Olav Torvunds blogg

Admi­ni­stre­rende direk­tør og forsk­nings­di­rek­tø­ren ved Apo­forsk sier opp i pro­test mot eier­nes over­sty­ring. I Norsk Fra­maceu­tisk Tids­skrift for­kla­rer de hvor­for. Saken har ut fra det som skri­ves i nevnte artik­kel, ikke noen direkte kob­ling med “ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter”. Men jeg ser det som utslag av den samme tanke­gan­gen som lig­ger bak ønsket om at insti­tu­sjo­nene skal overta alle ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter: Det er et vok­sende skikt av forsk­nings­by­rå­kra­ter som til­ra­ner seg makt og som vil styre forskningen.

Styre­le­de­ren, Gun­nar Elling­sen, sier til Aften­pos­ten at “det er ikke et mål i seg selv å være en uav­hen­gig forsk­nings­in­sti­tu­sjon”. Når folk med slike hold­nin­ger får makt i forsk­nings­sek­to­ren, da er det grunn til å slå alarm. Slike hold­nin­ger truer forskningen.

Det er nok et stykke igjen før uni­ver­si­te­tene kjø­res i grøfta slik man nå ser ved Apo­forsk. Men kur­sen er feil. Vi må for­svare vår aka­de­miske fri­het. Vi skal selv kunne velge forsk­nings­te­maer og vi skal kunne pub­li­sere det vi vil hvor vi vil uten at byrå­kra­tene skal kunne legge seg opp i det. Og vi skal ikke gi fra oss alle ret­tig­he­ter. Det er den aka­de­miske fri­het som gjør det verdt å være ved et universitet.

For­svin­ner den aka­de­miske fri­het for­svin­ner også grun­nen til å arbeide ved et universitet.