Men støter en ikke på noen merkelige grensetilfeller knyttet til ulovlig fremtilt kopi og privat bruk?

Dersom vi forutsetter at vi snakker om privat bruk, og et verk som er tilgjengeliggjort på f eks YouTube uten opphavsmannens samtykke:

Ved å benytte en screenrecorder kan en videostrøm lagres som en fil. En laster altså ikke ned selve filen via en protokoll, men lagrer den i omkodet form i det den er på vei ut fra skjermkortet. Dermed ender man opp med å se videoen på lovlig vis (så lenge den streames fra serveren), men man lager likevel en ulovlig kopi på grunnlag av den samme kilden.

Et konkret eksempel: En av beboerene på gamlehjemmet finner fram videokameraet og filmer resten av gjengen som synger med YouTube-videoen gående i bakgrunnen. Ikke lovlig antar jeg, og problematisk å vise på storskjerm på neste videokveld

Når man ser en video i YouTube, vil et midlertidig eksemplar lagres i den mappen på
datamaskinen som inneholder midlertidige internettfiler (Temporary Internet Files).
Denne filen inneholder videoen du nettopp har sett, og kan ved ett enkelt tastetrykk
gis en annen benevning (extension). Dermed er filen en fullverdig videofil, som kan
ses på din datamaskin. Jeg ser ikke hvordan dette skiller seg fra regulær nedlasting!
Er det å se en ulovlig tilgjengeliggjort video på YouTube lov etter norsk rett SELV OM
et slikt midlertid eksemplar lett kan gjøres permanent?

Er det kanskje nettopp slike tilfeller § 11 a i åndsverkloven om midlertidige eksemplarer er
ment å omfatte?

Når det gjelder nettsteder som inneholder annet materiale som er i strid med straffeloven kan ikke det besvares generelt. Eksempelvis heter det bl.a. i strl § 204 om pornografi at dette er straffbart:

“utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi”

Det kan i det minste argumenteres for at den som lenker til pornonettsteder som inneholder porno av en slik art at den er ulovlig “søker å utbre pornografi”.

Videre må man undersøke om det aktuelle straffebudet også omfatter medvirkning i tilfeller hvor lenking ikke omfattes av hovedhandlingen (slik det er med opphavsrettskrenkelse).

Endelig er det slik at straffebudet må ramme et forhold som vedvarer, altså at det ikke f.eks. bare er selve opplastingen som er ulovlig, men også det å holde materialet tilgjengelig.

Man må altså vurdere hvert enkelt straffebud for seg.

Hvilket råd vil du gi om nettstedet kan inneholde materiale som er i konflikt med straffeloven altså ikke bare opphavsretten og en lenker til dette nettstedet, er det uproblematisk eller bør en la vær?

Det er ikke ulovlig å se på YouTube og tilsvarende tjenester hjemme hos seg selv, selv om filmklippet er ulovlig lastet opp.

Å fremstille eksemplar til privat bruk er ikke tillatt hvis kopieringsgrunnlaget ikke er lovlig fremstilt. Hvordan man fremstiller eksemplaret spiller ingen rolle. Om du laster ned YouTube filmer (som er mulig med dertil egnet programvare) eller gjør noe tilsvarende som å ta opp TV på video. Noe annet er at det skal en del til før man risikerer å bli straffet eller bli erstatningsansvarlig for slike ulovlige eksemplarer fremstilt til privat bruk. Man skal vite at det man kopierer fra er ulovlig fremstilt.

At noe dukker opp i bakgrunnen er ikke noe problem. Man kan filme folk i Frognerparken uten å bekymre seg for at man får med bilder av statuer i bakgrunnen (et bilde av et kunstverk, f.eks. en skulptur, er også et eksemplar av verket.)

Men støter en ikke på noen merkelige grensetilfeller knyttet til ulovlig fremtilt kopi og privat bruk?

Dersom vi forutsetter at vi snakker om privat bruk, og et verk som er tilgjengeliggjort på f eks YouTube uten opphavsmannens samtykke:

Ved å benytte en screenrecorder kan en videostrøm lagres som en fil. En laster altså ikke ned selve filen via en protokoll, men lagrer den i omkodet form i det den er på vei ut fra skjermkortet. Dermed ender man opp med å se videoen på lovlig vis (så lenge den streames fra serveren), men man lager likevel en ulovlig kopi på grunnlag av den samme kilden.

Et konkret eksempel: En av beboerene på gamlehjemmet finner fram videokameraet og filmer resten av gjengen som synger med YouTube-videoen gående i bakgrunnen. Ikke lovlig antar jeg, og problematisk å vise på storskjerm på neste videokveld

Opphavsmannens enerett består av to hovedbeføyelser: Å fremstille eksemplar av verket, og å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Eneretten til eksemplarfremstilling (kopiering) gjelder i utgangspunktet enhver eksemplarfremstilling, med mindre man kommer inn under noen av bestemmelsene i kapittel 2. § 12 gir rett til å fremstille eksemplar til privat bruk, men det krever at det eksemplar man kopierer fra er lovlig fremstilt. Derfor er nedlasting fra YouTube, via PirateBay etc ikke lovlig.

Når man bare ser på filmer fra YouTube, NRK og andre steder (det er ikke noen forskjell her), da skjer det ikke noen eksemplarfremstilling. Det skjer en tilgjengeliggjøring i form av en fremføring. Spørsmålet her er om det fremføres offentlig. Jeg mener at fremføring for beboerne i fellesrommet på et sykehjem ikke kan være “offentlig fremføring”. Når fremføringen ikke er offentlig faller den utenfor opphavsmannens enerett. Det har da ingen rettslig betydning om kilden til fremføringen (når det er et opptak som fremføres) er lovlig fremstilt eller ikke.

Jeg stusset litt når du skriver: “Det er ikke ulovlig å se på video-klipp fra YouTube og andre tilsvarende tjenester, heller ikke om de er gjort ulovlig tilgjengelig.” Vil dette gjelde dersom en laster ned videoen også? Det er jo lekende lett å laste ned en YouTube-video, og dermed har jeg litt problemer med å se forskjellen på nedlasting og streaming i denne sammenhengen.

Ville det vært like uproblematisk dersom folka på gamlehjemmet lastet ned filmer og musikk via Pirate Bay?

YouTubes betingelser kan man også sette et spørsmålstegn ved. Har den som går inn på YouTube inngått noen bindende avtale med YouTube? Jeg har i alle fall aldri oppfattet at jeg har inngått noen slik avtale.

Det er tre forskjellige forhold som er vesentlige (og Torvund redegjør godt for to av disse):
1. Opplasting til YouTube uten rettighetshavernes samtykke er ikke lov.
2. Beboernes bruk av musikk på sykehjemmet er det nærmeste de kommer privat bruk.
3. Brun-Pedersens (og eks-kinosjefens) bruk av ulovlig opplastet innhold for å presentere et underholdningsshow er i beste fall tvilsom, og helt sikkert i strid med YouTubes betingelser, all tid Brun-Pedersen ikke er i sin private sfære der han reiser rundt med fremføringsshowet. Om Brun-Pedersen mottar betaling for underholdningen forterkes dette ift at fremføringen fra hans side er kommersielt betinget.