Store norske og Wikipedia — et eksempel

Store norsk leksikon er nok en gang i krise. De utkonkurreres først og fremst av Wikipedia, men sikkert også av andre nettjenester.

Wikipedia er utmerket til sitt bruk. Men jeg ønsker også et kvalitetssikret innhold på nettet. Jeg er også litt spent på hvor lenge dugnadsånden holder. Fra andre prosjekter ser man at entusiasmen har en tendens til å avta når det blir “business as usual” og ikke lenger er nytt og spennende — i alle fall så lenge man ikke gjør noe som en selv har direkte nytte av.

For tiden arbeider jeg med en fullstendig gjennomgang og revisjon av min “Opphavsrett – en introduksjon”. Jeg bruker som et illustrsjonseksempel Sigrid Undsets verk Kristin Lavrandatter. På nett vil man gjerne lenke til utfyllende informasjon, og jeg tenkte at jeg for en gangs skyld skulle lenke til Store norske i stedet for til Wikipedia.

For meg ble det en liten anskuelsesundervisning i ulikheter på det bokbaserte og det nettbaserte, og viser at Store norske har en lang vei å gå om de skal klare å hevde seg på nettet. Det første jeg merket meg var at Store norske ikke kom opp på første side da jeg googlet Kristin Lavransdatter. Det gjorde selvfølgelig Wikipedia.

Artikkelen i Store norske er kvalitetssikret. Men den er kort, tørr og leksikalsk. Et tradisjonelt konversasjonsleksikon skulle inneholde litt om alt. Selv om papirutgaven av Store norske kom i 16 tykke bind, blir det ikke plass til mye om hvert tema. Det er neppe mange, om noen som ønsker at oppslagsartikkelen om akkurat det de måtte være interessert i skal være så kort og så knapp i formen. Men de færrest ville kjøpe et leksikon i 150 bind, og da måtte det bli som det ble. Den leksikalske formen er først og fremst er resultat av plassmangel i papirleksikon.

Artikkelen er preget av å være skrevet for papirutgaven. Den inneholder ingen lenker til annet stoff om dette. Det er ikke en gang en lenke til artikkelen om Sigrid Undset, eller for den saks skyld til Liv Ullmanns film basert på romanen. Den har en liste over anbefalt litteratur. Her listes tre bøker, den nyeste fra 1997.

På nettet har man ikke mangel på plass og kan skrive litt mer om hvert enkelt tema. Og man kan ikke minst gjøre innholdet mer dynamisk med lenker m.m. Kort sagt gir omtalen i Wikipedia mye mer.

Store norske er kvalitetssikret. Men hva betyr egentlig det? (Ikke noe galt om de som skriver i Store norske her, jeg har selv skrevet flere artikler i verket.) Når jeg skriver om juridiske emner, da går jeg selvfølgelig ikke til Wikipedia. Men jeg går heller ikke til SNL. Det er mitt fag og jeg går til primærkilder og den ordentlige faglitteraturen. Men nevner jeg en bok som et litt tilfeldig valgt eksempel på et verk som finnes i flere versjoner (roman, film, sceneversjon m.m.), da er Wikipedia godt nok for formålet. På samme måte antar jeg at litteraturvitere ikke går til Wikipedia når de skal skrive om Kristin Lavransdatter, men kanskje går de dit for litt informasjon om et rettslig spørsmål som ikke er sentralt i deres fremstilling.

Dette er bare ett eksempel. Kanskje var jeg uheldig. Men det ble for meg en illustrasjon på at Store norske må satse veldig mye om det skal klare seg på nett. De fleste, kanskje alle (og helt sikkert mine egne) artikler må skrives om for å tilpasses nettformatet. De må frigjøres fra formatbegrensningen og innholdet må gjøres mye rikere. Hvis dette skal gjøres og man skal opprettholde kvalitetssikring som består i at disse skrives eller gjennomgås av fagfolk mot betaling, da blir det en kjempeinvestering. Det er en investering jeg tviler på at noen er villige til å ta.

Man må også spørre om de tradisjonelle konversasjonsleksika er dinoraurer som har hatt sin tid. Tidligere kunne diskusjoner rundt middagsbordet avsluttes ved at man hentet fram leksikonet. Man fikk hjelp til skoleoppgaver, til løsing av kryssord og quiz, osv. Nå er nettet så mye mer effektivt, enten man ønsker korte definisjoner eller mer omfattende artikler skrevet av fagfolk. Selv om det gjør litt vondt å si det, så tror jeg Store norske leksikon tilhører historien. Nye millioner vil være å bære havre til om ikke en død, så i alle fall en døende hest.

Det ble lenke til Wikipedia i det jeg skriver. Og jeg tviler på at jeg vil bruke tid på å lete i Store norske neste gang jeg skal ha en tilsvarende referanse.

Print Friendly
  • Dette setter jo rettsaken mot NDLA i (nok) et morsomt perspekitv, eller? Store Norske konkurrerer mot bla Wikipedia -> statstøtte ok. NDLA konkurrerer med lærbokforlagene -> statstøtte ulovlig. LOL

  • Werner Frimanslund

    Le Monde Dipolmatique (den norske papirutgaven) hadde en interessant artikkel om Wikipedia i fjor vår kalt “Massenes visdom eller ekspertisens endelikt?”

    Artikkelen (hele eller deler av den – jeg er usikker) er tilgjengelig på nett:

    http://lmd.no/index.php?article=11871

  • Harald Groven

    Wikipedia på bokmål “konkurrerer” i større grad med engelsk Wikipedia enn med SNL.

    Du skriver “jeg ønsker også et kvalitetssikret innhold på nettet”, det er nettopp kvalitetssikringemetodikken som er bedre fordi den er åpnere på WP enn i tradisjonelle allmennkunnskapskilder.

    Den beste fremstillingen av hvordan konsensus om WP-artikler skapes og feil endres er denne skjermkasten fra 2005 av Jon Udell:

    http://jonudell.net/udell/gems/umlaut/umlaut.html (m. lyd 8 min)

    @Morten: Alle utgivelser til NDLA-ebokkontrakter har vært ut på anbud. Men forlagene har (med et unntak) boycottet

  • Det var en interessant artikkel. Nettet er umodent. Det tar tid å finne de gode løsningene. Jeg liker nettets demokratiserende effekt. Det slipper nok gjennom en del underlødig stoff. Men redigerte tabloidmedier viser at redaksjonell utvelgelse ikke nødvendigvis betyr kvalitetssikring. “Kvalitetssikring” kan også lett komme til å bety sensur.

    Jeg synes at en grunnleggende svakhet ved nettet er mangel på autentisering. Det kan være sammenhenger hvor det har verdi å kunne opptre anonymt, så den muligheten bør være der. Men jeg skulle gjerne ha sett en mye høyere grad av sikker identifisering, både når det gjelder e-post og nettkommentarer av ymse slag. Kvaliteten på Wikipedia kunne ha økt om vi kunne velge bort alt som ikke er signert og autentisert (i dag ville det kanskje betydd å velge bort alt fra Wikipedia), og jeg skulle gjerne ha kjørt all ikke autentisert e-post rett i søpla.

    Det vil ganske sikkert vokse fram bedre og kvalitetssikret informasjon på nettet, i tillegg til det som i dag utgjør Wikipedia, i tillegg til synsinger, reklame, tabloid tøv og mye annet.

  • @Harald: Du må ikke forveksle kvalitet og kvantitet. Kunnskap og innsikt er ikke et spørsmål om hva flertallet kan bli enige om. Konsensus er en dårlig modell for kvalitetssikring.

  • Dine observasjonar av SNL stemmer med dei fleste andre reaksjonane og kommentarane eg har sett. SNL har rett og slett ikkje klart overgangen frå papir til nett, dei har ikkje forstått “mediet”.

    Det beste forslaget eg har sett så langt, er Øyvind Solstad i NRKbeta som meiner at SNL kan få litt støtte til å gjera artiklane tilgjengelege i Wikipedia. Då vil ikkje arbeidet i SNL vera heilt bortkasta.

    [Jeg har tatt med den frihet å innarbeide din rettelse og stryke korreksjonskommentaren. OT]

  • Harald Groven

    @Olav Hadde egentlig forventet et slikt “Dr. Stockmannsk” svar.

    Jeg mener det er feil å regne Wikipedia som bare kvantitet. Det er åpenbare likheter mellom måten forskere diskuterer og innarbeider nye funn i en forskningskonsensus, og måten wikipediaskribenter kontinuerlig oppdaterer artikler. Wikipediaforfattere er ikke akkurat “pøbel”, det er et svært høyt utdanningsnivå på de fleste av de mest aktive skribentene (men relativt få professorer siden de åpenbart har andre prioriteringer for sin publiseringsaktivitet)

    For en faglig drøfting av spørsmålet sterke og svake sider ved wiki-modellen sammenlignet med vitenskaplig publisering eller forlagskvalitetssikringsmodllen anbefaler jeg denne artikkelen av Roy Rosenzweig:

    Can History be Open Source? Wikipedia and the Future of the Past

  • En viktig forskjell er at forskere diskuterer under fullt navn, at de er underbygget og at fagartikler har vært gjenstand for review. Diskusjonen skjer ikke ved at man gjør endringer i en slags fasit.

    Dette betyr ikke at det som står i Wikipedia er dårlig. Men det er ikke kvalitetssikring. Jeg mener at Wikipedia ikke kan erstatte kvalitetssikrede informasjonskanaler. Men de utfyller hverandre.

  • Harald Groven

    En Wikipedia-artikkel er en kontinuerlig prosess, ikke “en slags fasit”. At WP-artikler publiseres umiddelbart er et tilsiktet fortrinn, ikke feiltrinn. Større endringer i faglig innhold eller vinkling diskuteres mellom skribentene på artikkelens åpne diskusjonsside. Prinsippet om underbygging med at artikler skal underbygges med kilder har forskning og Wikipedia til felles.

    Fagfellevurderinger (“peer reviewers”) av vitenskaplige artikler er gjerne anonyme og vurderinger publiseres tradisjonelt ikke sammen med artikkelen. Har vanskelig for å se at anonymitet i kvalitetssikringsprosessen skal regnes som negativt i Wikipedia når det regnes som en kvalitetsgaranti innen vitenskap. Alle som husker Sokal-affæren burde være skremt bort fra tanken om at et knippe universitetsforskere rekruttert fra samme fagområde av en redaktør alltid vil sørge for bedre kvalitetsikring enn wikimetoden.

  • Det er flott at mye publiseres umiddelbart. Men ulike publiseringskanaler er egnet til ulike formål. De utfyller hverandre. Ingen er perfekte.

    Kildeangivelse viser hva man har bygget på. Men de sier ikke hva man utelater. Det bør fagfolk se.

    Hvis det er en redaksjon man har tillit til og som engasjerer fagfolk for review, så er det greit at man ikke vet hvem de er. Men hvis man ikke vet hva slags folk det er som velger reviewers, da er bildet et annet.

  • Flere gode kritiske punkter mht Wikipedia, ikke minst vår manglende autentisering. Samtidig er det viktig å være klar over at en god del av våre artikler skrives/vedlikeholdes av bidragsytere som er autentisert, selv om de er anonyme. Autentiseringen har da skjedd over tid, ved at andre med kunnskap til områdene de bidrar på ser at det arbeidet de gjør høyner artiklene.

    Dette uformelle autentiseringen er imidlertid en prosess i utvikling, som både kan og bør bringes lenger enn den har kommet idag. Wikipedia på bokmål/riksmål har kommet langt, men har en lang vei å gå og det trengs mye konstruktiv kritikk og gode kommentarer for å komme videre, artikler som denne er derfor gode å ha med seg!

    Med vennlig hilsen
    Ulf Larsen
    Frivillig bidragsyter, Wikipedia/Wikimedia

  • Jesper

    Fire teser om Wikipedia:

    * Selv om en side blir ranket høyt på google betyr det ikke at det som står på den er sant.

    * Wikipedia er alle og ingen og de som til enhver tid har anledning til å rope høyest. Wikipedia her ingen redaksjon.

    * Enighet gir makt, men ikke kunnskap.

    * Anonymitet gir ikke legitimitet.

  • Det er ikke riktig at redigering med lenking og oppdatering vil bli en kjempeinvestering. Dessuten er det bare måneder siden norske Wikipedia var der SNL er nå. Wikipedia startet i 2001. Også SNL får mange bidrag kostnadsfritt fra frivillige. Det skal ikke mye redigering til i SNL før artiklene ligger først hos søkemotorer som f.eks. Google. Mange artikler i SNL er historiske skrifter som bør bevares og gjøres tilgjengelig på internett. Oppdatering av leksikonet vil gjøre det brukervennlig og komplett som et supplement til Wikipedia.

  • Hvis man vil ha redigering og oppdatering basert på faglig kvalitetssikriing med fagfolk som får betaling for arbeidet, da blir det en kjempeinvestering. Velger man Wikipedia-modellen kan det bli billigere. Men da faller argumentet med at innholdet er kvalitetssikret.

  • Som jeg sa får SNL mange bidrag fra frivillige tilsvarende som Wikipedia, men alt materiale kvalitetssikres av en fagansvarlig. Redigeringen koster altså ikke så mye og honorar for kvalitetssikringen er symbolsk og koster heller ikke mye.

  • Erlend Bjørtvedt

    Takk for en veldig god analyse. Som fagansvarlig på Store Norske, og administrator på Wikipedia, har jeg hatt anledning til å reflektere litt over forskjellen på de to. Jeg tror som deg at Store Norske neppe vil overleve med mindre de legger om modellen sin radikalt. Men hva slags modell de kan bruke så lenge de eies av et forslag, er jeg sannelig ikke sikker på.

    Problemet til SNL er at de er et arvet papirleksikon på nett, som febrilsk prøver å oppdatere arven av papirartikler. Dette er vel kjent. Men også “kvalitetssikringen” av SNL er et svakt kort. I regelen er hver artikkel skrevet av bare én fagperson. Dermed blir det en fare for at artikkelen får en faglig slagside. Det er jo sjelden full enighet i fagmiljøer, og når bare én person skriver artikkelen så kommer ikke nødvendigvis alle syn til orde.

    Noen ganger fører slikt til vegring. Jeg har selv forsket på hvordan Norge kom seg ut av krisa i 30-årene, og her er det grovt sett to syn som deler fagmiljøet på midten. I Store Norske har de “løst” dette ved å ikke gi noen forklaring på oppsvinget etter depresjonen i det hele tatt. Dermed støter man ingen, men man forklarer heller ikke noe. Da hjelper det lite å lulle seg inn i en forestilling om at artikkelen er “kvalitetssikret”. Alle må utøve kildekritikk, uansett om man leser en artikkel her eller der. Det viktigste er kanskje at en artikkel har mange lenker til videre lesning, da har den stor verdi!

    I dag har Wikipedia en god del hull, noen av dem ganske “stygge”. Artikkelen om fysikk er eksempelvis katastrofalt dårlig, til å være et så viktig tema. Artikkelen om Indonesia er heller ikke rare greiene, for å nevne bare to eksempler. Men Wikipedia har modellen som gir artikkelvekst. I 2009 kom det til 45.000 nye artikler på den norske utgaven, det er en produksjon som Store Norske ikke kan matche med dagens modell. Innen 5 år tror jeg Wikipedia på norsk vil ligge så langt foran Store Norske at det ikke lenger oppfattes som en reell konkurrent.

    Det er litt vemodig om vi mister Store Norske, men i historisk perspektiv er det ikke nødvendigvis et varig tap. De første encyclopediene ble skrevet i frankrike av privatpersoner, ikke av forlag med store redaksjoner. Større kunnskapsmengde krevde større redaksjoner, men i så måte er det jo Wikipedia som har den største redaksjonen. Når man betrakter engelsk-språklig Wikipedia med sine 3,2 millioner artikler så må man medgå at det også holder veldig høy kvalitet. Det er ikke noe i veien for at akademikere og forskere bidrar på Wikipedia, og at det blir det nasjonale leksikonet om noen år. Verden er ikke hugget i stein.

  • Pingback: P 23/10: Wikipedia langt foran « Plinius()

  • Det er riktig at dagens nettutgave av SNL er en videreføring av papirutgaven. Jeg følger resonnementet langt på vei, men antagelig blir ikke leksikonet gravlagt. Videre redigering, oppdatering og kvalitetssikring vil imøtegå dagens motforestillinger. Engelsk Wikipedia har mange artikler og en stor redaksjon, men antall feil har økt med antall artikler. Målet for SNL er samarbeid med fagmiljøer og kvalitetssikring slik at leksikonet blir brukervennlig og innholdet korrekt.

  • Jeg håper at SNL får det til. Jeg vil gjerne ha kvalitetssikret innhold og mener SNL og Wikipedia kan utfylle hverandre. Men det er en krevende oppgave.

  • Yes We Can.