Olav Torvunds blogg

I dag, 21. sep­tem­ber 2007, avsa Høy­este­rett i “ple­num” (det var bare syv dom­mere, alle andre var inha­bile) dom i Tomte­feste­sa­kene. Jeg har ennå ikke fin­lest de tre dom­mene. Men det brin­ger opp igjen et begrep som jeg ofte har stus­set ved i slike saker: Markedspris.

En mar­keds­pris er den pri­sen mar­ke­det er vil­lig til å betale, og det for­ut­set­ter at det fak­tisk er et mar­ked for slike ytel­ser. Mar­keds­pri­sen må gjelde pris for den aku­elle ytel­sen, og den aktu­elle ytel­sen i tomte­feste­sa­kene er en tomt som er bort­fes­tet for n år. Mar­ke­det for slike tom­ter kan neppe sam­men­lig­nes med mar­ke­det for ube­bygde, bygge­klare tom­ter. Det er ikke så inter­es­sant å kjøpe en tomt som man selv ikk kan utnytte på annen måte enn å feste den bort i f.eks. de neste 46 årene.

Leg­ger man prin­sip­pet om mar­keds­pris til grunn, burde det være mar­ke­det for slike tom­ter som man tok utgangs­punkt i. Når man i dag snak­ker om “mar­keds­pris” mener man i rea­li­te­ten pri­sen på en helt annen ytelse enn den som er aktu­ell i saken. Og da kan det ikke være rik­tig å snakke om “markedspris”.