Olav Torvunds blogg

Store norsk lek­si­kon er nok en gang i krise. De utkon­kur­re­res først og fremst av Wiki­pe­dia, men sik­kert også av andre nettjenester.

Wiki­pe­dia er utmer­ket til sitt bruk. Men jeg ønsker også et kva­li­tets­sik­ret inn­hold på net­tet. Jeg er også litt spent på hvor lenge dug­nads­ån­den hol­der. Fra andre pro­sjek­ter ser man at entu­si­as­men har en tendens til å avta når det blir “busi­ness as usual” og ikke len­ger er nytt og spen­nende — i alle fall så lenge man ikke gjør noe som en selv har direkte nytte av.

For tiden arbei­der jeg med en full­sten­dig gjen­nom­gang og revi­sjon av min “Opp­havs­rett — en intro­duk­sjon”. Jeg bru­ker som et illustr­sjons­ek­sem­pel Sigrid Und­sets verk Kris­tin Lav­ran­dat­ter. På nett vil man gjerne lenke til utfyl­lende infor­ma­sjon, og jeg tenkte at jeg for en gangs skyld skulle lenke til Store norske i ste­det for til Wiki­pe­dia.

For meg ble det en liten ansku­el­ses­un­der­vis­ning i ulik­he­ter på det bok­ba­serte og det nett­ba­serte, og viser at Store norske har en lang vei å gå om de skal klare å hevde seg på net­tet. Det første jeg mer­ket meg var at Store norske ikke kom opp på første side da jeg goog­let Kris­tin Lav­rans­dat­ter. Det gjorde selv­føl­ge­lig Wiki­pe­dia.

Artik­ke­len i Store norske er kva­li­tets­sik­ret. Men den er kort, tørr og lek­si­kalsk. Et tra­di­sjo­nelt kon­ver­sa­sjons­lek­si­kon skulle inn­e­holde litt om alt. Selv om papir­ut­ga­ven av Store norske kom i 16 tykke bind, blir det ikke plass til mye om hvert tema. Det er neppe mange, om noen som ønsker at opp­slags­ar­tik­ke­len om akku­rat det de måtte være inter­es­sert i skal være så kort og så knapp i for­men. Men de fær­rest ville kjøpe et lek­si­kon i 150 bind, og da måtte det bli som det ble. Den lek­si­kalske for­men er først og fremst er resul­tat av plass­man­gel i papirleksikon.

Artik­ke­len er pre­get av å være skre­vet for papir­ut­ga­ven. Den inn­e­hol­der ingen len­ker til annet stoff om dette. Det er ikke en gang en lenke til artik­ke­len om Sigrid Und­set, eller for den saks skyld til Liv Ull­manns film basert på roma­nen. Den har en liste over anbe­falt lit­te­ra­tur. Her lis­tes tre bøker, den nyeste fra 1997.

På net­tet har man ikke man­gel på plass og kan skrive litt mer om hvert enkelt tema. Og man kan ikke minst gjøre inn­hol­det mer dyna­misk med len­ker m.m. Kort sagt gir omta­len i Wiki­pe­dia mye mer.

Store norske er kva­li­tets­sik­ret. Men hva betyr egent­lig det? (Ikke noe galt om de som skri­ver i Store norske her, jeg har selv skre­vet flere artik­ler i ver­ket.) Når jeg skri­ver om juri­diske emner, da går jeg selv­føl­ge­lig ikke til Wiki­pe­dia. Men jeg går hel­ler ikke til SNL. Det er mitt fag og jeg går til pri­mær­kil­der og den ordent­lige fag­lit­te­ra­tu­ren. Men nev­ner jeg en bok som et litt til­fel­dig valgt eksem­pel på et verk som fin­nes i flere ver­sjo­ner (roman, film, scene­ver­sjon m.m.), da er Wiki­pe­dia godt nok for for­må­let. På samme måte antar jeg at lit­te­ra­tur­vi­tere ikke går til Wiki­pe­dia når de skal skrive om Kris­tin Lav­rans­dat­ter, men kan­skje går de dit for litt infor­ma­sjon om et retts­lig spørs­mål som ikke er sen­tralt i deres fremstilling.

Dette er bare ett eksem­pel. Kan­skje var jeg uhel­dig. Men det ble for meg en illust­ra­sjon på at Store norske må satse vel­dig mye om det skal klare seg på nett. De fleste, kan­skje alle (og helt sik­kert mine egne) artik­ler må skri­ves om for å til­pas­ses nett­for­ma­tet. De må fri­gjø­res fra for­mat­be­grens­nin­gen og inn­hol­det må gjø­res mye rikere. Hvis dette skal gjø­res og man skal opp­rett­holde kva­li­tets­sik­ring som består i at disse skri­ves eller gjen­nom­gås av fag­folk mot beta­ling, da blir det en kjempe­in­ves­te­ring. Det er en inves­te­ring jeg tvi­ler på at noen er vil­lige til å ta.

Man må også spørre om de tra­di­sjo­nelle kon­ver­sa­sjons­lek­sika er dinorau­rer som har hatt sin tid. Tid­li­gere kunne dis­ku­sjo­ner rundt mid­dags­bor­det avslut­tes ved at man hen­tet fram lek­si­ko­net. Man fikk hjelp til skole­opp­ga­ver, til løsing av kryss­ord og quiz, osv. Nå er net­tet så mye mer effek­tivt, enten man ønsker korte defi­ni­sjo­ner eller mer omfat­tende artik­ler skre­vet av fag­folk. Selv om det gjør litt vondt å si det, så tror jeg Store norske lek­si­kon til­hø­rer his­to­rien. Nye mil­lio­ner vil være å bære havre til om ikke en død, så i alle fall en døende hest.

Det ble lenke til Wiki­pe­dia i det jeg skri­ver. Og jeg tvi­ler på at jeg vil bruke tid på å lete i Store norske neste gang jeg skal ha en til­sva­rende referanse.