Thursday, 16th July, 2009
Av
Olav Torvund -
Skrevet: Thursday, July 16, 2009 -
Sist endret: July 30, 2009 -
Save & Share -
3 Comments
Sommerens kulturelle høydepunkt har utvilsomt vært gårsdagens forestilling med Verdis opera “La Traviata” i det gamle romerske teateret i Orange. Forestillingen inngår i festivalen Chorégies d’Orange.
Det er vanskelig å tenke seg en bedre setting: Et 2000 år gammelt teater, som er det best bevarte romerske teateret i den vestlige verden. Teateret ligger i et naturlig amfi, med en bakvegg på ca 100 x 37 m reflekterer lyden inn i amfiet. Akkustikken er utrolig: På en utendørs arena med plass til 9.000 personer kan man gjennomføre en forestilling helt uten noen form for forsterkning. Og man hører godt. Det er bare ett ord som kan beskrive opplevelsen: Dette var magisk!
Til alle dere som aldri har sett og hørt en opera live: Dere vet ikke hva opera kan være. Opera live og opera på CD, TV, film eller annet medium er to helt ulike opplevelser. I motsetning til de fleste musikaler og det meste av konserter (i alle fall med sangsolister) fremføres opera uten mikrofoner og forsterkning. Selv om man har det beste forsterkerutstyret som kan kjøpes for penger gjør det noe med lyden som gjør at magien blir borte.
Det var en strålende oppsetning. Det var nok ikke helt uten grunn at TV-kanalen France2 hadde valgt å overføre forestillingen direkte. Patrizia Ciofi var en fantastisk Violetta. I et topp-ensemble var hun etter min mening den aller beste. Før forestillingen fikk vi en flyer som fortalte at Vittorio Grigolo, som sang rollen som Alfredo, hadde halsproblemer og at de derfor ba om forståelse for at han ikke nådde helt opp til det nivået han vanligvis hadde. Men om det vi fikk høre var en lettere indisponert Vittorio Grigolo, da må det være en virkelig stor opplevelse å høre ham når han kan synge av full hals. Hele ensembelet var av toppklasse, og det hele ble båret av Orchestre Philhamonique de Radio France under sikker ledelse av tildligere sjefsdirigent ved Paris-Operaen, Myung-whun Chung.
Ut over teateret har ikke byen Orange så mye å by på. De har en triumfbue, som romerne reiste etter å ha tatt stedet på andre forsøk. Ved første forsøk mistet romerne 100.000 mann før de måtte trekke seg tilbake. Kanskje var Asterix og Obelix på besøk i byen akkurat da. Men triumfbuer er det mange av. Veien mellom sentrum (med teateret) og triumfbuen var ikke spesielt hyggelig, og det ble ikke noe bedre av man drev restaureringsarbeider slik at triumfbuen var pakket inn i plast og området rundt avsperret da vi var der.
Men jeg kommer tilbake til teateret, kanskje allerede neste sommer (2010), da de setter opp Tosca (15. og 18. juli) med Chatrhine Naglestad som Tosca og Roberto Alagna som Mario Cacaradossi. Billettsalget starter 19. oktober 2009. For den som måtte ønske en introduksjon til Tosca anbefales An Introduction to Tosca fra Naxos. Det er langt bedre å høre en slik introduksjon med musikkeksempler, enn å lese om operaen.
For de som måtte planlegge å overvære en operaforestilling eller konsert i Orange: Vær ute i god tid. Ta med puter (det er steinbenker). Man må ikke være redd for litt kroppskontakt med de som sitter ved siden av.
