Olav Torvunds blogg

Jeg får min del av alle fan­tas­tiske nettil­bud om at jeg har vun­net eller arvet store penge­be­løp fra en eller annen ukjent per­son i et ekso­tisk land. Alle de som bare tren­ger litt av mine pen­ger for at de skal kunne over­føre beløpet.

Dagens “gevinst” kom­mer fra Pin­sesse Doris — Dr.Mrs Prin­cess Doris. Hun rere­sen­te­rer etter sigende noe som kalles

Insti­tu­tion For Out­stan­ding Pay­ment
65 Kings­way Lon­don WC2B 6TD, Uni­ted Kingdom

Men har vir­ke­lig ikke en slik insti­tu­sjon ikke et eget domene? Prin­ses­sen som repre­sen­te­rer dette sel­ska­pet bru­ker en gmail-adresse. Ikke nok med det. Det er åpen­bart mange Prin­cess Doris, siden e-postnavnet er princess.doris052.

Nå skal jeg får pen­gene i form av et ATM-kort (mini­bank­kort), og prin­ses­sen har vært så ven­lig å betale for reak­ti­ve­ring av kor­tet. Dette opp­be­va­res hos DHL Delivery Ser­vice. Kon­takper­son er en Mr. Roben Chuks E. Denne gang er det ikke en per­son­lig e-postadresse, men noe som til­syne­la­tende er en ser­vice­adresse hos DHL:  dhl_couriercomp2. Men når begynte DHL å bruke fransk Hot­mail (hotmail.fr) for slik kommunikasjon?

Gene­relt gjel­der rege­len om at hvis noe er for godt til å være sant, da er det som regel det. Like­vel må noen bite på, ellers hadde de vel ikke sendt ut all slik e-post? Men når det er så åpen­bart juks som dette, hvor­dan i alle ver­den kan noen gå på dette?