Jeg setter pris på Kristin Clemet. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis er enig med henne. Men jeg setter liker politikere (og ekspolitikere) som tenker selv, som har meninger og som ikke pakker dem inn i taktikeri og politisk korrekthet. Francis Bacon sa en gang at “sannheten kommer lettere fram gjennom feil enn gjennom forvirring”. Kanskje kan det skrives om til at innsikt oppnås lettere gjennom klar uenighet enn gjennom politisk tåkeprat. Kristin Clemet er ingen politisk tåkefyrste.
På sin blogg kommenterer hun offentliggjøring av skattelistene under overskriften “Dagbladet og skattelistene”, og peker på en slående parallell og dobbelmoral som jeg ikke har tenkt på: Offentliggjøring av enkeltskolers resultater ved nasjonale prøver. Her skriver hun bl.a:
“Intet kunne forbause mindre enn at Aasheim og Simonsen mener det de mener. Det jeg er mer forbauset over, er mangelen på prinsipper. Jeg har nemlig ikke sett noen journalister i Dagbladet (og knapt nok noen journalister overhodet) som skriver like høystemt om behovet for åpenhet om skolen. Snarere tvert om: Marie Simonsen er blant dem som aktivt har uttalt, i likhet med SV, at hun syns det er betenkelig å offentliggjøre skolenes faglige resultater.
Men hva er den prinsipielle forskjellen mellom åpenhet om skatten og om skolen? Er skatten vi betaler viktigere enn kvaliteten på skolen?
Selvsagt kan det ikke argumenteres prinsipielt for at det bør være åpenhet om skatten og ikke om skolen. Derimot kan det kanskje argumenteres for det motsatte: Skattelistene inneholder nemlig (ofte feilaktige) opplysninger om individer, mens skolelistene bare inneholder opplysninger om skoler — som nettopp ikke kan henføres til bestemte individer.”
Selv om man også kan diskutere verdien av å gi informasjon om enkeltskoler, så er det ganske åpenbart at det er langt mindre betenkelig å gi slik informasjon enn informasjon om enkeltindivider. Når det gjelder skoler bør prinsippet om åpenhet kunne slå igjennom, i alle fall på den måten at det er en eventuell begrensning og ikke tilgangen som må begrunnes på en overbevisende måte. Men hvis til dels følsomme opplysninger om enkeltindivider skal offentliggjøres, da må man ha en god grunn. Og, som jeg har kommentert tidligere: De grunner som anføres er ikke holdbare.
Jeg skal huske skolesammenligningen i fremtidige debatter om offentliggjøring av skattelister.
