Olav Torvunds blogg

Det er og det skal være lov å tykke bl.a. teg­nin­ger av Muham­med. Selv om man kan og bør ha respekt for and­res reli­gion, skal ingen reli­gion kunne tvinge andre til å etter­leve deres reli­giøse påbud og for­bud. Om det all­tid er klokt å pro­vo­sere, kan man all­tid dis­ku­tere. Og det er selv­føl­ge­lig lov å uttrykke det man mener om at medier pub­li­se­rer bil­der som noen opp­fat­ter som kren­kende og pro­vo­se­rende. Men det er ingen tvil om at det er til­latt å pro­vo­sere. Og “kloklig til­bake­hold” kan litt for lett gli over i selvsensur.

Men når Mohyeldeen Mohammad påstår at enhver mus­lim gjen­nom sin reli­gion er påtvun­get å mene at homo­file for­tje­ner å dø en gru­som død ved stei­ning, da er det han og hans like­sin­nede som frem­stil­ler Islam som ond og barbarisk.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Dag­bla­det skri­ver 15.02.2010 at smutt­hull lar deg se pirat­film lov­lig. Poen­get er at selv om man bry­ter loven ved å laste ned fil­mer, fot­ball­kam­per eller serier uten å betale, er det for­melt lov å stre­ame all slags type inn­hold — selv om det er lagt ut uten opp­havs­man­nens til­la­telse. Jeg har fått noen spørs­mål om dette kan være rik­tig. Svare på det må bli ja, det er rik­tig — med noen forbehold.

Opp­havs­man­nens ene­rett har to ele­men­ter: Eksemp­lar­frem­stil­ling og til­gjenge­lig­gjø­ring for all­menn­he­ten.  Hvis man las­ter ned film, musikk eller et annet verk, da frem­stil­ler man eksemp­lar. Dette omfat­tes altså av ene­ret­ten. Det er til­latt å frem­stille enkelte eksemp­lar til pri­vat bruk. Men eksemp­lar­frem­stil­ling til pri­vat bruk er bare til­latt der­som det man kopie­rer fra er lov­lig frem­stilt og/eller gjort lov­lig til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Det meste av det som er gra­tis til­gjen­ge­lig for fjern­ko­pie­ring gjen­nom såkalte “fil­de­lings­nett­verk” er gjort til­gjen­ge­lig uten opp­havs­man­nens sam­tykke. Der­med er det ikke til­latt å frem­stille eksemp­lar fra eksemp­lar som er gjort til­gjen­ge­lig på denne måten.

Stre­am­ing er i utgangs­punk­tet en frem­fø­ring. Frem­fø­ring innen­for det pri­vate område fal­ler uten­for opp­havs­man­nens ene­rett. Opp­havs­ret­ten regu­le­rer ikke hvil­ken musikk man hører på eller fil­mer man ser innen­for hjem­mets fire veg­ger. Det er hel­ler ikke noe krav om at frem­fø­rin­gen skal være basert på lov­lig frem­stilt eksemp­lar eller at det er gjort lov­lig tilgjengelig.

Det er et lite for­be­hold her. Det frem­stil­les mid­ler­ti­dig eksemp­lar når man stre­a­mer. Det lag­res ikke lenge, men det er like­vel eksemp­la­rer. Slik eksemp­lar­frem­stil­ling fal­ler etter åvl § 11a uten­for opp­havs­man­nens ene­rett for­ut­satt at det eneste for­må­let er å muliggjøre

a) lov­lig bruk av et verk, eller
b) en over­fø­ring i nett­verk av et mel­lom­ledd på vegne av tredjeparter,

og  eksemp­lar­frem­stil­lin­gen ikke har selv­sten­dig økono­misk betydning.

Frem­fø­ring innen­for det pri­vate område er lov­lig. Disse eksemp­la­rene mulig­gjør en bruk som ska­der opp­havs­man­nens utnyt­telse av ver­ket. Men det kan like­vel være vans­ke­lig å argu­men­tere for at de mid­ler­ti­dige eksemp­la­rene har selv­sten­dig økono­misk verdi.

I Dan­mark er den til­sva­rende regel som vår åvl § 11a utfor­met litt ander­le­des. Der kre­ves det at også mid­ler­ti­dige eksemp­la­rer må være frem­stilt meg utgangs­punkt i lov­lig frem­stilte eksemp­la­rer. Denne for­skjel­len kan bety at stre­am­ing av ulov­lig til­gjenge­lig­gjort mate­riale kan vær lov i Norge, men ulov­lig i Danmark.

Men det er bare det å se på eller høre på det som andre har gjort til­gjen­ge­lig som vil falle uten­for opp­havs­man­nens ene­rett. Å gjøre til­gen­ge­lig for andre via stre­am­ing vil være en til­gjenge­lig­gjø­ring for all­menn­he­ten som omfat­tes av eneretten.

Hvis det bare gjø­res til­gjen­ge­lig for en begren­set, pri­vat krets, vil til­gjenge­lig­gjø­rin­gen ikke være for all­menn­he­ten. Hvis man set­ter opp en stre­am­ing­tje­neste i sitt hjem­me­nett­verk som kan benyt­tes i det lokale hjem­me­net­tet, da vil ikke dette være til­gjenge­lig­gjø­ring for all­menn­he­ten. Det samme vil det være hvis hus­stands­med­lem­mer kan logge seg på og nå denne tje­nes­ten fra andre ste­der. Men per­son­kret­sen skal ikke gå langt ut over dette før det vil være for all­menn­he­ten, uten at jeg vil for­søke å trekke en grense. Det er åpen­bart at man ikke kan gjøre dette til­gjen­ge­lig for “500 av mine nær­meste ven­ner” eller for ven­ners venner.

Dag­bla­det skri­ver at Pirate Bay-bakmennene plan­leg­ger å lan­sere The Video­bay i løpet av 2010. Hvis dette er basert på at video skal kunne gjø­res til­gjen­ge­lig for stre­am­ing uten sam­tykke på til­sva­rende måte som musikk kan gjø­res til­gjen­ge­lig for ned­las­ting via Pirate Bay, så vil denne tje­nes­ten være akku­rat like ulov­lig som Pirate Bay. Pira­tene er dømt for med­virk­ning til til­gjenge­lig­gjø­ring, ikke med­virk­ning til eksemp­lar­frem­stil­ling. Om slik til­gjenge­lig­gjø­ring skjer i form av en stre­am­ing­tje­neste eller en ned­las­tings­tje­neste vil være uten betydning.

Eks­per­ter og fag­or­ga­ni­sa­sjo­ner mener det har skjedd for lite i tobakks­po­li­tik­ken de siste fem årene, mel­der Aften­pos­ten. De fore­slår at holde­plas­ser, tog– og bussta­sjo­ner skal bli helt røyk­frie. Selv­føl­ge­lig skal slike ste­der være røyk­frie. Kom­mer man ut av Norge er det de fleste ste­der en selv­følge. Det er vans­ke­lig å for­stå hvor det ikke er slik.

Noen ste­der er det egen røyke­av­de­ling ytterst på jern­bane­per­ron­gene, og det kan være greit nok når det er ute. Hvis de stoff­av­hen­gige hadde  måt­tet gå lengst ut på Oslo S og Gar­der­moen om de abso­lutt må ha sin gift­dose for å døyve abs­ti­nen­sen, hadde vært greit nok. En gang spurte jeg Jern­bane­ver­ket hvor­for de ikke hadde gjort slikt for lenge siden. Men Jern­bane­ver­ket har som kjent vært en kom­plett udu­ge­lig orga­ni­sa­sjon, så de syn­tes å tro at de ikke kunne gjøre det når røyke­lo­ven ikke gjel­der uten­dørs! (Snakk om fan­tasi­løs og udu­ge­lig organisasjon.)

Det fin­nes ikke én grunn til at røy­kere skal kunne plage andre med sin stin­kende røyk på ste­der der folk må opp­holde seg f.eks. for å vente på en buss. Det er røy­kerne som er problemet.

Selv­føl­ge­lig har Aften­pos­ten fun­net en røy­ker som mener at dette er “inn­stram­ming av røy­ker­nes fri­het”. Laila Arentz heter hun som skry­ter av at hun har røykt i 47 år og ikke har noen pla­ner om å slutte.

Røy­kerne kan røyke så mye de vil, så lenge de ikke pla­ger andre. Men det er ikke en “fri­het” eller “rett” å kunne plage sine omgi­vel­ser. Ingen skal måtte finne seg i å bli pla­get “bare litt”.

Som nes­ten alle røy­kere bedy­rer dama at hun tar mye hen­syn når hun røy­ker i nær­he­ten av andre men­nes­ker. Nei. Hun gjør ikke det, dumme neket. Hvis hun hadde tatt hen­syn, da hadde hun ikke røykt i nær­he­ten av andre men­nes­ker, i alle fall ikke på en plass som ikke er satt av til røyking.

Sam­ti­dig ønsker de at det skal være ulov­lig å røyke i skole­går­der og på ute­ser­ve­rin­ger. Selv­føl­ge­lig burde alle skole­går­der være røyk­frie. Fin­nes det noen som helst grunn til å til­late røy­king i en skole­gård?

Det burde være like selv­føl­ge­lig at man kan sitte på en ute­ser­ve­ring uten å bli pla­get av nabo­ens røyk. Ute hadde det sik­kert vært mulig å finne ord­nin­ger som gjør at man kan dele i røyke– og ikke røyke­av­de­lin­ger. Men res­tau­rant­bran­sjen demon­stre­rer fort­satt at de betrak­ter ikke-røykere som annen­rangs gjes­ter. Når de får velge selv blir røy­kerne prio­ri­tert. De gid­der ikke en gang prøve å finne løs­nin­ger som også tar hen­syn til dem. I 1997 ble det ved­tatt at ser­ve­rings­ste­der skulle ha røyk­frie avde­lin­ger. Det ga de blaf­fen i. Da det i 2004 ble for­budt å røyke, da kom de trek­kende med at de kunne gjøre det som de hadde vært påbudt å gjøre i syv år. Selv­føl­ge­lig var det da for sent. Slik blir det nok med ute­ser­ve­rin­ger også. Når ser­ve­rings­ste­dene ikke vil gjøre noe selv, kom­mer resul­ta­tet til å bli et forbud.

Norsk røyke­po­li­tikk er nes­ten som norsk poli­tikk gene­relt. Det er skip­per­tak og mye støy, men elen­dig opp­føl­ging. Et lys­punkt på dette områ­det er at man fak­tisk gjen­nom­førte noe, selv om det ble med skip­per­ta­ket. Alt for ofte ser vi ikke en gang skip­per­ta­ket, det blir bare prat. Og der­for plas­se­rer Norge seg høyt på lis­ten over land som ikke får det til.