Av Olav Torvund - Skrevet: Wednesday, February 20, 2008 - Sist endret: February 20, 2008 - Save & Share - 3 Comments

Om vi skal tro Aften­pos­ten 19.02.08, så har den kjente posø­ren Jon Lech Johan­sen, også kjent som DVD-Jon slått til igjen. Han skal gjøre til­gjen­ge­lig et pro­gram som skal gjøre det mulig å “omstruk­tu­rere filer fra ett for­mat til et annet, uav­hen­gig av hvilke sper­rer Apple eller Micro­soft har gitt filene”. Å kunne kon­ver­tere fil­for­ma­ter er ikke noe nytt. Så det er ikke “omstruk­tu­re­rin­gen” men omgå­el­sen av sper­rer som er det spe­si­elle. Hel­ler ikke det er noe spe­si­elt nytt. Men siden det er ulov­lig å omgå slike sper­rer og å gjøre til­gjen­ge­lig pro­gram­mer for dette for­mål, så dis­tri­bu­eres slikt van­lig­vis i undergrunnen.

Det som DVD-Jon nå, i følge Aften­pos­ten, vil gjøre er en reprise på DeCSS-stuntet, sann­syn­lig­vis også på den måten at han igjen tar æren for noe som andre har utvik­let. Men det har kom­met en del ny lov­giv­ning siden sist. Så det som en gang kan­skje var lov­lig, er nå klart ulovlig.

Man kan mene mye om DRM — Digi­tal Rights Man­ge­ment. Men sel­ska­pene er i sin fulle rett til å bruke slike sys­te­mer om de skulle ønske det, selv om prak­sis også har vist at de lett fal­ler for fris­tel­sen til å mis­bruke dem. DVD-Jon er egent­lig uin­ter­es­sant her. Han er en posør som igjen har klart å plas­sere seg i medie­bil­det uten til­syne­la­tende å ha bidratt med noe nytt.

Men det er grunn til å sette et sær­de­les stort spørs­måls­tegn ved For­bru­ker­rå­dets opp­tre­den i denne saken — der­som de er kor­rekt refe­rert i Aften­pos­ten. Råd­gi­ver og jurist i For­bru­ker­rå­det Tho­mas Nort­vedt er i følge Aften­pos­ten posi­tiv til det nye pro­gram­met. At For­bru­ker­rå­det ikke liker DRM er en ærlig sak. Men at de stil­ler seg posi­tive til dis­tri­bu­sjon av ulov­lig pro­gram­vare, det er sær­de­les betenkelig.

Den samme Tho­mas Nort­vedt sier i følge Aften­pos­ten følgende:

Det er nem­lig ikke noe ulov­lig i å bruke pro­gram­met. Etter en end­ring i ånds­verks­lo­ven i 2005, ble det fast­slått at å dele for eksem­pel en sang i mp3-format med fami­lie eller en nær venn, ikke er i strid med loven.”

For hans del får man håpe at han er feil­si­tert. Det har aldri vært tvil­somt at man kan frem­stille kopi av et offent­lig­gjort musikk­opp­tak, f.eks. i mp3-format, til pri­vat bruk. Dette kan man gi til folk i fami­lien og den nære venne­krets. Men det er ikke lov å bryte en tek­nisk beskyt­telse for å gjøre dette, og det bør For­bru­ker­rå­dets repre­sen­tant vite om han skal uttale seg offent­lig om slike spørs­mål. Om dette kan man lese i Ot prp nr. 46 2004–2005, avsnitt 3.5.1.5.3:

Hvis det ved kjøp av lyd­fil på Inter­nett inn­gås avtale om hvil­ken avspil­ler som kan benyt­tes, vil lovens krav til rele­vant avspil­lings­ut­styr inn­e­bære at utstyr utover det som frem­går av avta­len ikke vil kunne være rele­vant: I rela­sjon til unn­ta­ket som her fore­slås inn­ført, vil i disse til­fel­ler bru­ker ikke med rime­lig­het kunne for­vente avspil­ling i strid med avta­len. Vil­kå­ret om rele­vant avspil­lings­ut­styr inn­e­bæ­rer såle­des i prak­sis at unn­ta­ket ikke er anven­de­lig når verk til­bys på fore­spør­sel i nett­verk, da avta­len i disse til­fel­ler vil avgjøre hvil­ken avspil­ler som kan benyt­tes, og omgå­else for å mulig­gjøre til­eg­nelse på avspil­ler som ikke er «rele­vant» vil ram­mes av omgåelsesforbudet.”

Fler­tal­let i Stor­tings­ko­mi­teen kom med en høyst tvil­som utta­lelse i Innst O nr. 103 2004–2005, hvor de sier:

Fler­tal­let har mer­ket seg at depar­te­men­tet mener en MP3-spiller ikke kan være en rele­vant avspil­ler for en CD-plate. Fler­tal­let deler ikke dette syn. Fler­tal­let ser at digi­tale musikk­spor inn­kjøpt til avspil­ling på en CD klart bør kunne over­fø­res og bru­kes på en MP3-spiller.”

Dette kan selv­føl­ge­lig fler­tal­let gjerne mene. Men det er i betste fall tvil­somt om dette er i sam­svar med direk­ti­vet og der­med i sam­svar med våre for­plik­tel­ser etter EØS-avtalen. Og uan­sett gjaldt komi­te­ens utta­lelse kopie­ring fra kopi­be­skyt­tet CD (som pla­tel­sel­ska­pene hel­dig­vis har gått bort fra) til mp3. Komi­teen uttalte seg ikke om ned­las­tede filer, og det er det saken nå dreier seg om. Så der er det kun depar­te­men­tets utta­lelse vi har å holde oss til, i til­legg til lov­teks­ten og direktivet.

Hvis For­bru­ker­rå­det vil drive kam­panje, så må de gjerne det. At de sam­ti­dig mel­der seg ut av seriøs debatt får bli deres eget pro­blem. Men man bør kunne vente at når de utta­ler seg om retts­lige spørs­mål, så for­står de at folk gjerne vil tro på det som For­bru­ker­rå­det sier. Da bør de ikke komme med utta­lel­ser som er juri­disk uholdbare.

  • Knut Bøhn

    Blogg­vund,
    Takk for opp­kla­ring. Vi leg­folk begynte jo å lure på om vi totalt hadde mis­for­stått flere ele­men­tære deler av den nye loven…

  • http://www.groven.no/harald Harald Gro­ven

    For­bru­kere er helt avhen­gige at det fin­nes per­soner som Jon L. Johan­sen. Uten krea­tive pro­gram­me­rere som han, ville andre krea­tive musi­kere og film­ska­pere raskt opp­levd at deres verk ville blitt inn­e­låst unød­ven­dig restrik­tive for­ma­ter for­val­tet av sel­ska­per som ser deling av kul­tur som et pro­blem.
    Tak­ket være hans inn­sats for lage bru­ker­venn­lige bru­ker­grense­snitt for pro­gram­vare som fjer­ner ska­de­lig pro­dukt­lås­ning, bidras det til at ingen tek­niske beskyt­tel­ses­sys­te­mer for­blir effektive.

    Det er kjent blant infor­ma­ti­kere og kryp­to­lo­ger at Digi­tale Restrik­sjons­me­ka­nis­mer (DRM) er en logisk og prak­tisk umu­lig­het. Men det som er umu­lig for å oppnå tek­nisk, har blitt for­søkt inn­ført juri­disk gjen­nom å gi restrik­sjons­me­ka­nis­mene retts­vern.
    Fil­kon­ver­ter­ins­pro­gram­vare (som den fra Jon L. Johan­sen) igang­set­ter bevisst­gjø­ring i inn­holds­bran­sjen om de prak­tiske kon­se­kven­sene av at det DRM-systemers absur­di­tet. Uten eksis­ten­sen av slik pro­gram­vare ville medie­bran­sjen vært et kongen-på-haugen res for å seg­men­tere mar­ke­det i for­mat­krig og låsing til avspil­ler­av­hen­gig­het. Men hel­dig­vis vil vi slippe en slik utvik­ling siden inter­nett gjør spred­ning av for­ma­topp­lås­nings­pro­gram­mer ustoppbar.

    Det er posi­tivt hvis For­bru­ker­rå­det tol­ker loven dit­hen at pro­gram­va­ren som mulig­gjør at for­bru­kerne kan utøve ret­ten de har til å høre musikk på “rele­vant avspil­lings­ut­styr” som lovlig.

    Ånds­verks­lo­vens § 53a er i 2008 gått like mye ut på dato som Straffe­lo­vens § 379 var i 1972 :-)

  • ole

    Det kan vel dis­ku­te­res om DVD-Jons pro­gram fak­tisk bry­ter den tek­niske beskyt­tel­sen. Så vidt jeg vet gjør ikke pro­gram­met annet enn å kopiere den ana­loge lyden på DRM-beskyttet musikkfiler.