Prin­sesse Märtha Louise har klart å komme i medie­nes søke­lys med tre retts­lige kon­flik­ter. “Krang­ling i fjæra” om utbyg­ging på Hankø skal jeg la ligge. Men stan­sin­gen av boken “Märt­has Eng­ler og bru­ken av Odd Bang-Hansens over­set­telse av H.C. Ander­sens lig­ger innen­for mitt interessefelt.

Prin­ses­sen og englene

Nordre Vest­fold ting­rett har avgjort at boken “Märt­has Eng­ler” fore­lø­pig skal stan­ses. Det er høyst uvan­lig at en bok stan­ses før den er kom­met ut. Grunn­lo­vens § 100 om ytrings­fri­het ble revi­dert i 2004 (og jus­tert i 2006). Av det nye som kom inn var et uttryk­ke­lig for­bud mot for­hånds­sen­sur. I bestem­mel­sen fjerde ledd heter det:

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg har nå flyt­tet min bok “Kon­trakts­re­gu­le­rin­ging: IT-kontrakter” til dette nett­ste­det. Det er en kon­se­kvens av at jeg har gitt opp nett­ste­det  folk.uio.no/olavt, hvor boken til nå har vært tilgjengelig.

Boken fin­nes på http://www.torvund.net/index.php?page=it_ktr_00

iTu­nes har etab­lert en tje­neste for å gjøre til­gjen­ge­lig under­vis­ning i podcast­for­mat. Via iTu­nes store kan vi f.eks. få fore­les­nings­se­rier fra Stan­ford, Ber­ke­ley, Yale og MIT. Uni­ver­si­te­tene kan selv velge om det skal gjø­res til­gjen­ge­lig for alle eller bare for en begren­set krets.

Nå som tje­nes­ten er til­gjen­ge­lig kan vel vi ved UiO regne med at vi får til­gang til den om fire år eller så. Først skal de ansvar­lige slumre til noen andre for­tel­ler dem at tje­nes­ten fin­nes og at den kan­skje til og med kan være av inter­esse for oss. Så skal man lage et pro­sjekt hvor dette skal utre­des gjen­nom noen måne­der. Så skal man tenke lee­e­e­enge før man får bestemt seg. Og da skal man lage en sær UiO-variant hvor inte­gra­sjon mot admi­ni­stra­tive sys­te­mer som kan spare 1/8 årsverk sen­tralt er vik­ti­gere en anve­ne­lig­het for lærere og stu­den­ter. Etter dette får vi et begren­set forsøksprosjekt.

Men til UiOs 200-års jubi­leum kan det hende at USIT har sør­get for å gjøre tje­nes­ten til­gjen­ge­lig også for lærere og stu­den­ter ved UiO.

Nok er nok. Jeg har lenge for­søkt å bruke web som støtte for min under­vis­ning. Her har jeg lagt ut PowerPoint-filer, lyd­fi­ler, kom­men­ta­rer til opp­ga­ver, osv. I til­legg har jeg valgt å gjøre mine kom­men­ta­rer til UiO-relaterte spørs­mål til­gjen­ge­lig på disse sidene. Nå leg­ger jeg alt over på mine pri­vate nett­si­der på www.torvund.net, i trygg avstand fra USITs iver etter å legge hind­rin­ger i veien for gode nettsteder.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Dette er en artik­kel som ble pub­li­sert i Uni­fo­rum og lagt ut på mitt nett­sted for en tid siden. Den er flyt­tet hit i for­bin­delse med at jeg leg­ger ned mitt UiO-nettstedt folk.uio.no/olavt.

Jeg er en frust­rert bru­ker av IT-systemer web­tje­nes­ter ved UiO. Kort­ver­sjo­nen er at vi ikke har til­gang til de res­sur­sene vi har behov for, det vi får er for dår­lig og løs­nin­gene kom­mer alt for sent. Dette med­fø­rer ofte unø­dig res­surs­bruk og dår­lige løs­nin­ger. Jeg skal her i hoved­sak holde meg til webløsninger.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg skrev kom­men­ta­ren om stu­die­ord­nin­gen ved Det juri­diske fakul­tet for senere å kunne si omtrent “hva var det jeg sa …”. Fra dag 1 har jeg ment at det man gjorde var et feil­grep og at stu­die­ord­nin­gen ikke ville kunne vare.

Nå fore­lig­ger det et utkast til eva­lu­e­rings­rap­port fra Nokut - det organ som skal vur­dere kva­li­tet i høy­ere utdan­nig. I utkas­tet kan man bl.a. lese følgende:

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Denne kom­men­ta­ren ble skre­vet etter at nåvæ­rende stu­die­ord­ning ble ved­tatt. Jeg flyt­ter den hit fordi jeg har gitt opp web­ho­tel­let ved UiO og flyt­ter alt som er verdt å ta vare på over til mitt pri­vate nettområde.

Stu­die­ord­nin­gen

Man skal selv­sagt lojalt følge opp den stu­die­ord­ning som er ved­tatt, og som man nå er i ferd med å inn­føre her ved Det juri­diske fakul­tet i Oslo. Men jeg vil like­vel gi uttrykk for hvor­for jeg er uenig i flere av de valg som er truf­fet, og hvor­for jeg tror det ikke vil gå alt for mange år før spørs­må­let kom­mer opp på nytt.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Det juri­diske fakul­tet har økono­miske pro­ble­mer. Uten­for­stå­ende kan lese om dette i Uni­fo­rum. For oss som arbei­der ved fakul­te­tet er dette ikke noe nytt, selv om sving­nin­gene nok er større enn vi hadde ven­tet. En kon­se­kvens av dår­lig økonomi kan man lese om i Uni­ver­si­tas.

Det juri­diske fakul­tet har all­tid vært under­fi­nan­siert og er det fort­satt. Lenge levde Uni­ver­si­te­tet med et sys­tem hvor de som fikk pen­ger i fjor skulle få minst like mye i år, og så var det en viss kamp om hvor­dan veks­ten skulle for­de­les. Det juri­diske fakul­tet kan ikke ha spilt sine kort sær­lig godt i tid­li­gere for­de­lings­dis­ku­sjo­ner. Men dette var før min tid, og det har liten hen­sikt å lete etter hvem som even­tu­elt burde ha gjort hva anner­le­des i en etter hvert ganske fjern fortid.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

I dag, 21. sep­tem­ber 2007, avsa Høy­este­rett i “ple­num” (det var bare syv dom­mere, alle andre var inha­bile) dom i Tomte­feste­sa­kene. Jeg har ennå ikke fin­lest de tre dom­mene. Men det brin­ger opp igjen et begrep som jeg ofte har stus­set ved i slike saker: Markedspris.

En mar­keds­pris er den pri­sen mar­ke­det er vil­lig til å betale, og det for­ut­set­ter at det fak­tisk er et mar­ked for slike ytel­ser. Mar­keds­pri­sen må gjelde pris for den aku­elle ytel­sen, og den aktu­elle ytel­sen i tomte­feste­sa­kene er en tomt som er bort­fes­tet for n år. Mar­ke­det for slike tom­ter kan neppe sam­men­lig­nes med mar­ke­det for ube­bygde, bygge­klare tom­ter. Det er ikke så inter­es­sant å kjøpe en tomt som man selv ikk kan utnytte på annen måte enn å feste den bort i f.eks. de neste 46 årene.

Leg­ger man prin­sip­pet om mar­keds­pris til grunn, burde det være mar­ke­det for slike tom­ter som man tok utgangs­punkt i. Når man i dag snak­ker om “mar­keds­pris” mener man i rea­li­te­ten pri­sen på en helt annen ytelse enn den som er aktu­ell i saken. Og da kan det ikke være rik­tig å snakke om “markedspris”.

Et til­bake­blikk

I ube­ha­ge­lig nær­het til kom­mune­val­get blus­set dis­ku­sjo­nen om leder­løn­nin­gene i Hydro opp. Det ble en sam­men­sau­sing av moralsk indig­na­sjon, mis­un­nelse, poli­tisk opport­u­nisme og tab­loid jour­na­lis­tikk. Saken ble ikke bedre av at man fikk den fami­liære kob­lin­gen mel­lom Oslos ord­fø­rer Per Dit­lev Simon­sen og hans dat­ter Ceci­lie Dit­lev Simon­sen og deres “sveit­siske tanter”.

Mange del­tok i debat­ten. Pro­fes­sor Nils Chris­tie skrev artik­ke­len Pen­gene som opp­lø­ser Norge i Aften­pos­ten 30. juli 2007. Han ble også inter­vjuet om saken. Øivind Østberg kom i en kom­men­tar den 4. august med en etter min mening beti­me­lig påpek­ning av at Nils Chris­tie la stor vekt på lik­het på bekost­ning av frihet.

Den 31. august var det pro­fes­sor Bernt Hag­tvets tur, med artik­ke­len Blod­tåke i styre­rom­met.

Jeg syn­tes inn­leg­gene var svært så ensi­dige og uny­an­serte, og kas­tet meg inn i debat­ten med artik­ke­len Mis­un­nelse og mora­lisme, som ble tryk­ket i Aften­pos­ten 8. august. Artik­ke­len gjen­gis nedenfor:

Les res­ten av dette inn­leg­get ->