Olav Torvunds blogg

Norsk Jour­na­list­lag ønsker nett­li­sens som skal finan­siere nett­avi­ser. Selv synes de det er en god idé. Jeg deler ikke den entu­si­as­men for forslaget.

Jour­na­lis­tene kom­mer sent til fes­ten. For en yrkes­gruppe hvis jobb det er å holde seg ori­en­tert og for­midle hva som skjer i sam­fun­net blir det nes­ten pin­lig at de ikke synes å ha fått med seg at for­sla­get har vært lan­sert for lenge siden, da for å finan­siere musikk. Jour­na­lis­tene er rett og slett dår­lig ori­en­tert når de skri­ver at “musikk– og film­bran­sjen nok også ville melde seg på i kam­pen om even­tu­elle lisens­mid­ler fra nett­abon­ne­ment”. (Selv om det ikke er bran­sjen som har frem­met avgifts­for­sla­get, men hel­ler de som vil hvit­vaske sin piratsamvittighet).

Selv har jeg tid­li­gere vært kri­tisk til for­slag om bred­bånds­av­gift for å betale for musikk bl.a. fordi jeg reg­net med at nett­avi­sene ville komme til å melde seg på.

Hva Jour­na­list­la­get egent­lig mener, er ganske uklart. i Jour­na­lis­ten omta­les dette som “et for­slag om en eks­tra avgift på nett­abon­ne­ment, i form av en lisens” og litt senere omta­les det som “lisens­av­gift”. Nest­le­der i Jour­na­list­la­get Tho­mas Spence sa i Dags­nytt 18 26.02.2010 pre­si­se­rer at det er en fri­vil­lig lisens og ingen avgift, som man kan velge om man vil betale eller ikke. Fri­vil­lige “lisen­ser” har avi­sene all­tid hatt, det kal­les abon­ne­ment.

“NJs hold­ning er at medie­støtte til elek­tro­niske masse­me­dier bør avgren­ses til de mediene som fal­ler inn under medie­fri­doms­lova” skri­ver Jour­na­lis­ten. De vil ikke dele med andre, selv­opp­tatte og selv­høy­ti­de­lige som pres­sen er.

Hvis noen skulle kunne nyte godt en form for nett­av­gift bør det være de som ska­per musikk. De er tross alt offer for at andre stje­ler deres inn­hold, ikke for at de selv først gir det bort gra­tis for der­etter å ville kreve tvangs­be­ta­ling. Avi­sene er offer for sin egen for­ret­nings­mo­dell, musikk­bran­sjen er offer for at de ikke utvik­let noen noen for­ret­nings­mo­dell — i alle fall ikke før mange tog var gått.

I dag avslut­tes OL. Hvor stor sam­funns­nytte er det i at alle medier druk­ner oss i “nyhe­ter” om Pet­ter Nort­hugs siste utta­lel­ser eller man­gel på sådanne? Og er det noe mer grunn til at vi skal avgifts­fi­nan­sere Dag­bla­dets kjendis.no enn rosa fjor­tis­blog­gere? Den som vil lese slad­der og tøv tren­ger ikke len­ger de gamle medier. Når mediene brin­ger som nyhe­ter hva folk har skre­vet på sine blog­ger eller på Twit­ter, da er sva­ret at de som er inter­es­sert selv kan følge med på blog­ger og Twit­ter. De som bru­ker f.eks. Twit­ter skal ikke påleg­ges en avgift for å finan­siere de som for­tel­ler om hva de har lest på Twitter.

Jeg ser hel­ler ikke noen grunn til at vi skal påleg­ges avgift for å betale for kom­men­ta­rer fra folk som en redak­sjon av en eller annen grunn har pluk­ket ut som kom­men­ta­to­rer. Mange blog­gere har vel så inter­es­sante kom­men­ta­rer som mange aviser. Hvor­for skal de for­skjells­be­hand­les i for­hold til å få inn­tek­ter fra en nettavgift?

Net­tet har end­ret medie­bil­det. Det er en end­ring som stik­ker langt dypere enn om vi leser på papir eller på skjerm. Vi har fått direkte til­gang til nyhets­kil­dene. Vi tren­ger ikke len­ger de tra­di­sjo­nelle medier for å få infor­ma­sjon om hva som skjer. Dette skri­ves når OL går mot slut­ten. Hvis vi vil ha resul­ta­ter kan vi gå til www.vancouver2010.com. Hvis vi vil se det som skjer, da må vi følge med på TV-kanaler som har betalt dyrt for å kunne sende dette. Men avi­sene, enten det er på papir eller på nett, har ikke den plas­sen de en gang hadde i dette.

Vi ser at de som pre­sen­te­rer mest tab­loid tøv, som VG og Dag­bla­det, taper.  De som sat­ser på kva­li­tet, som Dagens Nærings­liv, Mor­gen­bla­det og Klasse­kam­pen styr­ker sin posi­sjon. Jeg tror ikke det er en form for papir­nos­talgi som gjør at disse øker. Folk er vil­lig til å betale for kva­li­tet og de vil nok være inter­es­sert i å betale for kva­li­tet på nett også. Pri­sen skrem­mer nok ikke. Men det må være enkelt og de må levere noe man ikke får gra­tis fra andre.

Per Mor­ten Hoff sa det på føl­gende måte i en twitter-kommentar:

“NJ vil ha avgift på bred­bånd fordi avi­sene taper pen­ger. Hvor­for ikke avgift på PC for å opp­rett­holde skrivemaskin-produksjonen”

PS:

Arne Brenna har inter­es­sante syns­punk­ter på dette.

Toget er i krise. Norge har u-landsstandard på jern­bane og lig­ger på bun­nen i Europa, også i for­hold til inn­byg­ger­tall, når det gjel­der sat­sing på jern­bane. Like­vel viser sam­fer­del­ses­mi­nis­te­ren bare til nasjo­nal trans­port­plan, hvor man plan­leg­ger at det skal ta ti år å få dob­belt­spor fra Oslo til Ski.

I til­legg til at det sat­ses og bevil­ges for lite, sat­ses det også feil. Poli­ti­kerne insis­te­rer på en klatt­vis utbyg­ging hvor man all­tid må ta for­be­hold om årlige bevilg­nin­ger over stats­bud­sjet­tet. Det tar len­ger tid og blir dyrere, men slikt biter åpen­bart ikke på poli­ti­kerne. Det er åpen­bart vik­ti­gere å kunne spille poli­tikk enn å få resultater.

NSB og Jern­bane­ver­ket må ta kri­tik­ken fra pub­li­kum. Men det er poli­ti­kerne og bare poli­ti­kerne som har ansva­ret for situa­sjo­nen. Det er deres for­søm­mel­ser gjen­nom mange år som har brakt oss dit vi er.

Vei­stan­dar­den er også elen­dig, så pro­ble­met er i alle fall ikke at man har sat­set for mye på vei. Når det gjel­der syk­kel­veier er Norge også på bunn.

Nå har vi strøm­krise. Kraft­ut­byg­ging kan være poli­tisk betent. Men ved­li­ke­hold og opp­gra­de­ring av led­nings­net­tet, det burde ikke være sær­lig kon­tro­ver­si­elt. Men også ved­li­ke­hold av led­nings­net­tet er forsømt.

Man lig­ger håp­løst langt etter i ved­li­ke­hold av stat­lige og kom­mu­nale byg­nin­ger, i alle fall bygg som ikke huser poli­ti­kere og byrå­kra­ter eller er prestisjebygg.

Alle poli­ti­kere har vært like dår­lige. Man har for­søkt å kjøpe stem­mer ved å love nye “refor­mer”, som stort sett har gått ut på at vi skal få mer og yte mindre. Man slåss for betyd­nings­løse sym­bo­ler i ste­det for å ta tak i de reelle pro­ble­mene. Mens poli­ti­kerne har vært opp­tatt av å overby hver­andre med løf­ter om hva nytt de skal gjøre, har de for­sømt ved­li­ke­hold og utbyg­ging av en moderne infrastruktur.

Det er bare flaut og pin­lig. Poli­ti­kere som viser vilje og handle­kraft i for­hold til grunn­leg­gende og for­sømte opp­ga­ver, og som slut­ter å love flere lite til­trengte refor­mer, de kan få min stemme ved neste valg.

PS:

PS1: Jeg anbe­fa­ler Arne Strands kom­men­tar “Strøm­løst hode­løst” i Dags­avi­sen 27. februar 2010.

PS2: Sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Kleppa fort­set­ter i gamle spor. Rik­tig­nok har bevilg­nin­gene til jern­bane økt den siste tiden. Men ikke på langt nær nok til å ta oss ut av den per­ma­nente kri­sen norsk jern­bane er i. Nå vil Mel­tveit Kleppa igjen ut på et side­spor, og vil utrede når det er på tide å starte plan­leg­ging av en ny Oslo­tunell. Det enkle sva­ret er at dagens tunell kom alt for sent, og da den kom hadde den for liten kapa­si­tet. Den burde ha vært byg­get med fire spor med en gang. Vi tren­ger ikke utset­tel­ser, det er bare å gå i gang. Men poli­ti­kere mang­ler nok en gang handlekraft.

E24 skri­ver “Bank tok 1,8 mil­lio­ner ut av kun­des konto”. En dansk bank opp­da­get selv at de ved en feil “hadde tatt ut” 1,8 mill (1,7 mill DKK) fra en kun­dens konto for å inves­tere på ban­kens vegne.

Vi får ser­vert den van­lige his­to­rien om at “ban­ken har lånt”, “kon­toen tap­pet”, og han kre­ver pen­ger av ban­ken. Det er bare nok en bekref­telse på at ver­ken jour­na­lis­ter (hel­ler ikke i en økonomi­re­dak­sjon) eller kun­der for­står hva en bank­konto er.

Når den danske maler­mes­te­ren har satt 1,7 DKK inn på sin konto, da har han lånt ban­ken 1,7 mill DKK. Det er ikke slik at pen­gene lig­ger i skuff mer­ket “Maler­mes­ter Freddy Johan­son”. Ban­ken plas­se­rer pen­gene de har lånt som utlån til andre kun­der eller på andre måter. Det er med andre ord ikke noen pen­ger på en konto som ban­ken kan låne fra. Konto­fø­rin­gen er en ren bokføring.

Maler­mes­ter Freddy Johan­son spør om hva ban­ken hadde sagt hvis han hadde lånt en mil­lion av dem uten å spørre. Det er skive­bom. Han kan ikke låne pen­ger av ban­ken uten å spørre like lite som ban­ken kan hente pen­ger Freddy Johan­son måtte ha i madras­sen eller i andre ban­ker. Hvis Freddy Johan­son hadde lånt pen­ger av ban­ken, hadde hatt rot i egne regn­ska­per og feil­pos­tert lånet, da kunne ban­ken selv­føl­ge­lig ikke ha krevd pen­ger av ham så lenge dette ble opp­da­get og kor­ri­gert før lånet for­falt til beta­ling. Det ville ha vært en sam­men­lign­bar situasjon.

Lånet til ban­ken for­ren­tes og til­bake­be­ta­les på avtalte vil­kår. Det typiske vil være at kun­den når som helst kan kreve å få lånet til­bake­be­talt, i form av å “ta ut” pen­gene. I dette til­fel­let har kun­den fått sine ren­ter og han har fått pen­gene da han krevde det. Ban­kens bok­fø­rings­feil har ikke påført maler­mes­ter Freddy Johan­son noe tap, og der­med har han hel­ler ikke noe erstatningskrav.

Hvis fei­len hadde ført til at Freddy Johan­son f.eks. ikke hadde fått utbe­talt pen­ger når han krevde det, da kunne det hende at han ville ha lidt et tap.  Den direkte årsa­ken vil tapet ville da ha vært at kun­den ikke fikk sine pen­ger etter avta­len, altså et mis­lig­hold av avta­len fra ban­ken side. Bok­fø­rings­fei­len ville vært årsa­ken, men avtale­brud­det ville ha vært mang­lende utbetaling.

Vi ser den samme feil­ak­tige frem­stil­lin­gen når ansatte i en bank har “tap­pet” en kunde­konto. I disse til­fel­lene har ansatte under­slått ban­kens, ikke kun­de­nes pen­ger. De kan ha for­søkt å kamu­flere under­sla­get ved å bok­føre det som uttak på kun­ders konti. Dette kan påføre kun­der tap ved at de ikke får utbe­talt pen­gene når de kre­ver dette, altså i form av en (ut)betalingsforsinkelse inn­til ban­ken har kor­ri­gert feilen.

Det er selv­føl­ge­lig dumt av ban­ken å behandle kun­der på en arro­gant måte når slikt skjer. I følge opp­sla­get har de ikke en gang bedt om unskyld­ning for dette. Slikt gir presse­opp­slag av denne type. En bekla­gelse og et “plas­ter på såret” hadde nok ikke vært så dumt. Men dette er spørs­mål om kunde­be­hand­ling, ikke om jus og erstatningskrav.

Maler­mes­ter Freddy Johan­son har ikke tapt noe på dette og da har han selv­føl­ge­lig hel­ler ikke krav på noen erstatning.

Det har vært mye fokus på Muhammed-kariktaurer i det siste. Mohyeldeen Moham­med har frem­stått som en mus­limsk utgave av Børre Knud­sen og Lud­vik Nessa. For å få litt balanse kan vi også se på noen kristne gude­bil­der og på Jesus-kariktaurer.

Også Bibe­len inn­e­hol­der utsagn som kan opp­fat­tes som et for­bud mot bil­der, og som noen opp­fat­ter slik.  I 5. Mose­bok, kapit­tel 5, vers 8 og 9 står det:

“Du skal ikke lage deg noe gude­bilde, ikke noe slags bilde av det som er oppe i him­me­len eller nede på jor­den eller i van­net under jor­den. Du skal ikke bøye deg og tilbe dem og ikke dyrke dem. ”

Dette står, om jeg har for­stått det rett, som en utfyl­lende for­kla­ring til de ti bud, nær­mere bestemt budet du skal ikke ha andre guder enn meg.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Mam­mut er et utdødd dyr, bort­sett fra i norsk bok­bran­sje. Der lever mam­mu­ten fort­satt, men kan­skje ikke i beste vel­gå­ende. Men man begyn­ner å ane hvor­for dette for­his­to­riske dyret har over­levd i denne bransjen.

Vi har lenge kun­net følge med i bran­sjens fam­ling for å få på plass en løs­ning for e-bøker. Men også på andre områ­der svik­ter det.

Jeg for­søkte å finne opp­lys­nin­ger på net­tet om hvilke bøker som er på Mam­mut­sal­get. Det skulle vise seg ikke å være lett. Et google-søk ledet meg til nett­ste­det n, og det vir­ket lovende. Men her får jeg beskjed om at jeg kan logge meg inn for å se pdf-avisen. Et for­søk hos Norli, Ark og Bok­k­li­den. Men ingen av de kunne by på en Mammutkatalog.

Tanum kunne by på kata­lo­gen, så det var mulig å finne den på nett. Så hvis jeg kjø­per bøker for det bli hos Tanum denne gan­gen. (Men man­gel på tid til å lese bøkene er etter hvert et større pro­blem enn mang­lende pen­ger til å kjøpe dem. Bøker jeg ikke kjøpte da de kom kom­mer jeg neppe til å lese om jeg kjø­per dem på salg.)

Ærlig talt: Dette er for dår­lig. I 2010 bør det være en selv­følge at man finne kata­lo­gen og å kunne bestille på nett.

Aften­pos­ten mel­der at aka­de­mi­kere for­la­ter fors­ker­for­bun­det i pro­test mot at for­bun­det har ved­tatt å finan­siere behand­lin­gen av Arn­ved Ned­kvi­tens anke. Jeg fin­ner dette under­lig. Hva skal man med en fag­for­ening hvis det ikke er å støtte sine med­lem­mer i en avskjeds­sak? Selv om det er arbeids­miljø­kon­fli­ker som er årsa­ken til avskje­den, så er saken mel­lom Ned­kvitne og UiO, den er ikke mel­lom Ned­kvitne og kol­ler­ger på hans arbeidsplass.

Saken rei­ser mange prin­si­pi­elle spørs­mål og når den først har hav­net hos dom­sto­lene er det en sak som bør ankes, og helst avgjø­res av Høyesterett.

Jeg har ikke tatt noe stand­punkt til sakens rea­li­tet, i alle fall ikke noe som vil gå ut med offent­lig. Det ville kreve at jeg set­ter meg langt bedre inn i rea­li­te­tene i denne saken enn hva jeg har gjort. Men en ansatt som blir avskje­di­get og mener at avskje­den er ube­ret­ti­get har en sole­klar rett til å få sin sak prø­vet for dom­sto­lene. I en slik sak skal et fag­for­ening støtte sitt medlem.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Tho­mas Moen har for­els­ått en “Vær var­som pla­kat” for blog­gere, kalt Blogg­pla­ka­ten.

For meg er det uklart hva som skal være poen­get med en slik pla­kat. Den pre­sen­te­res slik:

“Dette er råd og vei­led­ning for blog­gere, blogg­le­sere og annon­sø­rer for­hold til blog­ger med kom­mer­si­elle budskap.”

Tho­mas Moen for­sø­ker å gape over mye — for mye etter min vur­de­ring. Leserne tren­ger ikke noen slik pla­kat, i alle fall ikke mer enn en jeg tren­ger en slik pla­kat som avis­le­ser. Og det er uan­sett ikke den samme pla­ka­ten som blog­gerne even­tu­elt tren­ger. Annon­sø­rer er kom­mer­si­elle aktø­rer. De har å holde seg til gene­rell mar­keds­fø­rings­re­gu­le­ring, først og fremst mar­keds­fø­rings­lo­ven. Vi står til­bake med blog­gerene. Hvis noen tren­ger en slik pla­kat må det være dem.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Det er og det skal være lov å tykke bl.a. teg­nin­ger av Muham­med. Selv om man kan og bør ha respekt for and­res reli­gion, skal ingen reli­gion kunne tvinge andre til å etter­leve deres reli­giøse påbud og for­bud. Om det all­tid er klokt å pro­vo­sere, kan man all­tid dis­ku­tere. Og det er selv­føl­ge­lig lov å uttrykke det man mener om at medier pub­li­se­rer bil­der som noen opp­fat­ter som kren­kende og pro­vo­se­rende. Men det er ingen tvil om at det er til­latt å pro­vo­sere. Og “kloklig til­bake­hold” kan litt for lett gli over i selvsensur.

Men når Mohyeldeen Mohammad påstår at enhver mus­lim gjen­nom sin reli­gion er påtvun­get å mene at homo­file for­tje­ner å dø en gru­som død ved stei­ning, da er det han og hans like­sin­nede som frem­stil­ler Islam som ond og barbarisk.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Dag­bla­det skri­ver 15.02.2010 at smutt­hull lar deg se pirat­film lov­lig. Poen­get er at selv om man bry­ter loven ved å laste ned fil­mer, fot­ball­kam­per eller serier uten å betale, er det for­melt lov å stre­ame all slags type inn­hold — selv om det er lagt ut uten opp­havs­man­nens til­la­telse. Jeg har fått noen spørs­mål om dette kan være rik­tig. Svare på det må bli ja, det er rik­tig — med noen forbehold.

Opp­havs­man­nens ene­rett har to ele­men­ter: Eksemp­lar­frem­stil­ling og til­gjenge­lig­gjø­ring for all­menn­he­ten.  Hvis man las­ter ned film, musikk eller et annet verk, da frem­stil­ler man eksemp­lar. Dette omfat­tes altså av ene­ret­ten. Det er til­latt å frem­stille enkelte eksemp­lar til pri­vat bruk. Men eksemp­lar­frem­stil­ling til pri­vat bruk er bare til­latt der­som det man kopie­rer fra er lov­lig frem­stilt og/eller gjort lov­lig til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Det meste av det som er gra­tis til­gjen­ge­lig for fjern­ko­pie­ring gjen­nom såkalte “fil­de­lings­nett­verk” er gjort til­gjen­ge­lig uten opp­havs­man­nens sam­tykke. Der­med er det ikke til­latt å frem­stille eksemp­lar fra eksemp­lar som er gjort til­gjen­ge­lig på denne måten.

Stre­am­ing er i utgangs­punk­tet en frem­fø­ring. Frem­fø­ring innen­for det pri­vate område fal­ler uten­for opp­havs­man­nens ene­rett. Opp­havs­ret­ten regu­le­rer ikke hvil­ken musikk man hører på eller fil­mer man ser innen­for hjem­mets fire veg­ger. Det er hel­ler ikke noe krav om at frem­fø­rin­gen skal være basert på lov­lig frem­stilt eksemp­lar eller at det er gjort lov­lig tilgjengelig.

Det er et lite for­be­hold her. Det frem­stil­les mid­ler­ti­dig eksemp­lar når man stre­a­mer. Det lag­res ikke lenge, men det er like­vel eksemp­la­rer. Slik eksemp­lar­frem­stil­ling fal­ler etter åvl § 11a uten­for opp­havs­man­nens ene­rett for­ut­satt at det eneste for­må­let er å muliggjøre

a) lov­lig bruk av et verk, eller
b) en over­fø­ring i nett­verk av et mel­lom­ledd på vegne av tredjeparter,

og  eksemp­lar­frem­stil­lin­gen ikke har selv­sten­dig økono­misk betydning.

Frem­fø­ring innen­for det pri­vate område er lov­lig. Disse eksemp­la­rene mulig­gjør en bruk som ska­der opp­havs­man­nens utnyt­telse av ver­ket. Men det kan like­vel være vans­ke­lig å argu­men­tere for at de mid­ler­ti­dige eksemp­la­rene har selv­sten­dig økono­misk verdi.

I Dan­mark er den til­sva­rende regel som vår åvl § 11a utfor­met litt ander­le­des. Der kre­ves det at også mid­ler­ti­dige eksemp­la­rer må være frem­stilt meg utgangs­punkt i lov­lig frem­stilte eksemp­la­rer. Denne for­skjel­len kan bety at stre­am­ing av ulov­lig til­gjenge­lig­gjort mate­riale kan vær lov i Norge, men ulov­lig i Danmark.

Men det er bare det å se på eller høre på det som andre har gjort til­gjen­ge­lig som vil falle uten­for opp­havs­man­nens ene­rett. Å gjøre til­gen­ge­lig for andre via stre­am­ing vil være en til­gjenge­lig­gjø­ring for all­menn­he­ten som omfat­tes av eneretten.

Hvis det bare gjø­res til­gjen­ge­lig for en begren­set, pri­vat krets, vil til­gjenge­lig­gjø­rin­gen ikke være for all­menn­he­ten. Hvis man set­ter opp en stre­am­ing­tje­neste i sitt hjem­me­nett­verk som kan benyt­tes i det lokale hjem­me­net­tet, da vil ikke dette være til­gjenge­lig­gjø­ring for all­menn­he­ten. Det samme vil det være hvis hus­stands­med­lem­mer kan logge seg på og nå denne tje­nes­ten fra andre ste­der. Men per­son­kret­sen skal ikke gå langt ut over dette før det vil være for all­menn­he­ten, uten at jeg vil for­søke å trekke en grense. Det er åpen­bart at man ikke kan gjøre dette til­gjen­ge­lig for “500 av mine nær­meste ven­ner” eller for ven­ners venner.

Dag­bla­det skri­ver at Pirate Bay-bakmennene plan­leg­ger å lan­sere The Video­bay i løpet av 2010. Hvis dette er basert på at video skal kunne gjø­res til­gjen­ge­lig for stre­am­ing uten sam­tykke på til­sva­rende måte som musikk kan gjø­res til­gjen­ge­lig for ned­las­ting via Pirate Bay, så vil denne tje­nes­ten være akku­rat like ulov­lig som Pirate Bay. Pira­tene er dømt for med­virk­ning til til­gjenge­lig­gjø­ring, ikke med­virk­ning til eksemp­lar­frem­stil­ling. Om slik til­gjenge­lig­gjø­ring skjer i form av en stre­am­ing­tje­neste eller en ned­las­tings­tje­neste vil være uten betydning.

Eks­per­ter og fag­or­ga­ni­sa­sjo­ner mener det har skjedd for lite i tobakks­po­li­tik­ken de siste fem årene, mel­der Aften­pos­ten. De fore­slår at holde­plas­ser, tog– og bussta­sjo­ner skal bli helt røyk­frie. Selv­føl­ge­lig skal slike ste­der være røyk­frie. Kom­mer man ut av Norge er det de fleste ste­der en selv­følge. Det er vans­ke­lig å for­stå hvor det ikke er slik.

Noen ste­der er det egen røyke­av­de­ling ytterst på jern­bane­per­ron­gene, og det kan være greit nok når det er ute. Hvis de stoff­av­hen­gige hadde  måt­tet gå lengst ut på Oslo S og Gar­der­moen om de abso­lutt må ha sin gift­dose for å døyve abs­ti­nen­sen, hadde vært greit nok. En gang spurte jeg Jern­bane­ver­ket hvor­for de ikke hadde gjort slikt for lenge siden. Men Jern­bane­ver­ket har som kjent vært en kom­plett udu­ge­lig orga­ni­sa­sjon, så de syn­tes å tro at de ikke kunne gjøre det når røyke­lo­ven ikke gjel­der uten­dørs! (Snakk om fan­tasi­løs og udu­ge­lig organisasjon.)

Det fin­nes ikke én grunn til at røy­kere skal kunne plage andre med sin stin­kende røyk på ste­der der folk må opp­holde seg f.eks. for å vente på en buss. Det er røy­kerne som er problemet.

Selv­føl­ge­lig har Aften­pos­ten fun­net en røy­ker som mener at dette er “inn­stram­ming av røy­ker­nes fri­het”. Laila Arentz heter hun som skry­ter av at hun har røykt i 47 år og ikke har noen pla­ner om å slutte.

Røy­kerne kan røyke så mye de vil, så lenge de ikke pla­ger andre. Men det er ikke en “fri­het” eller “rett” å kunne plage sine omgi­vel­ser. Ingen skal måtte finne seg i å bli pla­get “bare litt”.

Som nes­ten alle røy­kere bedy­rer dama at hun tar mye hen­syn når hun røy­ker i nær­he­ten av andre men­nes­ker. Nei. Hun gjør ikke det, dumme neket. Hvis hun hadde tatt hen­syn, da hadde hun ikke røykt i nær­he­ten av andre men­nes­ker, i alle fall ikke på en plass som ikke er satt av til røyking.

Sam­ti­dig ønsker de at det skal være ulov­lig å røyke i skole­går­der og på ute­ser­ve­rin­ger. Selv­føl­ge­lig burde alle skole­går­der være røyk­frie. Fin­nes det noen som helst grunn til å til­late røy­king i en skole­gård?

Det burde være like selv­føl­ge­lig at man kan sitte på en ute­ser­ve­ring uten å bli pla­get av nabo­ens røyk. Ute hadde det sik­kert vært mulig å finne ord­nin­ger som gjør at man kan dele i røyke– og ikke røyke­av­de­lin­ger. Men res­tau­rant­bran­sjen demon­stre­rer fort­satt at de betrak­ter ikke-røykere som annen­rangs gjes­ter. Når de får velge selv blir røy­kerne prio­ri­tert. De gid­der ikke en gang prøve å finne løs­nin­ger som også tar hen­syn til dem. I 1997 ble det ved­tatt at ser­ve­rings­ste­der skulle ha røyk­frie avde­lin­ger. Det ga de blaf­fen i. Da det i 2004 ble for­budt å røyke, da kom de trek­kende med at de kunne gjøre det som de hadde vært påbudt å gjøre i syv år. Selv­føl­ge­lig var det da for sent. Slik blir det nok med ute­ser­ve­rin­ger også. Når ser­ve­rings­ste­dene ikke vil gjøre noe selv, kom­mer resul­ta­tet til å bli et forbud.

Norsk røyke­po­li­tikk er nes­ten som norsk poli­tikk gene­relt. Det er skip­per­tak og mye støy, men elen­dig opp­føl­ging. Et lys­punkt på dette områ­det er at man fak­tisk gjen­nom­førte noe, selv om det ble med skip­per­ta­ket. Alt for ofte ser vi ikke en gang skip­per­ta­ket, det blir bare prat. Og der­for plas­se­rer Norge seg høyt på lis­ten over land som ikke får det til.