Er “Pirate Bay-dommer” Tomas Norström inhabil?
Thursday, 23rd April, 2009
Det har i etterkant av Pirate Bay-dommen blitt fremsatt påstander om at dommeren, Tomas Norström, var inhabil (jävig). Saken har selvfølgelig også fått oppslag i norske medier. Det er i og for seg en type påstand vi ofte hører, i de aller fleste tilfeller uten at det er noe grunnlag for å påstå inhabilitet. Grunnen til den påståtte inhabiliteten skal være at Tomas Norström er med i to foreninger og er med på å avgjøre klager om domenenav, noe også den ene advokaten er.
Nå har jeg ikke detaljkunnskap om de svenske foreningene, ei heller om svensk prosessrett, så jeg må ta noen forbehold her. Men for meg er det ganske utenkelig at medlemskap i den type foreninger det her er snakk om skal kunne medføre inhabilitet.
Overfører vi det til norske forhold og over til et annet rettsområde enn opphavsrett, ville det lett kunne føre til at Arbeidsrettens dommere ville være inhabile i enhver sak hvor en av partene er representert av en arbeidsrettskyndig advokat. Arbeidsrettens leder, Tor Mehl, er nemlig nestleder i Norsk Arbeidsrettslig Forening. Dessuten er Arbeidsrettens nestleder, Jon Gisle (ja, det er han med “Donaldismen”) redaksjonssekretær for foreningens skriftserie. Jeg vil tro at de fleste advokater som arbeider med arbeidsrett også er medlemmer av den samme foreningen.
Det finnes mange slike foreninger. Vi har Norsk forening for opphavsrett og Norsk forening for industrielt rettsvern, som samler henholdvis opphavsrettsjurister og jurister som arbeider med patent, varemerker m.m. Jeg er medlem av den første. Jeg er også medlem av Norsk forening for Jus og EDB, og har også vært leder av foreningen i en periode. Det finnes en rekke andre slike foreninger, uten at jeg kjenner alle sammen. De er møteplasser for folk som arbeider innenfor de aktuelle rettsområdene, men er ikke noen interesseorganisasjoner eller lobbyorganisasjoner. Å påstå at man blir innhabil av å være medlem av en slik forening er etter min vurdering fullstendig grunnløst.
At en av advokatene og Tomas Norstöm begge er med i nemnden som behandler domenenavntvister under .se-domenet kan ikke ha noen betydning. Det betyr antagelig bare at begge er med i den gruppe jurister som blir brukt når slike tvister skal løses. Om det i denne nemnden er skriftlig behandling, slik det er vanlig i denne type saker, betyr det at de som sitter i et panel sammen ikke en gang møtes under saken. I følge programlederen har Tomas Norström og den aktuelle advokaten én gang sittet i samme panel som har behandlet en slik tvist. Tomas Norstöm sier at det sikkert er riktig, men at han selv ikke kan huske det. Det tyder i alle fall på at det ikke er noe som har skapt nære bånd mellom de to.
Rent generelt vil jeg si at de ikke er et stort problem at advokater kjenner hverandre, og at advokater og dommere kjenner hverandre så lenge det er slik at man omgås i profesjonelle sammenhenger. Hvis det er nære personlige vennskap kan det være mer problematisk. Hvis det er bånd mellom partene og dommeren vil det være mer problematisk, selv om det også der skal være en viss nærhet før det blir snakk om inhabilitet. Advokaten gjør en jobb for sin klient, men har ikke noen egeninteresse i saken ut over at man stort sett ikke liker å tape.
Det er dessuten i seneste laget å komme med slike innsigelser nå. I alle fall i Norge er det slik at innsigelser om innhabilitet på grunn av “særlige forhold” må fremsettes så snart han får vite om det forhold som begrunner påstanden om inhabilitet. Har man startet rettsforhandlinger uten at innsigelse er reist, og man kjenner omstendighetene som begrunner dette.
Jeg har hørt gjennom de ulike nyhetsinnslagene. Dessverre er dette en form for tendensiøs og manipulerende journalistikk som gjør det vanskelig å vurdere saken.
P3 har intervjuet en advokat Leif Silbersky (som jeg ikke vet noe om). Det er åpenbart at de ikke sendte hele intervjuet. Leif Silbersky gjentar stadig at “dersom det er slik som du sier …”, men hele den innledende delen hvor intervjueren må ha redegjort for hva saken gjelder er klippet bort. Så det er umulig å vurdere om intervjueren har gitt en tendensiøs fremstilling, slik at Leif Silbersky uttaler seg på sviktende grunnlag.
P3 har også intervjuet lektor i prosessrett, Erik Bylander. Overskriften på nettsiden er “”Det kan se illa ut”, men hører man på intervjuet så snakker han mest om inhabilitet generelt. Også han uttaler seg ut fra intervjuerens saksremstilling, men også her er fremstillingen klippet bort. Så vi kan ikke vurdere hva det egentlig er han svarer på. Om medlemskap i organisasjoner sier han omtrent noe slikt: “Om en organisasjon har vær særlig aktiv i slike spørsmål kan det være et problem”. Men det er ikke noe som tyder på at de aktuelle foreningene har vært aktive i disse spørsmålene. Men Erik Bylander er forsiktig i sine uttalelser, og konkluderer med at han tror at Tomas Nordstöm ikke er inhabil. (Han viser til Menneskerettsdomstolens praksis, som synes å være strengere enn svensk praksis, men sier at han tror Tomas Nordstöm ikke ville ha blitt ansett for inhabil av EMD.)
Intervjuet med Tomas Norstöm synes å være fullstendig. Men da går det også fram at intervjuerens fremstilling av saken er skjev og tendensiøs. Han gir en helt feil fremstilling av hva slags foreninger det er snakk om, og om hva slags verv han har når det gjelder håndtering av domeneklager. Hvis det som de andre har svart på like skjevt og tendensiøst, da blir svarene ganske verdiløse fordi de har uttalt seg om feil faktum.
Intervjueren gjør et poeng av at blant annet STIM (“svensk TONO”), plateselskaper og andre er medlemmer. Her snakker de litt forbi hverandre, og det er uklart om de har institusjonsmedlemskap eller om det er folk fra disse organisasjoner eller bedrifter som er medlem. Men Tomas Norstöm sier at han ikke vet hvem som er medlemmer. Og slik er det stort sett i slike foreninger. Jeg kjenner noen enkeltperosner som jeg vet er medlem i Norsk forening for opphavsrett, men selv om jeg er medlem vet ikke jeg hvem andre som er medlem. Heller ikke da jeg var leder av Norsk forening for Jus og EDB hadde jeg oversikt over alle medlemmer. Det er sekretæren som holder orden på medlemsregisteret, og det er ingen grunn til at man skal granske det, ei heller om man er leder eller sitter i styret for foreningen.
Det gjøres et poeng av at en av meddommerne trakk seg da det ble kjent at han var medlem av den sveske komponistforeningen, og intervjueren spør om det gjelder andre regler for meddommere enn for de faste dommere. Tomas Norström svarer selvfølgelig at det er det samme regler som gjelder. Men igjen er det intervjueren som bommer, og ikke skjønner hva slags foreninger det dreier seg om. En forening som opphavsrettsforeningen er en forening som samler folk som arbeider med opphavsrett, helt uavhengig av hvilke interesser de har og hvem de måtte representere. En komponistforening er en interesseorganisasjon for komponister, og en slik forening har en helt annen interesse i utfallet av en sak som Pirate Bay. Det er bl.a. komponistenes interesser som står på spill i saken. Det er noe helt annet enn at man er interessert i jusen som sådan.
Det er også intervju med to av forsvarerne til piratene. De synes selvfølgelig at dette er forferdelig, osv. Men det er jobben deres å si det, og de har åpenbart en interesse i utfallet av dette spørsmålet. Så deres mening synes jeg det er liten grunn til å bry seg om.
Tomas Norström er også blant opphavsrettsjurister i Norge kjent som en meget dyktig opphavsrettsjurist, og jeg vil tro at han er mer kjent i Sverige enn han er her. Erik Bylander fremhever også at Tomas Norstöm er en meget dyktig opphavsrettsjurist. At han er medlem av den svenske opphavsrettsforeningen burde ikke akkurat komme som noen stor overraskelse på noen. Jeg vil påstå at piratenes advokater har gjort en dårlig jobb om dette er noe de først har blitt kjent med etter at svensk P3 begynte å omtale saken.
Det sies at man også kan anses inhabil hvis det kan bli skapt et inntrykk av at man er inhabil, uten at det egentlig er saklig grunn for det. Det er tross alt et spørsmål om tillit til de avgjørelser en domstol treffer. Men at noen journalister lager noen tendensiøse og tabloide oppslag bør ikke være nok til å medføre inhabilitet.
Min konklusjon er at dette bare er tendensiøs, tabloid og dårlig journalistikk fra en journalist som har sin egen agenda, og den agendaen er ikke å få fram sakens realiteter. Dette er bare en ny episode i det mediesirkuset Peter Sunde snakker om, det nok ikke et nytt kapittel i selve saken.
