Piratene aksepterer ikke opphavsrett

I kveld ledet jeg en paneldebatt i forbindelse med førpremiere på filmen Urospredere, en film om fildeling. I panelet satt Egil Möller fra det svenske Piratpartiet, i tillegg til Marthe Torsby (IFPI), Bjørn Rogstad (EMI), Jan Omdahl (Dagbladet), Torgeir Waterhouse (IKT-Norge) og Bård Vegar Solhjell (kunnskapsminister og nestleder i SV).

Som debattleder har man det privilegium at man får stille de spørsmål man ønsker.  Øystein Greni (Big Bang) gjestet Grosvold 6. mars 2009, og piraten Peter Sunde hadde vært gjest tidligere i programmet. På spørsmål om hva han mente om det Peter Sunde sa, svarte Øystein Greni omtrent slik: “Det den fyren i genseren sier at at jeg ikke fortjener å få betalt for den jobben jeg gjør.” Så jeg stilte pirat Egil Möller spørsmålet om Øystein Grenis arbeid ikke var verdt noe slik at han ikke fortjener å få betalt for jobben. Svaret var omtrent slik:

“Hvis markedet har satt prisen til null så er det ikke verdt penger. Kanskje er ikke musikken interessant nok, kanskje hadde han ikke funnet en god forretningsmodell.”

På mitt oppfølgingsspørsmål om han mente at Øystein Greni hadde noen rettigheter var svaret klart: Nei.

Det er i det minste greit å få det sagt tydelig: Hvis du ikke klarer å sette god nok lås på døra og derfor ikke klarer å hindre andre i å stjele det du lager, da har andre etter piratens mening “rett” til å stjele dette. Når Piratpartiet samtidig går inn for et forbud mot DRM, betyr det at man bare kan beskytte det man har skapt hvis man klarer å låse det, samtidig som piratene vil forby låser.

Det er med andre ord fritt fram å høste andres hager om de ikke er gjerdet inn med solide gjerder, alle må fritt kunne forsyne seg av sauer som sauebønder har satt på beite i fjellet, osv.

Piraten Möller forsøkte seg i sitt innlegg med en sammenligning med allemannsretten i skog og mark. Vi kan i de nordiske lande bevege oss fritt i skogen, på fjellet, osv. Men sammenligningen halter. Heller ikke utmark kan vi fritt hogge ned trærne eller jakte fritt. Og uansett er innspilt musikk ikke utmark, om man skal holde seg i det agrare. Det er i høyeste grad “dyrket mark”.

Det er greit at man får posisjonene fram. De andre i debatten hadde ulike ståsteder og ulike syn, men var alle enige om at musikere og komponister skal få betalt for det de gjør. Det mener altså ikke piratene. Deres syn, i alle fall piraten Möller, er åpenbart at man bare skal få betalt hvis man rent faktisk klarer å hindre at kopiering skjer eller om man får overtalt folk til å betale frivillig.

Piratene er kunstnens og kunstnernes fiender.

Print Friendly
  • Kjetil

    «På mitt oppfølgingsspørsmål om han mente at Øystein Greni hadde noen rettigheter var svaret klart: Nei.» – dette er i så fall ikke på linje med Piratpartiet i Sverige, som mener at opphavsmenn skal ha fem års enerett til kommersiell utnyttelse av verkene sine. Skulle tro at Piratpartiet i Norge faller ned på et lignende standpunkt når (hvis?) de får etablert partiet sitt.

  • Jeg har ikke sjekket Piratpartiet, og holder meg bare til hva dets representant sa her i Oslo. Men uansettt er “fem års enerett til kommersiell utnyttelse” omtrent det samme som ingen ting og helt urimelig. Det ville ha betydd at andre etter fem år står fritt til å utnytte ens verk kommersielt. Og hvis “ikke-kommersiell” utnyttelse skulle inkludere f.eks. tilgjengeliggjøring via PirateBay, da er verdien av opphavsretten uansett være fullstendig undergravet. Denne type forslag er i realiteten å skru tiden 200 år tilbake, da kunstnere var avhengig av meséner og ikke kunne leve som frie kunstnere.

    Dagens vernetid på 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår er for lenge. Men et minimum må være at opphavsmannen har rådighet i sin levetid. Det bør være mer enn bare levetiden, men mindre enn 70 år.

    Man bør også stanse den stadige innsnevringen av det kreative handlingsrommet rundt eksisterende verk. Man kan fritt utnytte et verk slik at nye og selvstendige verk oppstår. Men praksis, ledet an i USA, har snevret dette inn alt for mye.

    Men at man fritt skal kunne gjøre andres verk allment tilgjenglig uten samtykke og ikke skal betale hvis opphavsmannen selv ikke har valgt å stille det gratis til disposisjon, det har jeg null sympati for. Jeg tror ikke noe særlig på kopistenes retorikk. Realiteten er stort sett ikke annet enn at man ikke vil betale, og at man ikke bryr seg om de som har skapt musikken, filmen osv.

    Uansett så er det ganske urealistisk å redusere vernetiden på denne måten. Vi har internasjonale forpliktelser som det ikke er lett å komme unna eller endre på.

  • Morten

    Professor Torvund,
    Jeg synes at din gjengivelse av priatfolkets ståsted er litt overflatisk og dermed tendensiøs. Bildene du bruker tar ikke høyde for piratfolkets har et annet syn på godheten av opphavsrett. Din argumentasjon treffer dermed dårlig. For å illustrere – det er mye negativt å mene om kommunisme, men det er ikke saklig å benevne den som bekjenner seg til kommunismen som en tyv.

  • Det er selvfølgelig lov til å mene at man ikke skal ha opphavsrett, slik piratene i praksis gjør. Jeg gir uttrykk for hva jeg mener, og enhver mening er vel tendensiøs. Jeg mener det vil være en helt urimelig løsning som vil sette kulturlivet tilbake til tiden før Beethoven. Jeg synes priatenes ideologi er så far out og dessuten så overfladisk og floskelaktig i sin argumentasjon at det verken er mulig eller noe særlig poeng i å gå inn i den.

    Din sammenligning med kommunister treffer ikke. Hvis folk under dekke av en kommunistisk ideologi tømte butikkhyllene og “delte” dette med alle som ville ta imot, at de høster bøndenes åkre og “deler” landbruksproduksjonen, osv, da hadde det vært sammenlignbart med det piratene gjør. Piratene må gjerne mene hva de vil. Men uansett hva de mener, så er og bli det de driver med ulovlig. Den som bekjenner seg til pirateri er ikke en tyv, men den som bedriver pirateri kan likestilles med en tyv.

  • Mikroøkonomisk sett er prisen på musikk 0 før vi introduserer noen markedssvikt. Årsaken til dette er at prisen på en vare alltid vil tvinges til å bli lik marginalkostnaden ved å reprodusere varen, noe som altså i (avspillings-)musikkens tilfelle blir 0. Musikk er derfor ikke en ordinær vare: den må særskilt beskyttes fra markedet for å ha noen pris. Dette er forskjellig fra andre varer, som har en verdi selv om de teoretisk sett kan stjeles.

    I det første tilfellet beskytter vi en fare fra frihandel ved hjelp av opphavsrett. Formålet er å sørge for en optimal produksjon av kultur for samfunnet, hovedsaklig avveid av to ting: Det ene er hvor mye folk er villig til å spytte i selv når musikken er blitt “funnet opp”, det andre er hvor mye arbeidskraft kulturbusinessen suger fra annen produksjon. Som du sikkert forstår, vil det være forskjellige meninger i samfunnet om hvor det optimale punktet for kulturproduksjon er, og dette kan ikke avgjøres av markedet (fordi det prissetter opptak av kultur til kr 0). Dermed innfører vi en bestemt begrensning. Legg merke til at den ikke er gude- eller naturgitt: Den er bare et forsøk på å stimulere passelig mye.

    Andre varer, derimot, beskyttes av et helt annet prinsipp: Privat eiendomsrett. Eiendomsrett gir ikke mening når kopikostnaden er lik 0. Ingen fratas sin eiendom ved kopi. Analogien din om lås er derfor helt på jordet.

    Spørsmålet som piratene aktualiserer er: Hvor skal nivået på kopiretten ligge? Den kan ligge et eller annet sted mellom ikke-eksisterende og total kontroll. I dag ligger vi i nærheten av total kontroll, men aksepterer noen begrensninger på tid, sitatrett, bruk i parodisammenheng osv.

    Empirien fra noen år med anarki på nettet peker tydelig i retning av at det vil være samfunnsoptimalt å lempe på noe av kopiretten. Det produseres mer musikk enn noen gang (sannsynligvis en funksjon av at musikk har lavere investeringskostnader), det produseres mer variert musikk enn noen gang, og bandene har flere konserter enn noen gang. Inntjeningen til plateselskapene går nedover, men det produseres ikke mindre kultur. I tillegg konsumeres det utrolig mye mer kultur, noe som formodentlig gjør livet lykkeligere for folk.

    Kopirett er altså ingen menneskerett, men et klokt grep for å gi insentiver til produksjon av kultur. Hvor sterk kopiretten skal være, bør vi la realitetene avgjøre, ikke tendensiøse debatter om produsenters eller konsumenters evige rettigheter.

    Piratismen undergraver regimet ved å gjøre det praktisk umulig å opprettholde kopiretten på dagens nivå, men jeg er enig i at det er et prinsipielt uinteressant spørsmål.

  • Ble paneldebatten filmet, og er den i så fall tilgjengelig under en fri lisens?

  • Enkle økonomiske modeller fanger ikke alltid opp virkeligheten. At reproduksjonskostnadene er lave hjelper lite når utviklingskostnadene er høye. Får man ikke igjen utviklingskostnadene har man ikke midler til å utvikle. Dette har vært grunnlaget for opphavsrett og andre immatierialrettgiheter så lenge de har eksistert. Selv om det ikke har vært så billig som nå, har reproduksjonskostnadene vært relativt sett lave siden Gutenberg.

    Det forkvaklede i pirattankegangen er at man har rett til å kreve og eventuelt ta det som andre har skapt. Hvis de som tilbyr dette krever en for høy pris, da vil ingen ha det. Men når markedet undergraves av pirater som stjeler resultatet av andres arbeid, da fungerer det ikke. Når “tyvgods” er lett tilgjengelig gratis, da vil mange foretrekke det fremfor å betale — akkurat som noen velger å kjøpe smuglersprit billig når det er tilgjengelig.

    Man har rett til å kopiere til privat bruk, og det burde dekke de fleste legitime behov. Men man har ikke rett til og bør aldri ha rett til å gjøre andres verk tilgjengelig for hele verden via tjenester som PirateBay o.l.

  • Det var i alle fall folk som filmet, men hva de gjør med filmen må du spørre arrangøren om. Filmen vil bli gjort fritt tilgjengelig på http://www.urospredere.no (det var en førpremiere på fredag, den egentlige premieren er på The Gathering i påsken). Så da kan jeg ikke se noe poeng i ikke å gjøre debatten tilgjengelig på samme måten.

  • Erik Børresen

    Jeg kan ikke forstå at det er riktig at marginalkostnaden er 0,- (selv om økonomi nok ikke er min sterke side). Det er lagringskostnader, transportkostnader og andre kostnader knyttet til dette. Man kan si det samme også med mange gjenstander – så snart gjenstanden er laget, er verdien lik 0,-. Om man kaller dette å stjele eller en form for underslag spiller forsåvidt ingen rolle idet alle forstår hva som menes med det.

    Et annet og viktigere poeng i opphavsretten er etter min oppfatning balansegangen mellom opphavsmannens rett til å kontrollere sine egne verk i form av mangfoldiggjøring m.v. og menneskets utvikling ved spredning av verk, både hva gjelder kultur og know-how. Kopieringen av musikk, film m.v. som skjer på nettet går etter min oppfatning langt lengre enn hensynet til samfunnet tilsier og jeg kan ikke se at det er gode argumenter for å tillate dette. Årssaken til dette er nok at det er enkelt og sansynligheten for å bli tatt er minimal.

    Dette representerer et betydelig praktisk problem for rettighetshaverne. Dette har det vært forsøkt gjort noe med i årevis ved å avgiftbelegge medier slik som f.eks. kasetter slik at rettighetshaverne kan få noe tilbake. Tilsvarende har det vel vært foreslått å avgiftsbelegge CDer, DVDer mv.

    Tidligere (og forsåvidt fremdeles) var det et utstrakt problem med piratkopiert programvare og det var dette som var i fokus i media. Microsoft har vel tildels klart å få bukt med deler av problemet, blant annet ved å bundle operativsystemet sammen med maskinen og laget mange (tildels plagsomme) tekniske løsninger for å unngå kopiering. Piratkopieringen vil vel etterhvert fremtvinge andre måter å distribuere musikk og film på, som kanskje ikke er til det beste for samfunnet som sådan. Det gjør produktene dyrere og vanskeligere å bruke med redusert tilgjengelighet som resultat.

    Dersom vi skulle la realitene avgjøre dette, ville det bære galt avsted. Piratkopieringen som skjer på nettet er et godt eksempel på at moralen i samfunnet er omvendt proposjonal med oppdagelsesrisikoen. Når man ser på den utstrakte bruken av vektere i samfunnet i dag, ser vi at tyverieksempelet faktisk er ganske godt. Også på det området er det slik at mange først avstår fra å stjele dersom det risiko for å bli tatt for det. Det er vel ikke mange som mener at fartsgrensene bør økes alene av den grunn at det er mange som kjører for fort?

    Det var mange tanker om selvfølgeligheter tidlig om morgen i ferien …

    Fortsatt god påske og tenkt litt på å fremheve moral og etikk fremfor å la oppdagelsesrisiko være styrende for hva som skal være rett og galt i samfunnet.

  • At marginalkostnadene går mot 0 er som å rettferdiggjøre sniking på trikken med at trikken går der likevel. Eller flyene går jo likevel, som Per Kleppe sa i forbindelse med “Blå-kort saken”.

  • Først, takk for ein av Norges beste bloggar kring saka.

    Eg har nyleg bekjent meg til den forkvakla far-out-ideologien, og som god nyfrelst føler eg sterk trong til å misjonere litt. Beklagar at det går ut over din blogg.

    Jeg mener det vil være en helt urimelig løsning som vil sette kulturlivet tilbake til tiden før Beethoven.

    Dette tykkjer eg er å ta urettferdig hardt i. (Og ærleg tala: Leonardo, Mozart og Shakespeare er da ikkje karar ein skal kimse ad?) Sjøl om tidsaldrene eigentleg ikkje kan sammenliknast, finst det mange faktorar som tyder på at det motsatte vil skje. Og om ein skulle komme til å basere kulturproduksjon på mesenar – sponsorar – så er vi da vande til det allereie. Både høg og låg, smal og brei kultur har teke imot sponsorpengar i mange år.

  • Harald Groven

    @Erik Børresen
    Anbefaler boka av Chris Anderson: The Long tail (og hans kommende bok “Free”) om økonomiske konsekvenser av at kostnaden ved digitale produkt faller mot 0.

    @Olav Torvund
    Angående trikkesnikeanalogien: Hypotetisk sett tilsvarer situasjonen at ny teknologi har muliggjort å bruke trikkeselskapenes skinner og strøm til å sørge for trikkeavgang hver minutt (ikke hvert kvarter) og dessuten bruker en hundredel så mye strøm for å transportere hver passasjer. Men denne revolusjonerende trikketeknologien blir ikke tatt i bruk fordi det ikke er lønnsomt å utstede månedskort for 1 kr. Dessuten krenker det trikkeselskapene enerett til bruk av skinnene, og konduktørenes arbeidsplasser er truet inntil nytt betalingssystem er på plass. Pirattrikker settes i drift, og lar folk kjøre gratis, noe som undergraver billettsalgsmodellen som fortsatt brukes. Domstolene regner ikke uventa pirattrikkene som ulovlige, og bremser dermed overgangen til moderne nestengratis-trikker. Pirattrikkene snylter utvilsomt på transportselskapene, men har likevel netto en positiv effekt på samferdselen.

    @Holtet
    70 års vernetid med tilbakevirkende kraft, tilgodeser én part så sterkt at det mer minner om å gå tilbake til Jean-Baptiste Lullys tid, ikke bare Beethovens.
    I 1674 ga solkongen Louis 14. et landsomfattende kongelig monopol på å fremføre musikk fra scene med mer enn 10 sangere og instrumentalister til hoffkomponisten Lully. Skulle noen fremføre musikk fra en konsertscene, måtte de betale en musikkavgift til han. Om noen holdt en “piratkonsert” kunne Lully saksøke dem for brudd på rettighetene sine!

  • Morten

    Professor Torvund,
    Jeg synes at din gjengivelse av priatfolkets ståsted er litt overflatisk og dermed tendensiøs. Bildene du bruker tar ikke høyde for piratfolkets har et annet syn på godheten av opphavsrett. Din argumentasjon treffer dermed dårlig. For å illustrere – det er mye negativt å mene om kommunisme, men det er ikke saklig å benevne den som bekjenner seg til kommunismen som en tyv.