Opphavsrett på sykehjemmet

Jens Brun-Pedersen har hatt “mimre-jukeboks” på Paulus sykhjem med ønskeklipp fra YouTube har vi kunnet lese i Aftenposten og Dagbladet. En kommentar fra Kathtine Aspaas satte sykehjemmet på ideen.

Eirik Newth kommenterte saken og mente at dette måtte være i strid med åndsverksloven og konkluderte med følgende:

“Mitt syn – som underbygges av episoder som dette – har lenge vært at man bør følge pølsefabrikkprinsippet: jo mindre vi forteller om åndsverkloven og dens virkelige konsekvenser for brukerne, desto bedre for rettighetshaverne.”

Jan Omdahl fulgte opp med en kommentar i Dagbladet, under overskiften “Er piratkopiering greit, bare du er gammel nok?”.

Det er ønskelig at vår nære historie, bl.a. i form av gamle TV-opptak, gjøres tilgjengelig. Det er ingen uenighet om dette målet. NRK gjennomfører i samarbeid med Najonalbiblioteket et stortstilt prosjekt for å digitalisere alt som finnes i NRKs arkiver. Mye av dette er tilgjengelig på NRK Gull. Men man kan ikke i sin iver etter å gjøre alt tilgjengelig kutte alle hjørner og sette opphavsmenns og utøveres interesser til side. Det tar tid og det kommer nok også til å koste å gjøre alt dette tilgjengelig.

Eirik Newth har selvfølgelig rett når han skriver at det er en oppfordring til lovbrudd når Jens Brun-Pedersen “mener at dette bør være en drivkraft til å legge ut enda mer”.  Videoklipp med “Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé” vil ikke være helt fri før i 2062, når det har gått 70 år etter uløpet av det år da tekstforfatteren, Gunnar Kaspersen, døde. (Han døde i 1991.) Men det må være lov å håpe at man har funnet løsninger på dette før den tid. At det er en opphavsrettskrenkelse når slike klipp fremføres på et sykehjem er neppe riktig. Jan Omdahl skyter påsin side over (eller kanskje heller utenfor) mål når ham sammenligner dette med den omfattende nettkopieringen (såkalt “fildeling”) som skjer.

Mye av det som finnes på YouTube er lagt ut uten opphavsmannens samtykke. De som produserer film, musikk, TV osv forsøker å leve av det de gjør, og deres muligheter tli å leve av det de gjør undergraves av omfattende piratkopiering. Alle som mener at man fritt skal kunne gjøre tilgjengelig andres musikk, film osv bør umiddelbart frasi seg sin lønn og gå over til å arbeide gratis. Mener man at andre ikke skal få betaling, da bør man også selv avstå fra betaling. Det bør være en viss sammenheng mellom liv og lære.

Foreløpig mangler vi gode forretningsmodeller. Men forhåpentligvis kommer dette på plass før alt er ødelagt av priater. Når NRK en gang blir ferdig med digitaliseringsarbeidet kan det tenkes at Paulus sykehjem og andre for en rimelig pris kan abonnere på det som NRK av hensyn til komponister, forfattere og andre rettighetshavere ikke kan legge ut gratis.

Opplasting av videoklipp på YouTube uten samtykke fra rettighetshavere er en opphavsrettskrenkelse, men det er ikke dette man driver med på Paulus sykehjem. Opplasting på YouTube er likevel neppe et veldig stort problem for rettighetshaverne. Man kan bare laste opp klipp på maksimum 10 minutter og de er bare tilgjengelig som streaming. Det betyr i praksis at filmer, TV-serier m.m. som også distribueres kommersielt i liten grad kan gjøres tilgjengelig via YouTube. Det gjør det ikke mer lovlig, men det gjør det mer forståelig at rettighetshaverne ikke konsentrerer sine ressurser om YouTube. Nettkopiering hvor man stiller musikk og filmer til disposisjon slik at hvem som helst skal kunne laste dem ned undergraver markedet i en helt annen grad. Hvis Paulus sykehjem hadde begynt å legge filmer ut på nettet for at også andre sykehjem skulle få tilgang til disse, da hadde Jan Omdahl hatt et poeng.

Det er ikke ulovlig å se på video-klipp fra YouTube og andre tilsvarende tjenester, heller ikke om de er gjort ulovlig tilgjengelig. Det er ikke tillatt å fremstille eksemplar til privat bruk dersom det man kopierer fra er fremstilt eller gjort tilgjengelig uten opphavsmannens samtykke. Dette rammer det meste av den nedlasting som skjer via nettkopieringstjenester. Men streaming innebærer ikke en eksemplarfremstilling. Det er en fremføring av en video. Det er ikke noe forbud mot å overvære en fremføring selv om fremføringen skjer ved hjelp av et ulovlig fremstilt eksemplar – det eksemplar som er lagret på YouTubes tjenermaskin.

Hvis jeg ser på en video fra YouTube på min PC vil det være lovlig. Det vil også være lovlig om jeg viser dette på en storskjerm for familie og venner hjemme i min egen stue. Når det gjelder fremføring på et sykehjem er spørsmålet om dette en offentlig fremføring.  Et sykehjem er beboernes bosted. Det er ikke et sted for allmennheten har adgang. Helt opplagt er det ikke. Men velger man å anse fremføring i et felles oppholsrom på et sykhjem for offentlig, da blir det like ulovlig å spille en film fra DVD som fra YouTube. Selv allminnelig TV-titting og radiolytting vil da være offentlig og forutsette at det betales særskilt vederlag for offentlig fremføring. Det kan ikke være noen tvil om at dette bør anses for å være fremføring innenfor det private område og rettighetshaverorganisasjonene gjør klokt i ikke å kreve inn vederlag for dette. Jeg kjenner ikke organisasjonenes praksis i detalj, men fremføring på sykehjem er i alle fall ikke nevnt i TONOs tariff for fremføring i kommuners regi.

Åndsverkloven er ikke godt tilpasset dagens informasjonsteknologi. Man må bl.a. finne løsninger for å gjøre historien tilgjengelig, ikke minst det som ligger i kringkastingsselskapenes arkiver. Dette bør være tilgjengelig slik bøker, aviser og tidsskrifter alltid har vært tilgjengelig i biblioteker. Det bør være tilgjengelig på en måte som passer for lyd og film, og som utnytter dagens medier og kommunikajsonsteknologi. Men vi må akseptere at det tar tid å få alt på plass.

Det er ikke en løsning å frata forfattere, komponister, musikere osv det som er grunnlaget for deres levebrød. At distribusjon har blitt billigere betyr ikke at det har blitt billigere å utvikle innholdet. Det bør bli billigere for sluttbruker når distribusjonskostnadene reduseres. Men gratis kan det ikke bli, selv om man kan diskutere hvordan betaling skal skje. Økt bruk av opphavsmenns verker og innspilling av utøvende kunstneres prestasjoner bør føre til at deres inntekter øker, ikke at de faller bort.

Print Friendly
  • Jeg syns forsåvidt noe av det mest interessante her er at TONO ifølge Dagbladet følger min (ironiserende) anbefaling, og lar være å kommentere saken. Det kan definitivt se ut som om TONO i dette tilfellet ikke ønsker å være en partykiller, bokstavelig talt.

  • Herman

    Kanskje ikke så rart at TONO avstår fra å fyre opp under saken, så lenge alt tyder på at media forsøker å gjøre beboerne på sykehjemmet til casualties i saken.

    Det er tre forskjellige forhold som er vesentlige (og Torvund redegjør godt for to av disse):
    1. Opplasting til YouTube uten rettighetshavernes samtykke er ikke lov.
    2. Beboernes bruk av musikk på sykehjemmet er det nærmeste de kommer privat bruk.
    3. Brun-Pedersens (og eks-kinosjefens) bruk av ulovlig opplastet innhold for å presentere et underholdningsshow er i beste fall tvilsom, og helt sikkert i strid med YouTubes betingelser, all tid Brun-Pedersen ikke er i sin private sfære der han reiser rundt med fremføringsshowet. Om Brun-Pedersen mottar betaling for underholdningen forterkes dette ift at fremføringen fra hans side er kommersielt betinget.

  • Jeg vil gjerne utfordre Herman Foss til å utdype hvorfor Brun-Pedersen bruk av YouTube “er i beste fall tvilsom, og helt sikkert i strid med YouTubes betingelser”. Jeg er ikke ute etter synsing om hvorvidt det er bra eller ikke, men om det finnes noe grunnlag for å kunne hevde at det rettslig sett er tvilsomt.

    YouTubes betingelser kan man også sette et spørsmålstegn ved. Har den som går inn på YouTube inngått noen bindende avtale med YouTube? Jeg har i alle fall aldri oppfattet at jeg har inngått noen slik avtale.

  • Interessant sak dette, og en kan håpe på at det kan lede til en litt mer pragmatisk debatt.

    Jeg stusset litt når du skriver: “Det er ikke ulovlig å se på video-klipp fra YouTube og andre tilsvarende tjenester, heller ikke om de er gjort ulovlig tilgjengelig.” Vil dette gjelde dersom en laster ned videoen også? Det er jo lekende lett å laste ned en YouTube-video, og dermed har jeg litt problemer med å se forskjellen på nedlasting og streaming i denne sammenhengen.

    Ville det vært like uproblematisk dersom folka på gamlehjemmet lastet ned filmer og musikk via Pirate Bay?

  • Nei, det gjelder ikke for nedlasting. Forklaringen er denne:

    Opphavsmannens enerett består av to hovedbeføyelser: Å fremstille eksemplar av verket, og å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Eneretten til eksemplarfremstilling (kopiering) gjelder i utgangspunktet enhver eksemplarfremstilling, med mindre man kommer inn under noen av bestemmelsene i kapittel 2. § 12 gir rett til å fremstille eksemplar til privat bruk, men det krever at det eksemplar man kopierer fra er lovlig fremstilt. Derfor er nedlasting fra YouTube, via PirateBay etc ikke lovlig.

    Når man bare ser på filmer fra YouTube, NRK og andre steder (det er ikke noen forskjell her), da skjer det ikke noen eksemplarfremstilling. Det skjer en tilgjengeliggjøring i form av en fremføring. Spørsmålet her er om det fremføres offentlig. Jeg mener at fremføring for beboerne i fellesrommet på et sykehjem ikke kan være “offentlig fremføring”. Når fremføringen ikke er offentlig faller den utenfor opphavsmannens enerett. Det har da ingen rettslig betydning om kilden til fremføringen (når det er et opptak som fremføres) er lovlig fremstilt eller ikke.

  • Takk for oppklarende svar.

    Men støter en ikke på noen merkelige grensetilfeller knyttet til ulovlig fremtilt kopi og privat bruk?

    Dersom vi forutsetter at vi snakker om privat bruk, og et verk som er tilgjengeliggjort på f eks YouTube uten opphavsmannens samtykke:

    Ved å benytte en screenrecorder kan en videostrøm lagres som en fil. En laster altså ikke ned selve filen via en protokoll, men lagrer den i omkodet form i det den er på vei ut fra skjermkortet. Dermed ender man opp med å se videoen på lovlig vis (så lenge den streames fra serveren), men man lager likevel en ulovlig kopi på grunnlag av den samme kilden.

    Et konkret eksempel: En av beboerene på gamlehjemmet finner fram videokameraet og filmer resten av gjengen som synger med YouTube-videoen gående i bakgrunnen. Ikke lovlig antar jeg, og problematisk å vise på storskjerm på neste videokveld 🙂

  • Man finner alltid eksempler på grensetilfeller som kan fremstå som merkelige. Ved enhver grense er det noen som faller akkurat på den “gale” siden, mens andre klarer så vidt å lande på den “riktige” siden. Slike tilfeller er i praksis umulig å unngå. Åpner man for rimelighetsskjønn vil det i praksis bli helt uforutsigbart og ganske tilfeldig. Og flytter man grensen vil man bare flytte problemet, ikke løse det. Da får man i stedet grenseproblemet et annet sted hvor det ikke blir mer “rimelig” eller “logisk”, men kanskje vanskeligere å håndtere.

    Det er ikke ulovlig å se på YouTube og tilsvarende tjenester hjemme hos seg selv, selv om filmklippet er ulovlig lastet opp.

    Å fremstille eksemplar til privat bruk er ikke tillatt hvis kopieringsgrunnlaget ikke er lovlig fremstilt. Hvordan man fremstiller eksemplaret spiller ingen rolle. Om du laster ned YouTube filmer (som er mulig med dertil egnet programvare) eller gjør noe tilsvarende som å ta opp TV på video. Noe annet er at det skal en del til før man risikerer å bli straffet eller bli erstatningsansvarlig for slike ulovlige eksemplarer fremstilt til privat bruk. Man skal vite at det man kopierer fra er ulovlig fremstilt.

    At noe dukker opp i bakgrunnen er ikke noe problem. Man kan filme folk i Frognerparken uten å bekymre seg for at man får med bilder av statuer i bakgrunnen (et bilde av et kunstverk, f.eks. en skulptur, er også et eksemplar av verket.)

  • Joda, jeg tar poenget med at det alltid vil være “merkelige” grensetilfeller. Takk for ordskiftet.

  • Nina

    Om det blir lenket til et opptak som ikke er lovlig opplastet f.eks. fra en leksikonartikkel er dette da ulovlig?

  • Det er ikke så lett dette. Hvis man lenker til noe man vet (eller måtte skjønne) er gjort tilgjengelig uten opphavsmannens samtykke, da vil det bli ansett for en medvirkning til den ulovlige tilgjengeliggjøringen. Så det er ikke tillatt. Det var dette som ble resultatet i napster.no-saken, Rt 2005 s. 41.

  • Gjelder dette bare det enkelte opptaket eller hele nettstedet?

    Hvilket råd vil du gi om nettstedet kan inneholde materiale som er i konflikt med straffeloven altså ikke bare opphavsretten og en lenker til dette nettstedet, er det uproblematisk eller bør en la vær?

  • I utgangspunktet må det være slik at du lenker til en fil som er lagt ut ulovlig, f.eks. en musikkfil. Det skal i alle fall mye til for å bli ansvarlig for å lenke til en side som lenker til materiale som er gjort tilgjengelig uten samtykke. Selv om man vet at det er mye som er lagt ut ulovlig på YouTube, så er det mye annet der også. Så det må være OK å lenke til YouTube. Kanskje nærmer man seg faresonen ved å lenke til PirateBay, skjønt der ligger det også referanser til materiale som er gjort lovlig tilgjengelig.

    Når det gjelder nettsteder som inneholder annet materiale som er i strid med straffeloven kan ikke det besvares generelt. Eksempelvis heter det bl.a. i strl § 204 om pornografi at dette er straffbart:

    “utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi”

    Det kan i det minste argumenteres for at den som lenker til pornonettsteder som inneholder porno av en slik art at den er ulovlig “søker å utbre pornografi”.

    Videre må man undersøke om det aktuelle straffebudet også omfatter medvirkning i tilfeller hvor lenking ikke omfattes av hovedhandlingen (slik det er med opphavsrettskrenkelse).

    Endelig er det slik at straffebudet må ramme et forhold som vedvarer, altså at det ikke f.eks. bare er selve opplastingen som er ulovlig, men også det å holde materialet tilgjengelig.

    Man må altså vurdere hvert enkelt straffebud for seg.

  • Takk for svarene !

  • Frank

    Jeg er veldig sen på avtrekkeren i denne diskusjon, men here goes:

    Når man ser en video i YouTube, vil et midlertidig eksemplar lagres i den mappen på
    datamaskinen som inneholder midlertidige internettfiler (Temporary Internet Files).
    Denne filen inneholder videoen du nettopp har sett, og kan ved ett enkelt tastetrykk
    gis en annen benevning (extension). Dermed er filen en fullverdig videofil, som kan
    ses på din datamaskin. Jeg ser ikke hvordan dette skiller seg fra regulær nedlasting!
    Er det å se en ulovlig tilgjengeliggjort video på YouTube lov etter norsk rett SELV OM
    et slikt midlertid eksemplar lett kan gjøres permanent?

    Er det kanskje nettopp slike tilfeller § 11 a i åndsverkloven om midlertidige eksemplarer er
    ment å omfatte?

  • Takk for oppklarende svar.

    Men støter en ikke på noen merkelige grensetilfeller knyttet til ulovlig fremtilt kopi og privat bruk?

    Dersom vi forutsetter at vi snakker om privat bruk, og et verk som er tilgjengeliggjort på f eks YouTube uten opphavsmannens samtykke:

    Ved å benytte en screenrecorder kan en videostrøm lagres som en fil. En laster altså ikke ned selve filen via en protokoll, men lagrer den i omkodet form i det den er på vei ut fra skjermkortet. Dermed ender man opp med å se videoen på lovlig vis (så lenge den streames fra serveren), men man lager likevel en ulovlig kopi på grunnlag av den samme kilden.

    Et konkret eksempel: En av beboerene på gamlehjemmet finner fram videokameraet og filmer resten av gjengen som synger med YouTube-videoen gående i bakgrunnen. Ikke lovlig antar jeg, og problematisk å vise på storskjerm på neste videokveld 🙂