Olav Torvunds blogg

Jeg får min del av alle fantastiske nettilbud om at jeg har vunnet eller arvet store pengebeløp fra en eller annen ukjent person i et eksotisk land. Alle de som bare trenger litt av mine penger for at de skal kunne overføre beløpet.

Dagens “gevinst” kommer fra Pinsesse Doris – Dr.Mrs Princess Doris. Hun reresenterer etter sigende noe som kalles

Institution For Outstanding Payment
65 Kingsway London WC2B 6TD, United Kingdom

Men har virkelig ikke en slik institusjon ikke et eget domene? Prinsessen som representerer dette selskapet bruker en gmail-adresse. Ikke nok med det. Det er åpenbart mange Princess Doris, siden e-postnavnet er princess.doris052.

Nå skal jeg får pengene i form av et ATM-kort (minibankkort), og prinsessen har vært så venlig å betale for reaktivering av kortet. Dette oppbevares hos DHL Delivery Service. Kontakperson er en Mr. Roben Chuks E. Denne gang er det ikke en personlig e-postadresse, men noe som tilsynelatende er en serviceadresse hos DHL:  dhl_couriercomp2. Men når begynte DHL å bruke fransk Hotmail (hotmail.fr) for slik kommunikasjon?

Generelt gjelder regelen om at hvis noe er for godt til å være sant, da er det som regel det. Likevel må noen bite på, ellers hadde de vel ikke sendt ut all slik e-post? Men når det er så åpenbart juks som dette, hvordan i alle verden kan noen gå på dette?

Sommerens kulturelle høydepunkt har utvilsomt vært gårsdagens forestilling med Verdis opera “La Traviata” i det gamle romerske teateret i Orange. Forestillingen inngår i festivalen Chorégies d’Orange.

Det er vanskelig å tenke seg en bedre setting: Et 2000 år gammelt teater, som er det best bevarte romerske teateret i den vestlige verden. Teateret ligger i et naturlig amfi, med en bakvegg på ca 100 x 37 m reflekterer lyden inn i amfiet. Akkustikken er utrolig: På en utendørs arena med plass til 9.000 personer kan man gjennomføre en forestilling helt uten noen form for forsterkning.  Og man hører godt. Det er bare ett ord som kan beskrive opplevelsen: Dette var magisk!

Til alle dere som aldri har sett og hørt en opera live: Dere vet ikke hva opera kan være. Opera live og opera på CD, TV, film eller annet medium er to helt ulike opplevelser.  I motsetning til de fleste musikaler og det meste av konserter (i alle fall med sangsolister) fremføres opera uten mikrofoner og forsterkning. Selv om man har det beste forsterkerutstyret som kan kjøpes for penger gjør det noe med lyden som gjør at magien blir borte.

Det var en strålende oppsetning. Det var nok ikke helt uten grunn at TV-kanalen France2 hadde valgt å overføre forestillingen direkte. Patrizia Ciofi var en fantastisk Violetta. I et topp-ensemble var hun etter min mening den aller beste. Før forestillingen fikk vi en flyer som fortalte at Vittorio Grigolo, som sang rollen som Alfredo, hadde halsproblemer og at de derfor ba om forståelse for at han ikke nådde helt opp til det nivået han vanligvis hadde. Men om det vi fikk høre var en lettere indisponert Vittorio Grigolo, da må det være en virkelig stor opplevelse å høre ham når han kan synge av full hals. Hele ensembelet var av toppklasse, og det hele ble båret av Orchestre Philhamonique de Radio France under sikker ledelse av tildligere sjefsdirigent ved Paris-Operaen, Myung-whun Chung.

Ut over teateret har ikke byen Orange så mye å by på. De har en triumfbue, som romerne reiste etter å ha tatt stedet på andre forsøk. Ved første forsøk mistet romerne 100.000 mann før de måtte trekke seg tilbake. Kanskje var Asterix og Obelix på besøk i byen akkurat da. Men triumfbuer er det mange av. Veien mellom sentrum (med teateret) og  triumfbuen var ikke spesielt hyggelig, og det ble ikke noe bedre av man drev restaureringsarbeider slik at triumfbuen var pakket inn i plast og området rundt avsperret da vi var der.

Men jeg kommer tilbake til teateret, kanskje allerede neste sommer (2010), da de setter opp Tosca (15. og 18. juli) med Chatrhine Naglestad som Tosca og Roberto Alagna som Mario Cacaradossi. Billettsalget starter 19. oktober 2009. For den som måtte ønske en introduksjon til Tosca anbefales An Introduction to Tosca fra Naxos. Det er langt bedre å høre en slik introduksjon med musikkeksempler, enn å lese om operaen.

For de som måtte planlegge å overvære en operaforestilling eller konsert i Orange: Vær ute i god tid. Ta med puter (det er steinbenker). Man må ikke være redd for litt kroppskontakt med de som sitter ved siden av.

Close

Tour de France er så vidt i gang. I dag (onsdag 8. juli) har de syklet den femte etappen, og foreløpig har syklistene ikke møtt noen skikkelige fjell. I år har jeg kommet litt tettere innpå dette sirkuset enn vanlig. Tredje etappe hadde målgang her i La Grande Motte, slik at vi også kunne se litt på forberedelsene til målgangen. Vi hadde inivtert TV2-teamet på middag siden de for en gangs skyld var i “vår” by. De har gitt oss mange Tour de France-gleder, og nå var det mulig å gi litt tilbake.

De takket bl.a. med å gi oss “back stage pass” til målområdet i Montpellier dagen etter (lagtempo). Det sies at Tour de France er verdens tredje største idrettsarrangement (etter sommer-OL og fotball-VM), og det største årlige arrangementet. Jeg vet ikke hvordan man måler slikt. I antall kilometer er nok Tour de France det lengste. Men det er nok mange andre arrangementer som har flere deltakere. Og publikum kan vanskelig måles når tilgang er gratis og det ikke selges billetter. Men stort er det uansett. Og i motsetning til de fleste andre store idrettsarrangementer så er Tour de France hver dag på et nytt sted. Kvelden før det skulle være målgang her i La Grande Motte syklet vi ned til målområde for å så på forberedelsene. Til min overraskelse var det nesten ikke gjort noen ting. Det var satt opp “all stans forbudt” skilt, og det var skrevet ut en del parkeringsbøter til bilister som ikke hadde brydd seg om dette. Et par trailere fra France Télévision sto på parkeringsplassen og det var satt opp en liten tribune. Det var alt. Morgenen etter var det helt forandret. Det var kommet opp tidtagerrigg, kommetatorbokser, TV-kameraer, mer tribuner, sperringer, produksjonsbusser fra alle TV-selskaper som dekker arrangementet, og alt som må være på plass for at det hele skal virke.

I følge folkene fra TV2 starter riggingen kl. 04.00 (vi var ikke i målområdet på det tidspunktet for å se det stemte). Da trekker de mållinjen, og starter derfra. Så skal man ha strøm (fra medbragt generator), alt skal kobles for å få TV-signaler osv ut i verden, osv. TV-selskapene har typisk parkeringstid kl. 07.00. Det vil si at det er da de kan/må komme med sine produksjonsbiler og mobile studioer for å finne seg en plass på området. Mitt inntrykk er at det også her er slik at den som kommer først til mølla får male først, altså kan ta den beste plassen (men også her er nok noen likere enn andre). Så skal det rigges slik at alt er klart når det hele starter. I løpet av dagen skal det gjerne lages egne reportasjer og etter etappen er det tid for “Après Tour”, eller et annet tilsvarende program med kommentarer, oppsummeringer og intervjuer.

Når dagens etappe er slutt skal alt pakkes sammen og kjøres til neste målby. Hvor lang tid det tar å rigge ned alle arrangrørens faciliteter, vet jeg ikke. Men dagen etter målgang var det knapt spor igjen etter arrangementet i La Grande Motte. Selv det fine veidekket på oppløpet så det ut til at de hadde tatt med. Det var bare den gamle, hullete asfalten som var igjen etter at sirkuset hadde forlatt byen. Folkene i TV2 er typisk ferdige med å rigge ned rundt kl. 21. Så er det å kjøre til neste by.

Det verste trafikkaoset har nok lagt seg når de som har ansvaret for teknikken er klare til å dra. Her hvor sirkuset er nå er det gode veier. Man kunne kjøre på motorvei fra Monpellier (hvor det var målgang i går) til Perpignan hvor det varmålgang i dag. Dit kommer man på 1 1/2 time, om man kjører relativt lovlig. Fra Perpignan til Barcelona (neste målby) kommer man på to timer. Men når man skal ned smale og svingete veier fra et fjellplatå og opp like smale og svingete veier til det neste, da kan det nok bli en del timers kjøring før man kan finne sengen på hotellet. Det er ikke tre ukers ferie å skulle dekke Tour de France for en TV-kanal. Kanskje er jeg mer enn normalt interessert i det som skjer bak scenen og bak kameraene. Men jeg skulle ønske at noen kunne lage en dokumentar om hvordan “Circus de France” flytter seg fra sted til sted om alt som skjer bak kulissene. Det burde kunne bli et spennende program.

Tour de France er et stort mediesirkus, og dette året er hovedattraksjonen utvilsomt Lance Armstrong. Alle ville ha en bit av Lance, mens Fabian Cancelara (som fortsatt leder) fikk stå relativt uforstyrret.

Jeg vet ikke om alle reportere er like, men det er i alle fall klart at noen er likere enn andre. Og den likeste av alle er Gerard Holtz fra France Télévision. Før syklistene skulle starte på den andre etappen ut fra Monaco skulle de sykle samlet opp til startstedet utenfor Casino. De siste par minuttene før feltet startet på denne lille prologen var det tre personer som småsnakket med syklistene: Prins Albert av Monaco, Christian Prudhomme (president i Tour de France organisasjonen ASO) og Gerard Holtz fra France Télévision. Når trøyene skal deles ut etter dagens etappe venter vinnere, dignitærer, trøyedamer — og Gerard Holtz i et avstengt område bak scenen. Utenfor, i “mixed zone” står resten av reporterne og kjemper om å få noen kommentarer.

Men det hjelper også godt å ha en tidligere proffsyklist og etappevinner i Tour de France med på laget. Den som kjenner miljøet og nyter respekt blant syklistene får nok flere godbiter enn flokken med “hei, det er fra VG her, dø, …”. TV2s Dag Otto Lauritzen er blant de priviligerte som får lov til å kjøre i løypene. Det er ikke hvem som helst som får følge syklistene gjennom løpya, og sikkert med god grunn. En overivrig og litt klønete reporter kan nok forårsake katastrofe i feltet i et forsøk på å få et scoop (noe en fotograf på dagens etappe ga oss et eksempel på). Det er bare tidligere syklister som kan lese feltet og som ikke ødelegger for syklistene som får lov til dette. Når reporteren dessuten fortsatt er så veltrent at han “syklet gjennom løypa på morran sammen med Lance og noen av de andre gutta” før gårsdagens lagtempo, da forstår man at TV2 var en av de TV-kanalene som fikk et intervju med Lance Armstrong.

Nå ser vi fram til fortsettelsen. Om kort tid går de inn i fjellene, og da får vi se hvor sterk Lance Armstrong virkelig er, om Astana vil kjører som ett lag med én kaptein,  eller om de fire som i øyeblikket ligger på 2., 3., 4. og 5. plass i sammendraget vil være mer opptatt av å demonstrere hvem de mener bør være sjefen.

Men målgangen her i La Grande Motte og muligheten til å se det hele litt fra innsiden har gjort dette til en av de store Tour de France opplevelsene for vårt vedkommende.

Close