Et trist “jubileum”. Når skal USIT “få ut fingern”?

Etter en konferanse om bruk av IT i juridisk undervisning arrangert i Oslo sommeren 2006 ble jeg bl.a. inspirert av det arbeidet som organisasjonenen CALI (Computer Assisted Legal Instruction) hadde gjort for å legge til rette for bruk av podcasts i tilknytning til undervisningen (i tillegg til alt det andre som CALI gjør).

Jeg tok kontakt med de ansvarlige for digitale læringsomgivelser ved USIT ved UiO for å få vite hva slags tjenester som var tilgjengelige ved UiO. Til min overraskelse og store skuffelse hadde USIT ikke noe å tilby. “Det var kanskje noe man burde begynne å tenke på” var hovedinnholdet i svaret jeg fikk.

Det har gått to år siden den gang. Fortsatt må man konstatere at bloggtjenester, podacast m.m. ikke er generelt tilgjengelig for ansatte ved UiO. Blogger ble utviklet på slutten av 1990-tallet. I følge Wikipedia begynte tjenesten å få en viss popularitet i 1999, og begynte for alvor å ta av i 2001.

Om vi fortsatt holder oss til Wikipedia, så begynte podcast å få utbredelse i 2004.

Hvis USIT hadde gjort jobben sin hadde blogtjenester vært tilgjenglig rundt år 2000 og podcast fra 2004. En oppegående og brukerorientert IT-organisasjon ved et universitet skal følge med i hva som rører seg og sørge for at denne type tjenester er tilgjengelige før allminnelige professorer begynner å bli interessert i å ta tjenestene i bruk. Hvis du her trekker den konklusjon at jeg mener USIT ikke er oppegående når det gjelder slike tjenester og ikke brukerorientert, og at de ikke gjør jobben sin, så har du aldeles rett. Det er intet mindre enn en skandale at vi som ansatte ved UiO ikke har tilgang til slike grunnleggende nettjenester. Som jeg har skrevet tidligere, så har jeg gitt opp USIT og UiO som tjenesteleverandør. Jeg har også dristet med til å spå at vi i 2011 kanskje vil kunne se UiO på iTunes. Om vi i det hele tatt får tjenestene, så får vi dem gjerne 4-5 år etter at vi burde ha hatt dem. Kommersielle leverandører leverer slike tjenester til en pris som sikkert er langt lavere enn det som ville ha blitt internprisen ved UiO.

Jeg får jevling invitasjoner til ymse seminarer ved UiO om hva slags muligheter bl.a. nevnte teknologier gir. Men det er bortkastede ressurser for UiO å arrangere kurs når de ikke klarer å gjøre de grunnleggende tjenestene tilgjengelige og det er bortkastet tid å gå på slike kurs når man ikke kan omsette eventuell kunnskap til praksis.

USIT skulle vært en tjenesteytende organisasjon som bl.a. sørger for at ansatte til enhver tid har hensiktsmessige og oppdaterte verktøy til bruk i forskning og undervisning. Denne oppgaven utfører de ikke. De synes å være mer opptatt av å styre og begrense ansattes IT-bruk, slik at vi nå også er umyndiggjort som brukere og ikke en gang får lov til å oppdatere programmer på de PC-er vi bruker. For egen del er dette en medvirkende faktor til at jeg i stadig større grad har valgt å arbeide hjemme hvor jeg har en PC utenfor USITs rekkevidde, og at jeg gjerne tar med min bærbare PC som også er utenfor USITs kontroll på kontoret. Etter tidligere erfaringer med at USIT uten å varsle eller uten å fortelle hva de gjorde installerte “sikkerhetsrutiner” som heller bør kalles virus på min hjemme-PC er jeg også dypt skeptisk til å koble min hjemme-PC opp mot UiOs nettverk annet enn ved FTP-overføringer.

Problemet er ikke nytt og det er åpenbart et alvorlig ledelses- og kulturproblem. Jeg har ingen tro på at vi vil se noen bedring før det meste av ledelsen er skiftet ut, fra “superdirektør” Arne Laukholm og nedover. Det trengs en virkelig “shake out” når det gjelder IT-organiseringen ved UiO. Men det må komme folk inn utenfra før det eventuelt kan skje, og det skjer ikke så lenge man bedriver innavl i rektruttering av ledere på dette området.

En overlevelsesstrategi er å gjøre seg mest mulig uavhengig av USIT og IT-tjenestene ved UiO. Jeg unngår alt jeg kan unngå av UiOs IT-tjenester. For tiden holder jeg med til domeneshop, som gir med “smør og brød” tjenester som UiO ikke klarer å levere for 20-95 kr pr måned, avhengig av hvor stor lagringsplass man ønsker for sitt webhotell. Det er en rimelig pris for å slippe USIT.

Print Friendly
  • Line

    Det er helt uhørt at ikke universitet kan stille med nødvendig tjenester for å sikre en best mulig service til sine ansatte. Bare fortsett å still krav! USIT og ledelsen ved UiO kan ikke forsette å ignorere dere som underviser og oss som studenter med æren i behold.

    Tjenester som blogger og podcasts er uvurdelige tilleggsytelser for oss som er studenter. Ikke bare gir det oss mulighet tilnærme oss faget på en flere måter enn kun de tradisjonelle forelesningene og pensumslitteraturen, men det personlige preget i bloggene og podcastene hjelper oss å posisjonere fagdiskusjoner i hverdagen og ikke bare i den teoretiske verden.

    Podcastene dine er vidunderlige. Lag gjerne podcasts om ytringsfrihet og opphavsrett også.

  • Det er også vår oppgave som vitenskapelig ansatte og lærere å eksperimentere bl.a. med bruk av teknologi i vår forskning og i vår undervisning. Dette er vanskelig når USIT ikke synes å se det som sin oppgave å legge til rette for og støtte dette.

    Det vil nok komme flere podcaster, også i de fagene du nevner. Men det tar ganske mye tid å lage dem og pengekrav/obligasajonsrett står i øyeblikket foran disse fagene på min prioritetsliste.

  • Leif Uwe

    Et problem er kanskje at man mangler den direkte kontakten, som lokal-it har, og dermed kommer ikke ønsker og krav fram, eller de blir lett og overse.

  • Organiseringen hvor så mye er lagt ut til lokale IT-ansvarlige er nok noe av problemet. De er omtrent som kommunene i norsk forvaltning: De pålegges mange oppgaver, men har ikke ressurser til å følge dem opp.

    De tjenestene jeg etterlyser i mitt innlegg er grunnleggende “brød og smør” tjenester. Blogg, podcast, wiki, i tillegg til grunnleggende databasefunksjonalitet for web, burde på et universitet i dag være like selvfølgelig som e-post. Det kan virke som om USITs tankegang er at lokale IT-ansvarlige skal sette opp servere og drifte slike tjenester hvis folk vil ha det.

    USIT skal, sammen med de mer avanserte fagmiljøene, følge med på hva som utvikler seg. De skal se at dette er noe som kommer, og når en allminnelig jusprofessor oppdager tjenestene og vil da dem i bruk, da skal de ligge klare.

    Derfor mener jeg at vi skulle hatt blogg-tjenester fra før år 2000. Vi skulle også hatt webmail fra slutten av 1990-tallet, og ikke først fra 2005. Vi skulle hatt podcast fra 2004. Når vi skulle fått tilgang til MySQL eller tilsvarende kan jeg ikke tidfeste, men jeg vil tro at det også er en gang på slutten av 1990-tallet.

    I tillegg skulle alle enheter og personer få web-maler av den type som enhver kommersiell nettvert tilbyr, slik at de som ikke ønsker å fikle med HTML-kode kan få opp en OK webside i løpet av noen få minutter. Ved UiO tilbys vi bare HTML-editorer, ikke annet webverktøy.

    Det er også mange andre tjenester man burde ha tilbudt, som ikke i like stor grad er vanlige basistjenster: Vi skulle for lenge siden ha hatt enkle, men effektive prosjektstyringsverktøy. Vi skulle hatt dokumenthåndteringssystemer som gjør det lettere å håndtere store dokumentmengder, f.eks. i et forskningsprosjekt. Jeg vet at slikt finnes, for kolleger ved andre universiteter har dem. Men UiO har ikke noe system for å kanalisere slike behov eller for å levere løsninger. Lokale IT-ansvarlige kan ikke gjøre dette.

    Jeg kan tidfeste at jeg begynte å etterlyse webmail i 1998, etter at jeg hadde sett hvor mye enklere kolleger fra andre universiteter kunne lese sin e-post på en konferanse i Stockholm det året. Vi var henvist til enten å bruke et rent tekstbasert system som het Pine (navnet treffer best om det leses med norsk uttale), eller vi kunne sette opp en e-postleser til å lese e-post fra UiO dersom vi visste hvordan denne skulle konfigureres. Og man kunne selvfølgelig gjøre som jeg gjorde: Sette opp webmailleseren fra Telenor Online til også å lese e-post fra UiO. Det gjorde selvfølgelig jeg, selv om Arne Laukholm ved flere anledninger gjorde det klart at dette var i strid med UiOs IT-reglement. Jeg sa ganske klart at jeg ga f… i dette når USIT ikke kunne levere de tjenester vi trenger.

    Det skulle altså gå omtrent 6 år før vi fikk webmail ved UiO. Man kan legge til at prosjektstyringen ved innføring av dette var så dårlig at USIT ville ha vært konkurs om de hadde vært en kommersiell leverandør som hadde måttet forholde seg til et marked. Jeg har ganske mange erfaringer som ligner på dette.