Å lære om “klassisk” musikk

For en drøy måned siden satte jeg opp en liten liste over plater om musikk som jeg har hatt glede av, i innlegget Gi oss mer av Wolfgang Plagge. Mitt hovedpoeng var (og er) at alt for mye av det som presenteres som musikkhistorie er komponistbiografier som egentlig ikke handler så mye om selve musikken.

I en kommentar til dette innlegget anbefalte Halvor Hosar seriene med Robert Greenberg fra The Teaching Company. Jeg kjente ikke til disse seriene. Dette var et meget godt tips (takk, Halvor!). Jeg har kjøpt noen av seriene og hørt på en god del av dette. Dette er hva jeg har ønsket meg! Her er det musikken og den musikalske utviklingen som står i sentrum, men den blir selvfølgelig satt inn i en historisk sammenheng. ?Kunnskap gir større utbytte, også når man hører på musikk. For å låne noen ord fra Robert Greenberg: Når man ikke har forventninger om hva som vil komme kan man ikke bli overrasket.

Robert Greenberg er kunnskapsrik, entusiastisk og morsom. Hva mer kan man håpe på hos en foreleser? Det eneste som er irriterende er at de har lagt inn hermetisk applaus før og etter hver forelesning. Det burde være unødvendig.

Jeg har til nå holdt med til serier som i overskriften fokuserer på musikk. Det er også serier av typen “Life and Works of …”, som sikkert inneholder mer biografisk stoff. Men jeg har ikke noe imot komponistbiografier, bare vi også får med hovedaken: Musikken.

Seriene selges i tre formater: DVD, CD og nedlastbar mp3. Jeg har valgt mp3. Sammen med lydfilene får man også kursdokumentasjon i pdf-format. I følge reklamen inneholder DVDene fotografier m.m. Jeg ser ikke helt behovet for dette. Jeg vil ha lydfilene. Mp3 går raskest. Dessuten blir mp3-filer aldri stoppet i tollen. Jeg har i og for seg ikke så veldig mye i mot at man må betale moms på det man importerer. Men en ting er å betale 50-100 kr i moms, noe annet er det å måtte betale et par hundre kroner i behandlingsgebyr i tillegg til dette. Da blir det en teknisk handelshindring som man forsøker å unngå eller omgå.

Alle seriene til The Teaching Company er på salg minst en gang i året. De selges da typisk med 75% rabatt. Det er vel et salgstriks. Jeg kan vanskelig tenke meg at noen kjøper disse til full pris. Jeg gjør det i alle fall ikke. Så nå venter jeg bare på at How to Listen to and Understand Opera skal komme på salg. Å betale 60-70 dollar for 32×45 minutter forelesninger av god kvalitet, det er helt greit. Å betale 250 dollar for de samme er  litt i overkant. Så jeg kan vente — og har serier som jeg har kjøpt som jeg kan lytte til mens jeg venter.

Selv om jeg ikke har hørt alt, våger jeg å gi disse seriene en varm anbefaling.

Print Friendly
  • “Mitt hovedpoeng var (og er) at alt for mye av det som presenteres som musikkhistorie er komponistbiografier som egentlig ikke handler så mye om selve musikken.”

    Bare et hjertesukk fra et helt annet fagområde: Jeg har sett på hvordan matematikkhistorie presenteres i skolen (i den grad det gjør det) og ser at det samme til en stor grad er tilfellet der: matematikkhistorie blir mye årstall og navn, lite om hvordan selve matematikken har utviklet seg og påvirket (og blitt påvirket av) samfunnet.

    Årsaken der er nok enkel: det er mye enklere å finne fram til noen biografiske opplysninger enn å sette seg inn i et komplisert historisk forløp. Men jeg vet ikke om det samme er årsaken når det gjelder musikkhistorie.

  • Halvor Hosar

    Til Bjørn: Som musikkvitskapstudent kan eg garantera deg at dei same problema som er i sving: Både matematikk og musikk er som framande språk for dei som ikkje har brukt ein betydeleg del av livet sitt på å studera det. Eg hugsar sjølv at matematikk lett kan verke abstrakt og lite matnyttig for mange, samtidig som at det er vanskeleg å illustrera verdien til avansert matematikk utan at tilskodaren allereie forstår prinsippa bak dei matematiske prinsippa som er omtala.

    I musikken er det mykje det same. Eg driv til dømes nett no å skriv ei oppgåve om korleis Johannes Brahms si formtenking i den tredje symfonien hans passar inn i ein historisk samanheng. Symfonien har vore ein del av standardrepertoaret for symfoniorkesteret heilt sidan han blei skriven, og det er difor i utgangspunktet noko ein skulle tru mange var interessert i å lesa om. Eg har diverre berre lukkast i å spore opp ein enkelt bok for lekmenn som omhandlar temaet, og ho var relativt overflatisk. Grunnen er sjølvsagt enkel: Skal ein forstå formtenkinga til Brahms, må ein ha ein kontekst; Ein god forklaring til lekmannen må difor ikkje berre innehalda kva Brahms gjer, men ei grunnleggjande innføring i symfoniske konvensjonar, forgjengarane Beethoven og Schumann, dei samtidige symfonikarane Bruckner, Dvorak og Tsjaikovskij, og den radikale “anti-symfoniske” bevegingelsen leia av Liszt og Wagner (ein ekstra bonus ville vera å vise fram korleis Brahms påverka seinare komponistar som Mahler, Strauss og Schönberg). Å kunne forklara ting som i seg sjølv er relativt enkle krev nærast difor ofte at tilskodaren har basiskunnskapar langt utover det gjennomsnittsnordmannen har. Det er difor mykje enklare å berre ramse opp nokre biografiske fakta: Brahms var født i 1833, i tenåra tvinga faren han til å jobba som bordellpianist, i 20-åra forelska han seg i den eldre, gifte Clara Schumann, og i vaksen alder gav han publikum eit overflate-konservativt alternativ til avant-gardemusikken Liszt og Wagner stod for. Slike forklaringar vil ein finne mange av, men at det viser seg at mange finn dei utilstrekkelege tykkjer eg som musikkvitar sjølvsagt er gledeleg.

    Til Olav: Det var triveleg at du så langt ser ut til å ha fått like mykje ut av desse kursa som eg sjølv har gjort! Om det er interessant er for øvrig ein kombinasjonspakke med How to Listen to and Understand Opera og Life and Operas of Verdi på tilbod for tida. Eg har ikkje høyrt Verdi-boksen, men då han er på 36 leksjonar (Dei reint biografiske kursa har 8) vil eg absolutt tru at det biografiske vil vera avgrensa til å belyse det musikalske, og ikkje motsett.

  • Halvor Hosar

    8) skal sjølvsagt vera 8 )

  • Jeg har akkurat kjøpt “How to understand Opera” og “High Baroque”, i tillegg til bl.a. “Symphony” og “Concerto”. Jeg fikk de på tilbud selv om den generelt ikke er det. (De sender tydeligvis ut ekstra tilbud til sine kunder.) Jeg har nå ganske mye som venter på at jeg får tid. Så Verdi får nok vente til senere. Men jeg kjøper nok den også senere.

  • Jeg tror man kan se det samme på mange områder. Det er lettere å skrive om kunstnerne enn om kunsten, om arkitektene enn om arkitekturen, osv. Og jeg tror så gjerne at det samme gjelder matematikk. Det samme “The Teaching Company” har forøvrig en DVD-serie som heter Queen of the Sciences: A History of Mathematics. Men jeg aner ikke noe om hvordan den er. Om et “forlag” har en del gode utgivelser så er ikke det en garanti for at alt er bra.

  • Anton

    Det samme gjelder da juss! Særlig i forhold til spørsmål knyttet til metode mv. Noe for det studiet i Oslo, Torvund?

  • Jeg har for så vidt forsøkt. Les min bok Å studere jus.