Forbrukerkjøp og digitale ytelser – hva var det jeg sa …

Tirsdag 5. mai 2009 presenterte EU-kommisærene Reding og Kuneva en 8-punkts “Digital Agenda” for Consumer Rights Tomorrow. I punkt 4 står det:

“4. Extending the principles of consumer protection rules to cover licensing agreements of products like software downloaded for virus protection, games or other licensed content. Licensing should guarantee consumers the same basic rights as when they purchase a good: the right to get a product that works with fair commercial conditions. “

Man blir fristet til å si hva var det jeg sa? og velkommen etter. I 2003/2004 (ferdig januar 2004) skrev jeg en utredning for Justisdepartementet om Forbrukerkjøpslovens anvendelse ved levering av digitale ytelser. Min konklusjon var at forbrukerkjøpsloven burde gjelde også for digitale ytelser som lastes ned, så langt loven passer. Det er ikke store endringene som må gjøres. Til de som er så veldig hengt opp i juridisk presisjon når det er snakk om nettkopiering og tyveri, så kan jeg nevne at nedlasting ikke er _kjøp_, og derfor ikke omfattes av kjøpslovene. Så om du laster ned en fil (mot betaling) som viser seg å være beheftet med en feil, f.eks. et program som ikke virker som det skal, så har du som forbruker ikke de samme rettighetene som du ville hatt om du hadde kjøpt det samme programmet på CD eller DVD.

Men Justisdepartementet konkluderte med at de ikke ville foreslå en slik endring av forbrukerkjøpsloven. Så forskjellsbehandlingen mellom de to leveringsformer er der fortsatt.

Hvis Justisdepartementet hadde fremmet dette og det hadde blitt vedtatt i  2007 (eller tidligere), da kunne Norge ha fremstått som et foregangsland på dette området. Nå kommer vel Norge igjen diltende etter når man ser hva de andre bestemmer seg for i Brussel.

Det er kanskje på tide at Justisdepartementet henter denne saken opp fra skuffen?