Olav Torvunds blogg

Poen­get er er at det meste har fore­gått rik­tig. Det eneste som har skjedd feil er at pira­te­nes advo­ka­ter ikke tok opp spørs­må­let om inha­bi­li­tet på det tids­punkt det burde ha vært tatt opp, nem­lig før saken star­tet. Det er deres dår­lige arbeid som gjør at det har blitt en eks­tra sirkusomgang.

At saker ankes er helt ordi­nært. Det er også helt ordi­nært at anke­in­stan­sen i en del saker sen­der saken til­bake til første instans. Noen gan­ger avgjør anke­in­stan­sen rea­li­te­ten i saken, andre gan­ger opp­he­ver de dom­men og sen­der den til­bake til ny behand­ling. Regelene for når man vel­ger hvil­ken løs­ning går jeg ikke inn på. Man leg­ger ikke vekt på om det kos­ter eks­tra med ny behand­ling, det gjør det i alle slike saker — selv om sir­kus­fak­to­ren van­lig­vis ikke er så høy som i denne saken.

Jeg har ikke sagt at spørs­må­let er end­lig avgjort. Man kan anke over saks­be­hand­lings­feil, og inha­bi­li­tet er en slik feil. Det som har fått saken til å spore av er kom­bi­na­sjo­nen av medie­sir­kus og dår­lig arbeid fra pira­te­nes advokater.

Jeg kan ikke detal­jer i svensk pro­sess­rett. Men i Norge er det i alle fall slik at man må komme med inha­bi­li­tets­inn­si­gel­ser før hoved­for­hand­lin­ger begyn­ner. Det er bare hvis det duk­ker opp for­hold som ikke var kjent at man i etter­tid kan anføre dette. Begrun­nel­sen er åpen­bar: Man vil ikke ha full hoved­for­hand­ling, og så må ta hele run­den på nytt fordi en part mener at dom­me­ren var inha­bil. Tomas Norstöm er en kjent og respek­tert opp­havs­retts­ju­rist, og at han er med­lem av bl.a. den svenske opp­havs­retts­for­enin­gen bør ikke akku­rat være noen bombe. Så om pira­te­nes advo­ka­ter mener at dette fører til inha­bi­li­tet burde de ha tatt det opp med en gang. Da hadde pro­se­dy­ren vært helt nor­mal: Tomas Norström vur­de­rer sin habi­li­tet, slik enhver dom­mer all­tid gjør. Ser dom­me­ren ikke noe som til­sier at han er inha­bil, behand­les saken nor­malt. Hvis en av par­tene mener at dom­me­ren er inha­bil avgjø­res dette av andre dom­mere ved samme dom­stol. Er par­tene uenig i denne avgjø­relse kan dette påkjæ­res, even­tu­elt til Høy­este­rett (i alle fall kan man gjøre det i Norge). Da hadde man fått en avkla­ring av habi­li­tets­spørs­må­let før man gikk løs på sakens realiteter.

Grunn­la­get for å påstå inha­bi­li­tet er sær­de­les tynt. Selv om media kan gi inn­trykk av noe annet, så er det ingen seriøse fag­per­soner som har sagt at Tomas Norström er inha­bil. (Men noen har fått sine utta­lel­ser for­vrengt av media.)

Med­lem­skap i de aktu­elle for­enin­ger er ikke en ny omsten­dig­het som har kom­met fram først etter at hoved­for­hand­ling star­tet. At jour­na­lis­ter ikke har visst dette betyr ikke noe i denne sam­men­hen­gen. Så de står med et syl­tynt grunn­lag for en påstand som er frem­satt for sent.

Dom­merne i hov­ret­ten og senere Högsta dom­sto­len lar seg neppe påvirke noe sær­lig av medie­sir­ku­set. Jeg kan ikke tenke meg at de kom­mer til noen annen kon­klu­sjon når det gjel­der habilitetsspørsmålet.