Obligatoriske, semiobligatoriske og valgfrie fag

Det er fremmet et forslag om å gjøre markedsrett til et “undervisningsfag”. Man ser for seg at det kan være obligatorisk eller “semiobligatorisk”.

Ved Det juridiske fakultet har vi gjennom flere studieordningsdebatter unngått å ta opp det grunnleggende spørsmålet om hva som bør være obliatoriske fag. Det har stort sett blitt slik at det som “alltid” har vært obligatoriske fag fortsatt er det, uten at man har sett noen grunn til å begrunne hvorfor. Sannsynligvis er forklaringen en blanding av generell konservatisme, manglende engasjement og motvilje mot å “tråkke på tærne” til folk som har investert et liv i å utvikle og vedlikeholde et fag. Lenge var det slik at den største anerkjennelse man kunne få innenfor Det juridiske fag var at det faget man har arbeidet fram ble gjort til et obligatorisk undervisningsfag. Vi er ennå ikke kvitt dette, slik at det lett blir oppfattet som en degradering om man tar ut eller reduserer et fag. Degraderer man faget degraderer man også den eller de som arbeider med faget.

Continue reading Obligatoriske, semiobligatoriske og valgfrie fag

Kristin Halvorsens årlige personvernkrenkelse

I dag er dagen for Norges mest  systematiske personvernkrenkelse. Nå kan vi grafse i naboers, kollegers og familiemedlemmers inntekt.

Det finnes ingen gode grunner for å offentliggjøre skattelistene. En gang i tiden hadde det kanskje en kontrollfunksjon. Den er det ikke noe igjen av. Nå er det kun kikkingen og misunnelsen som er igjen. Dette er “Se og Hør” politikk. Vi var på vei bort fra dette. Men noe av det første Kristin Halvorsen gjorde da hun overtok som finansminister var å reversere dette og gå tilbake til full grafsing. Her opptrer hun mer som en slags “Se og Hør” journalist enn som finansminister.

Men når vi har et skattesystem basert på misunnelse, så bør man vel ikke overraskes over at det partiet som sterkest målbærer misunnelsen også forer den ved å legge ut skattelistene.

Musikkonline har blitt en interessant tjeneste

Musikkonline er nedlastingstjenesen til FONO – de uavhengige norske plateselskapene. Det er disse selskapene som viser hva som rører seg i norsk musikkliv og har den mest spennende musikken. Bestsellerne gis ut på norskavdelingene til de store, internasjonale plasteselskapene. Men det er som regel ikke bestsellerne som gir de mest interessante musikkopplevelsene.

Jeg har til nå valgt å kjøpe min musikk på CD, selv om jeg ganske umiddelbart spiller den over til mp3. Nedlastingstjenester som Musikkonline og iTunes har ikke vært interessante nok. Prisen har vært for høy i forhold til man fikk igjen.

9,50 for et enkeltspor eller 86 for et album er ikke spesielt dyrt. Men vi har måttet leve med en teknisk beskyttelse (DRM) som i alle fall har gjort det komplisert å kunne spille musikken på annet utstyr enn den PCen musikken ble lastet ned til. Lydkvaliteten var heller ikke god nok.

Nå har man fjernet DRM. Ved at man etter hvert at økt bitraten til fra 256 til 320 k har også lydkvaliteten kommet opp på et nivå hvor man kan begynne å sammenligne med CD. Så fra nå av vil også jeg bli kunde hos Musikkonline.