Hvor naiv kan man bli?

Jeg får min del av alle fantastiske nettilbud om at jeg har vunnet eller arvet store pengebeløp fra en eller annen ukjent person i et eksotisk land. Alle de som bare trenger litt av mine penger for at de skal kunne overføre beløpet.

Dagens “gevinst” kommer fra Pinsesse Doris – Dr.Mrs Princess Doris. Hun reresenterer etter sigende noe som kalles

Institution For Outstanding Payment
65 Kingsway London WC2B 6TD, United Kingdom

Men har virkelig ikke en slik institusjon ikke et eget domene? Prinsessen som representerer dette selskapet bruker en gmail-adresse. Ikke nok med det. Det er åpenbart mange Princess Doris, siden e-postnavnet er princess.doris052.

Nå skal jeg får pengene i form av et ATM-kort (minibankkort), og prinsessen har vært så venlig å betale for reaktivering av kortet. Dette oppbevares hos DHL Delivery Service. Kontakperson er en Mr. Roben Chuks E. Denne gang er det ikke en personlig e-postadresse, men noe som tilsynelatende er en serviceadresse hos DHL:  dhl_couriercomp2. Men når begynte DHL å bruke fransk Hotmail (hotmail.fr) for slik kommunikasjon?

Generelt gjelder regelen om at hvis noe er for godt til å være sant, da er det som regel det. Likevel må noen bite på, ellers hadde de vel ikke sendt ut all slik e-post? Men når det er så åpenbart juks som dette, hvordan i alle verden kan noen gå på dette?

Print Friendly
  • Dag

    Det er ein bisarr sak om slik forskots-svindel i Rt-2004-598. Saka gjaldt kvitvasking av pengar i ordets rette forståing, og soga endte tragisk nok med at “offeret” vart dømt for medverknad til kvitvasking av 17 millionar USD (trass at operasjonen var rein fantasi), sjekksvindel (då svindlarane betalte for kvitvaskinga med ein falsk sjekk) og grovt underslag frå arbeidsgjevaren sin. Mannen var adm. direktør i eit føretak, og involverte m.a. ein tidlegare høgsterettsadvokat i saka (som vart dømt i tingretten, men frifunnen i lagmannsretten). Mao let folk seg lure i dei fleste samfunnslag. Svaret på kvifor folk bit på er vel ein kombinasjon av grådigheit, nysgjerrigheit kombinert med ei gradvis eskalering av engasjementet (summane som skal betalast er jo normalt små “gebyr”, men blir stadig fleire), og som med anna gambling blir det hardare å trekke seg ut dess meir du har “investert”.

  • Det er mange eksempler på at folk som så absolutt burde vite bedre fullstendig mister gangsynet hvis de tror de kan få noen lettjente penger.

  • Nils

    I tilfelle noen skulle lese kommentarer på tre måneder gamle poster, så: jeg fikk en spam fra en angivelig fagfelle av deg (altså en advokat, og det var kanskje den mest troverdige opplysningen i mailen), der jeg ble lovet en arv på $9. (Altså, “$9” uten noen “million” etter.)

    Det var nesten fristende å besvare med et tilbud om å dele 50/50, men jeg beholdt nå gangsynet og lot være.

  • Man skal ikke stole på at de som sender slike meldinger faktisk er advokater. Om om de skulle være det, så skal man ikke stole på dem likevel. Men en arv på 9 USD er nok mer realistisk enn mange andre tilbud. Jeg ville ha vært styrtrik om jeg hadde sagt ja takk til alle de gevister og alle den arv fra slektninger jeg ikke visste at jeg hadde, samt hjelp til å få penger ut av et land, som jeg får tilbud om. Men paranoid som jeg er, så sletter jeg alle slike meldinger uten å svare. Så rik blir jeg nok aldri.

  • Man skal ikke stole på at de som sender slike meldinger faktisk er advokater. Om om de skulle være det, så skal man ikke stole på dem likevel. Men en arv på 9 USD er nok mer realistisk enn mange andre tilbud. Jeg ville ha vært styrtrik om jeg hadde sagt ja takk til alle de gevister og alle den arv fra slektninger jeg ikke visste at jeg hadde, samt hjelp til å få penger ut av et land, som jeg får tilbud om. Men paranoid som jeg er, så sletter jeg alle slike meldinger uten å svare. Så rik blir jeg nok aldri.