IOC bruker opphavsrett mot nyhetsformidling

At det helkommersielle IOC bruker opphavsretten for det den er verdt og en god del mer, er ikke særlig overraskende. Nettstedet techdirt.com melder at IOC krever at YouTube fjerner videoklippet som viser den fatale ulykken i akebakken hvor georgieren Nodar Kumaritashvilis ble drept under trening før OL åpnet. Bare de som har betalt for senderettigheter skal få lov til å vise dette.

Dette dreier seg ikke om overføring av sport. Det dreier seg om nyhetsformidling og en høyst nødvendig diskusjon av idrettens utvikling. Man setter folks liv og helse på spill for å få stadig mer spektaktulære (og innbringende) konkurranser. Akebakken ble kritisert før hele sirkuset startet fordi den var for farlig. Men ingen synes å være villig til å erkjenne noe ansvar. Det var akerens feil, han gjorde en feil i siste sving, sier akeforbundet og frikjenner seg selv. Tenk det. Man skal ikke kunne gjøre en feil når man suser nedover en bakke i 140 km/t. Tenk om de som arrangerer utfor skulle tenke slik: Vi bryr oss ikke om sikkerhetsnett m.m., for så lenge skiløperne ikke gjør noen feil vil det ikke skje ulykker!

Arrangører og akeforbundet toer sine hender. Men samvittigheten kan ikke være helt ren når de nå bygger om banen. Det er bare så tragisk at det måtte en dødsulykke til før man begynte å tenke.

Nå meldes det om at politiet etterforsker ulykken. Kanskje blir det igjen politiet og ikke idretten selv som rydder opp. Det er ikke første gangen. Det var politiet og tollvesenet, ikke sykkelforbundet og arrangørene som stakk hull på dopingbyllen i sykkelsporten.

Tilbake til utgangspunktet. Arrangøren IOC har ikke opphavsrett til arrangementene. Det er fotografen, eventuelt den fotografen arbeider for, som har rettigheter til bildene og filmen. (Jeg er ikke sikker på hvordan man håndterer slike rettigheter i ansettelsesforhold i Canada). Jeg vil ikke bli overasket om IOC har kontrakter som slavebinder samtlige fotografer som får lov til å ta bilder under OL. Jeg ville være mer overrasket hvis de ikke har slike avtaler.

Men uansett hvem som har rettigheter til hva: Hvis IOC krever at bare de som har betalt for senderettigheter skal kunne vise dette klippet, da misbruker de sine rettigheter til å hindre og sensurere nyhetsformidling — og til å hindre ubehagelig fokus på de negative sidene ved den virksomhet de selv driver.

Print Friendly
  • Gode poenger. Jeg skriver noen ord om dette “med en fot på innsiden” på min blogg: http://www.framedreality.com/nodar-kumaritashvili-vancouver-olympics-2010 (engelsk).

    Det er meningsløst av akeforbundet (FIL) å frikjenne banen for feil ved å skylde på akeren. Denne type ulykker skal ikke kunne skje i moderne akebaner. Det er betimelig å spørre om Nodar ville blitt kastet like høyt og langt om hastigheten hadde vært 20km lavere.

    Marius Waldal

  • Du har åpenbart personlige erfaringer fra slike bakker, noe jeg ikke har. Jeg vet lite om risikoen for å bli kastet ut av bakken. Men jeg synes det også er underlig at når man først blir kastet ut, så kastes man rett i harde stopler. Risko er alltid en funksjon av to variabler: Sannsynlighet for at et uhell inntreffer og konsekvenser dersom det inntreffer. Om man har laget en bane hvor sannsynligheten for ulykker er for høy pga fart eller annet, har jeg ikke grunnlag for å vurdere. Men en slik bakke må tåle at man gjør feil, uten at det har fatale konsekvenser.

  • Absolutt. Det er veldig mange år siden akere sluttet å “kjøre ut” av banen. Jeg tror ikke dette har forekommet etter Innsbruck 1964. Flere baner ble ombygd etter dette.

    Det er som oftest diverse stolper langs banene, men vanligvis ikke slik som i Vancouver. Stolper pleier å stå lenger unna. I dette tilfellet ser det ut som stolpene er en del av konstruksjonen.

    Du har rett i at den bør tåle at man gjør feil. Det provoserer meg at FIL var så raskt ute med å si at det ikke var banens feil.

  • Vil forøvrig seriøst anbefale deg å bruke Disqus til kommentarer 🙂