­po­let har i øyeblik­ket to viner fra Molise. Det er en hvit, Fantini Far­nese Pinot Gri­gio 2013, og en rød Di Majo Norante Terra Degli Osci San­giovese 2010. Som nav­net sier, er den laget på San­giovese, en drue som ikke er vel­dig van­lig i Molise.

Når sant skal sies, og det skal det jo helst, så er det ikke så mye mer å si om vinen fra dagens etappe.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2015. 7. etappe: Grosseto — Fiuggi

Så ble det som ven­tet et spurt­opp­gjør, og André Grei­pel fikk vist at han fort­satt kan spurte. Masse­spurt er far­lig. Noen gan­ger blir det stygge velt. Det er ikke til å unngå når gla­di­to­rene kjem­per om posi­sjo­ner i stor fart. Syk­kel er risiko­sport. Men at klø­nete til­skuere for­år­sa­ker velt, er ikke aksep­ta­belt. Og enda verre er det når det skyl­des klø­nete sjå­fø­rer i følge­bi­ler. Det var andre gang til­skuere for­år­sa­ket velt i årets giro. Det kan nok være grunn til å sette noen spørs­måls­tegn ved sikkerheten.

Vi får håpe at Alberto Con­ta­dor ikke er så alvor­lig ska­det at han ikke kan fort­sette. Det er ikke slik for­sø­ket på “The double” bør ende.

Dagens etappe er lang, 264 km. Den synes i utgangs­punk­tet ikke å være spe­si­elt hard, i alle fall ikke for de som del­tar i slike ritt. For slike som meg, ville det vært noe helt annet. Men etap­pen har en stig­ning, om enn ikke så stor, når det gjen­står en drøy mil. Med en uke syk­ling bak seg, og 250 km så langt på etap­pen, spørs det hvem som fort­satt har kraft igjen. Det er langt fra sik­kert at de mest typiske spur­terne hen­ger med. Det er en etappe som ville ha pas­set godt for Alek­san­der Kristoff. Men han er ikke med, så det nyt­ter ikke å drømem om at han skulle vinne.  Slik André Grei­pel har utvik­let seg i år, frem­står han mer som en klas­si­ker­ryt­ter enn som en ren spur­ter, og etap­pen bør kunne passe ham. Kan­skje tar han med denne også. Jeg vet ikke hva slags form Tom Boonen er i, men som klas­si­ker­spe­sia­list med gode spur­t­egen­ska­per, burde etap­pen også kunne passe for ham. Kan­skje vil Alek­san­der Kris­toffs tro­faste opp­trek­ker, Luca Pao­lini, kunne vise seg fram når han får kjøre for egne sjanser.

T07_Fiuggi_planVi star­ter i Tos­cana. På veien ut mot kys­ten syk­ler ryt­terne langs vin­om­rå­det Morel­lino de Scansano. Det ser ut som om den veien de syk­ler på, utgjør vest­gren­sen for dette områ­det. Her pro­du­se­res en klas­sisk toskansk rødvin. Fra 1990-årene økte pro­duk­sjons­area­let, og mange pro­du­sen­ter uten­fra (fra andre deler av Tos­cana) eta­berte seg her. De opp­da­get at det var bil­lig å kjøpe land, og hadde navn som gjorde det enk­lere å mar­keds­føre vinen.

Kli­maet er varmt, og dette er det syd­ligste områ­det hvor man kan dyrke San­giovese med en viss eleganse.

I “Ita­li­ensk vin” frem­he­ves La Pupille som en topprodusent.

Gam­bero Rosso Ita­lian Wines 2015 er på mange måter en utmer­ket bok. Men den er redi­gert på en slik måte at det blir vans­ke­lig å finne fram i et så stort vin­om­råde som Tos­cana. Boken har ett kapit­tel om Tos­cana, og innen­for det er de pro­du­sen­ter man har valgt å ta med, sor­tert alfa­be­tisk. Skal man finne ut hvor de hol­der til, må man loka­li­sere den (lands)byen som er nevnt i omta­len, even­tu­elt lese omta­len. Noen pro­du­sen­ter for en omtale i prosa­form. For Tos­cana er det et sted mel­lom 250 og 300. I til­legg omta­les en god del fler i mer sum­ma­riske over­sik­ter. Jeg har ikke hatt tid til å lese omta­lene av alle pro­du­sen­tene i Tos­cana, for å se om noen av dem er i de delene som vi er innom.

Vi fort­set­ter langs Capal­bio, hvor dagens rute også utgjør vest­gren­sen. Her pro­du­se­res også for det meste San­giovese­ba­sert rødvin.

Det siste områ­det vi skal innom før vi for­la­ter Tos­cana for denne gan­gen, er Anso­nica Costa dell’Argentario. Dette er hvit­vin laget av druen Anso­nica, og vinen beskri­ves som en raritet.

Vi skal nå over i Lazio, som er områ­det rundt Roma. Lazio er ikke det mest spen­nende vin­om­rå­det, men det har i alle år for­synt Roma med vin.

“Ita­li­ensk vin” er redi­gert etter en syk­kel­meta­for. De star­ter med “leder­trøyen”, som er Pie­monte og Tos­cana. Lazio er plas­sert i Grupet­toen. I begyn­nel­sen likte jeg dette. Men jo mer jeg har brukt boken, desto mer frust­rert har jeg blitt over denne redi­ge­rin­gen. Det betyr i prak­sis at man all­tid må gå til inn­holds­for­teg­nel­sen når man skal gå fra et vin­om­råde til et annet. En redi­ge­ring etter geo­gra­fisk nær­het, slik at vi kunne ha bladd oss direkte fra Tos­cana til Lazio, hadde etter min mening vært å fore­trekke. Men har man først fun­net fram til rik­tig region, er boken utmerket.

Vi skal nå inn i hoved­stad­om­rå­det. Lazio er ikke det mest spen­nende vin­om­rå­det i Ita­lia. Men det har i alle år for­synt Roma med vin. Vi star­ter i Tarquina. Det er et ganske stort område. Her pro­du­se­res både hvit­vin og rødvin uten vel­dig mye sær­preg, og som skil­ler seg ganske lite fra viner fra naboområdene.

Ryt­terne svin­ger så inn­over i lan­det, og kom­mer inn til Colli Etrus­chi Viter­besi. Her pro­du­se­res hvit­vin, rosé­vin og rødvin. Men ingen av den har gjort seg sær­lig bemerket.

Selv om vi denne gan­gen ikke kom­mer innom Est! Est!! Est!!! di Mon­te­fia­s­cone, tar vi det med like­vel. Det lig­ger nord for Roma, litt len­ger inne i lan­det enn dagens etappe. Det for­tel­les at bis­kop Johan­nes Füg­ger var på vei til Hen­rik Vs kro­ning i Roma i 1111. Han sendte sin tje­ner i for­veien, for å finne ut hvor de ser­verte god vin. Tje­ne­ren skulle skrive Est!, for “vinum bonum est” (“her er det god vin”) på verts­hus som hadde god vin. Da bis­ko­pen kom til Mon­te­fia­s­cone så han med begeist­ring at det var skre­vet Est! Est!! Est!!! på døren til et verts­hus. Her hadde han fun­net det aller ypperste. Det sies at bis­kop Johan­nes Füg­ger aldri kom len­ger enn til Mon­te­fia­s­cone, og han er begra­vet der. Først lang senre ga denne his­to­rien nav­net til vinen “Est! Est!! Est!!!” her­fra. Det er ikke helt lett å for­stå hvor­for denne (hvit)vinen skulle ha vakt så stor begeist­ring. Men både vinen og sma­ken kan ha for­and­ret seg.

Mot slut­ten ser det ut til at vi skal innom Zag­arolo. Det er et hvit­vins­om­råde, som det hel­ler ikke er så vel­dig mye å si om. Vi skal så gjen­nom Gen­azzano, hvor det pro­du­se­res hvit­vin og rødvin, fort­satt vin som ikke er spe­si­elt interessant.

Her får vi ta en kun­spause. Vi skal gjen­nom byen Pale­strina. Her­fra kom kom­po­nis­ten Gio­vanni Pier­luigi da Pale­strina, som betyr noe slikt som betyr noe slikt som Gio­vanni Pier­luigi fra Pale­strina. Men det er som Pale­strina han ble kjent. Han var den som red­det katolsk kirke­mu­sikk etter mot­re­for­ma­sjo­nen. Kon­si­let i Trent hadde ved­tatt for­bud mot poly­fo­nisk musikk. Ordene skulle klart fram, noe de ikke gjorde når det var flere stem­mer som sang sam­ti­dig. Pale­strina kom­po­nerte poly­fo­nisk musikk hvor teks­ten kom fram.

Nå har visst nyere forsk­ning vist at kon­si­let i Trent ikke ved­tok noe slikt for­bud mot poly­fo­nisk musikk, og der­med fal­ler den his­to­rien sam­men. Det er frust­re­rende med de som all­tid skal sjekke ihjel gode his­to­rier. Uan­sett er Pale­strina en stil­ska­per i kor­mu­sikk og i kirke­mu­sikk. Som en smake­bit tar vi med hans Missa Papae Mar­celli, her frem­ført av The Tallis Scholars, diri­gert av Peter Phil­lips.

Til­bake til vinen. Vi avslut­ter i Cesa­nese di Oli­ve­ano Romano og Cesa­nese del Pig­lio. Cesa­nese er en rød/blå/svart drue — man kan dis­ku­tere far­gen, men den gir i alle fall rød vin. Egent­lig er det flere druer. Her dyr­kes det vin i opp­til 700 meters høyde. Cesa­nese reg­nes som en vans­ke­lig drue å dyrke. Det sies at disse områ­dene, med en lokale druen Cesa­nese, har poten­sial til å bli det første vir­ke­lige inter­es­sante områ­det i Lazio, med druer pro­du­sert på en lokal drue. Men de har et stykke igjen ennå.

Når man ser­ve­rer vin, bør man også all­tid ser­vere rike­lig med vann. Man drik­ker vin for sma­ken, og vann (med eller uten bob­ler) for tørs­ten. Når vi kom­mer til mål, pas­ser det å drikke det natur­lige, lokale mine­ral­van­net Acqua de Fiuggi.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2015. 6. etappe: Montecatini Terme — Castiglione della Pescaia

Så har Alberto Con­ta­dor sik­ret seg den rosa trøyen. Det spørs om han gir den fra seg igjen. Skjønt kan­skje vil de ikke bruke for mye energi på å for­svare den, så lenge de mener å ha situa­sjo­nen noen­lunde under kon­troll. For Alberto Con­ta­dor er det eneste som tel­ler å vinne sam­men­lagt. Han er neppe opp­tatt av å sitte i rosa trøye tid­lig i rit­tet. Tids­dif­fe­ran­sene er fore­lø­pig små, med under et minutt fra første til syv­ende plass. Etap­pen er ganske flat, sær­lig mot slut­ten. Om det ikke skjer noen uhell, så bør det ikke bli tids­dif­fe­ran­ser av bety­ning. Men bonus­se­kun­der kan gjøre at noen like­vel vin­ner eller taper tid i sammendraget.

Orica-GreenEdge må være men enn for­nøyd så langt, med tre etappe­seire og fire dager i rosa. Jeg tror ikke de kla­rer å ta til­bake den rosa trøyen. Den eneste på det laget som har en teo­re­tisk mulig­het, er Cha­ves Esta­ban. Men han kla­rer nok ikke å hente 37 sekun­der på Alberto Con­ta­dor på dagens etappe. Men vi kan nok se flere etappe­seire til det laget.

Nå kom­mer nok en flat etappe, og vi er igjen nær­mere kys­ten. Det blir en slags hvile­dag for de som kjem­pet mot top­pen i går, og en ny dag hvor spur­terne skal gjøre opp seg imellom.

T05_CastiglioneDP_plan

Vi er fort­satt i Tos­cana. Jeg mang­ler detal­jerte vin­kart over Ita­lia. Det er der­for vans­ke­lig å plas­sere dagens etappe pre­sist innen­for vin­om­rå­der. Men de mest kjente vin­om­rå­dene i Tos­cana lig­ger len­ger inne i lan­det, så de kom­mer vi i liten grad innom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg til­la­ter meg like­vel en liten avspo­ring her. Bil­det til høyre er en reklame i boken Gam­bero Rosso Ita­lian Wines 2015, en reklame for pro­du­sen­ten Pian­daccoli, som hol­der til litt vest for Firenze. De hev­der at de vil gjen­skape renes­sanse­vi­nen. De av oss som sjel­den mot­står fris­tel­sen til å leke med ord, kan si at de vil gi renes­sanse­vi­nen en renes­sanse. Men la nå det være som det er. Det var bil­det som fikk meg til å feste meg ved rekla­men. For det må da være en aris­to­kra­tisk utgave av Thor­bjørn Jag­land?

Det er mulig syk­lis­tene på begyn­nel­sen av etap­pen sne­ier innom en utkant av Chi­anti. Vi er kan­skje også innom under­om­rå­det Chi­anti Col­line Pisane, syd­øst for Pisa.  I “Ita­li­ensk vin” står det om dette underområdet:

[det] til­trek­ker seg som det minsta av under­om­rå­dene mye mindre opp­merk­som­het enn det berømte skjeve tårn”.

Det er et område med liten pre­sti­sje, og pro­du­sen­tene i områ­det bru­ker i liten grad under­om­rå­dets navn, men bru­ker hel­ler Chi­anti. I “Ita­li­ensk vin” frem­he­ver Chizzano og Palazzi som to gode pro­du­sen­ter i dette området.

Vi får håpe at Giro d’Italia fin­ner veien til­bake til Chi­anti og andre berømte vin­om­rå­der i Tos­cana et senere år, og vi lag­rer den vinen til da.

Som sagt, man­ge­len på til­strek­ke­lig detal­jerte vin­kart gjør at jeg ikke kan si sik­kert hvilke områ­der vi skal innom.

Muli­gens star­ter vi i Bianco della Val­dine­vole, kan­skje også et annet lite område. Etter ikke alt for lenge kom­mer vi inn i Bianco Pisano de San Torpé. For noen tiår siden blan­det man en del hvite druer inn i Chi­anti. Meng­den som var til­latt, ble sta­dig redu­sert, og vine­nen fra disse områ­dene er en slags over­skudd­pro­duk­sjon av hvit­vin, basert på disse dru­ene — om jeg har for­stått det rett.

Kan­skje skal vi også gjen­nom Mon­tes­cu­daio. Dette sies å være det beste San­giovese­om­rå­det ute ved kysten.

Det ser ikke ut til at vi skal innom Bolg­heri. Men noen omveier må vi til­late oss. I 1942 plan­tet Mar­chese Mario Inci­sia della Boschetta, nær­mest for moro skyld, ca en hek­tar med Caber­net Sau­vig­non og andre franske druer i et eike­kratt i en skrå­ning ca 350 meter over havet. Fram til 1968 drakk fami­lien all vinen her­fra selv. Fami­lien var inn­gif­tet i Antinori-familien, en av de store vin­pro­du­sen­tene i Tos­cana. Man ønsket å selge noe av denne vinen uten­for fami­lien, og Anti­no­ris dyk­tige ønolog Gia­como Tachis i opp­gave å se på denne vinen. Vinen han laget ble kalt “Sas­si­caia”, som betyr noe slikt som “den stein­fylte vinmark”.

Under en berømt blind­sma­king i Lon­don i 1978 slo 1972-årgangen kjente stor­he­ter fra Bor­deaux. Den første “Supert­os­ca­ne­ren” var født, og som det heter: “The rest is his­tory.” Siden har det blitt flere supert­os­ca­nere. Men Sas­si­caia fra Bolg­heri var den første.

På 1970-tallet ville alle plante Caber­net Sau­vig­non. Den kata­lanske pro­du­sen­ten Tor­res klarte også å slå flere gamle stohte­ter fra Bor­deaux med sin “Mas la Plana”. I Pie­monte pro­du­serte Gaja sin “Dar­magi” med Caber­net Sau­vig­non. I Lan­gue­doc hadde Aimé Gui­bert suk­sess med sin Caber­net Sauvignon-baserte rødvin fra Mas Dau­mas Gassac. Det er sik­kert mange fler, men ikke like spek­ta­ku­lær suk­sess som disse, og ganske sik­kert mange som kunne kon­sta­tere at Caber­net Suvig­non ikke ga noen stor vin hos dem. Men folk er ikke så opp­tatt av å mar­keds­føre sine fias­koer, så de hører vi lite om. Det hele ble en slags kon­kur­ranse om å lage nes­ten like god “bor­deaux­vin” som i Bordeaux.

Det har kom­met mye god vin ut av dette. Sam­ti­dig er jeg litt ambi­va­lent. Man skal være vil­lig til å lære av andre, våge å eks­pe­ri­men­tere og prøve noe nytt. Like­vel har jeg mer sans for de som tar utgangs­punkt i tra­di­sjo­nen de kom­mer fra, og for­sø­ker å utvikle den til et topp­nivå, frem­for å følge inter­na­sjo­nale tren­der. (Bare for å ha sagt det: De fulgte slet­tes ikke noen inter­na­sjo­nal trend da de plan­tet Caber­net Sau­vig­non i Bolg­heri i 1942.) For 30–40 år siden var Bolg­heri helt ukjent i vin­sam­men­heng. Supert­os­ca­nerne har løf­tet områ­det til  inter­na­sjo­nal toppdivisjon.

Etap­pen avslut­tes i Mon­te­re­gio di Massa Mari­tima. Dette er et nytt og stort DOC-området. Det proud­se­res i hoved­sak rødvin, men også noe hvit­vin. Men etter Bolg­heri kan egent­lig ikke bli annet enn en nedtur.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2015. 5. etappe: La Spezia — Abetone

Orica-GreenEdge impo­ne­rer som lag. Å sitte med den rosa trøyen fire etap­per, for­delt på fire skuldre innen­for laget — det står det respekt av. Jeg har ikke grans­ket alle ryt­terne på laget vel­dig grun­dig, men tror kan­skje ikke at de har noen klat­rere som kan for­svare trøyen på denne etap­pen. Men de er nok godt for­nøyd med resul­ta­te­tene så langt, uan­sett. Disse aust­ra­lierne er en mor­som gjeng. Jeg anbe­fa­ler folk å følge deres “Back Stage Pass”, hvor vi ser litt av det som fore­går back stage http://www.greenedgecycling.com/backstage-pass/.

Nå for­la­ter vi kys­ten og beve­ger oss inn i lan­det, og dagens etappe avslut­tes på en topp. Her kan de med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner vise styrke, og ta tid på sine konkurrenter.

T15_MadonnaDC_plan_ORIGVi star­ter i Liguria, og fort­set­ter inn i Tos­cana. Tos­cana er et navn som klin­ger som søt musikk i vinel­s­ke­res ører. Men vi kom­mer dess­verre ikke innom noen av de ste­dene som har gjort Tos­cana til et vik­tig vinområde.

Vi star­ter i områ­det Colli di Luni, et område som er delt mel­lom Liguria og Tos­cana. Om jeg har for­stått det rett, har områ­det navn etter den gamle, romerske byen Luni. Opp­rin­ne­lig het byen Luna, og man kan møte begge nav­nene. Det var en by som ble utsatt for mye og angre­pet av mange, blant annet ble den angre­pet av vikin­gene i 860. Den ble for­latt og for­falt til en ruin i sen­mid­del­al­de­ren. Byen ble utgravd på 1970-tallet.

Hol­der vi oss til “Ita­li­ensk vin”, er rene Vermentino-viner de beste fra dette områ­det. Så litt tek­ni­ka­li­te­ter. Man skil­ler gjerne mel­lom to hoved­pro­ses­ser når det gjel­der vin­pro­duk­sjon. Det meste av far­gen og mye smak sit­ter i skal­lene på druen. I en “hvit­vins­pro­sess” siler man fra skall, kjerne m.m. før gjæ­rin­gen. I en “rødvins­pro­sess” blir skall og kjer­ner med. Når man lager rosé­vin, bru­ker man det som kan kalle en avbrudt rødvins­pro­sess, hvor skall mm får være med en kort tid, slik at det trek­kes ut noe smak og farge fra dette, men ikke så mye som når man lager rødvin. I “Ita­li­ensk vin” skri­ver de:

Mange pro­du­sen­ter benyt­ter skall­kon­takt før gjæ­rin­gen star­ter for å mak­si­mere aromaut­trek­ket, men denne frem­gangs­må­ten kan imid­ler­tid også bidra til å for­sterke vinens lett bitre karakter.”

De skri­ver her om hvit­vin, laget på Ver­men­tino. Det de beskri­ver er en slags rosé­vins­pro­sess, men med hvite/grønne druer. Pro­du­se­rer man vin med hvite/grønne druer i en rødvins­pro­sess, får vi det som kal­les en oran­sje vin. Men vi åpner ikke de flas­kene nå.

Det pro­du­se­res også rødvin i områ­det, først og fremst med Tos­ca­nas hoved­drue: Sangiovese.

Pro­du­sen­ter som gjerne frem­he­ves som gode er Ottavio Lam­brus­chi, La Baia del Sole, Can­tine Lunae Bosoni, Conte Picedi Benettini, La Pie­tra del Focolare, Il Tor­chio, Gia­comelli, Spag­noli og Il Mon­ti­cello.

Om noen skulle synes at nav­net Mon­ti­cello lyder vel­dig kjent, så er det nav­net på Tho­mas Jef­fer­sons hus uten­for Char­lottesville i Vir­gi­nia i USA.

I “Ita­li­ensk vin” nev­nes La Colom­biera som den beste pro­du­sen­ten av rødvin. Men for å være ærlig: Skal man ha rødvin sånn omtrent her­fra, så er det vel like greit å reise litt len­ger inn i lan­det til Chi­anti, Mon­tal­cino og Mon­te­pul­ciano. Men vi skal ikke dit i år.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2015. 4. etappe: Chiavari — La Spezia

Så ble det nok en kaos­spurt, og Orica-GreenEdge’s Michael Matt­hews sit­ter fort­satt i rosa. I dag blir det en etappe som går opp og ned hele tiden. I utgangs­punk­tet kan det se ut som en etappe hvor det vil gå et brudd, og hvor brud­det kan holde inn. Men slikt er all­tid ufor­ut­sig­bart. At mange vil prøve å gå i brudd, må vi regne med. Men om noen brudd får gå, det avhen­ger av hva de ulike lagene ten­ker. Lag som er sterke nok må ta ansvar og kjøre inn brud­det. Men har de en av sine egne i brud­det, er det liten grunn til å bruke kref­ter på det. De som har mest å kjøre for som lag, er Orica-GreenEdge, som har ryt­tere på de fire første plas­sene i sam­men­dra­get. De vil nok for­svare den rosa trøyen så lenge de kan.

T15_MadonnaDC_plan_ORIGDagens etappe tar oss gjen­nom den dra­ma­tiske, vakre og roman­tiske Cin­que Terre. Skjønt ned til de små byene skal de nok ikke sykle ned til. Det ville ha blitt mye ned­over på bratte, smale veier, for så å snu og sykle opp igjen. Om man skal lage en liste over ste­der man bør se før man dør, bør Cin­que Terre stå på den lis­ten. Vei­for­bin­del­sen er dår­lige, så det anbe­fa­les å ta tog mel­lom de fem lands­by­ene, eller gå en av sti­ene langs kysten.

Cin­que Terre fikk store ska­der under flom­mer i 2011. Mye har blitt repa­rert og byg­get opp igjen, men neppe alt.

Hvis man er der, nyter man den lokale vinen, slik man all­tid gjør i vin­pro­du­se­rende områ­der, uten å skulle jåle det til med kri­tisk sma­king. Kunn­skap gir større utbytte. Hvis man kan litt om vin, vil man kunne få et større utbytte av vinen enn om man ikke kan noe, akku­rat som man vil få et større utbytte av å se på Giro d’Italia og andre syk­kel­ritt hvis man kan noe om syk­kel. Men noen gan­ger skal man bare skru av de ana­ly­tiske tan­kene, lene seg til­bake og nyte livet. Cin­que Terre er et godt sted for å gjøre akku­rat det.

Men om vi ikke er der, og nyter vinen på litt avstand, kan vi til­late oss å være litt mer kresne. Og er vi der, ska­der det ikke å vite hvilke pro­du­sen­ter som er kjent for god vin. Skjønt drik­ker man vinen på en res­tau­rant, er det uan­sett lurt å lytte til erfarne, lokale vin­folk frem­for det man måtte ha lest.

Dagens etappe tar oss gjen­nom fire klas­si­fi­serte områ­der. Vi star­ter der vi var i går, i Golfo de TiI­guillo. Jeg skal ikke si mer om det områ­det, bort­sett fra å nevne en pro­du­sent i dagens startby, Chi­a­vari, igjen basert på omtale i Gam­bero Rosso Ita­lian Wines 2015. Det er Bis­son. Dette er noe av det de skriver:

Pier­luigi Lugano is one of the area’s few estab­lis­hed grow­ers who should be cre­di­ted for focu­sing on indi­genous grape varie­ties, and vini­fy­ing them sepa­rately. The winery has accom­pa­nied its still wines with a rasin wine and a clas­sic met­hod spark­ler aged in bott­les kept under­wa­ter … [det burde være en vin for dykkere]”

De har vin­mar­ker i flere områ­der (også i Cin­que Terre), og dyr­ker både hvite og røde/blå/svarte druer.

Det neste områ­der et Col­line di Levanto.  Hol­der vi oss til “Ita­li­ensk vin”, er dette et område som ennå ikke har klart å mar­kere seg.

Her­fra kom­mer vi inn i Cin­que Terre. Det meste av vinen her­fra kom­mer fra koope­ra­ti­vet Can­tina Cin­que Terre, som gene­relt får god omtale.

Mål­gang er i Colli di Luni. Men siden mor­gen­da­gens etappe star­ter der dagens etappe ender, ven­ter vi med den til i morgen.

 

Her dyr­kes vin i bratte skråninger.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Sykkelvei over Rådhusplassen, @gurimelby @HansSnuble

Råd­hus­plas­sen er en av byens fine plas­ser. Men sam­ti­dig lig­ger den der som et monu­ment over plan­leg­gere og poli­ti­kere som ikke vil ha syk­lis­ter i byen. Jeg vet at de sier at syk­lis­ter er vik­tig. Men poli­ti­kere og plan­leg­ge­res ord er lite verdt, i den grad de er verdt noe i det hele tatt. Det er deres hand­lin­ger som viser de reelle prio­ri­te­rin­gene. Råd­hus­plas­sen er vir­ke­lig et stort monu­ment over mang­lende handle­kraft og gjennomføringsevne.

I hand­ling viser Bymiljø­eta­ten, Plan– og byg­nings­eta­ten (som jeg skal komme til­bake til ved en senere anled­ning) og Sta­tens veg­ve­sen at de har en hem­me­lig stra­tegi for å få syk­lis­ter ut av byen, og at det er denne de føl­ger i prak­sis. Det er en bit for bit stra­tegi, hvor man sten­ger mulig­he­ten for syk­ling i det ene områ­det etter det andre, til det til slutt ikke er noe igjen.

Con­ti­nue read­ing Syk­kel­vei over Råd­hus­plas­sen, @gurimelby @HansSnuble

Print Friendly

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.