Av Olav Torvund - Skrevet: Sunday, May 24, 2009 - Sist endret: May 30, 2011 - Save & Share - 8 Comments

VG offent­lig­gjorde i sin nett­ut­gave nav­net på en av de til­talte i saken om de norske jen­tene som er til­talt for nar­ko­tika­smug­ling fra Boli­via. Byfog­den i Oslo har gitt en miderl­ti­dig for­føy­ning om at per­sonen ikke kan navn­gis. Sam­ti­dig opp­gir Fædre­lands­ven­nen nav­net på jen­tas far i omtale av saken.

Man kan mene mye om pres­sens navn­gi­velse av per­soner i straffe­sa­ker. Men jeg fin­ner ikke noe gene­relt for­bud mot å offent­lig­gjøre navn. Jeg har dess­verre ikke sett selve avgjø­rel­sen fra byfog­den. Der­for vet jeg ikke hva slags retts­lig grunn­lag byfog­den har fun­net for å kunne gi med­hold i et krav om at nav­net ikke skal offent­lig­gjø­res. Jeg håper VG eller noen andre også offent­lig­gjør selve kjennelsen.

Alt jeg så langt har sett fra selve begrun­nel­sen er føl­gende sitat, gje­gitt i VG:

«Sam­fun­net har på nåvæ­rende tids­punkt ikke noe beret­ti­get behov for å kjenne sak­sø­kers identitet»

Når man for­byr en avis å oppgi navn på en per­son er dette et inn­grep i ytrings­fri­he­ten. Nå kan f.eks. hen­sy­net til per­son­vern begrunne begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Men både Grl § 100 og EMK art 10 kre­ver at inn­skrenk­nin­ger i ytrings­fri­he­ten skal bestem­mes i lov. En rent fri­retts­lig vur­de­ring av hva “sam­fun­net har et beret­ti­get behov for” er ikke tilstrekkelig.

Jeg ser fram til neste runde og har vans­ke­lig for å se at avgjø­rel­sen kan bli opprettholdt.

  • Jens

    Hei Tor­vund. Prøv EMK art 8.

  • Mar­tin Sand

    Men jeg fin­ner ikke noe gene­relt for­bud mot å offent­lig­gjøre navn.”

    Jeg trodde dette var det TV2 ble dømt for i 1999? Nå kan jeg ikke si jeg kjen­ner saken så godt, men ut i fra hva jeg leste i media og hva jeg for­står ut i fra dom­men, så vir­ker det som det er det de ble dømt for. Dom­men fin­nes her:

    http://www.personvern.uio.no/pvpn/avgjorelser/hoyesterett/hr_d19991117.html

    Mulig jeg går glipp av noe her, men hadde vært inter­es­sant å høre hva du ten­ker om det.

  • Mar­tin Sand

    Ops. Jeg la ikke merke til at høy­est­rett endte opp med å fri­finne TV2.

    …Ingen­ting å se her…

  • http://www.torvund.net Olav Tor­vund

    Jeg er ikke over­be­vist om at det til­hø­rer pri­vat­li­vet eller fami­lie­li­vet at man er til­talt for omfat­tende nar­ko­tika­smug­ling. I Norge skulle det bety at det kunne hen­ges på strl § 390, men jeg tror ikke den dek­ker. Og uan­sett ville det vært inter­es­sant å se hvor­dan dom­me­ren har begrun­net den kon­krete avgjø­rel­sen. Det er ikke mulig å aksep­tere en slik avgjø­relse uten å se begrun­nel­sen, og det er ikke mulig å krti­sere den ordent­lig uten å kjenne begrunnelsen.

  • http://www.torvund.net Olav Tor­vund

    Og der­med ga du vel sva­ret selv. Men takk for refe­ran­sen. Jeg hadde ikke lett etter prak­sis selv, og hus­ket i alle fall ikke denne. Men det dom­men sier (egent­lig nokså opp­lagt) er at det fak­tum at det forelå en sik­telse gjør at påstan­den er sann, og der­med ikke en ærekren­kelse — hel­ler ikke om sik­tel­sen senere skulle bli frafalt.

    Det er også grunn til å merke seg at dom­men er fra 1999 og gjaldt ærekren­kel­ser. Etter at Norge har blitt dømt i Men­neske­retts­dom­sto­lene i diverse saker om ærekren­kel­ser har norsk prak­sis blitt end­ret hvor ytrings­fri­i­he­ten har fått større gjen­nom­slag slik at det skal mer til for at man kan bli dømt for ærekrenkelse.

  • Jens

    Hei igjen Tor­vund. Jeg synes det klo­keste du skri­ver hit­til er at det er ikke mulig å krti­sere avgjø­rel­sen ordent­lig uten å kjenne begrunnelsen.

    Jeg vet ikke hvor godt du kjen­ner til fel­tet hel­ler. Det er nokså uhold­bart å hevde at det ikke kan til­hø­rer pri­vat­li­vet eller fami­lie­li­vet at man er til­talt for omfat­tende nar­ko­tika­smug­ling. I Vero­nica Orderud-dommen fra EMD nå i pås­ken, står det helt klart at iden­ti­tet, her­under navn og bilde, fal­ler innen­for pri­vat­li­vets ver­net­ter EMK artik­kel 8. Artik­kel 8 sier dess­uten at pri­vat­li­vet skal være ver­net, og det er unn­ta­kene fra dette som må være lov­hjem­let. Der­med fikk du kan­skje også svar på hjem­mels­jak­ten din. Flere sta­ter er dømt for mang­lende lov­mes­sig vern av pri­vat­li­vet i saker som berø­rer ytringsfrihet.

  • http://www.torvund.net Olav Tor­vund

    Navn og bilde fal­ler inn under pri­vat­li­vet. Men å offent­lig­gjøre dem er en ytring. Der­med blir det en avvei­ning mel­lom prin­sip­pet i art 8 og art 10. Den dom­men du refe­re­rer (som bl.a. fin­nes på http://www.journalisten.no/node/27669) tref­fer ikke helt. Den gjaldt bilde tatt uten­for retts­lo­ka­let da Vero­nica Orde­rud for­lot retts­sa­len. Etter dom­stols­lo­ven § 131a er “foto­gra­fe­ring, film­opp­tak og opp­tak for radio eller fjern­syn for­budt” under retts­for­hand­lin­gene og det er “for­budt å foto­gra­fere eller gjøre opp­tak av den sik­tede eller dom­felte på veg til eller fra retts­mø­tet eller under opp­hold i den byg­ning hvor retts­mø­tet hol­des, om han ikke sam­tyk­ker”. Dag­bal­dets og Aften­pos­tens bil­led­bruk var i det til­fel­let uten tvil i strid med norsk lov, noe de også ble dømt for i Norge.

    Spørs­må­let var om dette for­bu­det var et urett­mes­sig inn­grep i ytrings­fri­he­ten etter EMK art 10, noe EMD kom til at det ikke var. Man vektla selv­føl­ge­lig per­son­vern som et ele­ment i avvei­nin­gen, og man sa at det enkelte land har “a wide mar­gin of apprecia­tion in their balancing of the con­flic­ting inte­rests” (avsnitt 55), altså at lan­dene har en vid skjønns­mar­gin når man fast­set­ter reg­ler på dette områ­det. Dom­mer gir ikke svar på spørs­må­let om EMK art 8 kan ramme en iden­ti­fi­se­ring i andre sam­men­hen­ger. Jeg tror ikke den kan det, og står fast ved at EMK art 8 ikke gir den nød­ven­dige hjem­mel for et for­bud mot navngivelse.

  • http://www.torvund.net Olav Tor­vund

    Jeg har nå lagt ut avgjø­rel­sen i ano­ny­mi­sert form på http://www.torvund.net/dokumenter/VG_Bolivia_sladd.pdf. Bil­det blir noe mer nyan­sert når man leser selve avgjø­rel­sen, selv om det fort­satt er all mulig grunn til å være kri­tisk mot den. Men jeg har ikke tid til å skrive en mer inn­gå­ende kom­men­tar akku­rat nå.