Av Olav Torvund - Skrevet: Thursday, January 28, 2010 - Sist endret: January 28, 2010 - Save & Share - One Comment

Olaug Nils­sens roman “Få meg på for faen” skal bli film. Jan­nicke Systad Jacob­sen har fått kapt 10 mill i pro­duk­sjons­til­skudd.

For meg er dette litt eks­tra inter­es­sant. Et vik­tig strids­spørs­mål i dagens opp­havs­rett er hvor fritt man bør stå til å lage et verk basert på andre eksis­te­rende ver­ker, i form av “mash ups”, “remix”, osv. Jeg liker ikke tenden­sen til at det krea­tive rom snev­res inn slik at den som skal lage film må betale mer i advo­kat­ho­no­ra­rer enn selve fil­men kos­ter for å for­sikre seg om at man ikke tråk­ker en opp­havs­mann, eller egent­lig helst noen som lever av det andre opp­havs­menn ska­per, på tærne. Det krea­tive rom­met må ikke gjø­res for trangt. Den som har skapt et verk må finne seg i at andre spin­ner videre på noe av dette, tje­ner pen­ger på det, og også at de lager noe som opp­havs­man­nen ikke set­ter sær­lig stor pris på.

Men det kan ikke være fritt fram. En opp­havs­mann skal ikke måtte finne seg i enhver mis­hand­ling av sitt verk. Hvor gren­sen går er ikke lett å trekke. Jeg har i min opp­havs­retts­un­der­vis­ning brukt nett­opp  Olaug Nils­sens roman “Få meg på for faen” som eksem­pel, senest i mine reflek­sjo­ner etter lan­se­rin­gen av Tho­mas Rieber-Mohns bok om pri­vat kopie­ring.. En porno­film­pro­du­sent kan ganske sik­kert klare å finne nok i denne boken til å lage en film etter sitt ønske, men en film som jeg er ganske sik­ker på ikke ville være etter Olaug Nils­sens ønske. En porno­film­pro­du­sent, eller en mer seriøs pro­du­sent, bør ikke kunne lage film basert på denne eller andre bøker, uten for­fat­te­rens samtykke.

Der­for er det inter­es­sant at den nå blir film. Vi får håpe og tro at dette blir en film Olaug Nils­sen kan stå inne for, og at det blir en reprise på his­to­rien om da Nils R Mül­ler laget film basert på Bjørg Viks roman “Gråt els­kede mann”. His­to­rien om film­a­ti­se­rin­gen av “Gråt els­kede mann” har gitt oss som under­vi­ser opp­havs­rett et eksem­pel på betyd­nin­gen av opp­havs­man­nens rett etter ånds­verks­lo­ven § 3 siste ledd til å kreve sitt navn fjer­net. Men vi kla­rer oss med det ene eksempelet.

Kan­skje jeg nå må finne et annet bok­sek­sem­pel til min undervisning?