Påskeegg og påskeklokker

scrw_9021dxo_raw

I Frankrike er (kirke)klokker et viktig påskesymbol i tillegg til egg, kylling og påskehare. Selvfølgelig kan man få alt i sjokoloade. Klokker støpt i sjokolade klinger nok ikke like fint som klokker i bronse, men de smaker mye bedre.

Egg er et gammelt fruktbarhetssymbol. Både perserne og romerne ga egg som gaver om våren. Så dette er langt eldre enn vår påskefeiring. Og vi har også overtatt påsken fra den jødiske tradisjonen. Jeg holder det for sannsynlig at påsken er en vårfest som feires hos mange, men at man har litt ulikt manus for feiringen, alt etter hvilken religion man bekjenner seg til.

At egg også har blitt et påskesymbol tilskrives den katolske kirke. I det skjette århundre forbød kirken folk å spise egg i fastetiden, fra Mardi Gras (fetetirsdag) 40 dager før påske, og fram til påskedag. Men hønene tok ikke hensyn til kirkelige forbud. De fortsatte å legge egg som ellers. Så da påsken kom og det endelig igjen var lov å spise egg, da hadde folk egg i rikelige mengder.

Om påskekyllingen kan tilskrives at den del av disse eggene ble klekket, vet jeg ikke. Men for meg kan det høres ut som en mulig forklaring på den delen av tradisjonen.

I mange katolske land, og visstnok spesielt i Frankrike, er det en legende om at alle kirkeklokkene reiste til Roma langfredag. I sorg over Jesu død skulle klokkene tie stille. I Italia er det visstnok en del steder vanlig å binde fast kirkeklokkene slik at ikke vinden skal kunne få dem til å slå et slag i denne stille perioden. Påskedag kan de igjen klinge ut sin glede over Jesu oppstandelse.

Men de klokkene som som ikke var bundet fast reiste altså til Roma, uvisst på hvilken måte. Der ble de velsignet av paven før de reiste hjem igjen til sine respektive kirker slik at de igjen kunne klinge påskemorgen.

scrw_9014dxo_rawI følge denne legenden hadde klokkene med seg påskeegg da de kom tilbake. Jeg synes ærlig talt at det er en historie på nivå med at barna kommer med storken. Men som en unskyldning for å spise påskeegg, særlig de av sjokolade, godtar man det meste.

Våre påskeklokker kom i alle fall med påskeegg. Jeg tviler på at de virkelig har vært hos paven og hentet eggene der. Vi kjøpte dem hos Pierre Hermé i Paris fredag før palmesøndag, og jeg mener bestemt at de var her også i går (påskeaften). Og skal jeg være ærlig, så tror jeg at Pierre Hermé har et langt bedre håndlag med sjokolade enn hva pave Benedict har.

scrw_9018dxo_rawVi kjøpte også noen påskeegg fra Ladurée. Disse er laget med hvit sjokolade tilsatt smak og (forhåpentligvis naturlig) farge. Hvit sjokolade er egentlig ikke min favoritt. Hvit sjokolade er sjokolade uten sjokolade, det vil si uten kakao (men med kakaosmør, så en del sjokolade er det her også). Jeg foretrekker mørk sjokolade. Foreløpig har jeg ikke smakt på eggene fra Ladurée. Men jeg regner med at de har laget noe godt ut av dette.

Farget, hvit sjokolade er ellers noe som gir meg litt blandede assosiasjoner. Jeg kjøpte noen slike sjokolader formet som masker en gang jeg var i Venezia. De så flotte ut, men smakte ikke særlig godt. Jeg syntes den sjokoladen de hadde brukt smakte av såpe. Men Ladurée har nok holdt seg til bedre sjokolade enn den som selges i souvenirbutikker i Venezia.

(Jeg kan nå bekrefte at sjokoladeegg fra Ladurée smaker utmerket. Det grønne egget hadde skall av hvit sjokolade smasatt med pistasje, og det var ikke akkurat et minus at det var fyllt med mørk sjokolade).

Sitronterte med hjemmedyrkede sitroner

scrw_9032dxo_raw

scrw_9056dxo_rawDet var på tide å høste noen av sitronene på terrassen. En utmerket måte å anvende sitroner på er å lage sitronterte. Det var Karen som laget den. Det er hun som er ekspert på desserter. Jeg var bare journalist og fotograf denne gangen.

Oppskriften er hentet fra Bent Stiansens ”Stiansens kulinariske koffert”, som er en reisekokebok med reiseskildringer, tips og oppskrifter. Bent Stiansen plasserer sitronterten geografisk i Menton, som ligger mellom Monaco og Italia. Men det går bra med sitroner fra Languedoc også.

Man trenger altså sitroner, nærmere bestemt tre stykker. Men før man får bruk for sitronene må man lage en mørdeig. Den består av:

200g smør (altså SMØR, sånt som er laget av fløte, ikke margarin), usaltet
100 g sukker
250 g mel
2 eggeplommer
1/4 vaniljestang (frøene)
1/4 ts salt

scrw_9057dxo_raw Continue reading Sitronterte med hjemmedyrkede sitroner