Jeg har tidligere kommentert Jørn Hurums ønske om “copyright” på fossilet “Ida”. Patentstyret pekte også på at opphavsrett var uaktuelt, men at Naturhistorisk museum kunne og burde søke varemerkebeskyttelse. På spørsmål om Jørn Hurum bør kjappe seg, svarte seksjonssjef Jens Herman Ruge hos Patentstyret 6. juni 2009: “–Det må han. Han bør søke i dag.” Jeg får legge til at det er muséets administrasjon, ikke Jørn Hurum som burde ha sørget for eventuelle registreringer.

Nå har museet somlet, og et lite firma i Farsund har sendt inn søknad om varemerkebeskyttelse for navn og logo.

Varemerker ligger litt utenfor min ekspertise. Så jeg skal være litt varsom med å mene for mye her. Men for meg virker det som om mediene overdriver.

Naturhistorisk museum har fossilet “Ida”. Uansett varemerke så kan museet bruke bilde av fossilet. En eventuell varemerkeregistrering er ikke til hinder for at museet selger T-skjorter, krus, paraplyer og hva det måtte være med bilde av fossilet. De kan også bruke bildet av selve fossilet hvor den gule plasten det er støpt inn i blir fjernet og de må kunne vise det som en silhuett. Dette kan i og for seg jeg og enhver annen også gjøre. Jeg kan ikke bruke museets bilder direkte, for fotgrafen har rettigheter til disse. Men hadde mine tegneferdigheter vært litt bedre enn de her kunne jeg ha tegnet av fossilet, akkurat som enhver annen kan gjøre. Jeg kan produsere T-skjorter med mine bilder av fossilet Ida og fortelle at dette er Ida, akkurat som jeg kan lage T-skjorter med bilde av Oslo rådhus.

Kanskje kan postordremannen Svein Bjarne Nesbø få enerett til å lage kofferter som heter Ida, men de kan ikke nekte Naturhistorisk museum å selge kofferter med bilde av fossilet Ida. “Dovre” er en gammel produsent av undertøy, også T-skjorter (som nå eies av JBS fra det kjente fjellandet Danmark). Andre produsenter kan ikke kalle sine T-skjorter “Dovre”. Men de må gjerne selge T-skjorter med bilde av Dovre, og de kan selvfølgelig også ha med en tekst som sier at dette er Dovre. Og hvem som helst kan selge T-skjorter med bilde av moskusen på Dovre, selv om dette nå har blitt tekstilfabrikantens logo.

Et varemerke kan få vern på to måter. Det kan registreres. Men det kan også få vern gjennom innarbeiding etter varemerkeloven § 2. Nå er vel ikke “Ida” innarbeidet som varemerke for Naturhistorisk museum. Men det er i alle fall godt kjent, så godt kjent at en postordremann fra Farsund ikke kan hindre dem i å bruke navnet på fossilet ved at han registrerer et varemerke.

Men tilbake står spørsmålet om museet egentlig trenger noen varemerkebeskyttelse. Hvis Ida skulle bli et ikon på linje med Edvard Munchs “Skrik” kan det kanskje blir et marked for spin-off produkter ut over souvenirsalget i museet. Jeg har liten tro på at det er et slikt marked. Det kan nok finnes noen fossil-entusiaster som gjerne vil ha sin Ida T-skjorte og kan tenkes å bestille en slik selv om de ikke har vært i Oslo for å hilse på Ida. Men de vil nok ha “The real thing”. Det er neppe noe stort marked for slike produkter, annet enn som souvenirer til de forhåpentligvis mange som vil besøke Naturhistorisk museum. Ibsenmuséene selger Ibsen-effekter, på Troldhaugen kan man kjøpe Grieg-effekter, osv. Men markedet flommer ikke over av Ibsen- og Grieg-effekter om vi holder primærproduktene (bøkene og musikken) utenom. Det er ikke varemerkebeskyttelse som gjør at slike produkter ikke finnes i stort omfang. Markedet er ganske enkelt ikke der.