Man deler ikke filer – det vanskelige skillet mellom verk og eksemplar

Overgang fra salg av eksemplarer til nedlasting av filer er en større endring enn hva mange synes i stand til eller er villige til å innse. Mens man med begeistring tar for seg av nye muligheter, insisterer man på å beholde alt som var knyttet til det gamle. Manglende innsikt på dette punktet er en viktig kilde til forvirring når det gjelder ebøker, nettkopiering (“fildeling”) m.m. Etter først å ha skrevet begeistret om Amazon Kindle, referer Eirik Newth til et innlegg fra Dive Into Mark med kritiske kommentarer. Dive Into Marks hovedinnvending synes å være at man ved Kindle ikke lenger kan gi bort eller selge brukte bøker, låne dem bort, osv.

Når man kjøper en bok, en CD, en DVD, et bilde eller noe annet, så kjøper man et eksemplar. Man kjøper en fysisk gjenstand som er bærer av verket. Jeg kan gjøre hva vi vil med mitt eksemplar. Jeg kan notere i boken, jeg kan rive ut sidene og brette papirfly, jeg kan forsøke om en CD er egnet som freesbee – og jeg kan gi det bort, selge det eller låne det bort. Dette gjelder rådigheten jeg har i kraft av eiendomsrett til det eksemplaret jeg har kjøpt – altså bunken med innbundet papir påført trykksverte hvis det gjelder en bok.

Men noen ganske begrensede unntak har jeg aldri hatt rett til å fremstille nye eksemplarer av boken. Hvis jeg skulle være veldig begistret for en bok, så kan jeg låne bort eller gi bort mitt eksemplar med oppfordring om å lese den. Men jeg kan ikke trykke opp et eget opplag som jeg så deler ut til venner og kjente og andre som måtte være interessert. Om en teatersjef skulle kjøpe et eksemplar av Jon Fosses siste(?) skuespill Rambuku i en bokhandel, så kan han ikke uten videre sette opp stykket på sitt teater. Retten til å fremstille eksemplar f.eks. ved å trykke et nytt opplag, eller fremføre verket offentlig er en del av opphavsretten. Opphavsretten følger ikke eiendomsretten til eksemplaret.

Når man laster ned en fil, enten det er musikk, film eller tekst, overdras ingen eiendomsrett og man får ikke noe eksemplar. Dermed har man heller ikke noe eksemplar som kan lånes bort, selges eller disponeres på andre måter som vi er vant til med fysiske eksemplarer. Et “kjøp” av en bok eller musikk for nedlasting har to elementer: Man får en lisens som gir en begrenset rett til å fremstille eksemplar, og leverandøren tilbyr en tjeneste som gjør det mulig å laste ned de aktuelle filene. Siden det ikke er noe som overdras er transaksjonen heller ikke et kjøp, og kjøpslovgivningen gjelder ikke for transaksjonen.

Vi kan her lett havne i en gråsone hvor vi møter vanskelige spørsmål av både kjøpsrettslig og opphavsrettslig art, men de lar jeg ligge i denne sammenhengen. Men hvis du skulle mene at det virker idiotisk at kjøpslovgivningen ikke gjelder, så ikke skyld på meg. Jeg har utredet spørsmålet for Justisdepartementet og foreslått at forbrukerkjøpsloven bør endres slik at den også omfatter digitale ytelser. Men Justisdepartementet var ikke enig, og valgte ikke å fremme noe forslag om å endre loven på dette punktet.

Det er også meningsløst å snakke om deling når det gjelder filer, og uttrykker fildeling er misvisende. Jeg har derfor gått over til å kalle det nettkopiering, som er mer dekkende for det som skjer. Den som deler med andre gir fra seg noe han selv har. Gir jeg bort min bok, så har jeg den ikke lenger selv. Låner jeg den bort har jeg den ikke før låneren forhåpentligvis returnerer den. Å la andre produsere sine egne eksemplar er ikke å dele.

Poenget er at den begrensede lisens man får til å fremstille eksemplar ikke gir noen rett til å fremstille eksemplarer som man kan gi til andre og man har, igjen men noen begrensede unntak, ikke rett til å stille sitt eksemplar til disposisjon for andre slik at disse kan kopiere det. Å snakke om “hevdvunne rettigheter” til bøker i sammenheng med nedlasting av filer er tull. De rettighetene som folk påstår å ha er knytte til den gammeldagse boken og andre gjenstander som bærer informasjonen.

Svaret på hovedinnvendingen som Dive Into Mark kommer med er enkelt: Kjøp gammeldagse bøker av papir. Da får du alle de rettigheter som følger av eiendomsretten til slike gjenstander. Men du får ikke fordelene som den digitale form gir. Vil du likevel ha bøkene digitalt, så må du akseptere at de rettigheter som fulgte eksemplaret forsvant da eksemplaret ble borte. Du får ikke i både pose og sekk.

I valget mellom papir og digital fil får man vurdere hva som passer best for ens eget behov. Man må akseptere at det digitale blir mer bundet til person, men bindingen avhenger av lisensvilkårene. Jeg kan låne bort mitt “bibliotek” ved å låne bort min leseplate hvor filene er lagret, men da deler jeg på gammeldags vis: Jeg har ikke selv tilgang til det jeg har lånt bort. Da er det kanskje mindre fristende å låne det bort, men det må vi leve med. De ulike alternativer har både fordeler og ulemper.

Jeg synes at Kindle er interessant. Men som jeg har skrevet i min første kommentar til dette produktet, så synes jeg det mangler en del egenskaper som et slikt produkt bør ha. Så jeg vil foretrekke å vente til neste generasjon er på markedet. Hvis produktet slår an vil det neppe gå lang tid før vi har en oppgradert versjon. Slår det ikke an vil tilbudet på bøker i dette formatet tørke inn, og da er det uansett ikke så interessant.

Print Friendly
  • Knut Bøhn

    Interessant og nødvendig forsøk på å belyse skillet mellom eksemplaret og dets innhold, men avsnittet “Når man laster ned en fil, enten det er musikk…” er problematisk. Selv ved nedlastning får man da vitterlig et eksemplar? – ellers har vel heller ingen opphavsrettslig relevant handling funnet sted?

  • Hvis du laster ned et eksemplar av det innlegget du kommenterer, mine podcast om kjøpsrett eller noe annet, så gir ikke jeg deg et eksemplar. Du blir sittende med et eksemplar, men det eksemparet lager du selv ved å kopiere det som jeg har stilt til disposisjon. Retten til å gi bort, selge videre osv knytter seg til den tingen du har fått eller kjøpt, altså den tingen som ble overlevert i forbindelse med trasaksjonen.

    Ved nedlasting overleveres ikke noe, og du har ikke en ting som du har fått overlevert. Det eksemplaret du selv har produsert har du ikke rett til å selge videre hvis ikke lisensen gir deg rett til å fremstille eksemplarer for salg (og det gjør de ikke i slike tilfeller), like lite som du kan selge eksemplarer du har fremstilt til privat bruk etter åvl § 12. Det er dessuten ganske upraktisk å selge det eksemplaret du fremstilte ved nedlastingen, for det eksisterer bare som registrerte tegn på din harddisk. Du må i så fall selge harddisken for å selge dette eksemplaret.

    Også rettigheter kan kjøpes og selges. Om man skal gå enda mer inn i juridiske spissfindigheter, så er det et kjøp når en etablert rettighet overdras i et annenhåndsmarked, men ikke når retten etableres i første hånd. Hver gang du gjør en avtale med en nedlastingstjeneste så etableres det en ny lisens, og dette er ikke kjøp. Denne retten til å fremstille eksemplar i et begrenset omfang, altså den lisens du får ved avtale om nedlasting, kan ikke overdras videre med mindre en slik rett er avtalt. Dette følger direkte av åvl § 38b.

    Så lenge det eksemplar man har fremstilt etter nedlasting er lovlig fremstilt, så kan man fremstille nye kopier til privat bruk. Jeg kan laste ned musikk fra Musikkonline til min PC, og så kopiere denne musikken til min iPod. Men denne retten er begrenset og tillater ikke at man lager kopier av all musikken til hele bekjentskapskretsen.

    Som så ofte i jusen er det relativt enkelt å stille opp ytterpunkter, som f.eks. å overdra et eksemplar av en bok på den ene side og en forlagsavtale som gir rett til å trykke og utgi boken på den andre. At det er ulike regler som regulerer disse to situasjonene skaper ikke noen problemer. Men et sted på midten møtes disse, og der har vi en vanskelig overgangssone. Det er denne overgangen vi befinner oss i, og det er ikke så lett å se hva som havner på den ene og hva som havner på den andre siden av grensen.

    Det er ikke lett å forstå at det som for alle praktiske formål bare fremstår som et spørsmål om valg av hensiktsmessig leveringsmåte skal være avgjørende for om vi havner i det ene eller andre regelsettet, f.eks. om man har rett til å overdra videre og om (forbruker)kjøpslovens regler kommer til anvendelse eller ikke.

    Situasjonen er mer tydelig ved anskaffelse av programvare enn ved musikk, siden de færreste ser noe stort poeng i å ha CD og cover til det programmet man har installert. Men er man i en grensesone så unngår man aldri at det i noen tilfeller kan virke uforståelig at et fenomen havner på den ene siden mens et tilsynelatende identisk fenomen havner på den andre. Det er ikke mulig å løse slike problemer. Om man sier at to slike fenomener skal behandles likt, så har man ikke fjernet grensen. Man har bare flyttet den, med den konsekvens at man får et tilsvarende grenseproblem et annet sted i stedet.

  • ola

    For en hykler du er…

    Du vil ikke bruke begrepet fildeling, men fortsetter å bruke begrepet stjeling i stedet for kopiering når det er misvisende av nøyaktig samme grunn som fildeling.

  • Den siste kommentaren (før denne) får man bare ta som en lite saklig meningsytring. Man kan mene hva man vil, vi lever i et fritt land. Ut over det er det ikke verdt ytterligere kommentarer.

  • ola

    Hva er det som er usaklig? Det burde da være enkelt å bestride min påstand om du mener at du er i din rett.

  • Det er usaklig å karakterisere de men er uenige med som “hykler”. Personangrep er stort sett alltid avsporing.

    Man kopierer et verk, og dermed fratar man opphavsmannen noe av den økonomiske verdi verket representerer. Å fokusere bare på kopieringen er omtrent som om man bare skulle se på litt endring av data i et banksystem og ikke på de verdier man på denne måten eventuelt klarte å tappe banken for. Man har jo ikke “stjålet” noe, bare endret på noen tegn.

    I dagligtale brukes ordet “tyveri” i langt videre betydning enn den strengt juridiske. Å forsyne seg med penger fra en bankkonto er i juridisk forstand ikke tyveri. Det som gjerne omtales som “identitetstyveri” er heller ikke tyveri om man holder seg til strafferetten. “Å stjele” er ikke noe definert juridisk uttrykk.

    Den som uberettiget kopierer opphavsrettslig vernet materiale tilegner seg verdier som tilhører andre, og reduserer verdien for rettighetshaver. Det forutsetter en viss evne til å tenke abstrakt for å skjønne dette, men verdiene er ikke noe mer abstrakte enn “pengene” på en bankkonto.

    I en debatt som denne synes jeg det er helt greit å bruke “tyveri” i videre forstand enn den strengt strafferettslig, altså om tilfeller hvor man forsyner seg av verdier som tilhører andre. På samme måte synes jeg det er uprobleatisk å bruke “kjøp” av filer, selv om dette i en tilsvarende streng kjøpsrettslig forstand ikke er kjøp. Å bare bruke betegnelsen “kopiere” blir også misvisende om man ikke kvalifiserer det til “ulovlig kopiering”, for det er bare den ulovlige kopieringen som er temat.

    Jeg synes uttrykket “fildeling” er misvisende og gir feil assosiasjoner. Hvis vi deler en flaske vin betyr det at hver av oss bare får en halvpart av det som deles. Slik er det ikke ved “fildeling”. Da bare øser man en tilsynelatende uutømmerlig kilde ved å produsere nye kopier uten at den som “deler” gir fra seg noe som helst. Men ved det tømmer man kilden for økonomisk verdi, noe man ikke gjør ved deling i egentlig forstand.

    Jeg velger selvfølglige ord som har de konnotasjoner som jeg mener er dekkende i forhold til det som beskrives. Det gjør også piratene, og jeg unngår den forskjønnende og selvrettferdiggjørnde terminologien som piratene selv bruker.

    Jeg har også tidligere redegjort for hvorfor jeg velger de ordene jeg gjør. Du og andre må selvfølgelig gjerne være uenige i min språkbruk. Det er lov å være uenig. Men å kalle det “hyklerisk” å bruke en terminologi man ikke er enig i er en avsporende usaklighet.

  • ola

    Takk for at du gir meg et skikkelig svar.

    Jeg stÃ¥r fortsatt pÃ¥ at det er hyklerisk at du fortsetter Ã¥ bruke begrepet “Ã¥ stjele”, og skal forklare nærmere hvorfor.

    Du sier at ordet tyveri brukes i en videre betydning i dagligtalen. Nøyaktig det samme kan sies om fildeling. Men mens fildeling er et nytt og forholdsvis nøytralt begrep, er tyveri et gammelt og innlært begrep med sterke negative assosiasjoner.

    For øyeblikket gÃ¥r jeg bort ifra den juridiske definisjonen av “tyveri” som helt klart er sterkt knyttet til begrepet “Ã¥ stjele”, og bruker definisjonen “urettmessig overføring av verdi”. AltsÃ¥ at “tyven” tilegener seg en verdi pÃ¥ bekostning av “eieren”. I denne saken betyr det at innehaver av opphavsrettighetene taper et salg, siden selve Ã¥ndsverket ikke vil bli pÃ¥virket av kopiering.

    En person som, for eksempelets skyld, er konstant blakk vil ikke kunne kjøpe et åndsverk. Personen kan allikevel kopiere åndsverket fra en som har kjøpt det, og har på den måten tilegnet seg en verdi. Det er derimot ikke et tapt salg, siden salget aldri kunne skjedd, og er derfor ikke tyveri.

    Det samme eksempelet kan oveføres til en person som har en endelig sum penger, og har tilegnet seg åndsverk til en verdi tilsvarende en uendelig sum med penger. All verdi som overstiger personens endelige sum penger vil ikke være tyveri.

    Mange velger å kopiere et åndsverk i digitalt format, samtidig som de kjøper åndsverket i fysisk format. Det kan heller ikke kalles et tapt salg, med mindre man mener det er riktig at man skal kunne selge bruksrettighetene til det samme åndsverket gjentatte ganger til samme person.

    Om piratkopiering fører til økt eksponering kan verdien av opphavsrettighetene faktisk økes, hvis det fører til flere salg.

    Et åndsverk er, som du sier om fildeling, en uuttømmelig kilde som ikke påvirker originalen. Verdien er ikke bestemt av hvor mange kopier som er produsert, men et kunstig verdipotensiale som kun er gitt av loven.

    Jeg sier ikke at pirakopiering er uproblematisk. Tvert imot. Men som jeg har vist så er bruken av begreper som tyveri og stjeling i denne debatten misvisende, fordi verdien av et åndsverk er uavhengig av antall kopier. Vi kan ikke løse dette problemet i fellesskap om vi fortsetter å snakke forbi hverandre.

  • Jeg konstaterer at vi ikke er enige. Ellers har jeg sagt det viktigste jeg mener om saken og ser ingen grunn til å gjenta det.

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Opphavsrett på sykehjemmet()

  • Pingback: AVforum.no - Piracy..is it a crime?()

  • Pingback: AVforum.no - Piracy..is it a crime?()

  • Thor Skjørberg

    Det som irriterer meg mest med dere jurister som har beveget dere inn i IT verdenen er at dere ikke forstår det grunnlegende. Ikke teknikken og ikke filosofiene. I Sverige gikk man til sak mot The Piratebay fordi folk brukte dette stedet til formidling av opphavsrett beskyttet materiale. Bruk av såkalte torrents er den mest effektive måten å dele digitale data på pr i dag. Dersom det er slik at formidling av rettighetbeskyttet materiale er forbudt, blir du en forbryter i det øyeblikket du begynner å laste noe ned. Problemet rent juridisk i forhold til både til “deleren” og the piratebay er tiltalt for, nemlig forsettet. The piratebay deler ikke ut “en dritt”. De formidler en tjeneste. Så om det skal være straffbart så vil verden bli ganske stygg. Da kan man like gjerne begynne å straffe staten om en bankraner bruker E18 som fluktvei.

    Det andre problemet rent juridisk er at når jeg begynner å laste ned ett eller annet så kan jeg ikke vite hva jeg får før jeg har mottatt og sett hva jeg har lastet ned. Jeg kan selvfølgelig ha en formening eller forventning men vet ikke helt sikkert hva jeg får. Dersom dette er en film, så vil jeg heller ikke vite at denne er kopirettighets beskyttet før det faktisk fremgår på skjermen. Er det en software så kommer denne “license aggreement” opp og du må akseptere. Først når jeg blir kjent med at det jeg har lastet ned er kopirettighets beskyttet bryter jeg loven. Fordi først da blir handlingen forsettlig.

    Det som er så jævla skremmende er at dere jurister tror at alt som kan lastes ned er kopierings beskyttet. Men det er det ikke. Masse du laster ned er gratis (http://www.snapfiles.com/freeware/), og får mange som utvikler software så er dette selve grunnpilaren og drivkraften for å utvikle software. Særlig Linux miljøet men også i Windows. Dessuten software patcher og oppgradering bruker også å være gratis.

    Så når jeg laster ned en fil/program som er gratis så er jeg i min fulle rett til å bruke denne. I strid med det du sier. Dessuten har du lest en bok, så har du den mellom øra. Så skal man leve etter det “terrorvelde” du beskriver så har du vel ikke lov til å formidle til vennene dine fra innholdet i boka da? Tenk om du skal gå på kino, og så viser det seg kinoen ikke hadde rett til å vise filmen. Skal du straffes da? Eller om du låner en bok fra naboen, som han har ikke har betalt for, skal du straffes da.

    Men det er vel enklere for dere jurister å legge til grunn at i utgangspunktet så er alt kopibeskyttet og om det ikke er det så har du vel “undersøkeleseplikt” i forhold til dette før du laster ned. Da blir det vel letter for juristene og forholdet seg til tenker jeg. I tillegg så dreper man “opensource” filosofien, som kanskje er det mest brutale våpenet den frie tanke i dag har, i den kommersialiserte verdenen vi lever i. Og irriterer meg så jævla at når det kommer noe nytt som bidrar til en friere verden så skal det angripes. Og da er det som regel juristene som er “frontsoldatene”. “Med lov skal landet bygges” heter det. “Fremme rett og hindre galt”, “my ass!”

    Jeg kommer nå uansett til å laste ned filer når jeg vil fra hvem jeg vil. Og viser det seg å være fra noen som ikke hadde rett til sende filmen får det være hans problem.

  • Jeg gidder ikke kommentere mye av dette. Mange IT-folk har alltid innbilt seg at alt er et spørsmål om teknologi og at teknologi er svaret på alt. Noen har fortsatt ikke lært.

    Ingen har påstått at “alt som kan lastes ned er kopierings beskyttet” (eller “kopieringsbeskyttet” om man kan skrive norsk). Du lager deg dine egne spøkelser som du så argumenterer mot. Slikt er uinteressant.

    Den som formidler tjuvegods kan også si at han bare tilbyr en tjeneste, en tjeneste som i alle år har blitt kalt heleri. Det Piratebay gjør er langt på vei det samme, selv om det er andre regler som kommer til anvendelse. Det ingen som har vært så idiotiske at de påstår at når man forbyr salg av stjålne gjenstander så er det umulig å selge noe som helst. Men det omtrent det du sier i forhold til Piratebay.

    End of discussion.

  • Thor Skjørberg

    Da har du ikke forstått det. Teknologien er verktøyet som brukes til å formidle tanker, utvikle ideer og kommunisere disse. Det du sier om heleri er positivt galt. Skal man dra linjen fra heleri til det jeg oppfatter som din tolkning av Piratebays riktig drift, så skal man forby kjøp og salg. Alt som kan brukes kan også missbrukes. Men man kan ikke stoppe fremskritt fordi det kan missbrukes.

    Synd at du ikke gidder å kommentere resten. Det som er sannheten er mange av dere gjør dere til “nyttige idioter” for kommersielle krefter og paranoide myndigheter, som her går i tospann. Det er forresten rart at en som benytter seg av blogge verktøyet ikke ser at teknologien er det som gjør at du kan formidle tankene og ideene dine.

  • Når du starter med påstander om at jeg ikke skjønner hva dette handler om, da gjør du deg selv til en uinteressant diskusjonpartner.

  • Thor Skjørberg

    Tror det heller er fordi du ikke klarer å imøtegå argumentasjonen. Men uansett hvilken unnskyldning du har, tolker det som en seier for mitt syn.

  • Thor Skjørberg

    Ser også at det er flere som har kommentert artikkelen også oppfatter at du omtaler fil deling som noe negativt og kriminelt. Og for mitt vedkommende er det vel også nettopp dette synet som er min største motforestilling mot angrepene dere gjør mot denne tjenesten.

    Jeg er vel også enig i at folk som sitter å jobber det være seg det ene eller andre skal ha godtgjørelse for dette. Men det vi snakker om når det gjelder fil deling er distribusjon. Og selvfølgelig klager musikk og filmbransjen over at dette kan gjøres gratis, når det er dette de lever av.

  • Thor Skjørberg

    Har googlet deg litt og forstår du er ett “hot shot” i sakskomplekset. Har bla hørt deg på NRK Beta. Det “slår meg ganske hardt” at når jeg hører deg argumenter her, fordi jeg er veldig enig med deg. Jeg trekker også tilbake at du ikke forstår teknologien. Men jeg synes kanskje du er litt for ensidig i ditt syn, eller at de positive sidene fil deling ikke kommer klart frem nok frem, hverken her eller f.eks i Beta. Personlig tror jeg at piratebay og ol vil gjøre det lettere for de som driver med musikk, film etc. ettersom de ikke lenger trenger noen film eller musikk distributør. Og jeg ville personlig sette svært stor pris på om dette kommersielle filteret ble borte fra “kunsten”.

    Så om jeg forstår deg rett så ønsker du å fremme opphavsrettighetshaverens sak, og det vil jeg også, men jeg tror vi kanskje har forskjellig syn på virkemidlene. Jeg tror steder som piratebay er bra for uetablerte, men selvfølgelig ikke for etablere “kunsterne” ettersom disse må ut i ukjent farvann i forhold til hvordan man skal leve av sin kunst. Og det er nok det at mine sympatier først og kanskje fremst går til “underdoggene” de som ikke har “fete” platekontrakter ol. at jeg ser på angrep på fil deling som ett angrep på på deres rettigheter til også å kunne formidle sin “kunst” eller hva de måtte ønske å formidle. Så kan du kanskje “tygge” på denne vinklingen du også så får vi se hva du kommer opp med?

  • Jeg er ikke opptatt av plateselskapene. Men musikere, komponister og andre kunstnere ha muligheten til å leve av sin kunst. Det betyr at de må kunne ta betaling for det de lager, og de som f.eks. vil høre på musikken må betale for dette.

    Argumentet om at det er en fordel for musikere og andre at folk stjeler det de lager ser jeg bare på som et forsøk fra de som stjeler deres arbeid på å hvitvaske sin samvittighet. Den som ser seg tjent med å gjøre sin musikk gratis tilgjenglig står helt fritt til å gjøre det, gjerne ved BitTorrent teknologi. Man trenger ikke “hjelp” fra PirateBay til å gjøre det.

    De fleste plateselskap er små og gir ut plater fordi de er opptatt av musikken. Disse blør. Snakker man med de som driver selskaper hører man omtrent dette: “Det er det samme om musikk distribueres på CD, via nett eller på andre måter. Men vi må få betalt for det vi produserer.” Det man hører fra fra folk i musikkbransjen er at det er vanskeligere for nye og ukjente musikere å etablere seg i dag. Ingen tør lenger satse på dem fordi det ikke er mulig å tjene inn det man satser. Når de som vil høre på musikk ikke vil betale, da blir det heller ikke penger til musikere og de som produserer musikk.

  • Thor Skjørberg

    Ja, men har du ikke tenkte den tanken at det vil være lettere for de uetablerte å få musikken sin distribuert gjennom nettsteder som Piratebay (TPB). Jeg er heller ikke enig med virkelighetsbeskrivelsen din. Det er selvfølgelig mange små plateselskap, men det er vel ikke disse som primært taper penger. De som taper penger det er stor industrien. De fleste musikere i dag, og da mener jeg de fleste i ordets forstand, og de fleste er ikke de etablerte musikerne som lever av musikken. Jeg antar du har vært på bluesklubber og hørt band som spiller “ræva” av de fleste “truse jentene” som i stor grad er de såkalt “etablerte”.

    I dag kan du sitte hjemme på din egen pc, med ett lydkort til ett par tusen kroner og spille inn, og produsere din egen musikk. Problemet er å få det distribuert. Og det er muligheten til distribueringen du angriper føler jeg.

    Jeg mistenker sterkt de etablerte musikerne for at det ikke er det at folk kan laste ned sangene som er problemet. Det er det folk laste ned uten at musikeren får godtgjørelse for dette som er problemet. Og dette problemet rammes kun de etablerte som under gamle forhold ville fått musikken distribuert gjennom ett plateselskap. Og dette er for meg greit en grei holdning. Det vil alltid være en friksjon mellom det “nye” og det “etablerte”. Men jeg forstår ikke og aksepter ikke den ensidige tilnærmingen som jeg synes du legger for dagen. Om jeg legger ut en sang jeg selv har laget på TPB, fordi jeg ønsker andre skal høre sangen. Så er det ikke tyveri å laste den ned. Men det er jo veldig typisk for en juridisk å kun se, eller vektlegge de kommersielle interessene. Og om du er en såkalt rettsoppnevnt sakkyndig på problematikken, ser jeg heller dystert på rettsvesenets evne til å fange opp de ulike aspekter ved fil deling. Og jeg synes det er påtakelig at du ikke imøtegår meg på denne vinklingen.

    Det er også rart synes jeg at angriper distribusjonskanalen. Jeg vet ikke grunnen til dette, men det er lett å mistenke deg for at det er fordi fenomenet fil deling vanskelig lar seg kontrollere, og utgjør dermed ut fra en jurists vinkel ett problem. Det er jo tydelig at det den generelle holdning folk har som er problemet. Det er jo de som faktisk laster ned og opp andres åndsverk som gjør noe galt, men tydeligvis føler ikke disse menneskene som gjør dette selv at de gjør noe galt.

    Skal fil deling i ordets forstand fungere så vil dette måtte være ukontrollert og usensurert. Nettopp for å få bort det jeg kaller “kunstens” filter, som kanskje kommersialisering av kunst på mange måter er. Heldigvis er det slik at kunsten kan leve uten kommersialisering, men kommersialiseringen kan ikke leve uten kunsten, dessverre for noen.

    Jeg vet ikke helt hvor vi står hen, men tror i grunnen ikke at vi er så veldig uenige. I hvertfall støtter jeg deg i din kamp for musikere og kunstnere generelt. Men jeg er nok kommet til den konklusjonen at fordelene med fil deling er større en ulempene.

  • Det er selvfølgelig utmerket om det etableres tjenester hvor folk kan distribuere sin musikk, og slike tjenester finnes det også en del av. Men PirateBay har ikke profilert seg som et slikt nettsted. De har profilert seg som et nettsted hvor folk legger ut andres musikk uten samtykke fra musikere og komponister. Jeg kjenner ikke noen statistikk for hva som lastes ned fra PirateBay, men jeg har liten tro på at det er de uetablerte som dominerer.

    Små plateselskaper har ikke like mye å tape som de store, og skriker ikke like høyt. Men når de som tar seg av den spennende underskogen kaster kortene, da blir det vanskeligere å nå fram.

    Noen vil bruke tid på å lete fram og fortelle om ny og spennende musikk, og informere oss andre om dette. Jeg fikk nylig en spilleliste for Spotify distribuert i Facebook av Guttorm Andreassen, i gruppen for oss som likte å høre på Wasabi før NRK tok dette programmet av lufta. Det er bare et eksempel: Noen hvis smak man i stor grad deler og hvis skjønn man stoler på forteller at dette er noe man bør høre på.

    At folk deler sitt eget er utmerket. At man distribuerer det andre har laget for å slippe å betale er noe helt annet. Øystein Greni (Big Bang) ble spurt om hva han mente om PirateBay for ikke så lenge siden. Hans svar var omtrent sånn: “Dette er jobben min og det er dette jeg forsøker å leve av. Det han [en talsmann for PirateBay] sier er at den jobben jeg gjør ikke er noe verdt.” Jeg synes at det kunstnere gjør er noe verdt og at det er en selvfølge at de skal kunne få betalt for det de gjør – hvis de selv ønsker å ta betalt.

  • Thor Skjørberg

    Ok, så da er vi enige om at fil deling er ok da? Problemet er TPB. Ok, jeg “driter” i TPB. Det som er vesentlig er de ikke er sensur på det som lastes opp og det som lastes ned. Og jeg tror det er nettopp dette som er TPB’s policy. Vel så er det folk som tilgjengelig gjør andre åndsverk på TPB. Jeg forsvarer ikke disse.

    Problemet med sensur er at dette hemmer utveksling av ideer, tanker og kunnskap. Det er tunge interesser som arbeider mot en dette. Og da ikke av edle motiver som dine. Det dreier seg om er kontroll. Kontroll over hvilken musikk som blir distribuert, software, filmer mm. Og de kommersielle kreftenes del, dreier det som om å tjene mest mulige penger. For en myndighets del dreier det seg om å kontroll over kunnskap, utvikling og tanker. Det er ikke vanskelig og forestille seg Microsofts motforestilling om at Linux meget lett distribueres gratis og lovlig over nettet. For en myndighet er det lettere å kontrollere ett firma enn en “masse” som opensoure miljøet er.

    Det er selvfølgelig vanskelig å angripe “det gode” direkte. Men klart om man gjør distribusjonen av “det gode” til noe ondt ved å kun fokusere på de negative sidene av distribusjon, javel da blir det lettere. Og jeg må si jeg blir litt mistenkelig på deg når du legger til grunn at det meste som lastes ned er “tyveri”. Det er feil, feil, feil, at det meste som lastes ned og opp er ulovlig. Du vil sikkert si at det er ingen som hindrer meg eller andre å laste opp lovlig software mm. Dersom man skal ansvarliggjøre distributøren for lovligheten av det jeg laster opp, så legger du sensurplikt på han. Hvilken distributør kan vite om det jeg laster opp er mitt eller ditt. Det blir som problematikken du nevner i NRK Beta som posten har når de distribuerer post. Tenk deg det marerittet det vil være for Posten om de skal vurdere lovligheten av innholdet de går rundt å bærer på. Så vær så snill å ikke gjør dette til en sak mellom musikkbransjen og TPB.

    Faktisk klarer ikke jeg å se at noe av det som lastes ned i seg selv er tyveri. De som lever av å selge musikk, selger vel en opplevelse. Og opplevelsen er å lytte til musikken. Selve nedlastingen er jo stort sett bare en blå strek som går sakte fra venstre mot høyre, noe jeg vil tro du skal være ganske spesiell for å oppleve som en opplevelse. Så etter min oppfatning “stjeler” du ikke før du setter deg ned å nyter musikken etter du har lastet ned.

    Det som er forholdet er at det er alltid grunnleggende motsetninger mellom massen og myndighetene. Masseutveksling av ideer og tanker vil til enhver tid være en trussel mot en etablert myndighet. Enhver styringsform som legger restriksjoner på tanker ideer og utvekslingen av disse vil før eller siden korruptere, helt sikkert. Og det er vel ikke for ingenting at det er nettopp USA’s regjering som har presset svenske myndigheter til å saksøke TPB. Fri utveksling av filer motarbeider disse kreftene, helt sikkert.

    Jeg vet at tidligere kjøpte musikkbransjen opp egen musikk for å manipulere hitlistene. Det er to instanser som tjente på dette musikkbransjen og den musikeren som ble promotert (i noen tilfeller tjente ikke artisten en dritt). De som tapte på dette var alle de andre musikerne. Musikkbransjen som gjorde dette opptrådte som en pøbel i markedet, som medførte at mange musikere ikke kunne leve av kunsten sin. I USA er det slik at det koster masse penger å stille til presidentvalg. De fikk en pøbel til president. Obama benyttet seg av Internett teknologien til å overkomme denne problematikken. De fleste jeg har snakket med jubler for at Obama vant valget. Så “lenge leve teknologien” som gjør det mulig å bli kvitt disse pøblene.

    Du synes kanskje jeg drar dette litt langt, men jeg tror kanskje det er blir klargjørende for deg at dette dreier seg om litt mer en noen etablerte musikeres inntekter.

    Men jeg vil gjerne vite hva slags syn du agiterer for når du er rettsakskyndig. Er det kun “Big bangs” eller er det alle aspekter? I Hvilken saker har du vært sakkyndig i forhold til denne problematikken? Og det irriterer meg at du marginaliserer problematikken!

  • Thor Skjørberg

    Du, “nå skal du høre her”! Om du går som såkalt objektiv sakkyndig i norske rettsaler og prediker at nedlasting av filer er tyveri vil jeg gjerne vite dette.

  • Det er ikke sånn en rettssak foregår. Man har ingen sakkyndige som forteller om hva som er gjeldende rett.

    Hvis man skal være strengt juridisk omfattes ikke ulovlig kopiering av straffelovens tyveribestemmelse. Men jeg synes ikke det er så veldig interessant i denne sammenhengen. Tyveri brukes i dagligtale også om en rekke andre forhold som i streng strafferettslig forstand ikke er tyveri. Akkurat som mye omtales som kjøp som strengt tatt ikke er kjøp. Poenget er at man frarøver noen verdien av det de har skapt. Det rammes av andre straffebestemmelser enn tyveribestemmelsen, men er like straffbart.

  • Thor Skjørberg

    Vel nå dreier dette seg om forhold som omfatter grunnlegende rettigheter vi som “frie” mennesker har. Og da synes jeg man kan forvente av en professor i juss, som brukes av offentlige media som ekspert på området er presis sin omtale.

    Gjentatte ganger har jeg utfordret deg til å kommentere andre aspekter ved fil deling uten at du etterkommer dette?. Har søkt litt rundt på problemstillingen, og det er påfallende at det meste om fil deling dreier seg om nedlasting av rettighets beskyttet materiale. Det må det bli slutt på!

    Jeg vet for øvrig hvordan rettsaker foregår. En rettsoppnevnt sakkyndig forventes å være objektiv.

  • Hva slags rettigheter er det du snakker om? Ellers står du fritt til å mene hva du vil om hvordan folk bør uttale seg, og jeg står fritt til ikke å bry meg om hva du mener på dette punktet. Tyveri er ikke bare et strengt juridisk begrep og derfor bruker jeg det ikke alltid i den strengt juridiske betydningen — akkurat som jeg bruker kjøp i en videre betydning enn den strengt juridiske så lenge temaet ikke er kontraktsrett.

    Dine ideer om at man ikke stjeler musikken når man laster den ned, men først når man hører på den, det er omtrent som å si at man ikke stjeler mat før man spiser den.

    Jeg synes det er meningsløst å blande sensur inn i dette. Man trenger ikke PirateBay for å ytre seg. At man ikke fritt kan spre andres opphavsrettslig vernede ytringer har lite å gjøre med ytringsfrihet.

    Og det er ingen sakkyndige som uttaler seg om rettsspørsmål i en rettssal. Det forutsetter man at advokatene og dommerne kan finne ut av selv.

  • Thor Skjørberg

    Ettersom du på juristisk klønete vis tviholder på å holde debatten inne på ett spor som passer ditt syn, så avslører du også at du argumenterer i det henseende å få ett bestemt utfall av diskusjonen. Du er ikke lenger “juss professoren” eller på noen annen måte å anse som ekspert i temaet fil deling. Du har en agenda. Så håper jeg du klarer å skille mellom “professor hatten”, når du opptrer i offentlig media, og den “private blogger hatten” din.

  • Selvfølgelig har jeg en agenda, akkurat som deg. Min agenda er at musikere, komponister m.m. skal kunne få inntekter av det de lager, og de som tilegner seg disse skal være de som betaler. Hva slags forretningsmodeller man måtte ha, hvem som står for disse osv, er mindre interessant så lenge disse to grunnleggende forutsetninger er ivaretatt.

    Jeg har null sympati med alle de som ikke har annen agenda enn at de ikke vil betale for musikk og film skapt av andre, og jeg gir ingen ting for deres forsøk på å hvitvaske sin samvittighet ved å pakke dette inn i noe kvasiideologisk søl. Folks forsvar for å stjele andres verk er omtrent på nivå med de som mener at de bare rammer store kapitalister når de svindler banker og forsikringsselskaper. Jeg har heller ingen sympati med folk som lager et svært system i den klare hensikt å legge forholdene til rette for et gigantisk ran av av kunstneres verdier.

    Jeg har ikke forsvart musikkbransjen og ser derfor ikke noen grunn til å svare på dine angrep på denne bransjen. Når du snakker om noen ikke konkretiserte “rettigheter” og blander inn sensur, da synes jeg det er så langt på siden at det ikke er noen grunn til å gå inn i dette. Det diskusjonssporet ser jeg ingen grunn til å gå inn i.

  • Thor Skjørberg

    Vel det er noen problemer som oppstår med dette. For det første er du professor. Når NRK introduserer deg som professor så oppfatter jeg deg som en samfunnsopplyser. Da skal du gi helhetlig, sannferdig og objektiv informasjon. Du må gjerne ha en agenda. Men jeg antar jeg ikke trenger å utdype for det at det er problematisk at du fremstår i media som en “objektiv ekspert”.

    Jeg synes for øvrig agendaen din er ok jeg, og jeg kan ikke på ett sted se at du (miss)bruker din tittel som professor, så jeg skal ikke ta deg for dette. Men det er tydelig at du bruker faget ditt til å fremme denne saken. Det blir for øvrig veldig uinteressant når du tvilholder på en vinkling som er ensidig, og som tar for seg ett fenomen som er fordømt av de fleste for lenge siden (tyveri).

    Uansett, neste gang jeg hører deg på radioen, TV ‘whatever’, hvor du opptrer i kraft av din tittel og stilling, da forventer jeg også at det opplyses at du også er motstander av fil deling, og at du faktisk anser det for å være tyveri å laste ned filer, men ikke tyveri i strafferettslig forstand.

    Min agenda i forhold til denne diskusjonen er at jeg synes du er for snever og ensidig i din vurdering av problemstilling, og ville angripe dette. Jeg visste ikke at du var professor og kjent mann i radio og tv da jeg skrev innlegg de første gangene. Jeg ønsket å angripe dette med vise til andre positive aspekter ved fil deling. Du har en agenda, du vil ikke diskutere, du driver propaganda. Vel det kan du bare fortsette med, men missbruker du din tittel som professor, så varsler jeg professor kollegiale prompte.

  • Thor Skjørberg

    http://www.dagbladet.no/2009/03/27/kultur/tekno/fildeling/the_pirate_bay/urospredere/5489712/

    OT kommentar:
    Kom gjerne. Jeg skal lede denne debatten. Se ellers mer informasjon på http://www.urospredere.no/

  • Som professor har jeg selvfølgelig like mye rett til å mene noe som alle andre. Jeg har aldri påstått at jeg er objektiv. Man jeg har ikke noe problemer med å skille mellom hva som er gjeldende rett og mine meninger om hvordan ting bør være.

    Ulovlig kopiering er i streng juridisk forstand ikke tyveri. Men det er like ulovlig, og jeg mener det kan likestilles med tyveri. At “de fleste har fordømt dette” bryr jeg meg ikke noe om. For det første tror jeg ikke noe på det. Det kan nok være slik at de fleste som driver med ulovlig fildeling vil hvitvaske sin samvittighet ved å hevde at det ikke er tyveri, men det er i så fall bare de fleste innen en viss gruppe. Og uansett har jeg aldri latt meg styre av popularitetsmålinger. Er det feil så er det feil, uansett hvor mange som gjør feilen.

  • Jeg skal lede den debatten som Jan Omdahl viser til i den artikkelen du peker til. Mer informasjon på http://www.urospredere.no/

  • Thor Skjørberg

    Det følger visse normer med en slik tittel. Du trenger ikke påstå noe som helst. Når du opptrer med en slik tittel forventes det at du er objektiv. Men du har kanskje ikke hørt historien om læreren og presten, presten og læreren. Men det er faktisk en grunn til europeerne gikk rundt å trodde jorda var flat og ble skapt på syv dager.

    Jeg må si jeg er skremt! Jeg begynner å forstå hvorfor det kun snakkes om musikk og filmer i debatten om fil deling.

  • Dette er en total avsporing av denne debatten. Det er for dumt til at jeg gidder å diskutere det.

  • Thor Skjørberg

    Debatt! Propagandaen din mener du?

    Du må slutte å være nedlatende overfor argumenter og synspunkter du ikke liker. Og du patronisere deg sjøl når du sender kommentarer av den typen du her gir meg. Ser du gjør det lenger opp også, da du ikke gidder ikke argumentere fordi jeg mener du ikke har peiling. Nå sender du meg det samme. Det er pinlig å se en så klønete juridisk måte å søke å vinne frem på ved på “død og liv” holde diskusjonen inne i ett spor der du kanskje kunne ha noen poenger.

    Men uansett hva som var utgangspunktet for diskusjonen synes jeg det er svært interessant og skremmende at en professor i juss bruker sin profesjon på denne måten til å vinne frem med personlige synspunkter i en viktig samfunnsdebatt. Og at du ikke ønsker å være med i den “runden” forstår jeg veldig godt.

  • Du har for lengst sporet av til et tema jeg ikke vil diskutere. Skal du skrive mer om det får du gjøre deg et annet sted. Fortsetter du her setter jeg deg på spam-liste.

  • Thor Skjørberg

    Sensurert med andre ord!! Det er hevet over en hver tvil at ved din rolleblanding bryter etiske retningslinjer.

    Ha det bra!

  • Redigering er ikke det samme som sensur. Thor Skjørberg må gjerne ta opp ethvert tema han vil på sin egen blogg. Å diskutere hva man kan si og ikke si som professor som kommentar til et innlegg om hva som egentlig menes med “deling”, det er en avsporing. Å avskjære avsporinger (eller gjøre det klart at man vil gjøre det om Thor Skjørberg ikke gir seg, så langt har jeg ikke kuttet noen av hans innlegg) er redigering, ikke sensur.

    Man kan ellers merke seg at Thor Skjørberg åpenbart mener at jeg ikke har ytringsfrihet fordi jeg er professor, og at jeg ikke en gang har ytringsfrihet på min egen blogg. Han viser til noen etiske retningslinjer som ikke finnes, og mener at dette gjør at jeg må bedrive sterk selvsensur.

  • ola

    For en hykler du er…

    Du vil ikke bruke begrepet fildeling, men fortsetter å bruke begrepet stjeling i stedet for kopiering når det er misvisende av nøyaktig samme grunn som fildeling.