Hvorfor har trær og fjellknauser stemmerett?

Den norske valgordning er basert på prinsippet om at alle er like, men noen er likere enn andre. Vi har en absurd og udemokratisk valgordning hvor noen stemmer er viktigere enn andre. I Norge fungerer det selvfølgelig slik at stemmer fra “distriktene” betyr mer enn andre stemmer. Hvis du represneterer mye skog, fjell og vidde, da teller din stemme mer.

Det er ikke lett å skjønne hvordan dette egentlig fungerer. Valgloven  § 11-3 (2) lyder slik:

Hvert valgdistrikts fordelingstall fastsettes ved at antallet innbyggere i valgdistriktet ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget adderes med antall kvadratkilometer i valgdistriktet multiplisert med 1,8.

Hvis man bor i et valgdistrikt, hvilket vil si fylke, med stort areal, da veier ens stemme mer. Det minner om historiske tider da man måtte eie land for å kunne stemme, eller i alle fall at stemmene til de som eier land teller mer enn stemmene fra de som ikke eier land. Det er grunnleggende udemokratisk. At man har skiftet ut adelskap med bolig i et politisk prioriert distrikt gjør ikke ordningen noe bedre eller mer demokratisk.

I dagens utgave av “Politisk kvarter” kom kommunalminister og SP-politiker Magnhild Meltveit Kleppa med et håpløst forsøk på å forsvare ordningen. Det hun ikke sa, men som var tydelig mellom linjene, er at dette bidrar til å fremme SP-politikk.

Det er ingen grunn til å gjøre dette komplisert. Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at hver person har én stemme og at hver stemme teller likt. Adelskap, adresse, kjønn, hudfarge eller andre egenskaper ved personen skal ikke påvirke hvor stor betydning vedkommendes stemme har. Så lenge stemmene ikke teller likt, da har vi ikke et reelt demokrati i Norge.

Print Friendly
  • Dette er jo langt fra noe særnorsk fenomen. De har jo varianter av dette i feks USA og UK også. Er vi alle sammen udemokratiske? Hvorfor tror du det er slik?

  • Harald Groven

    @Morten
    USA innførte tiårige folketellinger f.o.m. i 1790 for sikre 1-1 samsvar mellom stemmer og innbyggere.
    Dette for å unngå britiske utviklingen til “rotten boroughts”, hvor valgkretser til underhuset ikke ble oppdatert selv når folketallet hadde endret seg. En perversjon i valglovgivingen som de ikke tok høyde for i 1790 var muligheten til å endre valgkretsenes geografi etter forgodtbefinnende (“Gerrymandering”). Dette har ført til at valg kan vinnes ved å være kreativ i grensedragning, ikke kreativ i lokalvalgkamp. Nederland har gjort hele landet til en eneste valgkrets, og derigjennom sikret at at alle stemmer teller likt. Dette kan forklares ved at Nederland har få “trær og fjellknauser”, og derfor ikke har samme muligheter som oss for å vekte stemmer etter fjellareal.

  • Vårt folkeregister gir sikkert mer enn gode nok data til å kunne justere valgkretser i takt med endringer i befolkningen. I USA har man i stor grad basert seg på enmannskretser, eller på at vinneren får alle mandatene (eller valgmennene). (Valgordningen varierer fra stat til stat, også når det gjelder valg av president, til Senat og Representantenes hus.) Men enmannskretser kan man lett manipulere hvis grensene kan flyttes – og det gjøres.

    Jeg har ikke tall for antallet stemmeberettigede. Men om vi tar utgangspunkt i befolkningen som helhet er Hedmark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark overrepresentert på Stortinget. Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Hordaland er klart underrepresentert. Oppland, Buskerud, Telemark, Aust og Vest-Agder, Møre og Romsdal samt Sør-Trøndelag ligger noenlunde rundt snittet (ca 27.000 innbyggere pr mandat).

    Jeg synes det er bra at man har en viss distriktsvis fordeling, og synes derfor ikke det vil være noen god løsning å gjøre hele landet til en valgkrets. Jeg liker heller ikke enmannskretser. Men det kunne sikkert ha vært mulig med en ordning hvor man fordeler antallet mandater til hver valgkrets (fylke) etter folketall på et fastsatt tidspunkt. Mandatene ved valget høsten 2009 kunne godt ha vært fordelt til valgkretsene etter folketallet pr 1. januar 2008.

    Oslo svekkes også politisk ved slags forventning om at Oslo-representantene i stor grad skal være riksrepresentanter, mens de fra resten av landet er distriktsrepresentanter. Men det er ikke et spørsmål om valgordning.

  • Vel, USA har jo også en stor skjevhet ved at hver stat har to senatorer. Samt at DC ikke har representasjon (ei heller Puerto Rico).

    Og Norge kan jo ikke bli helt demokratisk før vi kvitter oss med kongen (han veier kanskje opp for litt lavere representasjon fra Østlandet ellers).

    Jeg vet ikke hva som er best, men registrerer altså at mange har lignende systemer slik som Norge. Du sier det er udemokratisk, men hva er fordelen som gjør at disse systemene holdes ved lag i land som feks USA og UK?

  • Generelt så er det ikke et forsvar for en dårlig ordning at andre har ordninger som kanskje er enda verre.

    I forhold til USA må man ta med at USA er en forbundsstad, hvor det er en kontinuerlig maktkamp mellom statlig og føderalt nivå. To-kammerordningen hvor alle stater har to senatorer er bl.a. etablert for å sikre statene mot for sterk overstyring fra det føderale nivået.

    Ellers er to-kammersystemer ofte et uttrykk for at man egentlig ikke har hatt tillit til et folkestyre. Derfor har man ulike mekanismer for å sikre en elite i et “overhus”, ofte kalt senat. Eidsvollsmennene tenkte nok også slik da de etablerte Odelsting og Lagting, med Lagtinget som et slags overhus eller annetkammer. Men slik ble det ikke, og nå avvikles Lagtinget fra neste storting.

  • Jeg prøver ikke å forsvare hverken det ene eller det andre. I utgangspunktet virker det jo åpenbart at man skal ha hver person sin stemme. Men så virker det som om det er unntaket heller enn regelen. Så da lurer jeg på om alle er dumme, eller om det er noen fordeler med å diskriminere feks tett befolkede områder (Norge, UK) eller store stater (USA). Det er egentlig det jeg lurer på om det er noen synspunkter på.

    En annen ting er jo at first-past-the-post systemene både i USA og UK gjør sitt til at mange stemmer i realiteten er verdiløse. Men det er jo en litt annen diskusjon.

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Stemmevekt for fjell, skog, fisk og reinsdyr, men ikke for barn og innvandrere?()