Håkon Haugli liker ikke ytringsfrihet

Håkon Haugli, som er stortingskandidat og leder for APs homonettverk, kritiserer i Dagsavisen 20. april 2009 at Fritt Ord har gitt Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen. “Priset for sin skamløshet?” er Hagulis overskrift.

Artikkelen er stort sett et angrep på Nina Karin Monsens meninger. Haugli mener åpenbart at man ikke kan gi en pris til en som hevder synspunkter som han selv er så sterkt uenig i. Slik kommer han helt ufrivillig til å understreke poenget med en slik pris: Det er ikke de til enhver tid politisk korrekte, sosialdemokratiske meninger som trenger ytringsfrihetens vern. Konformister som Håkon Haugli har lite å frykte. Det er de kritiske og upopulære meninger som trenger ytringsfrihetens vern.

I sin begrunnelse for å gi prisen til Nina Karin Monsen har Fritt Ord blant annet påpekt at hennes meningsmotstandere har forsøkt å marginalisere henne. Også dette bekrefter Haugli ved å ta i bruk den primitive hersketeknikk det er å omtale henne som “moralfilosof” – i anførselstegn. Det er som om jeg skulle omtale Håkon Haugli som “politiker”, altså en som gir seg ut for å være politiker, men som ikke fortjener betegnelsen.

“Når Fritt Ord belønner Monsens ondskapsfulle angrep på homofile og våre barn, setter de likhetstegn mellom fri debatt og krenkende bidrag i debatten” skriver Haugli. Det er som å høre mullaer i debatten om Muhammed-karikaturene: Man vil hindre at meninger man ikke liker kommer fram ved å stemple dem som krenkende. Vi må tåle religionskritikk, selv om noen kan oppleve dette som krenkende. Og vi må tåle at folk har og gir uttrykk for et syn på seksualitet og familiepolitikk som noen opplever som krenkende.

“Ytringsfriheten er en viktig grunn, kanskje den aller viktigste, til at Monsen og hennes meningsfeller gjennom de siste førti år, skritt for skritt, har tapt kampen for fortsatt diskriminering av homofile” forsetter Hauli. Kanskje det. Men mener han da, som Orwells kamerat Napoleon, at de som ikke deler de seirendes syn bare har å holde kjeft og innrette seg etter de som er likere enn andre? Haugli bruker her det som så ofte er makthaveres skitne våpen mot kritikere: De beskyldes for å misbruke ytringsfriheten.

Jeg deler ikke på noen måte Nina Karin Monsens synspunkter, og jeg tror heller ikke at Fritt Ord har gitt henne prisen som et uttrykk for at de er enige med henne (slik Haugli faktisk insinuerer). Det er ikke hennes synspunkter som er viktige, og de er jeg derfor heller ikke villig til å diskutere. Men det er viktig at vi har personer som tør stå for det de mener og hevde sine synspunkter selv om de er upopulære og går på tvers av det politisk korrekte.

Vi trenger reflekterte personer som sier det vi ikke liker å høre. Nina Karin Monsen er en slik person, og det er dette hun har fått prisen for.

Print Friendly
  • Ved å gi prisen til Nina Karin Monsen og kalle hennes innlegg for “gjennomreflektert”, gir Fritt Ord et visst “godkjentstempel” til hennes debattnivå.

    Som det ble påpekt i Aftenpostens bokanmeldelse av hennes siste bok har hun en debatteknikk med utbredt bruk av skjellsord som virkemiddel. (“Monsens uomtvistelige bidrag til offentligheten ligger i hennes vilje til å fornærme sine motstandere. Sammen med Otto Jespersen og Georg Apenes driver hun det langt i klassen sitatvennlige injurier.”)

    I en debatt jeg har hatt med NKM, har hun beskyldt meg for bløff, påstått at jeg har lite faktabasert kunnskap, at jeg er selvsentrert, feig og at jeg ikke kan tenke abstrakt.

    Jeg innrømmer at dette ikke danner det beste utgangspunktet for på nøytralt vis å vurdere det hun skriver, men det gir ihvertfall en ganske sterk følelse av hvordan hun debatterer. (Debatten ligger i min blogg, til glede for alle som har lyst til å se om det er hold i hennes karakteristikker av meg.)

    NKM ynder å framstille seg som en undertrykt, fornuftens stemme i en verden av motstand. Sannheten er at hun, til tross for sin debatteknikk, har fått statsstipend og fast spalte i Aftenposten. Og nå Fritt Ords pris. Det er mange andre – også motstandere av felles ekteskapslov – som i sterkere grad har fortjent prisen.

  • Som sagt: Jeg deler ikke på noen måte hennes synspunkter. Jeg er heller ikke så sikker på om hun ville ha vært min kandidat til en slik pris. Men når hun har fått den, synes jeg det er helt OK. Det er sikkert mange andre som deler hennes syn i hovedsaken, men det er ikke synspunktene hun har fått pris for. Det som gjør at jeg synes det er OK at hun har fått prisen er at hun nettopp er en flittig og uredd bruker av ordet, og det skjønner jeg at Fritt Ord vil honorere.