Fotball har alltid forundret meg. En ting er at 22 personer løper rundt etter en ball. Det kan sikkert være moro. Men er det en egen verden som er hevet over det som ellers gjelder i samfunnet?
Bråket etter at fotballdommer Tom Henning Øvrebø dømte semifinalen i Champions League mellom Chelsea og Barcelona er illustrerende. Det som skjedde på fotballbanen skal jeg ikke si noe om (jeg har ikke sett kampen). Men etterspillet er interessant.
Dommeren nektes å uttale seg. De spør UEFA om lov til å uttale seg, hvilket i seg selv er oppsiktsvekkende nok. UEFA sier så nei. Uten at jeg nå har tatt meg bryet med å lete opp flere eksempler, så synes jeg at jeg jevnlig leser om spillere eller trenere som får en eller annen form for straff fordi de har kritisert dommeren. I resten av samfunnet har vi ytringsfrihet. Men altså ikke i fotballen, der får man tydeligvis bare lov til å si det som bossene gir en lov til å si.
Praksis med “bøtlegging” av spillere er også ganske så spesiell. I hvilken annen bedrift ville man tillate at folk trekkes for betydelige beløp dersom de f.eks. skulle komme litt for sent?
Samme dag ser vi en annen effekt: Chelseas eier har fått nok etter Øvrebø-hetsen. Da vil han selge sin gladiator til noen andre. Oppfør deg pent, ellers selger jeg deg. Selv har jeg til tider kommet med nokså krass kritikk av IT-enhetene ved UiO, USIT. Men det er ganske utenkelig at universitetsledelsen skulle svare med å selge meg til Universitetet i Bergen eller noen andre hvis jeg ikke oppfører med slik de ønsker. Det er bare i fotball man tillater slikt.
