Av Olav Torvund - Skrevet: Tuesday, February 9, 2010 - Sist endret: February 9, 2010 - Save & Share - 7 Comments

For en drøy måned siden satte jeg opp en liten liste over pla­ter om musikk som jeg har hatt glede av, i inn­leg­get Gi oss mer av Wolf­gang Plagge. Mitt hoved­po­eng var (og er) at alt for mye av det som pre­sen­te­res som musikk­his­to­rie er kom­po­nist­bio­gra­fier som egent­lig ikke hand­ler så mye om selve musikken.

I en kom­men­tar til dette inn­leg­get anbe­falte Halvor Hosar seriene med Robert Gre­en­berg fra The Teaching Com­pany. Jeg kjente ikke til disse seriene. Dette var et meget godt tips (takk, Halvor!). Jeg har kjøpt noen av seriene og hørt på en god del av dette. Dette er hva jeg har ønsket meg! Her er det musik­ken og den musi­kalske utvik­lin­gen som står i sen­trum, men den blir selv­føl­ge­lig satt inn i en his­to­risk sam­men­heng. ?Kunn­skap gir større utbytte, også når man hører på musikk. For å låne noen ord fra Robert Gre­en­berg: Når man ikke har for­vent­nin­ger om hva som vil komme kan man ikke bli overrasket.

Robert Gre­en­berg er kunn­skaps­rik, entu­si­as­tisk og mor­som. Hva mer kan man håpe på hos en fore­le­ser? Det eneste som er irri­te­rende er at de har lagt inn her­me­tisk applaus før og etter hver fore­les­ning. Det burde være unødvendig.

Jeg har til nå holdt med til serier som i over­skrif­ten foku­se­rer på musikk. Det er også serier av typen “Life and Works of …”, som sik­kert inn­e­hol­der mer bio­gra­fisk stoff. Men jeg har ikke noe imot kom­po­nist­bio­gra­fier, bare vi også får med hoved­a­ken: Musikken.

Seriene sel­ges i tre for­ma­ter: DVD, CD og ned­last­bar mp3. Jeg har valgt mp3. Sam­men med lyd­fi­lene får man også kurs­do­ku­men­ta­sjon i pdf-format. I følge rekla­men inn­e­hol­der DVDene foto­gra­fier m.m. Jeg ser ikke helt beho­vet for dette. Jeg vil ha lyd­fi­lene. Mp3 går ras­kest. Dess­uten blir mp3-filer aldri stop­pet i tol­len. Jeg har i og for seg ikke så vel­dig mye i mot at man må betale moms på det man impor­te­rer. Men en ting er å betale 50–100 kr i moms, noe annet er det å måtte betale et par hundre kro­ner i behand­lings­ge­byr i til­legg til dette. Da blir det en tek­nisk han­dels­hind­ring som man for­sø­ker å unngå eller omgå.

Alle seriene til The Teaching Com­pany er på salg minst en gang i året. De sel­ges da typisk med 75% rabatt. Det er vel et salgs­triks. Jeg kan vans­ke­lig tenke meg at noen kjø­per disse til full pris. Jeg gjør det i alle fall ikke. Så nå ven­ter jeg bare på at How to Lis­ten to and Under­stand Opera skal komme på salg. Å betale 60–70 dol­lar for 32x45 minut­ter fore­les­nin­ger av god kva­li­tet, det er helt greit. Å betale 250 dol­lar for de samme er  litt i over­kant. Så jeg kan vente — og har serier som jeg har kjøpt som jeg kan lytte til mens jeg venter.

Selv om jeg ikke har hørt alt, våger jeg å gi disse seriene en varm anbefaling.

  • http://bjornnorsk.blogspot.com Bjørn Sme­stad

    Mitt hoved­po­eng var (og er) at alt for mye av det som pre­sen­te­res som musikk­his­to­rie er kom­po­nist­bio­gra­fier som egent­lig ikke hand­ler så mye om selve musikken.”

    Bare et hjerte­sukk fra et helt annet fag­om­råde: Jeg har sett på hvor­dan mate­ma­tikk­his­to­rie pre­sen­te­res i sko­len (i den grad det gjør det) og ser at det samme til en stor grad er til­fel­let der: mate­ma­tikk­his­to­rie blir mye årstall og navn, lite om hvor­dan selve mate­ma­tik­ken har utvik­let seg og påvir­ket (og blitt påvir­ket av) samfunnet.

    Årsa­ken der er nok enkel: det er mye enk­lere å finne fram til noen bio­gra­fiske opp­lys­nin­ger enn å sette seg inn i et kom­pli­sert his­to­risk for­løp. Men jeg vet ikke om det samme er årsa­ken når det gjel­der musikkhistorie.

  • Halvor Hosar

    Til Bjørn: Som musikk­vit­skapstu­dent kan eg garan­tera deg at dei same pro­blema som er i sving: Både mate­ma­tikk og musikk er som fra­mande språk for dei som ikkje har brukt ein bety­de­leg del av livet sitt på å stu­dera det. Eg hug­sar sjølv at mate­ma­tikk lett kan verke abs­trakt og lite mat­nyt­tig for mange, sam­ti­dig som at det er vans­ke­leg å illust­rera ver­dien til avan­sert mate­ma­tikk utan at til­sko­da­ren alle­reie for­står prin­sippa bak dei mate­ma­tiske prin­sippa som er omtala.

    I musik­ken er det mykje det same. Eg driv til dømes nett no å skriv ei opp­gåve om kor­leis Johan­nes Brahms si form­ten­king i den tredje sym­fo­nien hans pas­sar inn i ein his­to­risk saman­heng. Sym­fo­nien har vore ein del av stan­dard­re­per­toa­ret for sym­foni­or­kes­te­ret heilt sidan han blei skri­ven, og det er difor i utgangs­punk­tet noko ein skulle tru mange var inter­es­sert i å lesa om. Eg har diverre berre luk­kast i å spore opp ein enkelt bok for lek­menn som omhand­lar temaet, og ho var rela­tivt over­fla­tisk. Grun­nen er sjølv­sagt enkel: Skal ein for­stå form­ten­kinga til Brahms, må ein ha ein kon­tekst; Ein god for­kla­ring til lek­man­nen må difor ikkje berre inn­e­halda kva Brahms gjer, men ei grunn­leg­gjande inn­fø­ring i sym­fo­niske kon­ven­sjo­nar, for­gjen­ga­rane Beet­ho­ven og Schu­mann, dei sam­ti­dige sym­fo­ni­ka­rane Bruck­ner, Dvorak og Tsjai­kovs­kij, og den radi­kale “anti-symfoniske” beve­gin­gel­sen leia av Liszt og Wag­ner (ein eks­tra bonus ville vera å vise fram kor­leis Brahms påverka sei­nare kom­po­nis­tar som Mah­ler, Strauss og Schön­berg). Å kunne for­klara ting som i seg sjølv er rela­tivt enkle krev nær­ast difor ofte at til­sko­da­ren har basis­kunn­ska­par langt utover det gjen­nom­snitts­nord­man­nen har. Det er difor mykje enklare å berre ramse opp nokre bio­gra­fiske fakta: Brahms var født i 1833, i ten­åra tvinga faren han til å jobba som bor­dell­pia­nist, i 20-åra for­elska han seg i den eldre, gifte Clara Schu­mann, og i vak­sen alder gav han pub­li­kum eit overflate-konservativt alter­na­tiv til avant-gardemusikken Liszt og Wag­ner stod for. Slike for­kla­rin­gar vil ein finne mange av, men at det viser seg at mange finn dei util­strek­ke­lege tyk­kjer eg som musikk­vi­tar sjølv­sagt er gledeleg.

    Til Olav: Det var tri­ve­leg at du så langt ser ut til å ha fått like mykje ut av desse kursa som eg sjølv har gjort! Om det er inter­es­sant er for øvrig ein kom­bi­na­sjons­pakke med How to Lis­ten to and Under­stand Opera og Life and Ope­ras of Verdi på til­bod for tida. Eg har ikkje høyrt Verdi-boksen, men då han er på 36 lek­sjo­nar (Dei reint bio­gra­fiske kursa har 8) vil eg abso­lutt tru at det bio­gra­fiske vil vera avgrensa til å belyse det musi­kalske, og ikkje motsett.

  • Halvor Hosar

    8) skal sjølv­sagt vera 8 )

  • http://www.torvund.net Olav Tor­vund

    Jeg har akku­rat kjøpt “How to under­stand Opera” og “High Baroque”, i til­legg til bl.a. “Sym­phony” og “Con­certo”. Jeg fikk de på til­bud selv om den gene­relt ikke er det. (De sen­der tyde­lig­vis ut eks­tra til­bud til sine kun­der.) Jeg har nå ganske mye som ven­ter på at jeg får tid. Så Verdi får nok vente til senere. Men jeg kjø­per nok den også senere.

  • http://www.torvund.net Olav Tor­vund

    Jeg tror man kan se det samme på mange områ­der. Det er let­tere å skrive om kunst­nerne enn om kuns­ten, om arki­tek­tene enn om arki­tek­tu­ren, osv. Og jeg tror så gjerne at det samme gjel­der mate­ma­tikk. Det samme “The Teaching Com­pany” har for­øv­rig en DVD-serie som heter Queen of the Scien­ces: A His­tory of Mathe­ma­tics. Men jeg aner ikke noe om hvor­dan den er. Om et “for­lag” har en del gode utgi­vel­ser så er ikke det en garanti for at alt er bra.

  • Anton

    Det samme gjel­der da juss! Sær­lig i for­hold til spørs­mål knyt­tet til metode mv. Noe for det stu­diet i Oslo, Torvund?

  • http://www.torvund.net Olav Tor­vund

    Jeg har for så vidt for­søkt. Les min bok Å stu­dere jus.