Kristin Clemet om åpenhet om skattelister og annet

Jeg setter pris på Kristin Clemet. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis er enig med henne. Men  jeg setter liker politikere (og ekspolitikere) som tenker selv, som har meninger og som ikke pakker dem inn i taktikeri og politisk korrekthet. Francis Bacon sa en gang at “sannheten kommer lettere fram gjennom feil enn gjennom forvirring”. Kanskje kan det skrives om til at innsikt oppnås lettere gjennom klar uenighet enn gjennom politisk tåkeprat. Kristin Clemet er ingen politisk tåkefyrste.

sin blogg kommenterer hun offentliggjøring av skattelistene under overskriften “Dagbladet og skattelistene”, og peker på en slående parallell og dobbelmoral som jeg ikke har tenkt på: Offentliggjøring av enkeltskolers resultater ved nasjonale prøver.  Her skriver hun bl.a:

“Intet kunne forbause mindre enn at Aasheim og Simonsen mener det de mener. Det jeg er mer forbauset over, er mangelen på prinsipper. Jeg har nemlig ikke sett noen journalister i Dagbladet (og knapt nok noen journalister overhodet) som skriver like høystemt om behovet for åpenhet om skolen. Snarere tvert om: Marie Simonsen er blant dem som aktivt har uttalt, i likhet med SV, at hun syns det er betenkelig å offentliggjøre skolenes faglige resultater.

Men hva er den prinsipielle forskjellen mellom åpenhet om skatten og om skolen? Er skatten vi betaler viktigere enn kvaliteten på skolen?

Selvsagt kan det ikke argumenteres prinsipielt for at det bør være åpenhet om skatten og ikke om skolen. Derimot kan det kanskje argumenteres for det motsatte: Skattelistene inneholder nemlig (ofte feilaktige) opplysninger om individer, mens skolelistene bare inneholder opplysninger om skoler – som nettopp ikke kan henføres til bestemte individer.”

Selv om man også kan diskutere verdien av å gi informasjon om enkeltskoler, så er det ganske åpenbart at det er langt mindre betenkelig å gi slik informasjon enn informasjon om enkeltindivider. Når det gjelder skoler bør prinsippet om åpenhet kunne slå igjennom, i alle fall på den måten at det er en eventuell begrensning og ikke tilgangen som må begrunnes på en overbevisende måte. Men hvis til dels følsomme opplysninger om enkeltindivider skal offentliggjøres, da må man ha en god grunn. Og, som jeg har kommentert tidligere: De grunner som anføres er ikke holdbare.

Jeg skal huske skolesammenligningen i fremtidige debatter om offentliggjøring av skattelister.

Print Friendly
  • Clemet er for demokrati, men stemmer avgitt for stortingskandidater som ikke får mandat, regner hun som ikke-eksiterende. Det er jo ikke særlig demokratisk vel? Clemets prinsipp er å støtte alt som kan støtte det at noen få mennesker får mest mulig inntekt — på andres bekostning. Det er hun høyt lønna for å argumentere for. Skatteinntekt og elevkarakterer, er det sammenliknbare størrelser? Skatt går på kjernen av samfunnet fordeling av inntekter og utgifter, det gjør ikke elevkarakterer. For vanlige folk kan det nok diskuteres om inntekter trenger å offentliggjøres, men det er selvfølgelig viktig å vise at de som lever mest luksuriøst ofte betaler lite skatt. Interessant er det også at før tok noen det som en ære å vise at de betalte mye til fellesskapet. Men Clemet mener, som Thatcher, «There is no such thing as society». Da er det om å gjøre å suge mest mulig ut av andre, og holde det skjult. Men offentliggjøring av skattelistene er ikke bare en riktig uthenging av de rike snylterne, men av politikerne som vedtar som så urettferdige skatteregler.

  • Hvis du vil argumentere mot Kristin Clemet får du gjøre det på hennes blogg. Jeg er slett ikke enig med henne i et og alt og er ikke interessert i diskutere hennes politiske meninger.

    Jeg er enig med henne når det gjelder skattelister og synes hun hadde en god sammenligning. Ellers synes jeg kommentaren blir for usaklig til at jeg vil kommentere den ytterligere.

  • Et problem med sammenligningen er at kvaliteten i skolen kan måles billigere og like godt med mer vitenskapelige metoder. (Stikkprøver i randomiserte utvalg.)

    Mens poenget med skattelistene er at vi alle skal kunne se om spesielle personer/grupperinger lurer seg unna sitt bidrag til fellesskapet. (Om KLs motiver skal vi la være ukommentert her; vi har også sansen for henne på noen punkter, men skole har hun ikke greie på.)

    Om det betinger utlegging på nett, se det er en annen sak.

    Men et mulig kompromiss ville være at ethvert “besøk” på skattesøk måtte kvitteres ut med godkjent identitet, slik at vi alle kunne se hvem som hadde kikka.

    Dette er forresten en atskillig bedre løsning enn forbud på en rekke områder der oppsamling av data oppleves som et problem.

  • Spørsmålet om offentliggjøring av resultater fra skoler har ikke noe å gjøre med hva slags målemetoder som har blitt brukt. Det er en avsporing. Det kan sies mye om de nasjonale prøvene, men de gir nok uansett et bedre bilde av niåvet på skolene enn hva skattelistene gjør når det gjelder folks økonomi. De som har argumentert mot å gjøre resultatene for skolene (men selvsagt ikke for elevene kjent) har argumentert med at det kan virke stigmatiserende for den enkelte skolen, tar ikke hensyn til forhold som kan påvirke resultatet, osv.

    Vi har ikke noe behov for å vite hva enkeltpersoner har i skattbar inntekt. Vi kan ikke lese noe ut fra skattelistene om noen lurer seg unna sitt bidrag til fellesskapet. Og vi har skatteetaten, eventuelt sammen med Økokrim som skal drive skattekontroll. Dette er heldigvis ikke basert på angiveri fra folk som mener naboen burde ha betalt mer i skatt.

    Det er heller ikke slik at vi offentliggjør lister over sosialhjelpsmottakere slik at naboer skal kunne melde fra hvis man synes de har bedre økonomi enn det naboen synes en sosialhjlepsmottaker bør ha, vi har ikke lister over uføretrygdede slik at naboer skal kunne se om de virkelig er syke nok, osv. Skatt er ikke noe spesielt i denne sammenhengen.

    Hvis vi vil vite hvordan skattesystemet fungerer, f.eks. hvordan skattebelastningen faktisk er fordelt, hva ulike grupper faktisk betaler i skatt i forhold til inntekt, etc, da kan man gjøre undersøkelser på dette. Men man trenger ikke å henge ut navngitte personer.

  • Vel, for ikke å avspore mer (men det jukses ganske grundig mht. de nasjonale prøvene enkelte steder, uten at det kan leses ut av offentliggjøring av resultatene) – kombinasjonen skattbar inntekt, betalt skatt, formue og livsstil sier noe.

    For eksempel – jeg kjenner folk som høyt og bestemt påstår at de betaler 90% av sin inntekt i skatt. I spesielle politiske kretser gjentas sånt både nå og da, om ikke så ofte i mer offentlig debatt.

    Både blant ligningsfunksjonærer, politikere og journalister kan det som “vanlig folk” opplever som hårreisende urettferdig formaliseres på en sånn måte at det ikke er annet enn innsikt i inntekts- formues- og skatteforhold som fører til endringer.

    At “skattbar” inntekt er en dårligere opplysning enn bruttoinntekt er vel like gjerne et argument for å gjøre det offentlig tilgjengelig?