VGs navngivelse av Bolivia-tiltalt

VG offentliggjorde i sin nettutgave navnet på en av de tiltalte i saken om de norske jentene som er tiltalt for narkotikasmugling fra Bolivia. Byfogden i Oslo har gitt en miderltidig forføyning om at personen ikke kan navngis. Samtidig oppgir Fædrelandsvennen navnet på jentas far i omtale av saken.

Man kan mene mye om pressens navngivelse av personer i straffesaker. Men jeg finner ikke noe generelt forbud mot å offentliggjøre navn. Jeg har dessverre ikke sett selve avgjørelsen fra byfogden. Derfor vet jeg ikke hva slags rettslig grunnlag byfogden har funnet for å kunne gi medhold i et krav om at navnet ikke skal offentliggjøres. Jeg håper VG eller noen andre også offentliggjør selve kjennelsen.

Alt jeg så langt har sett fra selve begrunnelsen er følgende sitat, gjegitt i VG:

«Samfunnet har på nåværende tidspunkt ikke noe berettiget behov for å kjenne saksøkers identitet»

Når man forbyr en avis å oppgi navn på en person er dette et inngrep i ytringsfriheten. Nå kan f.eks. hensynet til personvern begrunne begrensninger i ytringsfriheten. Men både Grl § 100 og EMK art 10 krever at innskrenkninger i ytringsfriheten skal bestemmes i lov. En rent frirettslig vurdering av hva “samfunnet har et berettiget behov for” er ikke tilstrekkelig.

Jeg ser fram til neste runde og har vanskelig for å se at avgjørelsen kan bli opprettholdt.

Print Friendly
  • Jens

    Hei Torvund. Prøv EMK art 8.

  • Martin Sand

    “Men jeg finner ikke noe generelt forbud mot å offentliggjøre navn.”

    Jeg trodde dette var det TV2 ble dømt for i 1999? Nå kan jeg ikke si jeg kjenner saken så godt, men ut i fra hva jeg leste i media og hva jeg forstår ut i fra dommen, så virker det som det er det de ble dømt for. Dommen finnes her:

    http://www.personvern.uio.no/pvpn/avgjorelser/hoyesterett/hr_d19991117.html

    Mulig jeg går glipp av noe her, men hadde vært interessant å høre hva du tenker om det.

  • Martin Sand

    Ops. Jeg la ikke merke til at høyestrett endte opp med å frifinne TV2.

    …Ingenting å se her…

  • Jeg er ikke overbevist om at det tilhører privatlivet eller familielivet at man er tiltalt for omfattende narkotikasmugling. I Norge skulle det bety at det kunne henges på strl § 390, men jeg tror ikke den dekker. Og uansett ville det vært interessant å se hvordan dommeren har begrunnet den konkrete avgjørelsen. Det er ikke mulig å akseptere en slik avgjørelse uten å se begrunnelsen, og det er ikke mulig å krtisere den ordentlig uten å kjenne begrunnelsen.

  • Og dermed ga du vel svaret selv. Men takk for referansen. Jeg hadde ikke lett etter praksis selv, og husket i alle fall ikke denne. Men det dommen sier (egentlig nokså opplagt) er at det faktum at det forelå en siktelse gjør at påstanden er sann, og dermed ikke en ærekrenkelse — heller ikke om siktelsen senere skulle bli frafalt.

    Det er også grunn til å merke seg at dommen er fra 1999 og gjaldt ærekrenkelser. Etter at Norge har blitt dømt i Menneskerettsdomstolene i diverse saker om ærekrenkelser har norsk praksis blitt endret hvor ytringsfriiheten har fått større gjennomslag slik at det skal mer til for at man kan bli dømt for ærekrenkelse.

  • Jens

    Hei igjen Torvund. Jeg synes det klokeste du skriver hittil er at det er ikke mulig å krtisere avgjørelsen ordentlig uten å kjenne begrunnelsen.

    Jeg vet ikke hvor godt du kjenner til feltet heller. Det er nokså uholdbart å hevde at det ikke kan tilhører privatlivet eller familielivet at man er tiltalt for omfattende narkotikasmugling. I Veronica Orderud-dommen fra EMD nå i påsken, står det helt klart at identitet, herunder navn og bilde, faller innenfor privatlivets vernetter EMK artikkel 8. Artikkel 8 sier dessuten at privatlivet skal være vernet, og det er unntakene fra dette som må være lovhjemlet. Dermed fikk du kanskje også svar på hjemmelsjakten din. Flere stater er dømt for manglende lovmessig vern av privatlivet i saker som berører ytringsfrihet.

  • Navn og bilde faller inn under privatlivet. Men å offentliggjøre dem er en ytring. Dermed blir det en avveining mellom prinsippet i art 8 og art 10. Den dommen du refererer (som bl.a. finnes på http://www.journalisten.no/node/27669) treffer ikke helt. Den gjaldt bilde tatt utenfor rettslokalet da Veronica Orderud forlot rettssalen. Etter domstolsloven § 131a er “fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt” under rettsforhandlingene og det er “forbudt å fotografere eller gjøre opptak av den siktede eller domfelte på veg til eller fra rettsmøtet eller under opphold i den bygning hvor rettsmøtet holdes, om han ikke samtykker”. Dagbaldets og Aftenpostens billedbruk var i det tilfellet uten tvil i strid med norsk lov, noe de også ble dømt for i Norge.

    Spørsmålet var om dette forbudet var et urettmessig inngrep i ytringsfriheten etter EMK art 10, noe EMD kom til at det ikke var. Man vektla selvfølgelig personvern som et element i avveiningen, og man sa at det enkelte land har “a wide margin of appreciation in their balancing of the conflicting interests” (avsnitt 55), altså at landene har en vid skjønnsmargin når man fastsetter regler på dette området. Dommer gir ikke svar på spørsmålet om EMK art 8 kan ramme en identifisering i andre sammenhenger. Jeg tror ikke den kan det, og står fast ved at EMK art 8 ikke gir den nødvendige hjemmel for et forbud mot navngivelse.

  • Jeg har nå lagt ut avgjørelsen i anonymisert form på http://www.torvund.net/dokumenter/VG_Bolivia_sladd.pdf. Bildet blir noe mer nyansert når man leser selve avgjørelsen, selv om det fortsatt er all mulig grunn til å være kritisk mot den. Men jeg har ikke tid til å skrive en mer inngående kommentar akkurat nå.