ViaRhona dag 5, 22. juni: Dagen derpå

Det var ingen god morgen. Ikke noen god natt heller, for den saks skyld. Både beina og ryggen ga klar beskjed om hva de mente om gårsdagens etappe. Dette syntes de ikke noe særlig om. Bare det å komme ut av sengen, var en utfordring. Heldigvis pleier slikt å bedre seg når man kommer i gang. Men det måtte bli en kortere etappe i dag, selv om jeg heller ikke i dag ville sette noe mål for etappen.

Skal man ut på en lang tur, bør man starte dagen med en solid, proteinrik frokost. Jeg har savnet bl.a. egg og bacon, i form av eggerøre og bacon på de hotellene jeg har bodd på til nå. Men her var det eggerøre, bacon, pølser, skinke og et variert utvalg av sveitisiske oster, samt frukt osv. I det hele tatt en skikkelig frokost, og en god start på en sykkeldag.

Her var det en overdådig frokostsal med en rikholdig buffet. Her tok jeg for meg av eggerøre og bacon, skinke, sveisiske oster, frukt og yoghurt.

20160622092123

Og utsikten var upåklagelig.

20160622084454

Jeg startet dagen med å gå en tur i Montreux, for å få litt sirkulasjon i beina med andre bevegleser enn sykling, og å få strukket ryggen.

Montreux er kjent for blant annet stedets jazzfestival. I 1982 hadde festivalen booket den den gang ganske så ukjente Stevie Ray Vaughan. Det falt ikke i smak hos et puristisk jazzpublikum, så det ble stor pipekonsert. Stevie Ray Vaughan rakk ikke å bli virkelig stor blant publikum, før han døde i en helikopterulykke i 1990. Jeg hadde faktisk gleden av å høre den fortsatt ganske ukjente Stevie Ray Vaughan i kjelleren på Château Neuf i Oslo, men jeg husker ikke hvilket år.

Jazzfestivalen prege en del av usmykkingen i byen.

20160621205051

20160622095254

I min opphavsrettsundervisnimg bruker jeg gjerne en krangel om utsmykking i en rundkjøring på Notodden som eksempel.  En som hadde sendt inn er forslag om en skulptur med den klassiske Shure mikrofonen SH55. Det ble en skulptur med denne mikrofonen, men laget av en annen kunstner. Og det ble opplag om at noen hadde stjålet hans idé. Ideer er ikke vernet, og denne ideen var heller ikke særlig original. Når utgangspunktet var å lage noe som kunne knyttes til bluesfestivalen, var mulighetene ganske begrenset, Og denne mikrofonen var et ganske åpenbart valg., Jeg tar med denne fra Montreux, som jeg liker bedre enn det som står i rundkjøringen på Notodden i dag, og som viser at dette ikke er en spesielt original idé.

20160621212314_1

En annen mulighet kunne vært en bluesaktig musiker, som denne, også fra Montreux, Eller man kunne ha laget en gitar. Så veldig mange flere muligheter ser ikke jeg.
20160622113702

Da gikk en tur, fikk jeg litt sirkulasjon i beina ved å aktivere noe annet enn sykkelmuskler, og jeg fikk strukket ut ryggen. Det hjalp, men det gjorde at det ble en ganske sen start.

Jeg syklet langs strandpormenaden, som er gangvei, men tillatt for syklister.

20160622115453

I flere land i Europa er det ikke tillatt å sykle på gangveier og gågater. Det synes jeg er helt OK. Ulykken i Norge er at man skjøv problemet med dårlig tilrettelegging for syklister over på fotgjengerne. Skal man forby sykling på gangveier, må det være et godt alternativ hvor man kan sykle. Det mangler stort sett i Norge.

På en smal gangvei som dette, sykler man selvsagt forsiktig, vel vitende om at det er gangvei, ikke sykkelvei. Dette var også en grei påminnelse.

20160622124857

Jeg syklet i rolig tempo, i hovedsak langs sjøen.  Det var fint vær og behagelig temperatur. Et termometer da jeg nærmet meg Geneve viste 27 grader, og da hadde det faktisk blitt litt kjøligere enn det var midt på dagen. Når man sykler blir man nedkjølt av vinden, slik at det ikke virker så varmt som det er. Min erfaring er at det er helt OK å sykle i 30 grader, en temperatur hvor jeg vanligvis ikke vil drive med stort av fysiske aktiviteter.

Jeg endte opp med å sykle lenger enn jeg hadde sett for meg. Det ble 88,5 km fra Montreux til Geneve.
_20160622_235727
Når man er stiv og støl etter en hard etappe, må man gjerne sykle en halv til en time, før kroppen begynner å fungere igjen. Når man har blitt skikkelig varm, etter er par timer, går det veldig greit. Jeg merket at det var litt mindre kraft i beina, så jeg hadde ikke mye å trå til med i det som var av motbakker. Når motbakkene var relativt lange, men ikke spesielt harde, ble beina ganske sure. Men det gikk greit. Farten må avpasses etter forholdene. Så får vi se hvordan det kjennes ut i morgen.

Jeg passerte mange fine steder langs sjøen, og jeg skjønner godt at dette er attraktive steder for de som har råd til å bo der. Og jeg syntes at dette var en artig skulptur. Den må vel være for å spise sjømat.

20160622123740

Dette var nok en gang et veldig fasjonabelt hotell, før det ble enkelt å sette seg på et fly til steder med mer varme og mer stabilt klima. Når hadde dessuten kommet en ganske stor vei mellom hotellet og sjøen. Slike steder har stort sett fremtiden bak seg, om ikke de klarer å komme opp med noen attraktive konsepter som gjør at folk kommer likevel.

20160622125306

Jeg stoppet for en litt sen lunsj i OL-pampenes by, Lausanne. (Men det også der hovedkontoret til Røde Kors ligger.) Jeg er ikke så opptatt av OL at jeg så noen grunn til å bruke tid på det. Men jeg tjuvsmakte på noen markjordbær ved innkjørselen til OL-museet. Smaken var omtrent like utvannet som den olympiske ideen. Vil man ha markjordbær får man gå et annet sted.

20160622144316

Jeg spiste lunsj på et creperie, Først en Galette, som er en usukret pannekake i bretonsk tradisjon. Den er laget på bokhvete, som botanisk sett er en nøtt og ikke et korn. En vokser godt i dårlig jord og vil ha mye regn. Som de sier i Bretagne: Er det noe vi har nok av, så er det dårlig jord og regn. Jeg spiste en med Gruyereost, skinke, sopp og egg.

20160622154624

20160622161044

Det ble full pakke til lunsj i dag, ikke bare en enkel sandwich (som i går). Som dessert spiste jeg en crepe med jordbær og sjokolade, og vanlijeis. Mens jeg spiste lunsj, booket jeg et hotellrom i Geneve, slik at jeg hadde et mål for etappen. Så nå er jeg her hvor jeg etter planen skulle ha startet på min tur langs Rhônen i fjor.

Fra Lausanne til Geneve syklet jeg stort sett langs sjøen,  med noen avstikkere gjennom noen vinmarker. Det produseres mye vin i områdene rundt Lac Léman, bortsett fra i  fjellmassivene i  øst.

20160622130503

Jeg kan ikke la være å si noe om sykkelinfrastruktur i dag heller. I Norge er så godt som samtlige rundkjøringer der det er sykkelvei eller gang – og sykkelvei. De som har designet dem, har bare tenkt på bilister og fotgjengere. Man man mistenke dem for å ville hindre at folk sykler. Skal man inn på en gang- og sykkelvei, må man leke fotgjenger å krysse i gangfelt. Hvis man gjør som man skal gjøre, og sykler i rundkjøringen, da er det ingen mulighet for å komme inn på gang- og sykkelveien. Man blir stengt ute av beplantning, grøfter osv. Jeg tror at flere av de historiene som medier liker å slå opp om syklister som ikke bruker slike veier, skyldes at syklisten kom ut av rundkjøringen, og kom ikke inn på gang- og sykkelveien, selv om han gjerne ville ha vært der. De fleste rundkjøringer er i Sveits har ingen tilrettelegging for syklister i rundkjøringen. Men de har en vei inn i rundkjøringe, som er løst på litt ulike vis;

20160622172208

Og de har vei inn på gang- og sykkelveien ved utgangen eller rett etter rundkjøringen, slik at man enkelt kommer inn på gang- og sykkelvei videre. Og de blir blir brukt.

20160622172300

Samtlige rundkjøringer med sykkelvei eller gang- og sykkelvei i Norge bør gjennomgås, og feilene rettes opp. Dette er bare et spørsmål og vilje og litt penger. Det er nok viljen som særlig er mangevare hos oss.

Jeg har tidligere skrevet at Sveits er vakkert, man at de ikke helt kan måle seg med båtturen med Hurtigruta gjennom Vesterålen. Jeg skal ikke gjøre dette til noen konkurranse om hvor det er vakrest. Men likevel: Når vinmarken går helt ned til sjøen, og man ser Mont Blanc på den andre siden, det er det i alle fall ikke mange steder som matcher.

20160622192406

Hoteller ordner det med å finne plass til sykkelen på ulike vis. Her ble det å ta med sykkelen inn på rommet, som er helt greit så lenge man har rommet alene. 20160622233840

Etter å ha sjekket inn på hotellet, gikk jeg til Café de Paris for å spise. Det er en klassiker i Geneve. De har én rett: Entrecote, servert med en grønn salat som forrett, og pommes frites. Og en hemmelig saus.

DSC_0138 Jeg synets de var litt arrogante, og at servicen ikke var som den burde være. Jeg har vært her før, men det er lenge siden. Så jeg kjente konseptet og visste hva jeg gikk til. Men det kunne ikke de vite. Det er så lenge siden jeg har vært her at de jentene som serverte knapt var født den gangen. De forklarte ingen ting om konseptet og rettene, bare serverte deres vanlige rett. Det eneste spørsmålet var hvordan jeg ville ha kjøttet stekt og hva jeg ville drikke. Jeg drakk selvsagt vin fra Geneve. Og det skulle ikke være nødvendig å gjenta tre ganger at jeg ville ha vann, før de endelig kom med det. Når jeg ville ha et glass vin til, burde hun som serverte ha hentet det, og ikke bli stående og snakke med sin kollega. Jeg velger nok noe annet neste gang jeg spiser middag i Geneve.

Print Friendly

ViaRhôna dag 4: 21. juni, til Montreux

Dagen startet ganske grått. Men innen jeg fikk tatt et par bilder, var skyene begynt å brytes opp, og litt blå himmel brøt gjennom. Men værneldingen sa grått vær ifølge hotelldamen. Sommeren kommer i morgen, la hun til. Jeg måtte gjøre litt kontorarbeid denne morgenen og i lunsjpausen i dag også. Men det var ikke så mye, og nå bør i alle fall den saken holde seg i ro fram til helgen — det er andre enn meg som må arbeide i de kommende dagene.

20160621080833

I trappen på hotellet så jeg en klovn som virket litt kjent. Har Marianne Aulie klart å selge noen av klovenen sine her? Men signaturen var en helt annen, uten at jeg festet meg ved navnet. Disse klovenene er visst ikke så veldig originale.

20160621093318

Jeg fikk en slags flying start, ved at jeg skulle ned drøyt 800 meter fra det hotellet jeg bodde på. Men jeg liker ikke slike bakker som er bratte, smale, har skarpe svinger og det går langt og bratt nede på siden av veien. Som jeg har skrevet før, så er jeg ganske pysete i slike bakker. Det ble ganske kraftig bremsing hele veien, så mye at jeg faktisk var sliten i armene da jeg kom ned til Visp.

En kommentar om sykkelinfrastruktur. Norge er, ved siden av Island det eneste lande i Europa hvor det er tillatt å sykle på fortauet. Jeg liker ikke det. Det var politikernes “løsning”: Man skjøv problemet med dårlig tilrettelegging over på fotgjengerne. Men at dette ikke er tillatt andre steder, er en sannhet med modifikasjoner når man ser skilting sm dette, en type skilting jeg også har sett en del av i Tyskland.

20160621110209

Det var gråvær, og det var i grunnen ganske OK. For jeg var blitt litt solbrendt på armene dagen før, og de hadde sikkert ikke vondt av å bli spart for sol denne dagen. Men det var ganske unødvendig at det også skulle begynne å regne, selv om det var ganske kortvarige og ikke særlig kraftige byger.

20160621113335

Litt tilbake til infrastruktur: Tilretteleggingen er ofte sykkelfelt, som også her gjerne er for smale. Egentlig er det nesten bedre at det ikke er sykkelfelt, enn at det er et som er for smalt. Mange bilister har tro på den malte strekens magiske beskyttende virkning, og passerer ganske tett bare de holder seg borte fra sykkelfeltet. Der det ikke er sykkelfelt og de må svinge ut, holder de gjerne større avstand når de kjører forbi.
20160621111353

Jeg fant en  bedre rytme og fikk en bedre flyt i dag. Dessuten var det ikke interessante, avsidesliggende vinmarker som bidro til å spore meg av. Så i dag ble det en ganske lang etappe, 138,8 km. Det er nok litt i overkant, men det balanserer gårdagens korte etappe.

_20160622_075529

Leuk er et sted som ikke virket spesielt spennende. De dyrker vin, og en av stedets attraksjoner er et gammelt slott.

20160621125016

Og et litt mer modernistisk, men det er vel ikke en attraksjon på samme måte.

20160621125025

I Sierre krysset jeg språkgrensen. Herfra er de fransk som gjelder. Ikke bare snakker folk fransk, i alle fall som sitt førstespråk. Alle skiltene er også på fransk. Nå er min fransk bedre enn min tysk, eller kanskje man skal si at den er mindre dårlig. Så overgangen var ikke noe problem for meg.

20160621142538

Skal man ha en form for “shared space” må det gjøres ordetlig. Farten må ned til et nivå som gjør at også fotgjengere og syklister kan ferdes ganske trygt der. Og vi vet at det ikke nytter å bare sette opp et skilt med en fartsgrense, den respekteres ikke likevel. Man må møblere gaten slik at bilistene tvinges til å sette ned farten. Det man kaller “shared space” i Oslo, som Christania torg St. Olav plass, er bare meningsløst tøv, med gjennomkjøring av biler.

20160621132918Vi er i en del av Sveits hvor det produseres mye vin. Men vinen skal jeg komne tilbake til når Tour de France er i Sveits om noen uker.

20160621132045

Sion. Jeg vet det er et bibelsk sted, Sions berg. Og altså en by i Sveits.

20160621151343

Men jeg må innrømme at det som først dukker opp i mitt hode når Sion nevens, er et par linjer fra Jacob Sandes “Etter ein rangel”.

Eg skal aldri skråla visur meir i laddevinsrus,
men synge åndelege songar på Sion bedehus.
Trur eg.

Sveitsiske fotballsupportere virker litt shitzofrene i hvem de søtter i EM. Mange hus, og mange biler har to flagg, et sveitsik og et fra et annet land. Kanksje er det i Sveits som i Norge, at man er vant med at landet ikke kvalifiserer seg til slike mesterskap, og de har et annet land som sin favoritt. Kanskje er det innvandrere fra det landet de heier på.

20160621154146

20160621152849

Som vanlig hadde jeg ikke noe klart mål for etappen. Jeg ser det hele an, og bestemmer meg en gang på ettermiddagen. Når jeg ser hvor langt jeg har kommet, og kjenner på hvordan det går, bestemmer jeg meg for hvor langt jeg skal sykle, og bestille hotell på det jeg da setter opp som mål. Jeg bestemte meg for å fortsette til Montreux, som da var ca 3 timers sykling unna. Jeg plukket fram nettbrettet og bestilte, slik at jeg visste at jeg hadde et sted å dra til.

Ved Martigny dreier Rhônen 90 grader, og renner nordover mot Lac Leman. På 17. etappe i Tour de France kommer rytterne opp dalen til hit, for så å ta av og sykle opp i fjellet. På dette tidspunktet var jeg mest interessert i å komme meg til Montreux, og gjorde ikke noe forsøk på å finne ut akkurat hvor de skal sykle.

20160621173415

Da jeg begynte å nærme meg Lac Leman, klarnet det opp og solen tittet fram.

20160621203643

Montreux ligger vakkert til ved sjøen, og heldivis har man laget en promenade langs sjøen hvor man kan gå og sykle, men hvor man sykler på fotgjengernes premisser.

20160621210201Jeg kom ganske sent. Det var en lang etappe, og på slutten rotet jeg litt. Det e mange sykkelveier, og stort sett er de bare skiltet med et nummer eller en bostav som angir hvilken rute det er, ikke hvor den går. På slutten, med lav sol var det også fint fotolys. Det kommer ikke tilabek, i alle fall ikke mens jeg er her. Så det ble mange fotostopp mot slutten.

Da jeg endelig hadde kommet på hteollet, var det satndard ruting: En dusj, en øl og å skifte til “sivile” klær, og så mat. Når Garmin påstod at jeg hadde brukt 5.500 kalorier i løpet av dagen var jeg klar for en solid middag. Det var ikke enkelt. Klokken var passert 22 da jeg gikk ut, nydusjet og klar for mat. Mannen i resepsjonen sa at det var en italiensk restaurant som var åpentil 23. Men det viste seg at den stengte kl, 22. Nedtur. Noe særlig annet var det heller ikke som var åpent. Det var en asiatisk rstaurant som var åpen til 22.30. Jeg er generelt ikke veldig glad i uspesifisert asiatisk mat. Menyen var særdeles uspennende, bare dagens rett, tre ulike retter per ukedag. Ingen forretter, ingen desserter. Jeg valgte noe med kylling, og posjonen var ikke særlig stor. Jeg endte med å stikke innom McDonald (som var åpen), og suplere med en hamburger, samt is og kaffe.

Nå jeg reiser på denne måten, blir det stort sett ganske korte one night stands på de like stedene. Jeg kommer om ettermiddagen/kvelden, og drar videre neste dag. Jeg skulle gjerne ha sett mer av Montreux, men det blir ikke stort tid til det denne gangen.

Print Friendly

Hvor fort er “Hundre og hælvete”? Om syklister og fart

Det sies mye meningsløst tøv om hvor fort folk sykler, gjerne for å si hvor forferdelige disse syklistene er. Det er vel ingen overraskelse at de saftigste overdrivelsene kommer fra Finnmark, representert ved   journalist BjarneKrogstad i Altaposten. Dessuten: Når lokalavisjournalister prøver å være mer VG og Dagbladet enn VG og Dagbladet, da går det gjerne galt.

Syklist stakk av etter påkjørsel av 4-åring, lyder overskriften. Med undertittel “Kom i “hundre og hælvete” og kjørte henne rett ned.” Hvis man først har som agenda å demonisere folk som sykler, da passer det dårlig å fremheve at de to syklistene var barn, to 12-14 år gamle jenter, selv om barn også skal vise hensyn når de sykler. Uansett: Det er ikke temaet her. De som føler seg kallet til å skrive kommentarer om hvor forferdelige disse syklistene er, kan spare seg bryet. Slike kommentarer vil bli slettet.

Jeg skulle gjerne ha visst hvor fort “hundre og hælvete” er. Jeg er ikke lokalkjent i Alta og Bossekopp, hvor dette skal ha skjedd.  Så jeg er avhengig av å se på satelittbilder og andre bilder for å danne meg et bilde. De to syklistene var to 12-14 år gamle jenter. Er det noen nedoverbakker hvor det er realistisk at de kan å kommet opp i stor fart på sine sykler?

Men det er mye tøv om syklister og fart fra uvitende og fordomsfulle pressefolk. Sist ut var en lederartikkel i min gamle lokalavis Porsgrunn Dagblad (PD), som er bekymret over sykling i Storgata. Jeg har ikke syklet mye i Storgata i Porsgrunn siden jeg flyttet derfra for rundt 40 år siden. Porsgrunn har en underlig geografi. Elven, eller ælva som det heter lokalt, skiller Østsiden og Vestsiden, eller Øssia og Vessia. Storgata er på Østsiden. Sentrum er en eneste lang gate, men noen få sidegater. Tidligere gikk i praksis all trafikk gjennom Storgata: Biler, busser, sykler og fotgjengere. Man har heldigvis klart å redusere biltrafikken. Som så mange steder har man laget tunnel for å få en del av trafikken utenom sentrum og Storgata. Som vanlig er den stengt for syklister, og andre brukbare sykkeltraseer enn Storgata finnes ikke.

Nå frykter PD på lederplass for syklistene.

“Nå i sommertida er det nok å stille seg opp for eksempel i Midtbyen i noen minutter, og det skal mye til å ikke støte på syklister som kommer som et «svosj!», kloss inntil plantene og benkene i den trange gata.

Vi mener at Storgata ikke skal legges til rette for at supermosjonister i kondomdress skal kunne sykle som i et temporitt til fare for seg selv og andre.”

Selv om jeg i liten grad har syklet i Storgata i de senere år, har jeg gått der en del ganger, og har ikke opplevd noen av disse syklistene som beskrives her. Det er vel i Porsgrunn som andre steder: Disse syklistene er gravd ned et sted blant fordommene til sykkelfiendtlige personer. Det er de såkalte fantomsyklistene, altså innbilte syklister som ikke finnes i virkeligheten.

PD fortsetter:

“Det må gis tydelig beskjed om at fartsgrensa på maks 30 km/t også gjelder syklister, og helst bør Storgata få en slags oppmerking for sykkelfelt, slik at alle forstår bedre hvordan de skal forholde seg i trafikkbildet.”

De fleste som mener noe om syklisters hastighet pleier å bomme grovt. 30 km/t er antagelig mye fortere enn “hundre og hælvete”.

Da Torggata i Oslo ble regulert til såkalt “sykkelprioritert gate”, så langt det lar seg gjøre innenfor rammen av et sykkelfiendtlig norsk regelverk, kom direktør i gårdeieforeningen “Byfolk”, Glenn Eikebråten, med denne uttalelsen til Osloby:

“Nå kommer det en sykkeltrasé midt i gaten. Vi er redd den blir en autostrada for transportsyklister i full fart, sier han, og får støtte fra Oslo Handelsstands Forening”

For de som ikke er kjent i Oslo, har Torggata etter omleggingen utviklet seg fra å være en sliten gate preget av forfall, til å bli en av Oslos mest populære gater. Handelen og utelivet blomstrer. Det ble ikke noen autostrada.

I Oslodebatten 13. mai 2015, om bilfri by, sa næringspolitisk direktør i Oslo Handelstand, Jon Anders Henriksen, bl.a. dette:

“Hva som er mye mye bedre [enn å sykle], et at du går rolig og flanerer i gatene i Oslo og ser på de forskejllige butikkene, for da har du faktisk tid til å stanse opp. I stedet for å sykle i 45 km/t.”

Jeg kan ikke utelukke at noen har syklet i 45 km/t verken i Storgata i Porsgrunn eller i noen av gatene i Oslo. Men vanlig er det ikke. Det er helst bilister og motorsyklister som holder så høye og høyere hastigheter i bygater, ikke syklister. Noen motorsyklister og bilister i altfor dyre biler, synes å ville teste hvor stor fart de kan få fra de får grønt lys, til de må bremse ned foran neste lyskryss.

Jeg har også sett politiet, som burde visst bedre, ukritisk gjengi at vitner har anslått syklisters hastighet til ca 50 km/t. Jeg har også møtt folk som har insistert på at syklister kom i over 100 km/t.

Hvis vi tenker oss at en etappe i Tour de France hadde gått gjennom Storgata i Porsgrunn (eller Torggt i Oslo), da ville feltet typisk holdt en hastighet på ca 45 km/t. Da snakker vi om eliten blant profesjonelle syklister som sykler i felt. Om vi tenker oss at det også hadde vært målgang på en slik etappe i Storgata i Porsgrunn, da ville de beste i spurten ha kommet opp i hastigheter på 60-70 km/t. Men det gjelder verdens beste spurtere som har hatt et opptrekk hvor de har kunnet ligge i dragsuget bak andre syklister, for så å spurte forbi på de siste 100 meterne.

Det som bremser syklister mest (på flat mark) er luftmotstanden. Sykler man i felt reduseres denne med ca 25%. Å sykle 45 km/t alene, som temporitt, er fort. Vi kan ta en ny sammenligning. Årets utgave av Giro d’Italia startet med en kort (9 km) tempoetappe (individuell start) i den nederlandske bye Apeldoorn. Vinnertiden var 11 min og 3 sekunder, hvilket gir en snittfart på ca 48,6 km/t. Vi snakker da om verdens beste temposyklister på en kort og flat etappe, i gater sperret for annen trafikk. Middelaldrende menn klarer ikke å holde en slik fart på flat mark, i alle fall ikke særlig mange meter — og ikke i trafikkerte bygater.

I København er gjennomstnittsfarten blant syklister 16 km/t. Det tilsvarer kanskje “hundre og hælvete” på Altadialekt. Mange synes å tro at de som sykler i København er syklister som sykler i bedagelig fart med en rød pølse i den ene hånden og en bajer i den andre. Men slik er det ikke. Min erfaring er at folk sykler fortere i København enn de gjør i Oslo.  Jeg har dessverre ikke tilsvarende tall om syklisters hastighet for Oslo eller andre norske byer. Jeg legger til at bildet øverst er fra Utrecht i Nederland, hvor det etter utbredte norske myter ikke skal finnes slike syklister med landeveissykkel, iført sykkelklær.

Så til “hundre og hælvete” eller i alle fall “hundre”. Da Thor Hushovd vant 13. etappe i Tour de France i 2011, gjorde han noe så uvanlig til ham å være som å nesten holde følge med teten opp til etappens høyeste fjell, Col Aubisque. Det var to ryttere foran. Han satte opp en vanvittig fart nedover bakkene mot målbyen Lourdes, og etter en fantastisk kjøring nedover tok han dem igjen og vant etappen. Etter målgang ble han blant annet spurt om hvor fort han hadde syklet nedover, og han sa at han hadde vært oppe i 110 km/t. Thor Hushovd var en av de aller beste utforkjørerne i proffsirkuset. Få andre, også blant proffsyklistene, hadde den samme teknikken og dristigheten når det gjaldt å sykle nedover. En av verdens aller beste utforkjørere, som syklet for en etappeseier i Tour de France, var oppe i 110 km/t ned lange og ganske bratte bakker. Hvor mange tror at middelaldrende menn på sykkel kommer opp i over 100 km/t?

Anslag om hvor fort folk sykler, er ikke til å stole på. Man sykler ikke på langt nær så fort som mange påstår (og det er sikkert noen syklister som skryter på seg litt ekstra fart også). De fleste som sykler, også de som tilsynelatende sykler fort, sykler i hastigheter som får de fleste bilister til å føle at de nesten står stille.

Porsgrunn Dagblad behøver ikke å bekymre seg for fartsgrensen i Storgata. Det er neppe mange som sykler noe særlig fortere enn 30 km/t. De fleste syklister ligger langt under denne hastigheten.

<edit>Jeg synes at Arve_er treffer spikeren på hodet når han på Twitter skriver dette:

“Syklister har vist bare to hastigheter. For sakte og for fort. Enten er de til hinder eller så er de en fare”.

</edit>

Ta med disse hastighetsreferansene og noen kilo salt neste gang noen kommer med påstander om hvor fort folk sykler.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly

Når skal politiet lære trafikkreglene?

Dette ble sendt til Asker og Bærum budstikke som en kommentar til politiets skandaløse håndtering av saken der en bilist rygget på en syklist. Budstikka sender et automatisk svar, hvor det bl.a. står: “Dersom disse kriterier er oppfylt, vil ditt innlegg bli publisert i avisen innen kort tid. Du vil ikke motta ytterligere e-post fra oss om ditt innlegg. Man får bare vente og se om de tar det inn. Men det er grenser for hvor lenge jeg vil vente, før jeg publiserer det her, hvilket jeg nå gjør. Jeg har oppdatert kommentaren med noen opplysninger jeg har fått vite etter at jeg skrev og sendte det til Budstikka, og en og annen tanke som har utviklet seg etterpå. Dessuten bestemmer jeg selv hvor mye plass kommentaren skal få på min blogg:

Syklist rygget ned i Sandviksveien, kunne vi lese i Budstikka lørdag 4. juni. Bilisten rygget ut fra en utkjørsel og ut i en trafikkert vei. Veien er skiltet som forkjørsvei. Bilisten kunne ikke lastes mer enn syklisten, sa politiet, representert ved operasjonsleder Åste Tanem. Det er kvalifisert stryk i elementærkunnskaper om trafikkregler og elendig politiarbeid som også står til kvalifisert stryk.

Veien som bilisten rygget ut i er skiltet som forkjørsvei. Vet ikke Åste Tanem og politiet i Asker og Bærum at det også betyr at syklister på denne forkjørsveien har forkjørsrett? Et soleklart brudd på vikeplikt fra bilisten, og grov kunnskapssvikt om trafikkregler fra Åste Tanem.

Trafikkreglene § 7 nr 4 sier at den som kommer ut fra en utkjørsel har ubetinget vikeplikt for all annen trafikk på den veien vedkommende kjørte ut i. Bilisten kjørte ut fra en utkjørsel, overholdt ikke vikeplikt og forårsaket en ulykke. Ikke noe å klandre bilisten, Åste Tanem? Klar stryk også på spørsmål to i elementærkunnskap om trafikkregler.

Trafikkreglene § 11 nr 1:

«Den som rygger eller vender, har vikeplikt for annen trafikant. Er utsikten ikke tilstrekkelig, må det ikke foretas rygging eller vending uten at en annen passer på eller fører ved selvsyn har forvisset seg om at det ikke kan oppstå fare eller skade.»

Det er ikke bare vikeplikt, men også skjerpet aktsomhetsplikt. Bilisten rygget ut fra en utkjørsel og ut i forkjørsvei uten at andre passet på, noe som i seg selv må regnes som grovt uaktsomt. Bilisten brøt både aktsomhetsplikten og vikeplikten.  Det var den tredje vikepliktregelen som bilisten brøt, og forårsaket derved en ulykke. Fortsatt ikke noe å klandre bilisten, Åste Tanem? Three strikes and you are out, Åste Tanem. Når du ikke kan elementære trafikkregler er du åpenbart ikke kompetent til å håndtere slike saker.

Hva mener Åste Tanem at syklisten kan lastes for? At han krenket det som politiet mener bør være bilistenes hellige grunn, ved å ta seg den frihet og sykle på en vei som er hovedsykkelrute, hvor han ble utsatt for en uaktsom bilist som brøt tre helt klare vikepliktregler og en skjerpet aktsomhetsregel?

Bildet viser at det er sykkelfelt langs veien. Billedteksten lyder:

«Langs Sandviksveien er det mange utkjørsler. Politiet konkluderer med at både bilisten og syklisten burde vært mer oppmerksomme.»

Nok en feil fra politiet.  Sandviksveien er hovedsykkelrute. De som har utkjørsel til en vei som denne må vite at de har vikeplikt, og må være meget oppmerksomme, ikke minst på syklister. Å kjøre inn slik at man må rygge ut i veien, er i seg selv helt uforsvarlig. Som syklist vet man at man alltid kommer dårligst ut av en kollisjon med bil, slik at egeninteressen tilsier skjerpet årvåkenhet i tilfelle det dukker opp uaktsomme bilister som ikke bryr seg om vikeplikten. Men dette er helt irrelevant for spørsmålet om hvem som kan lastes for en ulykke. Og på en forkjørsvei kan man ikke hele tiden sykle som om en idiot i bil skulle finne på å rygge ut veien.

Tenk dere følgende scenario:

“En bilist kommer kjørende på en forkjørsvei. En annen bilist kommer ryggende ut fra en utkjørsel, og de kolliderer. “

Er det noen som kan tenke seg at politiet da kunne komme med følgende uttalelse, og ikke reagere overfor bilisten som forårsaket ulykken ved å rygge ut i forkjørsveien:

Politiet landet på at bilisten som rygget ut i forkjørsveien ikke kunne lastes mer enn bilisten som kjørte på forkjørsveien. Begge burde vært mer oppmerksomme.”

Det er selvfølgelig helt utenkelig. Den eneste grunnen til at politiet i Asker og Bærum ved operasjonsleder Åste Tanem kan si noe slikt, er at den som kom på forkjørsveien og ikke gjorde noe galt var en syklist, mens den som brøt tre vikepliktregler og skjerpet aktsomhetsplikt var en bilist. Da tar politiet bilistens parti.

Det er et problem at politiet identifiserer seg med bilisten i kollisjon mellom bilist og syklist, tar bilistens parti og helt uten noe grunnlag forsøker å skyve ansvar over på syklisten. Dette er langt fra det første eksempelet på dette, men et av de verste jeg har sett så lagt. Det er ikke ofte ordet “skandale” passer så godt som i denne saken.

Hvis det å forårsake ulykke ved brudd på tre vikepliktregler, hvorav en med skjerpet krav til aktsomhet, ikke kvalifiserer til førerkortbeslag og tiltale, hva må da til for at politiet i Asker og Bærum finner grunn til å reagere? Er det først når bilisten med vitende og vilje kjører på syklisten for å drepe vedkommende, at politiet synes det er grunn til å reagere?

Sammenligner man å sykle i Norge med å sykle i mer siviliserte og sykkelvennlige land, er det ikke bare infrastrukturen som er forskjellig, men også holdningene og trafikkulturen. I siviliserte sykkelland respekteres syklister i trafikken. Dit kommer vi ikke Norge så lenge politiet fortsetter å la bilister slippe unna med grove brudd på trafikkreglene, som i denne saken. Ved å opptre slik som Asker og Bærum har gjort i denne saken, og som mange andre politikammere har gjort i lignende saker, legitimerer politiet farlig og hensynsløs kjøring som forårsaker ulykker og skader syklister. Et politi som opptrer på denne måten kan man selvsagt ikke ha tillit til.

Jeg håper at syklisten ikke aksepterer politiets helt uakseptable avgjørelse i denne saken. Saken bør anmeldes, bilisten tiltales og førerkortet inndras. Politiet må etterutdannes i trafikkreglene. Og operasjonsleder Åste Tanem bør avskiltes.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2016: 21. etappe. Cuneo — Torino

Giro_2016_00-21Jeg liker ikke helt at uhell skal avgjøre en grand tour. På den annen side. Det er en del av gamet. Og man kan vel spørre om ikke Kruijswijk ikke tok litt for høy risiko da han gikk i brøytekanten. Det har i alle fall blitt ny spenning i rittet.

Avsutningen er i år lagt til Torino, og ikke Milano som har vært vanlig i de senere år. Etappen er flat, med hovedretning litt nedover. Forutsatt at det ikke skjer nye uhell som endrer plasseringene i toppen, tror jeg ikke at Nibali taper forspranget på denn etappen.

De avslutter med 8 runder ikke i Torino, og slik sett ligner avslutningen på den vanlige Tour de France avslutningen i Paris. Men det er en liten høyde på runden inne i Torino. Den er ikke særlig krevende, man kan likevel være nok til at noen som er slitne etter tre uker på sykkel kan bli hektet av. Jeg tror ikke at dette er en etappe for de typiske spurterne. Men dem er det uansett ikke mange igjen av i årets Giro.

Giro_2016_21Vi skal nå gjennom Piemonte. Heller ikke denne gangen er etappen lagt i de mest interessant vinområdene. Vi er litt vest for dem.

Vi har området Langhe litt øst for etappen. Dette er et av Piemontes beste områder. Nebbiolo er hoveddruen i dette området. Nebbiolo er en drue som gir godt resultat i disse områdene hvor det ofte kan ligge tåke. Navnet Nebbiolo kommer av nebbio=tåke.

Nebbiolo krever lang modningstid, og regnes som en vanskelig drue å dyrke. Den har tykt, man ganske lyst skall. Det er lett å bli litt lurt av nebbioloviner. De er ofte ganske lyse i fargen, man har mye smak og mye tanniner. Man venter gjerne en litt lettere vin når man ser den i glasset. Lange Nebbiolo er en DOC som omfatter hele Langhe.

Litt før vi er halvveis mellom startbyen Cueno og Torino, passerer vi vest for Barolo, som er kongen av Piemonte. Enda lenger øst finner vi Barbaresco, om regnes for dronningen av Piemonte.

Barolo er en kraftig vin, som man ikke alltid liker ved første møte. I Italiensk vin beskrives den slik:

“Barolos særegne og komplekse karakter appellerer ikke nødvendigvis til alle mennesker, idet vinens struktur alltid yter en viss motstande i munnen, og det høye tannininnholdet kan virke voldsomt, særlig i de mer tradisjonelle vinenen.”

Men det er en rik vin. Og det er en klassiker som man må bli kjent med.

En annen drue som dyrkes mye i Piemonte er Barbera. Barbera er en mørk, smaksrik og syrefrisk drue med lite tanniner. Dette gjør den til en meget anvendelig matvin. For mange av oss sitter det i ryggmargen at vi velger hvitvin til fisk og rødvin til kjøtt. Men man burde i større grad velge rødvin til en del fisk, og hvitvin til en del kjøtt. I Norge er det en tradisjon å drikke rød bordeaux til torsk. Jeg har alltid stilt meg noe undrende til det. Tanniner og fiskeproteiner går dårlig sammen, og det er ofte mye tanniner i bordeauxviner, om ikke like markert på høyrebredden som Saint Emillion og Pomerol. Selv ville jeg ha valgt en Barbera til torsk og annen fisk, om jeg skulle velge en rødvin.

Jeg synes også at barberaviner er gode om man skal bruke fin i mat. Jeg har i alle fall opplevd at ved å koke inn en tanninrik vin, har tanninene blitt ganske konsentrert. Jeg har alltid en kartong barberavin i kjøleskapet, som i hovedsak brukes i matlagingen. Når vi nærmer oss Torino, har vi Ast et stykke til høyre (i øst). Dette er et av de viktigste områdene for produksjon av barberaviner, Barbera d’Asti.

Den tredje røde/svarte/blå hoveddruen i Piemonte er Dolcetto. Navnet henspeiler på at den kan være litt søtlig (dolce), men vinen er tørr. Den dyrkes mest litt lenger øst i Piemonte, men det er et docettområde litt syd for Barolo, Dolcetto di Dogliani Superiore.

Vi nærmer oss jordbærsesongen. Jordbær med den søte Moscato d’Asti, laget på den søte, hvite druen Moscato (Muscat) er en klassiker sammen med jordbær. Prøv den! Skjønt selv foretrekker jeg en Bracetto d’Aqui, som dyrkes lenger øst. Prøv begge.

Skal man ha noe å feire med, bør det etter min mening være en Franciacorta, selv om den ikke kommer fra Piemonte.

Da er Giro d’Italia slutt for denne gang, og det er arrivederci Italia. Og den 30. juni er det bienvenue à France. A bientôt.

Det er mange som skri­ver om Barolo, Bar­ba­resco, de mest kjente områ­dene for Bar­bera og Dol­cetto, Mos­cato, osv. Men vil vi vite litt mer om de mindre kjente områ­dene nord i Pie­monte, da er det ett sted å gå:  9788275475136 Boken “Pie­monte” av Merete Bø og Ole Mar­tin Alf­sen. Denne er også innom en del av de mindre kjente områ­dene, områ­der hvor det skjer mye spennende.

Går man litt utenfor “kjendisområdene”, kan man gjøre gode kjøp hvor man ikke betaler mye ekstra for etiketten.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2016: 20. etappe. Guillestre — Sant’Anna di Vinadio

Giro_2016_00-20Et uhell vil alltid kunne ødelegge. Steven Kruijwijk har fått konstatert at et ribben er brukket. Et brukket ribben hindrer en ikke i å sykle. Det blir et spørsmål om hvor mye smerte man kan tåle, samt om han vil klare å motvere seg etter at han kræsjet ut av den rosa ledertrøyen. Han har varslet at han vil bestemme seg denne morgenen, så vi får se om han stiller til start eller ikke.

Vi er fortsatt i Frankrike. Vi starter i de franske alper, men skal tilbake til Italia like før målgang. Det er nok en brutal, men ganske kort fjelletappe. Det er i dag avgjørelsen i praksis faller. Så vi må regne med hardt kjør fra start, med mange angrep. For spurterne er dette et dårlig tegn. Det betyr gjerne høy fart og at tidsgrensen blir ganske kort.

Giro_2016_20Dette er siste fjelletappe. Langs denne etappen er det ikke noen vin å finne, i alle fall ikke noen vin som det er verdt å lete etter. I tursitreklamen viser man til IGP Haut Alpes (IGP i fransk vinklassifisering tilsvarer IGT i iltaliensk. Men så langt jeg har klart å finne ut, rekker ikke IGP Haut Alpes så langt som hit.

Jeg har heller ikke klart å finne noe interessant øl langs denne etappen. Kanskje har de godt vann i fjellene, og kanskje er det ikke så dumt med en “hvit dag”. Så får vi komme litt sterkere tilbake i morgen.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2016: 19. etappe. Pinerolo — Risoul

Giro_2016_00-19Plutselig kan det dukke opp en tilsynelatende av intet.

Dagens etappe bør bli en kamp mellom de som har ambisjoner i sammendraget. For sprinerne blir det et spørsmål om å overleve. Nå skal vi inn i de franske alper.

Giro_2016_19SIMG_1080_DxODet er ikke bare i Norge det er strid om ulv. Det er det også i Frankrike, mens mitt inntrykk er at ulven er mer akseptert i Italia. Giro d’Italias maskot er i år som i fjor, ulven Lupo Wolfie. Franske bønder i området har varslet at de ser Lupo  Wolfie som en provokasjon, og har krevd at han ikke skal bli med over grensen til Frankrike. Jeg synes at Lupo Wolfie er en fin ulv.

På etapper med mye fjell er det vanskelig å finne vin. I dag må vi bunkre ved start.

Italiensk vin har ofte en navn av typen [drue] + [region]. Det kan f.eks. være Barbera Pinerolese, som sier at dette er en vin laget på druen Barbera i området Pinerolese. Etter reglene som gjelder i alle fall i dette området skal det være minst 85% av den druen som er angitt. Det lages slike viner påBonarda (både tørr og søt), Docetto og Fresia (perlende).

Det lages videre Rosso og Rosato, altså rødvin og rosévin. Disse skal inneholde minst 50% av Barbera, Bonarda, Nebbiolo og/eller Neretto, mens det kan være inntil 50% andre druer.

Pinerolese har to spesialiteter som sies å være ettertraktet og dyre. Jeg kjenner dem bare av omtale. Det er Doux d’Henry og Ramie.

Doux d’Henry har navn etter druen med samme navn. Det sies at denne druen har navn etter den franske kongen Henry IV, som reiste gjennom dette området på 1600-tallet. Så skal man velge en vin herfra til Tour de France kunne det vært et godt valg. Men den produseres bare på et veldig lite område, og det produseres ikke mer enn ca 5.000 flasker pr år. Jeg har forsøkt å finne ut sånn omtrent hva man må betale for en flaske av denne vinen. Jeg har søkt en del på nettet og vært innom nettsidene til gode vinhandlere, men jeg har ikke funnet noen som har hatt den til salgs. Så lett blir det ikke, og ganske sikkert dyrt hvis man vil smake denne vinen.

Ramie produseres bare i de to kommunene Pomaretto ogPerosa Argentina, på små terrasserte vinmarker. Hvordan den har fått navnet Ramie, er et uløst mysterium. Denne er laget av flere lokale vindruer (med minimumsandel angitt):Avana (30%), Avarengo (15%) og Neretto (20%). Inntil 35% kan være andre druer. Produksjonen er liten, bare marginalt mer enn for Doux d’Henry. Et sted har den vært angitt med priser fra 12 til 17€, og da er i grunne spørsmålet bare hvordan man kan få tak i den. Men jeg får ikke dette helt til å stemme med det lave produksjonsvolumet og omtalen av vinen.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2016: 18. etappe. Muggio — Pinerolo

Giro_2016_00-18Det ble en merkelig etappe i går. Det kunne nesten se ut som om ingen egentlig var interessert i å vinne.

I dag er det flatt lenge. Men mot slutten kommer det et fjell som skal passeres. Rytterne sykler til Pinerolo, en runde over fjellet og ned igjen til Pinerolo. Det var med en tilsvarende avslutning Edvald Boasson Hagen vant i 2011.

Giro_2016_18Vi starter i Lombardia, litt utenfor Milano, og krysser Piemonte. Det er ikke noe særlig interessant vin å hente i denne delen av Lombardia, så vi åpner ikke mer vin herfra.

Piemonte konkurrerer med Toscana om førsteplassen blant italienske vinregioner. Dagens etappe går i en slags tørrlagt korridor mellom interessante vinområder. De mest kjente vinområdene er sør for dagens etappe. De venter vi med til avslutningsetappen på søndag. I dag ser vi heller mot nord, mot noen litt mindre kjente, men utmerket områder. Å lage en utmerket vin holder ikke helt når man blir målt mot de beste i Piemonte.

Produksjonen her er ikke på langt når så stor som i de områdene vi var innom på første og andre etappe. Kvaliteten når heller ikke helt opp til Barolo og Barbaresco. Om jeg har forstått det rett, så er Nebbiolo den viktigste druen i disse områdene. Men med italiensk forkjærlighet for det lokale og sans for å forvirre utenforstående, kaller man her Nebbiolo for Spanna. Men også her produseres det interessant vin.

Vi skal først inn i vinområdet Colline Novaresi. Det er et lite område som produserer vin på Nebbiolo, Uva Rara (Bonarda), Barbera, Vespolina og Croatina. Et søk på “Novaresi” ga 13 treff hos Vinmonopolet.  Et tilsvarende område litt lenger vest er Coste della Sesia.

Det er to små DOCG områder mellom de som er nevnt ovenfor, Gattinara og Ghemme. Går vi et stykke tilbake i tid, til midten av 1800-tallet hadde Gattinara like godt ry som Barolo. Men området har vært gjennom en langvarig krise. Vinen er nå i ferd med å gjenvinne sitt renommé. Produsenter som nevnes er Antoniolo, Travaglini, Torraccia del Pantavigna og Sergio Gattinara. Sist jeg søkte etter Gattinara hos Vinmonopolet fikk jeg opp 16 viner.

Ghemme er et tilsvarende område, og vinene herfra kan ligne på vinene fra Gattinara. Produsenter som fremheves er Cantalupo, Platinetti, Rovellotti og Toraccia del Piantavigna. Et søk på Ghemme hos Vinmonopolet ga 11 treff.

Jeg anbefaler å prøve viner fra Ghemme og Gattinara. Viner som er “up and comming” er gjerne gode kjøp. Man betaler ikke like mye for navn og etikett, som man risikerer å gjøre når man kjøper noen av deres mer berømte slektninger som Barolo og Barbaresco.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2016: 17. etappe. Molveno — Cassano D’Addo

Giro_2016_00-17Steven Kruijwijk holdt unna. Han klarte riktignok ikke å holde unan for Alejandro Valverde på etappen, men det holdt til å trygge ledelsen i sammendraget. Med 3 minutter ledelse blir han vanskelig å slå. Men det er ikke slutt før de triller over mål i Torino til søndag.

Dagens etappe er flat. Det er riktignok noen mindre stigninger på begynnelsen, men det blir neppe noen som kommer unna, i alle fall ikke i et brudd som holder til mål. Dette er en av de få gjenværende etappene hvor spurterne har gode muligheter. Hvem som nå peker seg ut som favoritt, tør ikke jeg ha noen mening om. Det kommer også an på hvem av de gjenværende spurterne som fortsatt har et intakt og sterkt lag.

Giro_2016_17Vi starter i Trentino – Alti Adige, og da i Trentino. Jeg ser ikke noen grunn til å gå mer ned i detaljer her, enn hva jeg gjorde i går.

Vi kommer så over i Lombardia. Vi er like ved Gardasjøen. Slike sjøer virker stabiliserende på temperature. Det blir ikke så kaldt om vinteren, og det gjør det litt kjøligere om sommeren.

Vi kommer først inn i vinområdet Garda DOC. Skjønt vi passerer kanskje litt vest for dette. Garda DOC omfatter områder både i Lombardia og i Veneto. Området i Lombardia betegnes gjerne Garda Classico. Her lages det mest hvitvin, på druene Pinot Grigio, Chardonnay, Riesling, Riesling Italico (Grasevina) og Cortese. Det er stort sett midt på treet vin.

Det lages også en rosévin av en lokale druen Gropello, under navnet GardaClassico Chiaretto. La Guarda er en god produsent.

Garda Bresciano DOC overlapper i stor grad med den Lombardiske delen av Garda DOC. Innenfor Garda DOC tillates mer variasjon, og de fleste produsenter foretrekker derfor å produsere under denne.

Det er også god rødvin fra Garda DOC, produsert på Cabernet Sauvignon av Cascina la Pertica.

Når vi nærmer oss Brescia, kommer vi gjennom eller nær Botticino DOC. Her er det lang tradisjon for å produsere lette, ofte lett perslende rødviner laget av Sangiovese, Marzemino, Schiava og Barbera.

Traseen fortsetter litt syd for de interessante vinområdene. Men litt vest for Brescia, finner vi de sammenfallende Franciacorta DOCG og Curtefranca DOC.

Franciacorta er Italias beste musserende vin. Navnet stammer visstnok fra middelaldrens “France curtes”, som betyr “fritatte gårder”. Den gang var munkeordner fritatt for skatter og avgifter på deres landbruksprodukter.

Det har vært produsert kvalitetsvin i området i flere hundre år. Men produksjonen av den musserende vinen Franciakorta er av ganske ny dato. På 1950-tallet klarte ønologen Franco Zillani å overtale huset Berlucchi til å lage en musserende vin på samme måte som de gjorde i Champagne. Suksessen lot ikke vente på seg. I 1975 var deres Cuvée Imperiale Italias mest solgte vin av denne typen. Produksjonen av druer ble etterhvert for liten til å dekke etterspørselen. De begynte derfor å kjøpe druer fra det nærliggende Oltrepò Pavese, Trentino-Alto Adige og Piemonte. I dag er det derfor mange av husets musserende viner som ikke er DOCG.

Fannciacorta lages på druene Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Bianco. Kategorien Satèn er laget bare på hvite/grønne druer. Det er deres utgave av Blanc de blancs. Sammenligner man franciacorta og champagne, vil franciacorta gjerne ha litt mindre syre og litt mer restsødme — noe som kommer av at druene vokser i et varmere klima.

Curtefranca DOC omfatter produksjon av stille hvite og røde viner innenfor det samme området.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2016: 16. etappe. Bressanone/Brixen — Andalo

Giro_2016_00-16Så er det på an igjen. Noe av spenningen nå blir om Steven Kruijswijk vil klare å holde på sin ledelse på 2.12.

Etter hviledagen er det mer fjell på 16. etappe. Etappen er ikke særlig lang: 132 km. Den starter nedover, før det blir to topper som skal beseires, med en avslutning som kan ta de siste kreftene fra en del ryttere.

Giro_2016_16Vi er i Italia, eller vi kan i alle falle late som om vi er der. Så la oss starte dagen på italiensk vis, med en god kaffe. Italia er landet som ga oss espresso og cappucino. Aftenposten skrev på søndag om hvordan lokale cafeeiere frykter Starbucks, som nå vil etablere seg. Med en gunstig skatteavtale med Nederland, klarer Starbucks å unngå å betale skatt i de fleste land hvor de driver, slik at de får lavere kostnader enn lokale cafeer. Kjøp kaffe på en lokal cafe, ikke hos Starbucks!

Etappen går ned Adige-dalen fra startbyen Bressanone til Bolzano, der tar rytterne en omvei opp i fjellene vest for dalen, de kommer ned igjen i Trentino, for å svinge opp i fjellene igjen. Som nevnt på søndag, skal vi i dag for oss noen av underområdene i Alto Adige, samt noen av vinene fra Trentino.

Vi starter i Valle d’Iscaro (Eisacktaler). Det er et smalt og langstrakt område som strekker seg fra områdene rundt startbyen Bressanone til Bolzano. De første ca 40 km av etappen, fram til man skal opp den første klatringen, går gjennom dette vinområdet. Her går etappen stort sett nedover, med et fall på ca 300 meter i løpet av 40 km. Det kommer til å få fort, så rytterne har neppe tid til å se på vinmarkene.

Det er syv hvite endrueviner som kommer fra dette området, eller i alle fall som selges med en slik betegnelse. Det er særlig Riesling som har utmerket seg, med en ren, frisk og intens vinstil. Dette er viner som minner mer om Østerrike enn om Italia.

Vi er i grenseområdet mot Østerrike (og Sveits), så vi skal ikke være overrasket over at mye kan minne om Østerrike. Trentino — Alto-Adige har ikke vært en del av Italia i 150 år. Området var en del av Østerrike-Ungarn, ble annektert av av Frankrike under Napoleon, var i en periode under Bayeren, gikk tilbake til Østerrike og ble ikke en del av Italia før etter første verdenskrig. Mussolini gjennomførte en italiseringspolitikk. Men i 1943 ble området annektert av Tyskland. Etter krigen ble det igjen italiensk, og fra 1947 ble tysk sidestilt med italiensk som offisielt språk. Det er har vært uoverensstemmelser mellom Italia og Østerrike om grenseområdene helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inngått en traktat mellom Italia og Østerrike om dette området, som blant annet forutsetter betydelig selvstyre i regionen og at Østerrike ikke blander seg inn i regionens indre anliggender. Etter at Østerrike ble EU-medlem i 1995 har forholdene bedret seg ytterligere.

Litt sør for Bressanone, kommer vi inn i Valle Iscaro Klausner Leitacher. Klausner Leitacher er en drue. Det er ikke lett å finne ut mye om denne vinen. i Italiensk vin nevnes den bare i en bisetning i avsnittet om Valle d’Iscaro, hvor det om vintypene står “Foruten den stort sett ikke-eksisterende røde Klausner Leitacher ….”. Vi kan i alle fall konkludere med at det er en rød vin, og at Klausner Leitacher er en rød/svart/blå drue. Vinen eller druen er ikke nevnt i Jancis Robinsons “Oxford Companion to Wine”, verken under eget stikkord, eller i omtalen av Alto Adige. Druen er heller ikke nevnt, verken i Jancis Robinsons “Wine Grapes” eller i Ian d’Agata “Native Wine Grapes of Italy”. Så dette er åpenbart en eksotisk drue og vin, og en vin jeg aldri har smakt.

Søking på nettet leder meg stort sett til italienske nettsider, som ikke er særlig nyttige for meg, når jeg ikke leser italiensk. Av alle steder fant jeg litt informasjon på det franske nettstedet grand-vin.fr. Ifølge dette nettstedet er det en rød drue med delikate aromaer av røde bær og visnende(!) røde blomster. Det gir en vin med lite tanniner, som bør drikkes ung. Kommer jeg over en slik vin, skal jeg i alle fall kjøpe en flaske og smake den. Men man finner den neppe utenfor området hvor den produseres.

Når vi nærmer oss Bolzano, kommer vi over i det omfattende området Valdadige/Etschtaler DOC. Dette omfatter områder i Trentino og Veneto, i tillegg til Alto Adige. Stort sett har den en underordnet betydning i forhold til de andre DOCene. Men innenfor denne DOCen kan man lage hvitvin av Garganega, rødvin av Enantio og en fizzante av Pinot bianco, som ikke kan produseres under noen av de andre DOCene i området.

Rundt Bolzano ligger Colli di Bolzano/Bozner Leiten. Her lages det stort sett rødvin av Schiava. Vinene omtales ikke som særlig interessante.

I skråningene nord for Bolzano ligger Santa Maddalena/St. Magdalener. Forfatterne av Italiensk vin omtaler dette som det mest interessante av underområdene, men er ikke begeistret for druen Schiava, og synes det er synd at et så godt vinområde i stor grad brukes til å dyrke lite interessante druer, uten potensiale til å produsere stor vin. Det ser ut til at etappen går sør for Bolzano, så vi kommer ikke innom her.

På veien opp mot fjellet, går etappen gjennom områdene Terlano/Terlaner og Lagio di caldaro/Klaterersee. De dominerende druene er Pinot bianco og Sauvignon blanc. Gode produkter er Cantina Terlano, Castel Schwanburg og Cantina Andriano.

Lagio di Caldaro ligger vest for dalen, der man skal sykle på veien mot fjellet, halvveis mellom Bolzano og provinsgrensen til Trentino. Det lages også her rødvin basert på Schiava, mulig tilsatt litt Lagrein. Produsentene her hevder at dette er erketypisk Schiavavin. Gode produsenter er Cantina Cladaro, Cantina Colterenzio, Cantina San Michelse Apiano og Klosterhof.

Når vi kommer ned fra fjellet, kommer vi inn i Trentino. Trentino er et stort DOC-område, som også rommer flere mindre klassifiserte områder. Nesten 75% av vinen fra regionen er Trentino DOC. Men mange typer vin kan ikle seg den etiketten. Jeg må igjen støtte meg på “Italiensk vin”. I følge denne kan vi skille mellom følgende kategorier:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato, Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85% skal utgjøres av nevnte druesort(er). Det er 18 ulike muligheter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underomdråde.

I den første kategorien er det bare Vino Santo som omtales som interessant, men produksjonen er liten. Den er produsert på nosiola, en lokal drue. Får man tak i en slik vin bør man slå til, sier ekspertisen. Jeg skal følge det rådet om jeg får sjansen.

Chardonnay er den dominerende druesorten, og de beste vinene fra området sies å være Trentino Cardonnay. Vinmonopolet har 22 slike viner. Men også andre druer gir gode viner.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.