Av Olav Torvund - Skrevet: Saturday, April 25, 2009 - Sist endret: April 25, 2009 - Save & Share - 3 Comments

Michelins har i sitt nyhets­brev Via­Michelin denne gang valgt å pro­fi­lere Oslo under over­skrif­ten Oslo — a capi­tal in sync with nature.

Before lea­ving to explore the fjords of the Northern coast, which are amongst the most specta­cu­lar lands­ca­pes in Europe, take time to visit Oslo! The oldest Scan­di­na­vian capi­tal cap­tu­res the quin­t­es­sence of the nation’s cul­ture and gast­ro­nomy in excep­tio­nal settings.

Jeg må nok medgi at det var nytt for meg at Oslo er “The oldest Scan­di­na­vian capi­tal”. Så vidt meg bekjent er både Stock­holm og Køben­havn eldre — i alle fall som hoved­ste­der og ordent­lige byer. Men det er ikke noen grunn til å henge seg opp i det. De anbe­fa­ler folk å bruke tre dager på Oslo.

Går man inn i detal­jene fin­ner man nok et og annet som ikke stem­mer. Det er f.eks. helt nytt for meg at folk tar ferje eller drar med sine seil­bå­ter til Hver­ven­bukta, Kat­ten, Ingi­er­strand og Fisk­voll­bukta om som­meren. Men det stem­mer litt bedre for Lang­øy­ene og Hoved­øya, selv om hel­ler ikke disse er noe typisk mål for seilerne.

I disse tider med Røkke-bråk mer­ker en seg også at de ikke helt har fått med seg detal­jene her, når de skriver:

inclu­ding the office of Norway’s most famous busi­ness­man, the ex prawn fis­her­man Kjell Inge Røkke; in the sum­mer­time you can buy prawns from the fish­ing boat from which he made his fortune.”

Det var nok ikke i reke­trå­le­ren ved Aker brygge  Røkke skapte sin formue.

De skry­ter at musik­ken. “Oslo is now musi­cally one of the most exci­ting towns in Europe”, skri­ver de, og frem­he­ver (selv­føl­ge­lig) Operaen.

I spal­ten om res­tau­ran­ter frem­he­ves og omta­les Baga­telle, og skri­ver føl­gende i ingres­sen: “In Oslo you will come across one of the most exi­ting chefs in Europe: Eyvind Hell­strøm (two stars in the 2009 Michelin Guide.)”  Over­skrif­ten på artik­ke­len er “Baga­telle res­tau­rant: Eyvind Hell­strøm, Genius of the Fjords”.

For en mat­in­ter­es­sert nord­mann som synes det er vel­dig gle­de­lig at norske kok­ker har hev­det seg så godt inter­na­sjo­nalt er det fris­tende å sitere mye:

The last few years there has been a lot of talk (per­haps too much?) about Spain’s “culi­nary revo­lu­tion” which took place in the 1990’s and begin­ning of the 2000’s, a revo­lu­tion which should be attri­buted to the genius of a hand­ful of cha­ris­ma­tic chefs. The best known of these are Fer­ran Adria, Mar­tin Bera­sate­gui, Juan Mari Arzak, Pedro Subi­jana and the Roca brot­hers (just to name a few!)

There has, how­e­ver, been very little inte­rest in Scandinavia’s sud­den emer­gence at the fore­front of the world gast­ro­no­mic scene. What good can come from these Nor­dic countries apart from grave­lax (sal­mon mari­nated in salt and sugar), rak­fisk (fer­men­ted trout) and whale steak, not for­get­ting the tra­ditio­nal gril­led pork belly served at Christmas?

Yet one has to just look at the figu­res to dis­cover that, in this part of Europe, somet­hing out of the ordi­nary is taking place. In Nor­way alone four chefs have car­ried off the famous Bocuse d’Or prize: Geir Skeie in 2009, Char­les Tjessem in 2003, Terje Ness in 1999 and Bent Stan­sen in 1993; two others rece­i­ved the Sil­ver Bocuse: Tom Vic­tor Gaus­dal in 2005 and Lars Erik Undert­hun in 1991; and one Bronze Bocuse: Odd Ivar Sol­vold in 1997. In 2009 Sweden won second place and Den­mark were fourth!

This new gene­ra­tion of Nor­dic chefs owes eve­rything to one man: the great Nor­we­gian Eyvind Hell­strøm.

Litt len­ger nede står det:

Eyvind Hell­strøm is con­side­red by Paul Bocuse (who made him Che­va­lier of the Légion d’honneur in 2007) to be “one of the grea­test.” Hell­strøm has mana­ged to make his Baga­telle res­tau­rant in Oslo one of the finest dining expe­ri­en­ces in Europe, which is no mean feat. To pull this off he had to carry out the pati­ent work of edu­ca­ting his com­pa­triots, hit­herto experts only in snacks and fro­zen foods.”

Til alle Oslo-folk som liker å lese litt skryt om sin egen by (og andre), les de to artiklene.

  • http://raagraaum.wordpress.com/2009/03/22/museumsvokterne-brummer-igjen/ Raag Raaum

    Som byer er nok Oslo eldst:

    Køben­havn ble gitt til Absa­lon rundt 1160, og var da ikke noen by. Absa­lon slo sam­men for­skjel­lige områ­der og gjorde den til kjøpstad. Evt 1150 (Svend Grate).

    Stock­holm nev­nes første gang i 1252.

    Mens altså Harald Hard­råde anla en by rundt år 1000 “under Eikaberg.”

    Som hoved­stad:

    Køben­havn 1417
    Stock­holm 1634
    Oslo 1314.

    (Norsk, svensk, dansk Wikipedia.)

    Det er i dag lett å overse at Sve­rige er en sein stats­dan­nelse, mens Dan­marks sen­trum lenge var Skåne.

    For­øv­rig er det all­tid nyt­tig å lese reise­hånd­bø­ker om eget land/by. Det gire nyt­tig kor­ri­ge­rings­opp­lys­nin­ger mht. nøyaktigheten.

    Hvis jeg hus­ker rett anbe­fa­ler Lonely Pla­net Seven Ele­ven som at bra sted å kjøpe bil­lig mat i Oslo.

  • http://www.torvund.net Olav Tor­vund

    Jeg må visst opp­da­tere mine his­to­rie­kunn­ska­per. Både Stock­holm og Køben­havn gir inn­trykk av å være eldre enn Oslo, i alle fall som ordent­lige byer. Men jeg note­rer med glede at Oslo er eldst både som by og som hovedstad.

    Jeg synes også det er inter­es­sant å se hva reise­guider skri­ver om Oslo og andre byer jeg kjen­ner. Man blir ikke akku­rat impo­nert over presisjonen.

    Ellers opp­da­get jeg litt til­fel­dig det som vir­ke­lig er et bil­lig spise­sted i Oslo: IKEA. Etter kl. 20 kos­ter alle mid­dags­ret­tene kr 29,- (det gjel­der ikke hvis man vil ha stor por­sjon, men de store por­sjo­nene er vir­ke­lig store). Maten er grei nok og står ikke noe til­bake for annen kafémat.

  • http://www.torvund.net/ Olav Tor­vund

    Jeg må visst opp­da­tere mine his­to­rie­kunn­ska­per. Både Stock­holm og Køben­havn gir inn­trykk av å være eldre enn Oslo, i alle fall som ordent­lige byer. Men jeg note­rer med glede at Oslo er eldst både som by og som hovedstad.

    Jeg synes også det er inter­es­sant å se hva reise­guider skri­ver om Oslo og andre byer jeg kjen­ner. Man blir ikke akku­rat impo­nert over presisjonen.

    Ellers opp­da­get jeg litt til­fel­dig det som vir­ke­lig er et bil­lig spise­sted i Oslo: IKEA. Etter kl. 20 kos­ter alle mid­dags­ret­tene kr 29,- (det gjel­der ikke hvis man vil ha stor por­sjon, men de store por­sjo­nene er vir­ke­lig store). Maten er grei nok og står ikke noe til­bake for annen kafémat.