Olav Torvunds blogg

Det er ein bisarr sak om slik forskots-svindel i Rt-2004–598. Saka gjaldt kvit­vas­king av pen­gar i ordets rette for­stå­ing, og soga endte tra­gisk nok med at “offe­ret” vart dømt for med­verk­nad til kvit­vas­king av 17 mil­lio­nar USD (trass at ope­ra­sjo­nen var rein fan­tasi), sjekk­svin­del (då svind­la­rane betalte for kvit­vas­kinga med ein falsk sjekk) og grovt under­slag frå arbeids­gje­va­ren sin. Man­nen var adm. direk­tør i eit føre­tak, og involverte m.a. ein tid­le­gare høgste­retts­ad­vo­kat i saka (som vart dømt i ting­ret­ten, men fri­fun­nen i lag­manns­ret­ten). Mao let folk seg lure i dei fleste sam­funns­lag. Sva­ret på kvi­for folk bit på er vel ein kom­bi­na­sjon av grå­dig­heit, nys­gjer­rig­heit kom­bi­nert med ei grad­vis eska­le­ring av enga­sje­men­tet (sum­mane som skal beta­last er jo nor­malt små “gebyr”, men blir sta­dig fleire), og som med anna gam­bling blir det har­dare å trekke seg ut dess meir du har “investert”.

I til­felle noen skulle lese kom­men­ta­rer på tre måne­der gamle pos­ter, så: jeg fikk en spam fra en angi­ve­lig fag­felle av deg (altså en advo­kat, og det var kan­skje den mest tro­ver­dige opp­lys­nin­gen i mai­len), der jeg ble lovet en arv på $9. (Altså, “$9″ uten noen “mil­lion” etter.)

Det var nes­ten fris­tende å besvare med et til­bud om å dele 50/50, men jeg beholdt nå gang­sy­net og lot være.

Man skal ikke stole på at de som sen­der slike mel­din­ger fak­tisk er advo­ka­ter. Om om de skulle være det, så skal man ikke stole på dem like­vel. Men en arv på 9 USD er nok mer rea­lis­tisk enn mange andre til­bud. Jeg ville ha vært styrt­rik om jeg hadde sagt ja takk til alle de gevis­ter og alle den arv fra slekt­nin­ger jeg ikke visste at jeg hadde, samt hjelp til å få pen­ger ut av et land, som jeg får til­bud om. Men para­noid som jeg er, så slet­ter jeg alle slike mel­din­ger uten å svare. Så rik blir jeg nok aldri.