Fredag falt dommen i PirateBay saken. Det burde ikke komme som noen overraskelse at alle fire ble dømt, selv om det nok er flere enn meg som ble overrasket over hvor streng dommen er.
De fire er dømt for
- Å tilby en tjeneste som mange benytter til ulovlige handlinger i stort omfang.
– De har selv vært klar over at tjenesten har blitt benyttet til ulovlige handlinger i stort omfang.
– De har ikke gjort noe for å hindre den ulovlige virksomheten som skjer ved hjelp av deres tjeneste.
Dette har retten, etter min mening helt korrekt, ansett for en forsettlig medvirkning til de ulovlige handlinger som har blitt begått ved hjelp av disse tjenestene.
Retten har videre lagt til grunn at dette har skjedd i kommersiell hensikt. Det er påvist flere konkrete annonsesalg, deriblant et enkeltsalg på 1,2 mill SEK. Det er nok grunn til å tro at det er solgt annonser for langt større beløp enn det som er konkret påvist i dommen.
Det er også lagt til grunn at hensikten med PirateBay var å skape en møteplass for “fildelere”.
Dommen handler egentlig i veldig liten grad om teknologi, selv om det understreker det grunnleggende og egentlig helt opplagten, nemlig at en ulovlig handling er akkurat like ulovlig uansett hvilken teknologi man benytter.
Det har vært spekulert mye rundt konsekvensene av dommen. Rent umiddelbart får den ingen direkte konsekvenser. Dommen bli ganske sikker anket, om ikke den er anket allerede. Saken går nok til Högsta domstolen, så det vi må nok vente 2–3 år før siste ord er sagt i denne saken.
Vi får skremselspåstander om at dette vil bety slutten på søkemotorer som Google, at Google vil være neste mål, osv. Det er ingen grunn til å frykte noe slikt. Google er ikke skapt for å være en møteplass for “fildelere”. Det er heller ikke slik at andre kan gjøre bruk av Googles søketjeneste for å gjøre verk ulovlig tilgjengelig, selv om Google og andre søkemotorer vil finne materiale som er gjort ulovlig tilgjengelig. Google finner filer som det er lenket til, herunder det som det lenkes til via PirateBay. Men man kan ikke registrere sine torrent-filer på Google for at andre skal finne dem.
Det har også vært gjort et poeng av at bl.a. Google kan brukes til å søke etter torrent-filer. Dette er heller ikke viktig. Bit-torrent teknologien i seg selv er ikke ulovlig. NRK bruker denne teknologien for å gjøre tilgjengelig serier, fordi dette er meget effektiv teknologi til slik bruk. Andre bruker sikkert teknologien på tilsvarende måte. Jeg møtte den i en slik sammenheng for en del år siden (jeg husker ikke hvor mange) da en usansk musikkfestival (det kan har vært Austin blues-festival) brukte denne teknologien for å gjøre tilgjengelig opptak fra festivalen. Går vi noen år tilbake var mp3 den teknologien mange reagerte mot og oppfattes nærmest som ensbetydende med priatvirksomhet. mp3.com var et tidlig nettsted for ulovlig tilgjengeliggjøring av musikk (i dag fungerer det på en helt annen måte). Det vil være like galt å fokusere på torrent-teknolgien i dag som det den gang var å fokusere på mp3-formatet.
Det gjelder her som ellers at det avgjørende ikke er teknologien, men hva teknologien brukes til.
Piratene var eplekjekke og hadde høy sigarføring. De hevdet selv at det de drev med var lovlig. Men en så knusende dom faller slike påstander flatt til jorden. At de fortsatt forsøker å fremså som like sikre i sin sak og sammenligner seg med Karate Kid som får bank i første episode, blir først og fremst patetisk. Men det slår sikker an blan piratfansen.
30 millioner svenske kroner, som folkene bak PirateBay er blitt dømt til å betale i erstatning, er mye penger. Det er her grunn til å understreke at dette er erstatning for tap som piratene har påført noen av de berørte virksomheter. Noen medier har omtalt dette som bot, men det er feil. Likevel har nok ikke musikk– og filmindustrien først og fremst vært opptatt å få inn de pengene. Det de har ønsket, og som de nå har oppnådd, er å markere at dette er ulovlig og at det kan ha alvorlige konsekvenser. Om de faktisk betaler eller ikke er antagelig langt mindre interessant enn det faktum at de er dømt til å betale.
Piratene fortsetter imidlertid å opptre som provokatører, og gjør det klart at de ikke vil betale noe som helst. Men også i Sverige kan man tvangsfullbyrde et krav, og med sin opptreden provoserer de sannsynligvis fram en tett oppfølgning av disse kravene. Folkene bak PirateBay må nok regne med at alt de vil ha av inntekter ut over det helt nødvendige til livsopphold vil gå med til å dekke erstatningskravet, enten de betaler frivillig eller ikke. For noen vil de være martyrer, akkurat som andre forbrytere som blir tatt i noen kretser er martyrer. Men de kan først og fremst bli kroneksemplet på hvor mye det kan være å tape på en slik virksomhet.
Domenenavnene piratebay.org og thepiratebay.org og sikkert en del andre må antas å ha en ikke helt ubetydelig verdi. Disse er registrert på en av de dømte, Fredrik Neij. Jeg ville ha gått for å ta beslag i dette og annet som er nødvendig for å opprettholde virksomheten, for å dekke kravene. Kanskje ville det ikke gitt så mye penger, men det kunne ha bidratt til å stoppe et av de mest omfattende priatnettverkene. mp3.com og napster er i dag ufarlige tjenester, og kanskje kan man lykkes i å uskadeliggjøre PirateBay på lignende måte.
Holdningen til piratene er underlig. Eller det er snarere mer underlig at de får såpass mye positiv oppmerksomhet. Tanken om at det som presenteres av kunst og kultur skal være gratis fordi det er billig å reprodusere og distribuere er omtrent som å si at det ikke koster noe at folk tar trikken så lenge trikken går der likevel. Man kan hevde at Ruter ikke taper noe om jeg sniker meg med trikken uten å betale i stedet for å gå. Men man skal være temmelig innskrenket i toppetasjen om man ikke forstår at det koster å drive trikk og at dette må betales. Slik er det også med kunst og kultur, og derfor er det heller ikke særlig overraskende at så mange artister er glade for dommen. Om Gatas Parlament og andre vil gi bort det de lager gratis, så er det ingen som hindrer dem i å gjøre det. At det kan være vanskelig å få et plateselskap eller andre til å satse penger på dem, er en annen sak. Men det er en pris de må akseptere om de vil gjøre det de lager fritt tilgjengelig.
I kjølvannet av PirateBay saken kan vi lese at noen vil fortsette fordi man likevel ikke vil finne dem, folkene bak PirateBay tilbyr en hvitvaskingstjeneste som skal gjøre det vanskelig å spore brukere, osv. Det er ikke overraskende at slikt skjer. Hvitsnippskriminelle har alltid gjort sitt ytterste for å skjule sine spor. Men det er overraskende at så mange sluker dette ukritisk og synes å akseptere det. Det er som skattesnytere, pengevaskere og andre hvitsnippsforbrytere skulle si at vi har fått så sofistekerte teknikker for å skjule sporene etter våre transaksjoner at vi fortsetter som før. Man hadde nok ikke fått støtte av SV, Rødt og Unge Venstre for at man må tillate skattesnyteri og hvitvasking av penger fordi det har blitt så vanlig. Men nettpirater får merkelig nok politisk støtte.
Det er også en underlig tro på at man kan slippe unna ved å plassere tjenestene på en server i et annet land. Jeg er norsk og skriver dette i Norge. Om den serveren hvor dette ligger er i Norge, Danmark, USA eller et annet land er helt uvesentlig. Det ville være som å tro at hvis et norsk forlag trykker en bok av en norsk forfatter hos et trykkeri i India så styrer de klar av norske regler. Det avgjørende er hvorfra man driver sin virksomhet og hvor den eventuelt har virkninger, ikke hvor man søker teknisk bistand. At det kan bli litt vanskeligere å håndheve er noe annet. Men kan vil nok uten alt for mye styr kunne håndheve en slik dom i ganske mange land. Og en ISP som skjuler en tjeneste på flukt fra rettsforfølgning vil selv kunne havne i problemer. De vil fort kunne få et medvirkeransvar selv.
Vi blir ikke kvitt nettpirater, like lite som vi blir kvitt skattesnytere, pengevaskere, finansbedragere, narkolangere, kataloghaier og andre som bedriver en kriminell virksomhet som i relativt liten grad rammer enkeltpersoner. Den realistiske ambisjonen er å begrense dette, ikke å bli fullstendig kvitt det. Slik vil det også være med priatkopiering. Om man spør om vi noen gang blir kvitt ulovlig nettkopiering av musikk m.m., så er nok svaret nei. Det er som med spritsmuglere og skattesnytere: Vi blir ikke kvitt dem, men man kan i større eller mindre grad begrense slik virksomhet.
PirateBay-dommen kan være et bidrag til å begrense ulovlig nettkopiering. Om sluttresultatet skulle bli en rettskraftig dom som sier at det er medvirkning til ulovlige handlinger om man stiller til rådighet en tjeneste som i stort omfang brukes til ulovlig handlinger, som man vet brukes til slike handlinger og ikke gjør noe for å hindre det, da vil vi ha en avgjørelse som er ganske teknologinøytral og slitesterk. Om noen skulle forsøke seg på det samme med en ny teknologi, da endrer det ikke noe. Det er ikke slik at enhver teknologisk endring er en prinsipiell endring, slik en del teknologioptimister synes å tro.
Det som kanskje gir størst grunn til bekymring rundt tjenester som PirateBay er at de provoserer fram uungåelige motreaksjoner. Vi får krav om kontroll og overvåkning, sensur, osv. At noen misbruker nettet til massive lovbrudd, enten det er på det ene eller det andre området, legitimerer slike krav om repressive tiltak. Dessverre.
