Olav Torvunds blogg

Et til­bake­blikk

I ube­ha­ge­lig nær­het til kom­mune­val­get blus­set dis­ku­sjo­nen om leder­løn­nin­gene i Hydro opp. Det ble en sam­men­sau­sing av moralsk indig­na­sjon, mis­un­nelse, poli­tisk opport­u­nisme og tab­loid jour­na­lis­tikk. Saken ble ikke bedre av at man fikk den fami­liære kob­lin­gen mel­lom Oslos ord­fø­rer Per Dit­lev Simon­sen og hans dat­ter Ceci­lie Dit­lev Simon­sen og deres “sveit­siske tanter”.

Mange del­tok i debat­ten. Pro­fes­sor Nils Chris­tie skrev artik­ke­len Pen­gene som opp­lø­ser Norge i Aften­pos­ten 30. juli 2007. Han ble også inter­vjuet om saken. Øivind Østberg kom i en kom­men­tar den 4. august med en etter min mening beti­me­lig påpek­ning av at Nils Chris­tie la stor vekt på lik­het på bekost­ning av frihet.

Den 31. august var det pro­fes­sor Bernt Hag­tvets tur, med artik­ke­len Blod­tåke i styre­rom­met.

Jeg syn­tes inn­leg­gene var svært så ensi­dige og uny­an­serte, og kas­tet meg inn i debat­ten med artik­ke­len Mis­un­nelse og mora­lisme, som ble tryk­ket i Aften­pos­ten 8. august. Artik­ke­len gjen­gis nedenfor:

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Kort tid etter at jeg la ut min kom­men­tar om naive pira­ter, hører jeg  i dag (19. sep­tem­ber 2007) den gle­de­lige mel­din­gen på Musikk­re­dak­sjo­nen i NRK P2 at sal­get av klas­sisk musikk på net­tet øke kraf­tig. De klas­siske sel­ska­pene sat­ser på “de lange haler”, hvil­ket vil si at det er etter­spør­se­len etter tid­li­gere utgitte spor som bidrar til sal­get. Man sel­ger ikke så mye av hver tit­tel, men sel­ger mange tit­ler og sel­ska­pene har på denne måten revitalisert sine kataloger.

En effekt som ingen hadde for­ut­sett er at sal­get på nett har bidratt til økt inter­esse for den samme musik­ken på CD. Folk fin­ner enkelt­spor på net­tet, liker det og vil ha hele CDen. Mens andre plate­sel­ka­per opp­le­ver en mar­kert ned­gang i sin omset­ning har de klas­siske sel­ska­pene en mar­kert økning.

Det pub­li­kum som kjø­per klas­sisk musikk er neppe vel­dig opp­tatt av å kunne stjele musik­ken gra­tis fra net­tet. Der­for ram­mes ikke disse sel­ska­pene like hardt som de som sat­ser på fjortismarkedet.

Det var klas­sisk musikk som ble nevnt i dette inn­sla­get. Men jeg vil anta at man vil kunne se den samme tenden­sen hos sel­ska­per som sat­ser på annen musikk med varig verdi. Om noen av døgn­flu­ene blir borte, så har vel ikke ver­den gått glipp av så vel­dig mye uan­sett. Ingen tren­ger “musik­ken” til Lene Alexander.