Olav Torvunds blogg

Kari­anne Françoise Aam­dal Lund­gaard skri­ver i Uni­ver­si­tas 2008-02-07 at fore­les­nin­ger bør gjø­res til­gjen­ge­lig som podcast. Jeg ser mange for­de­ler med å gjøre under­vis­nings­ma­te­riale til­gjen­ge­lig som podcast, og benyt­ter dette i bety­de­lig utstrek­ning selv. Vi må aksep­tere at folk lærer på ulike måter. Selv er jeg ganske audi­tiv og hus­ker ofte bedre det jeg har hørt enn det jeg har lest. Et medie­rikt under­vis­nings­til­bud er en fordel.

Men like­vel er det ikke så enkelt som Amdal Lund­gaard vil ha det til. Jeg er til­hen­ger av at for­hol­dene leg­ges til rette for å gjøre opp­tak og dis­tri­bu­ere dem som podcast. Men jeg vil sterkt mot­sette med at det kom­mer et dik­tat fra oven om at under­vis­nin­gen skal gjø­res til­gjen­ge­lig på denne måten.

En fore­les­ning skjer der og da. Mål­grup­pen er de som er til ste­det i audi­to­riet. Selv om det stort sett er en mono­log, så er det like­vel en kom­mu­ni­ka­sjon mel­lom fore­le­ser og til­hø­rere. Vi under­vi­ser for stu­den­ter som fore­ven­tes å stu­dere på hel­tid. Stu­diene skal ha første prio­ri­tet. Vi som under­vi­ser må kunne basere oss på at stu­den­tene føl­ger den undervs­ining som er. Vi vet at mange av ulike grun­ner ikke del­tar i under­vis­nin­gen, som regel uten noen aksep­ta­bel grunn. Det er ikke disse vi skal bruke res­sur­ser på.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Om vi skal tro Aften­pos­ten 19.02.08, så har den kjente posø­ren Jon Lech Johan­sen, også kjent som DVD-Jon slått til igjen. Han skal gjøre til­gjen­ge­lig et pro­gram som skal gjøre det mulig å “omstruk­tu­rere filer fra ett for­mat til et annet, uav­hen­gig av hvilke sper­rer Apple eller Micro­soft har gitt filene”. Å kunne kon­ver­tere fil­for­ma­ter er ikke noe nytt. Så det er ikke “omstruk­tu­re­rin­gen” men omgå­el­sen av sper­rer som er det spe­si­elle. Hel­ler ikke det er noe spe­si­elt nytt. Men siden det er ulov­lig å omgå slike sper­rer og å gjøre til­gjen­ge­lig pro­gram­mer for dette for­mål, så dis­tri­bu­eres slikt van­lig­vis i undergrunnen.

Det som DVD-Jon nå, i følge Aften­pos­ten, vil gjøre er en reprise på DeCSS-stuntet, sann­syn­lig­vis også på den måten at han igjen tar æren for noe som andre har utvik­let. Men det har kom­met en del ny lov­giv­ning siden sist. Så det som en gang kan­skje var lov­lig, er nå klart ulovlig.

Man kan mene mye om DRM — Digi­tal Rights Man­ge­ment. Men sel­ska­pene er i sin fulle rett til å bruke slike sys­te­mer om de skulle ønske det, selv om prak­sis også har vist at de lett fal­ler for fris­tel­sen til å mis­bruke dem. DVD-Jon er egent­lig uin­ter­es­sant her. Han er en posør som igjen har klart å plas­sere seg i medie­bil­det uten til­syne­la­tende å ha bidratt med noe nytt.

Men det er grunn til å sette et sær­de­les stort spørs­måls­tegn ved For­bru­ker­rå­dets opp­tre­den i denne saken — der­som de er kor­rekt refe­rert i Aften­pos­ten. Råd­gi­ver og jurist i For­bru­ker­rå­det Tho­mas Nort­vedt er i følge Aften­pos­ten posi­tiv til det nye pro­gram­met. At For­bru­ker­rå­det ikke liker DRM er en ærlig sak. Men at de stil­ler seg posi­tive til dis­tri­bu­sjon av ulov­lig pro­gram­vare, det er sær­de­les betenkelig.

Den samme Tho­mas Nort­vedt sier i følge Aften­pos­ten følgende:

“Det er nem­lig ikke noe ulov­lig i å bruke pro­gram­met. Etter en end­ring i ånds­verks­lo­ven i 2005, ble det fast­slått at å dele for eksem­pel en sang i mp3-format med fami­lie eller en nær venn, ikke er i strid med loven.”

For hans del får man håpe at han er feil­si­tert. Det har aldri vært tvil­somt at man kan frem­stille kopi av et offent­lig­gjort musikk­opp­tak, f.eks. i mp3-format, til pri­vat bruk. Dette kan man gi til folk i fami­lien og den nære venne­krets. Men det er ikke lov å bryte en tek­nisk beskyt­telse for å gjøre dette, og det bør For­bru­ker­rå­dets repre­sen­tant vite om han skal uttale seg offent­lig om slike spørs­mål. Om dette kan man lese i Ot prp nr. 46 2004–2005, avsnitt 3.5.1.5.3:

“Hvis det ved kjøp av lyd­fil på Inter­nett inn­gås avtale om hvil­ken avspil­ler som kan benyt­tes, vil lovens krav til rele­vant avspil­lings­ut­styr inn­e­bære at utstyr utover det som frem­går av avta­len ikke vil kunne være rele­vant: I rela­sjon til unn­ta­ket som her fore­slås inn­ført, vil i disse til­fel­ler bru­ker ikke med rime­lig­het kunne for­vente avspil­ling i strid med avta­len. Vil­kå­ret om rele­vant avspil­lings­ut­styr inn­e­bæ­rer såle­des i prak­sis at unn­ta­ket ikke er anven­de­lig når verk til­bys på fore­spør­sel i nett­verk, da avta­len i disse til­fel­ler vil avgjøre hvil­ken avspil­ler som kan benyt­tes, og omgå­else for å mulig­gjøre til­eg­nelse på avspil­ler som ikke er «rele­vant» vil ram­mes av omgåelsesforbudet.”

Fler­tal­let i Stor­tings­ko­mi­teen kom med en høyst tvil­som utta­lelse i Innst O nr. 103 2004–2005, hvor de sier:

“Fler­tal­let har mer­ket seg at depar­te­men­tet mener en MP3-spiller ikke kan være en rele­vant avspil­ler for en CD-plate. Fler­tal­let deler ikke dette syn. Fler­tal­let ser at digi­tale musikk­spor inn­kjøpt til avspil­ling på en CD klart bør kunne over­fø­res og bru­kes på en MP3-spiller.”

Dette kan selv­føl­ge­lig fler­tal­let gjerne mene. Men det er i betste fall tvil­somt om dette er i sam­svar med direk­ti­vet og der­med i sam­svar med våre for­plik­tel­ser etter EØS-avtalen. Og uan­sett gjaldt komi­te­ens utta­lelse kopie­ring fra kopi­be­skyt­tet CD (som pla­tel­sel­ska­pene hel­dig­vis har gått bort fra) til mp3. Komi­teen uttalte seg ikke om ned­las­tede filer, og det er det saken nå dreier seg om. Så der er det kun depar­te­men­tets utta­lelse vi har å holde oss til, i til­legg til lov­teks­ten og direktivet.

Hvis For­bru­ker­rå­det vil drive kam­panje, så må de gjerne det. At de sam­ti­dig mel­der seg ut av seriøs debatt får bli deres eget pro­blem. Men man bør kunne vente at når de utta­ler seg om retts­lige spørs­mål, så for­står de at folk gjerne vil tro på det som For­bru­ker­rå­det sier. Da bør de ikke komme med utta­lel­ser som er juri­disk uholdbare.