Olav Torvunds blogg

Vin er godt og vin er spen­nende. Etter at vi for noen år siden kjøpte en lei­lig­het i Lan­gue­doc har jeg begynt å utforske viner fra vår region. Vår region vil si Languedoc-Roussilon og den syd­lige delene av Rhône. Stort sett hol­der jeg meg til regio­nal vin når jeg er i Frank­rike, og vin fra andre områ­der når jeg er hjemme.

Jeg er blant dem som liker Vin­mono­po­let, selv om jeg ikke all­tid er like glad i pri­sene. Vin­mono­po­let sik­rer at man har gode vin­hand­lere i hele lan­det, vin­hand­lere som raskt skaf­fer det de ikke har på lager fra Vin­mono­po­lets sær­de­les rik­hol­dige bestil­lings­ut­valg. De har mer enn 10.000 ulike varer, og det er det ikke mange vin­hand­lere som kan tilby. De har også mange dyk­tige ansatte som kan gi råd om valg av vin og annet drikke.  Selv om jeg på en måte gjerne hadde sett vin i dag­lig­vare­bu­tik­kene, ten­ker jeg med gru på hvor­dan det vil bli hvis vi får et RIMI/REMA utvalg av vin. Det blir kjedelig!

Men Vin­mono­po­let er for dår­lig til å infor­mere om vinen. Med Vin­mono­po­let som hoved­re­fe­ranse har man ven­net seg til å tenke at Languedoc-Rousillon er Langedoc-Roussillon, punktum. Côtes du Rhône er Côtes du Rhône, og så vet vi at det er noe som heter Châteauneuf-du-Pape som kom­mer fra omtrent samme områ­det. Men utval­get er langt mer riko­hol­dig enn hva Vin­mono­po­let gir inn­trykk av.

I Languedoc-Roussillon er det 19 hoved-AOC. Innen­for disse fin­nes det ulike klas­si­fi­serte viner. I AOC Coteaux du Lan­gue­doc er det for eksem­pel 12 ulike ter­roirs, som er områ­der hvor det til­la­tes å sette område­nav­net i til­legg til Coteaux du Lan­gue­doc. Dette er områ­der som frem­he­ver seg i for­hold til Coteaux du Lan­gue­doc mer gene­relt. Selv set­ter jeg stor pris på rødvi­ner fra Pic Saint Loup, som er en slik ter­roir innen­for AOC Coteaux du Lan­gue­doc. Til­sva­rende under­de­ling i et kva­li­tets­hie­rarki fin­nes innen­for andre AOC, skjønt Coteaux du Lan­gue­doc er det største klas­si­fi­serte området.

Et trinn lavere i klas­si­fi­se­rin­gen er Vin de Pays. Også her der det to nivå­for­skjel­ler. Hvis man kan angi områ­det er vinen klas­si­fi­sert litt høy­ere enn om dette ikke er angitt. En Vin de Pay d’Oc er der­for høy­ere klas­si­fi­sert enn enn som bare kal­les Vin de Pays. Det fin­nes også en klas­si­fi­se­ring mel­lom VdP og AOC, men den betyr i prak­sis lite. Under VdP er uklas­si­fi­sert bord­vin. Enkelte VdP kan for­øv­rig være vel så inter­es­sante som en del AOC viner, da reg­lene for VdP ikke er like strenge som for AOC. Det er mulig å eks­pe­ri­men­tere mer med drue­sor­ter osv.

For Rhône-viner er bil­det til­sva­rende. Côtes du Rhône er basis­klas­si­fi­se­rin­gen for klas­si­fi­serte viner dyr­ket nær elven. I til­legg kom­mer fem AOC som ikke lig­ger innen­for Côtes du Rhône. Disse kal­les med en fel­les­be­teg­nel­sen Appel­lat­oins de Val­lée du Rhône, for­kor­tet Appel­la­tions VDR. Jeg hol­der meg fores­lø­pig stort sett på vest­si­den av Rhô­nen, og da er Cos­ti­eres de Nîmes den som inter­es­se­rer meg mest.

Klas­si­fi­se­rin­gen innen­for Côtes du Rhône er hie­rar­kisk. Innen­for de i alt 171 kom­mu­nene i Côtes du Rhône kan 95 bruke beteg­nel­sen AOC Côtes du Rhône Vil­lage. Av disse 95 kan 16 også sette kom­mune­nav­net på eti­ket­ten. På top­pen av pyra­mi­den tro­ner 15 crus, som bare bru­ker eget AOC uten nav­net Côtes du Rhône. Den mest kjente er anta­ge­lig Châteauneuf-du-Pape. Len­ger nord fin­ner vi Hermi­tage, Côte Rotie og Cor­nas, blant annet. I sør fin­ner vi blant annet AOC Lirac og AOC Tavel.

Det er det samme sys­te­met som mange kjen­ner fra Bor­deaux: Basis­klas­si­fi­se­rin­gen er AOC Bor­deaux, under dette er områ­der som Pome­rol, St Emil­lion og Medoc. Og innen­for Medoc fin­ner vi Haut Medoc og på top­pen tro­ner områ­der som Pau­il­lac, St Estephe, Mar­gaux, St. Julien, osv. Hos Vinomo­po­let er alt dette bare Bordeaux.

Det ville nok ikke være hen­sikts­mes­sig å sor­tere papir­lis­tene etter klas­si­fi­se­ring. Men klas­si­fi­se­rin­gen bør selv­føl­ge­lig nev­nes for alle klas­si­fi­serte viner. Jeg reg­ner med at det lig­ger en data­base bak Vin­mono­po­lets nettje­neste, og da er man ikke len­ger avhen­gig av å sor­tere alt etter bare én nøk­kel. Så her burde det være mulig å søke på Lirac å få med det Vin­mono­po­let måtte ha fra AOC Lirac, ikke bare den ene som har Lirac i nav­net. Om det blant de 224 andre vinene som Vin­mono­po­let liste­fø­rer som “Rhône Sør” skulle være flere viner fra AOC Lirac, er det ikke lett å finne ut.

Nå kan man sik­kert lure på hvor­for jeg erg­rer meg over Vin­mono­po­lets infor­ma­sjon når jeg sit­ter i Syd-Frankrike og ikke på noen måte er avhen­gig av Vin­mono­po­let for å få regio­nal vin. Men når jeg litt etter litt lærer meg mer om vinen her nede og gjerne deler dette på Inter­nett med andre som måtte ha en viss inter­esse for de Syd-Franske viner, da vil jeg gjerne vite om noe av denne vinen er å få i Norge.

Det er kanske litt pin­lig å inn­rømme det, men det er ikke så vel­dig lenge siden det vir­ke­lig gikk opp for meg at vin fra den syd­lige delen av Rhône, på vest­si­den av elven er like lokal som mye Languedoc-Roussillon vin. Jeg har vært mest opp­tatt av Languedoc-Roussillon. Så det er først i det siste jeg har begynt å smake meg litt mer sys­te­ma­tisk i nord-østlig ret­ning. Etter å ha smakt noen utmer­kede rosé­vi­ner fra Tavel, har jeg nå begynt å bevege meg over i nabo­appe­la­tio­nen Lirac. Og det er altså nes­ten umu­lig å finne ut hva Vin­mono­po­let even­tu­elt måtte ha av viner fra dette området.

En del av sidene i sek­sjo­nene om Languedoc-Roussillon vises i øyeblik­ket ikke kor­rekt. Dette gjel­der de sidene som skal inn­e­holde Google-kart. Jeg instal­lerte en ny ver­sjon av kart­mo­du­len, og i den er det tyd­lig­vis noen feil.

Noen sider vises kor­rekt. På andre sider vises ikke kar­tet, sam­ti­dig som alle våre kjære, norske tegn som æ,ø og å, ikke vises kor­rekt. Samme skjebne lider de spe­si­elle franske teg­nene. På disse sidene er det stort sett en feil­mel­ding der kar­tet skulle ha blitt presentert.

Jeg kan ikke gjøre stort annet enn å vente på at fei­lene i denne modu­len skal bli ret­tet, slik at jeg kan instal­lere en kor­ri­gert versjon.

Rødvin lages på røde druer. Hvit­vin lages i hoved­sak på hvite druer. Men far­gen sit­ter i skal­let. Fjer­ner man skal­let fra de røde dru­ene før gjæ­ring får man en hvit (eller egent­lig gul — gul/grønn) most. I champagne bru­kes f.eks. den røde druen Pinot Noir, også i hvit champagne. Tra­di­sjo­nelt lages rosé­vin med i alle fall en del røde druer, og skal­let får gjære med den første tiden. Skal­lene fjer­nes før vinen har gjæ­ret ut, og der­for trek­kes det ut mindre farge enn i en rødvin.

I følge den syd­franske avi­sen Midi Libre fore­lig­ger det nå et for­slag i EU om at det skal bli til­latt å pro­du­sere rosé­vin ved at man blan­der hvit­vin og rødvin. Dette liker fransk­menn dår­lig. En menings­må­ling viser at 87% av fransk­menne er mot dette for­sla­get. 86% sier at de ikke vil kjøpe denne blan­dings­vi­nen selv om den skulle være bil­li­gere enn rosé­vin laget på tra­di­sjo­nelt vis.

De som støt­ter for­sla­get mener at opi­nio­nen har blitt mani­pu­lert. Pre­si­den­ten i Frank­ri­kes nasjo­nale vin­hand­ler­for­ening, Pierre Menez, viser til at det alle­rede er til­latt å pro­du­sere AOC Cote-de-Provence med en nes­ten utgjæ­ret hvit­vin som til­set­tes 10% rødvin. Når dette til­la­tes i en klas­si­fi­sert rosé­vin, hvor­for skal det da ikke til­la­tes i en uklas­si­fi­sert bord­vin? For­sla­get gjel­der nem­lig bare uklas­si­fi­sert vin. Kra­vene til klas­si­fi­sert vin i Frank­rike bestem­mes av IANO, og av til­sva­rende ser­ti­fi­se­rings­or­ga­ner i andre land for deres viner.

For meg vir­ker dette som storm i et vin­glass. At noe ikke len­ger er for­budt betyr ikke at det vil over­svømme mar­ke­det. Hvis de 86% som sier at de ikke vil kjøpe denne blan­dings­vi­nen står ved det de sier, da vil det ikke være et mar­ked for den.

Det er til­latt å pro­du­sere mus­se­rende vin ved at man til­set­ter kull­syre i vinen, omtrent som de gjør på en brus­fab­rikk. Slik lager de sekt i Tysk­land, hvor det er tra­di­sjon for at man lager sekt når vin­høs­ten slår feil. Jeg synes den er til­nær­met udrik­ke­lig, men det er ikke noe pro­blem for meg når jeg uan­sett ikke kjø­per den. (Jeg har også en gang for­søkt å lage muse­rende vin ut av en flaske rødvin ved å til­sette kull­syre. Det bruste masse, men ble ikke godt!) Uan­sett om det er til­latt eller ikke å lage muse­rende vin på denne måten, så vil en vin pro­du­sert slik aldri kunne kal­les champagne. Den vil neppe hel­ler kunne kal­les Cava, Proseco eller bruke en betegnesle som er for­be­holdt tra­di­sjo­nelle muse­rende viner. Så kan tys­kerne få lage sin sekt som de vil og ha den i fred.

Jeg har nylig fun­net en rosé­vin jeg fak­tisk liker: AOC Tavel. Ellers er jeg ikke så begeist­ret for rosé­vin. Den er stort sett et “verken-eller kom­pro­miss”: Ver­ken rød eller hvit. Uan­sett hva man måtte finne på i Brus­sel, så vil ikke kra­vene til denne vinen bli påvirket.

Vink­las­si­fi­se­ring er et tve­eg­get sverd. Reg­lene for hvor­dan en klas­si­fi­sert vin kan pro­du­se­res bidrar til å sikre kva­li­tet og er slik sett til for­del for oss for­bru­kere. Men de kan også bli en tvangs­trøye. I Languedoc-Roussillon og Rhône (og sik­kert i de fleste andre klas­si­fi­serte områ­dene) skal vinen lages med druer som er tra­di­sjo­nelle på ste­det. Det er reg­ler for hvilke druer som er til­latt, at det skal være minst så mye av den druen, ikke mer enn så mye av en annen, osv.

Viner som er klas­si­fi­sert som “Vin de Pays” (land­vin) kan i en del til­fel­ler være mer inter­es­sante enn AOC-klassifiserte viner fordi reg­lene er mindre strenge. I Ita­lia har man sett dette ster­kere enn i Frank­rike. En av Ita­lias dyreste viner, Tiga­nello, sel­ges som “Vino de Tavola”, altså som en uklas­si­fi­sert bord­vin. Pro­du­sen­ten, Anti­nori, har så vidt jeg vet også tatt sin utmer­kede Cianti Clas­sico ut av klas­si­fi­se­rin­gen, og sel­ger den som bord­vin. Da kan de eks­pe­ri­men­tere og drive pro­duk­tu­vik­ling uten å være hem­met av reg­ler for hvor­dan vinen skal produseres.

Hvis det fak­tisk er mulig å lage en rosé­vin som mar­ke­det vil ha ved å blande rødvin og hvit­vin, hvor­for ikke? Så kan de som ikke vil ha den kjøpe noe annet. Jeg vil nok være blant dem. Men at jeg ikke vil ha den vinen er ikke noen grunn til at jeg skal nekte andre å kjøpe den. Å holde fast ved et for­bud kan umu­lig være veien å gå.