Riktig avgjørelse i Mauseth-saken [lagmannsrettens dom]

Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i saken mellom skuespiller Gørild Mauseth og NRK. NRK fikk fullt medhold, hvilket etter min mening er et helt riktig resultat.

NRK viste i programmet ”Store Studio”  et ca 10 sekunder langt klipp fra spillefilmen ”Brent av frost”. Klippet er fra en samleiescene hvor Gørild Mauseth ligger naken i en båt full av nyfanget fisk, og avsluttes med at Mauseth i ca 2 sekunder vises naken forfra.

Klippet ble vist i forbindelse med omtale av den norske spillefilmen ”Kill Buljo” som hadde nær forestående premiere. Filmen inneholder parodier på scener fra flere filmer, blant annet fra ”Brent av frost”, hvorfra det er ovennevnte scene som parodieres.

Det sentrale i dommen er spørsmålet om hvor langt sitatretten etter åvl § 22 rekker. Om dette sies det i dommen på s. 8:

“Sitatretten omfatter retten til å gjengi åndsverk, enten i utsnitt, eller endog i sin helhet. Retten kommer i prinsippet til anvendelse i forhold til alle former for åndsverk, herunder filmatiske verk.

Hovedbegrunnelsen for sitatretten er hensynet til å sikre den alminnelige diskusjonsfrihet, hva enten det dreier seg om politikk, kultur eller andre temaer. I forarbeidene til åndsverkloven § 22 fremheves at sitatretten i utgangspunktet ikke trenger noen nærmere begrunnelse – den er selvsagt. Det vises her til Ot prp nr 26 (1959-60) og Ot prp nr 15 (1994-95), jf også Rognstad op cit side 313.

Når det gjelder massemedia, ga opphavsrettsutvalget i NOU 1988:22 på side 108 uttrykk for at det må være grunnlag for å praktisere en relativt omfattende sitatrett i presse- og kringkastingssammenheng. Dette er for så vidt en naturlig konsekvens av hovedbegrunnelsen for denne retten; hensynet til den frie offentlige meningsutveksling.”

Videre skriver retten på s. 9:

“Det som fra Mauseths side anføres å gå ut over sitatretten – og dermed skal medføre at sitatet i sin helhet anses rettsstridig – er at filmsitatets par siste sekunder viser Mauseth naken forfra, jf også tingrettens dom på dette punkt. Lagmannsretten forstår anførselen slik at sitatet dermed både går ut over formålet og er i strid med god skikk.

Etter lagmannsrettens syn kan dette ikke føre frem. Sitatet er i sin helhet et utsnitt av scenen som er parodiert i ”Kill Buljo”. Spørsmålet om hvor stor del av scenen som det er grunn til å medta i den aktuelle sammenheng, må i utgangspunktet anses å være av typisk redaksjonell art. I slike spørsmål bør domstolene være tilbakeholdne med å overprøve de redaksjonelle valg, jf blant annet Rt. 2009 side 265, særlig avsnittene 59 og 60. Dette må i særlig grad gjelde når man befinner seg på områder hvor sitatretten har sentral betydning – som her ved filmomtale i fjernsynsprogrammer. At domstolene til tross for det nevnte utgangspunkt kan gripe inn overfor det rene misbruk av sitatretten, er ikke tvilsomt. Nærværende sak dreier seg imidlertid ikke om et slikt tilfelle.”

Dette er etter min mening det sentrale, og det er her tingretten etter min vurdering la en alt for streng og feilaktig norm til grunn. Når man først mener at man kan sitere og at sitatet ble brukt i en sammenheng hvor det var berettiget, da kan man ikke trekke en sekundgrense som sier at man ikke skulle ha vist de siste to sekundene av denne scenen.

På s. 9-10 fortsetter retten:

“Lagmannsretten har forståelse for at visningen av det aktuelle filmklippet, isolert fra den filmatiske sammenheng, kunne oppleves belastende for Mauseth. Dette er imidlertid verken nødvendig for eller tilstrekkelig til å anse sitatet som stridende mot god skikk. Bruken av sitatet krenker etter lagmannsrettens syn ikke Mauseths eventuelle rettigheter etter åndsverkloven knyttet til filmklippet.

Det pekes i denne sammenheng på at de begrensninger i sitatretten som hjemles i åndsverkloven § 22, nettopp skal ivareta de interesser som loven ellers skal beskytte, altså opphavsmennenes ideelle og økonomiske interesser. Det typiske misbruk av sitatretten antas å være uhjemlet bruk av sitat i utpreget kommersielle sammenhenger slik som markedsføring, jf eksempelvis Eidsivating lagmannsretts dom LE-1990-197 og Oslo tingretts dom i RG 2003 side 868. I forhold til et filmsitat som i dette tilfellet, vil det typiske misbruk også kunne være gjengivelse på pornografiske nettsteder.

Lagmannsretten legger til grunn at verken rene personverninteresser eller – eksempelvis – hensynet til den offentlige bluferdighet utgjør tungtveiende hensyn ved fastleggelsen av sitatrettens grenser, i den utstrekning slike hensyn i det hele tatt kommer i betraktning. Det legges videre til grunn at den siterte må akseptere sitater som oppleves som sjenerende eller ubehagelige, jf Rognstad op cit side 241 og Lassen, Retten til å sitere musikkverk (1999) side 6 (Inntatt i Festskrift til Gunnar Karnell side 773).”

Denne del av drøftelsen avsluttes på s. 10, hvor retten skriver:

“Som det fremgår av det ovenstående, befinner det aktuelle sitat seg etter lagmannsrettens syn langt fra denne yttergrense, og det er dermed ikke grunn til å gå nærmere inn på disse problemstillinger [om informasjons- og ytringsfrihet].”

Gørild Mauseth påberopte seg også at NRKs bruk av filmklippet krenket hennes rett til eget bilde etter åvl § 45c. Om dette sier lagmannsretten i dommen s. 10-11:

“Bestemmelsen beskytter andre interesser enn de rent opphavsrettslige, og det er prinsipielt ikke noe til hinder for at et filmsitat som er lovlig etter åndsverkloven § 22, kan rammes av forbudet mot visning av personbilde. Lagmannsretten legger til grunn at ”fotografi” også omfatter visning av filmklipp.

Imidlertid vil et sitat, som er i samsvar med god skikk og innenfor et berettiget formål, etter lagmannsrettens syn i utgangspunktet vanskelig kunne representere en krenkelse av den karakter som kreves for å rammes av åndsverkloven § 45c. Det vises i denne forbindelse til den store vekt som etter rettspraksis legges på ytringsfriheten ved anvendelsen av bestemmelsen, jf blant annet Rt. 2009 side 265.

Når forutsetningen for sitatretten dessuten er at det dreier seg om et offentliggjort verk, kan det etter lagmannsrettens syn bare helt unntaksvis tenkes at gjengivelse av personbilde som del av sitatet vil være i strid med åndsverkloven § 45c.

Det er i nærværende sak ikke nødvendig å foreta en nærmere vurdering av hvor grensene går for anvendelse av bestemmelsen i forhold til et lovlig sitat. Visning av bilder fra en offentliggjort spillefilm i tilknytning til omtale av filmen i en aktuell og relevant journalistisk sammenheng, tilfredsstiller åpenbart lovens krav til aktuell og allmenn interesse.

Det forhold at en del av filmklippet viser Mauseth naken, gir ikke grunnlag for en annen vurdering. Nakenbilder av en person hører i utgangspunktet utvilsomt til privatsfæren. Dette slår imidlertid ikke til når det er tale om bilder som er frembrakt og offentliggjort med den avbildedes aktive medvirkning, som del av en skuespillerrolle i en spillefilm. Slike bilder er tvert imot ment for offentligheten gjennom visning på kino, og eventuelt senere i fjernsyn og på video og DVD. Riktignok vil rammen for en slik visning i utgangspunktet være filmen som helhet, ikke bare den aktuelle nakenscene, men dette kan etter lagmannsrettens syn ikke frata visningen av klippet – i den journalistiske sammenheng det her er tale om – karakteren av allmenn og aktuell interesse.”

Også her mener jeg at lagmannsretten har foretatt en riktig vurdering og kommet til riktig resultat når de konkluderer med at åvl § 45c ikke kan anvendes i dette tilfellet. Har Gørild Mauseth først valgt å spille den omstridte scenen, da må hun goda at klippet blir vist som sitat, selv om hun finner det ubehagelig.

Nå er det opp til Gørild Mauseth og Skuespillerforbundet å avgjøre om de vil anke denne dommen eller ikke. Det kunne ha vært interessant å få en prinsippavgjørelse fra Høyesterett. Men jeg har vanskelig for å tro at de vil komme til et annet resultat enn lagmannsretten.