California krever e-bøker ved universiteter innen 2020

California state law krever at bøker som skal selges til universiteter i California må foreligge i e-bokversjoner innen 2020, melder Ventura County Star (takk til Øyvind Solstad som gjennom sin tvitring gjorde meg oppmerksom på dette). Begrunnelsen er at de er billigere, at e-bøker er lettere å bære med seg, at de er mer miljøvennlige og at de passer bedre til hvordan studenter arbeider, alt i følge Ventura County Star.

Jeg håper og tror at det aller meste av både pensumlitteratur og annen litteratur vil være tilgjengelig som e-bøker. I løpet av ti år vil man sikkert også ha lært seg å utnytte mediet på en mer kreativ måte enn bare ved å overføre fra papir til elektronikk (dynamisk innhold som til enhver tid er oppdatert, lenker, lyd, video, osv).

Men jeg er dypt skeptisk til nyfrelste evangelister som skal tvinge sin løsning på andre. Vi har hatt en bølge av Open-Access evangelister som gjerne har villet misjonere med loven i hånd og påtvinge andre det de selv tror på. Nå kan det se ut som om e-bok evangelistene kommer etter.

Problemet oppstår når ideologi og virkelighet ikke går i takt. Professor Karin Gundersen stilte dette enkle spørsmålet til Open-Access evangelistene: “Betyr det at jeg ikke får lov til å publisere i Paris, nå?” De for henne mest relevante fagtidsskriftene var i alle fall på det tidspunktet ikke OA-tidsskrifter. I forhold til e-bok evangelister kan det tilsvarende spørsmålet bli: Får vi ikke lov å bruke den beste læreboken så lenge den ikke foreligger i ideologisk riktig format?

Jeg vil ha e-bøker. Jeg ønsker velkommen tiltak for å stimulere bruk av e-bøker, også som læremidler i akademia. Dette gjelder både tiltak som stimulerer produksjon og støtte til prosjekter for å utvikle formatet til noe mer enn statiske bøker i et nytt format. Men påbud er ikke veien å gå. Hvis e-bøkene har så mange fordeler som mange av oss mener, da er tvang unødvendig.

Reglene i California har, fortsatt i følge Ventura County Star, det viktige forbeholdet at de gjelder “to the extent practicable”. Dermed er de kanskje tilstrekkelig utvannet til at uønskede effekter unngås. Det blir et policy-statement i lovs form, men enn et egentlig påbud.