(…) Men Jagland var vel aldri sterk nok som leder til å “være” partiet, som f.eks sin forgjenger. Sånn sett tenker jeg at det ikke er helt fair å legge hele partikulturen på hans skuldre. (…)

Jeg mener at vi ser “misunnelsen” i alle partier, da særlig hos i de politikerrollene som har ansvar for å sikre sine respektive partiers kontakt med folket, eller grasrota. Og det rammer kanskje “folkepartiene” hardere enn partier som f.eks Høyre.

Jeg forsvarer ikke at politikere lager særregler for seg selv. Men utgangspunktet for de internasjonale organisasjonene har vært at vertslandet ikke skal kunne kreve skatt, omtrent som Norge ikke kan kreve skatt av utenlandske diplomater. Man skal være uavhengig i forhold til vertslandet. Men forskjellen er altså at de ansatte i internasjonale organisasjoner ikke representerer noe land. Det er faktisk et poeng at de skal være uavhengige av sitt hjemland. Norge skal ikke ha en bakvei inn til Europarådet for organisasjonen har en norsk leder, akkurat som at Danmark ikke skal ha noen bakvei inn til NATO når generalsekretæren er dansk. En nettolønn kan da være en hensiktsmessig løsning.

Dette handler hverken om moralisme, misunnelse eller smålig selvgodhet. Det handler om at de som lager regler for oss andre ikke ønsker å følge samme regler selv. Ja, de følger reglene for slike stillinger, for de har vært med på å gi slike særregler til yrker som de selv har mulighet til å få.

I bunn og grunn er det faktisk totalt uvesentlig hva Jagland betaler i skatt, tilsvarende det enhver person betaler. Problemet er at med de hele tiden sørger for goder til seg selv. Når man i tillegg er så dum at man lyver om hva man betaler i privat sykeforsikring (hvorav 75 prosent er ekstra pensjonsparing til seg selv), man har sikret seg maksimal pensjon etter noen år i politikken, man sørger for å få særbehandling av helsevesenet, man lyver om valgløfter/garantier osv. osv. — ja da sørger man kun for å vise at man ikke har vært verdig den tilliten man tidligere har fått, og man skaper ennå større politikerforakt.

Er det moralisme, misunnelse og smålighet som gjør at jeg mener de som er ansatt i organisasjoner skal beskattes på lik linje som de som jobber privat? Eler er det tegn på det samme når du sammenligner lønnen han får med lønnen til redaktøren i VG. Spør du meg, så er det du som er på ville veier.….