Faller sitatretten i fisk?

Oslo tingrett har avsagt dom i saken mellom Gøril Mauseth og NRK, og NRK tapte. Selve dommen kan man lese her. NRK har allerede varslet at saken vil bli anket, så foreløpig har teppet bare gått ned for første akt i denne saken.

Jeg synes dommen er problematisk, og håper at den ikke blir stående. Men før jeg diskuterer denne nærmere må jeg nok en gang understreke at jeg ikke har sett det omstridte filminnslaget, slik at jeg må holde meg til beskrivelsen i tingrettens dom. Det er en omfattende dom på 29 sider. Det er derfor ikke til å unngå at det blir nokså lange utdrag fra dommen, men de som vil får henge med videre.

Sakens fakta

I dommen beskrives utgangspunktet slik på s. 2:

“Saken gjelder krav om erstatning og oppreisning etter sitat fra offentliggjort spillefilm i NRKs fjernsynsprogram ”Store Studio”. Sitatet fra spillefilmen ”Brent av frost” omfattet en samleiescene i et båt full av nyfanget fisk etterfulgt av at den kvinnelige hovedperson lå frontalt helt naken i båten etter samleiet. Sitatet ble vist i forbindelse med premieren av spillefilmen ”Kill Buljo”, som parodierer blant annet den aktuelle samleiescenen, men uten noen tilsvarende etterfølgende frontal nakenhet.

(…)

Brent av frost inneholder også en av norsk films mest berømte elskovssekvenser. Det sitat saken gjelder er hentet herfra.”

Den omstridte scenene beskrives slik på s. 2-3 i dommen:

“Etter å ha dvelt ved den karakteristiske fjellformasjon Gjesværtappan i Finmark vises Lilian liggende på ryggen frontalt helt naken i en liten robåt full av nyfanget fisk sett ovenfra. Været er klart og havet stille, og båten ligger i ro i åpent hav. Hun løfter i denne stilling en fisk opp mot himmelen på nærmest rituelt vis og bløgger den så noen dråper ferskt fiskeblod drypper ned på halsen og brystet hennes. Bildet av Lilian veksler så med bilder av Simons ansikt og nakne skuldre – vekslingen mellom de to skjer flere ganger og med økende hyppighet. Etter ca 35 sekunder ligger en helt naken Simon brått oppå Lilian i robåten. De elsker i såkalt ”misjonærstilling”. Simon beveger seg rytmisk i samleiebevegelser gjentatte ganger, og Lilians fot/ankel tvinner seg samtidig flere ganger rundt hans fot. Kameraets perspektiv er fortsatt rett ovenfra – bildet fylles av skuespillerne og særlig Simons bakside i helfigur på et leie av nyfisket fisk. Simon ruller seg deretter av og setter seg opp ved siden av Lilian – kameraet forblir på Lilian som igjen vises frontalt naken i helfigur i noen ganske få sekunder. Bildet flyttes deretter over på et fiskesnøre med kroker under hverandre som har stått i sjøen under akten. Snøret er fullt av fisk. Sekvensen avsluttes med at Simon trekker opp snøret med fisken, vekslende med undervannsbilder av fisken som trekkes opp. Det er ingen replikker i Elskovssekvensen, som samlet varer i ca et minutt.

Store Studios sitat fra Elskovssekvensen (heretter ”Sitatet”) begynner der selve samleiet begynner – den forutgående fjellformasjon fulgt av Lilians frontale nakenhet og vekslingen med Simon er utelatt. Sitatet avsluttes noen sekunder etter at Simon har satt seg opp ved siden av Lillian, men før bildet flyttes over på fiskesnøret og den fortsatte høsting av havet. Den etterfølgende frontale nakenhet av Lilian er således i det alt vesentlige tatt med i Sitatet. NRK endret intet mellom Sitatets begynnelse og slutt.”

NRKs bruk av filmsitatet er beskrevet slik på s. 5:

“Store Studio omtalte Kill Buljo i sendingen mandag 19 mars 2007, det vil si fire dager før premieren. Omtalen besto blant annet i at man viste de aktuelle ”originalscener” fra henholdsvis Karate Kid, Titanic og Brent av frost samt de tilhørende scener i Kill Buljo.

(…)

Store Studios tilhørende utdrag fra Kill Buljo viser to skuespillere iført undertøy, seilerstøvler og – for den mannlige hovedpersons vedkommende – også sydvest på hodet. Den mannlige skuespiller ligger oppå den kvinnelige litt forskjøvet, slik at hans høyre bein ligger på utsiden av hennes venstre. De ligger på et leie av delvis sløyet fisk i en fiskebinge på dekk av en motordrevet fiskebåt i fart over en fjord. Den mannlige skuespillers rygg er delvis tilsmurt av fiskeslo eller lignende. Kameravinkelen tilsvarer imidlertid den i Brent av frost. Den kvinnelige skuespiller kysser den mannlige flere ganger, men den mannlige hovedperson beveger seg ikke i samleie-bevegelser, og den kvinnelige hovedpersons fot/ankel tvinner seg ikke rundt den mannliges fot. Scenen avsluttes før den mannlige hovedperson ruller seg av den kvinnelige, og det er intet avsluttende helfigur bilde av den kvinnelige hovedperson etter akten. I Kill Buljo etterfølges ”kline-scenen” av at hovedpersonene – nå påkledd – brått står med ansiktet i fartsretningen i båtens baug med armene ut som ”vinger” slik det ble gjort i Titanic, hvoretter den kvinnelige hovedperson mister balansen, faller over rekka og blir drept av propellen.”

Sitatretten – formålet

Etter åvl § 22 kan man sitere “…  i den utstrekning formålet betinger”.

Etter å ha konstatert det etter min mening nokså selvfølgelige at sitatretten også gir rett til å sitere fra film, heter det i dommen, på s. 16:

“Tingretten har kommet til at NRKs bruk at Sitatet faller innenfor sitatretten for så vidt gjelder selve samleiedelen, men at bruken av den etterfølgende frontale nakenhet både falt utenfor hva NRKs formål betinget, og dertil var i strid med god skikk.”

Og videre:

“Tingretten legger etter hovedforhandlingen til grunn at Store Studios formål med Sitatet var å synliggjøre Kill Buljos parodi på – eller referanse til – den ca 10 år forutgående Elskovssekvensen, aktualisert av den forestående premiere. Noe ytterligere eller dypere formål er på den annen side ikke sannsynliggjort.

Store Studios sending av samleiedelen i Sitatet reflekterte symmetrisk Kill Buljos parodiscene både i innhold og varighet. Sitering av samleiedelen falt således innenfor Store Studios formål.”

Det er de etterfølgende bilder av en naken Gøril Mauseth som tingretten mener går ut over det som kan siteres. I dommen heter det på s. 17:

“Derimot har tingretten kommet til at Store Studios bruk av Sitatets etterfølgende frontale nakenhet var i strid med sitatreglene, hovedsaklig fordi dette falt utenfor Store Studios formål.”

Og retten fortsetter på s. 18:

“Under hovedforhandlingen har prosjektleder Guttu gjort gjeldende at den etterfølgende frontale nakenhet ble tatt med for å synliggjøre Kill Buljos parodiske side; dels gjennom å belyse hvor ulikt nakenhet ble behandlet i de to filmene, og dels for å få frem ”tonen” i originalen. NRK har også hevdet at man ved å utelate den forutgående frontale nakenhet har utformet et ”snilt” sitat fra Elskovssekvensen.

Dette fører ikke frem. Store Studios formål må fastlegges på grunnlag av den sending man faktisk utformet; ikke den sending man i ettertid hevder man kunne ha laget. Avgjørende er den siterendes datidige formål, ikke etterfølgende rasjonalisering.

For det første kan ikke retten se at Store Studio gjennom visning av ca fem sekunders etterfølgende frontale nakenhet faktisk lyktes i å synliggjøre verken Kill Buljos parodiske side, den ulike behandling av nakenhet eller ”tonen” i Brent av frost. Ingen av de tre angivelige formål omtales redaksjonelt i sendingen overhodet, og ingen av de angivelige formål er selvforklarende ut fra Store Studios sending.

Sitatreglene omfatter også de som har et formål, men som realiserer dette på en uforløst eller direkte mislykket måte. Etter tingrettens syn fremstår Store Studios bruk av den etterfølgende frontale nakenhet heller ikke som et ubehjelpelig, mislykket eller utjenlig forsøk på å synliggjøre noen av disse tre forhold. Derimot fremstår Guttus forklaring for retten som et etterfølgende forsøk på å legge et angivelig formål, som ikke var der opprinnelig, inn i sendingen i ettertid.”

God skikk

Man kan etter åvl § 22 sitere “slik god skikk tilsier”. Dette drøftes i dommen på s. 19:

“Når tingretten finner at Store Studios bruk av den etterfølgende frontale nakenhet i Sitatet falt utenfor NRKs formål, er det unødvendig å avgjøre om bruken også stred med ”god skikk”. På grunn av sammenhengen mellom de to vilkår vil tingretten gjøre rede for sitt syn også på dette punkt:

NRK brukte ikke Sitatet i markedsføringen av Store Studios sending den 19 mars 2007. ”Sitat” fra andres beskyttede åndsverk for å markedsføre egne eller andres produkter vil oftest anses motivert i egen uberettiget økonomisk vinning, og derved regelmessig være i strid med ”god skikk”. I tillegg ville økt eksponering av nakenscenen ha økt belastningen på Mauseth. Fraværet av egen urettmessig økonomisk vinning er imidlertid verken tilstrekkelig til eller et argument for å bringe et sitat innenfor ”god skikk” slik NRK har anført – det vil heller være et fravær av et ellers skjerpende moment.

Foruten bildenes sterkt personlige innhold isolert sett vil tingretten ved ”god skikk”- vurderingen både legge vekt på sitat-formålets styrke, og på publikums og den avbildedes antatte holdning. Utgangspunktet må søkes i en bedømmelse av Sitatets avsluttende frontale nakenhet i helfigurs format, isolert sett. På bakgrunn av Rt 2005 s 1628 (Aktuell Rapport) var avbildninger av nakne voksne mennesker i ro for et voksent publikum som selv kan skru av sendingen ordinært ikke i strid med ”god skikk” i 2007.”

Så langt kan vi altså konstatere at retten mente man kan sitere fra en film, og at NRK i medhold av sitatretten kunne  vise samleiescenen. Men her blir det problematisk. NRK har, etter rettens mening, vist fem sekunder for mye. De skulle ha stoppet i det mannen reiste seg, slik at  man ikke hadde vist en naken Gøril Mauseth. Retten mener at dette ikke var nødvendig i forhold til sitatets formål. Det er en skjønnsmessig vurdering. Retten har ikke sagt, og det var etter det jeg forstår heller ikke  anført, at de ekstra fem sekundene var tatt med i noen spekulativ hensikt. Hadde NRK klippet og hengt på de frontale nakenbildene hadde jeg kanskje vurdert saken annerledes. Men de lot filmen gå fem sekunder lenger enn det retten mente var nødvendig. Dette kostet NRK 155.000 + 81.880 i saksomkostninger.

Man kan etter min mening ikke trekke grensene så snevert som retten gjør i dette tilfellet. Hvis man først legger til grunn at man kan sitere, da må det være en viss margin i forhold til hva som kan tas med. Om man skulle mene at den som siterer tar med noe mer enn det som er strengt nødvendig, så må man akseptere at det her kan være rom for ulike vurderinger. Det  dreier seg om den samme filmscenen, slik at det ikke er spørsmål om å  “krydre” med  klipp fra andre scener. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at selve sitatet eller de ekstra fem sekundene er tatt med av spekulative hensyn eller av andre mindre aktverdige grunner. De var bare etter rettens mening ikke strengt nødvendige for å få fram poenget. Man skal trå varsomt om fem sekunders feilklipp kan koste over 200.000.

Dommen bygges også på åvl § 45c om retten til eget bilde. Tingretten mener at de fem sekundene med frontal nakenhet “krenket Mauseths personvern” (dommen s. 22). Jeg vil sette et stort spørsmålstegn ved hvorvidt åvl § 45c i det hele tatt er anvendelig i et tilfelle som dette. Hovedformålet med § 45c må være at den som er avbildet skal kunne si nei til at bildet bringes ut i det offentlige rom. Her dreier det seg om en film som har vært vist på kino og på TV2. At man under hevnisning til personvern og rett til eget bilde skal kunne nekte visse sitater fra en slik film hvis vilkårene for sitat ellers er oppfylt, er i beste fall underlig.

De fleste av oss som til tider opptrer i det offentlige rom gjør fra tid til annen noe vi i ettertid ikke er særlig stolte av og som vi gjerne skulle ha sett ugjort. Jeg merket meg at en som kommenterte saken på NRKs nettsider at konsekvensen vil bli at Thomas Myhre kan nekte at man sender hans keepertabber. Og Bjarte Flem er kanskje ikke veldig stolt av sitt berømte utkast (eller var det innkast?). Men vi kan ikke viske ut historien og late som om det ikke har skjedd. Vi kan bli konfrontert med tidligere uttalelser, gamle bilder og gamle filmklipp. Hvis skuespillere skal kunne nekte bl.a. filmsitater under henvisning til åvl § 45c, da vil det bety en klar innskrenking av bl.a. sitater. Og aksepterer man at § 45c kan brukes i en slik sammenheng, da må den også være anvendelig i forhold til all offentlig fremføring i mehold av lånereglene i kapittel 2. Resultatet blir uakseptabelt. Hvis et verk som bl.a. inneholder personbilder er offentliggjort, da må lånereglene slå igjennom og åvl § 45c kan ikke være en begrensning i dette.

Jeg ville nok heller ha dømt Se og Hør i saken om Lars Lillo Stenbergs bryllup og frikjent NRK i denne saken.

Ytringsfrihet

I dommen drøftes også forholdet til ytringsfriheten. Retten summerer opp sin vurdering slik på s. 24:

“Tingretten har ovenfor kommet til at NRKs sending av Sitatets avsluttende frontale
nakenhet falt utenfor NRKs formål. Publisering av nakenbilder av personer som motsetter
seg publisering ligger langt fra kjernen i ytringsfrihetens begrunnelse, og omhandler intet
spørsmål av sentral samfunnsmessig betydning. Dertil kommer at EMK gjennom art 8 også
beskytter retten til privatliv. NRK har ikke anført, og kan heller ikke høres med, at NRK i
dette tilfelle må innrømmes en særskilt margin for feilbedømmelse, jf Rt 1999 s 1541
(1553 – Politivold) og Rt 2008 s 489 (Plata – premiss 57).”

Jeg synes det er søkt av retten å vurdere om det å sende de avsluttende fem sekunder er i samsvar med NRKs formål. Det treffer heller ikke særlig godt å vurdere den en skuespiller gjør på film som en del av dennes privatliv.

Det overrasker meg at NRK ikke har anført at de må ha en margin for feilbedømmelse. Det ble  sagt i “Platadommen”, Rt 2008 s. 489 premiss 57 med henvisning til Rt  1999 s. 1541 “at media når det gjelder omtale av spørsmål av sentral samfunnsmessig betydning, bør gis en romslighet i sine vurderinger slik at mindre feilskjær ikke anses utslagsgivende”. Man kan kanskje si at det å sammenligne en filmparodi med originalen ikke er av sentral samfunnsmessig betydning. Men det må likevel innrømmes en viss margin.

Jeg vil også peke på den utvikling vi har hatt når det gjelder ærekrenkelser. Fra å ha et strengt sannhetskrav har Norge, etter flere ganger å ha blitt dømt ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, måttet legge større vekt på ytringsfriheten. Det ble eksempelvis i saken om Tønsbergs Blad fra 2007 sagt at det ikke ville være en ansvarsbetingende ærekrenkelse selv om det som var skrevet viste seg å være feil, så lenge man hadde  gjort et forsvarlig journalistisk arbeid. I ytringsfrihetens navn bør vi ha en slik margin også rundt sitater.  Hensynene er de samme: Det skal ikke være så risikabelt å tråkke over en grense at man bedriver utstrakt selvsensur for å være på den sikre siden. Fem sekunder mer fra en film enn det som strengt tatt var nødvendig bør ikke pådra ansvar.

Saken er anket. Jeg håper ankedomstolen kommer til et annet resultat.