Av Olav Torvund - Skrevet: Monday, February 22, 2010 - Sist endret: June 12, 2010 - Save & Share - Leave a Comment

E24 skri­ver “Bank tok 1,8 mil­lio­ner ut av kun­des konto”. En dansk bank opp­da­get selv at de ved en feil “hadde tatt ut” 1,8 mill (1,7 mill DKK) fra en kun­dens konto for å inves­tere på ban­kens vegne.

Vi får ser­vert den van­lige his­to­rien om at “ban­ken har lånt”, “kon­toen tap­pet”, og han kre­ver pen­ger av ban­ken. Det er bare nok en bekref­telse på at ver­ken jour­na­lis­ter (hel­ler ikke i en økonomi­re­dak­sjon) eller kun­der for­står hva en bank­konto er.

Når den danske maler­mes­te­ren har satt 1,7 DKK inn på sin konto, da har han lånt ban­ken 1,7 mill DKK. Det er ikke slik at pen­gene lig­ger i skuff mer­ket “Maler­mes­ter Freddy Johan­son”. Ban­ken plas­se­rer pen­gene de har lånt som utlån til andre kun­der eller på andre måter. Det er med andre ord ikke noen pen­ger på en konto som ban­ken kan låne fra. Konto­fø­rin­gen er en ren bokføring.

Maler­mes­ter Freddy Johan­son spør om hva ban­ken hadde sagt hvis han hadde lånt en mil­lion av dem uten å spørre. Det er skive­bom. Han kan ikke låne pen­ger av ban­ken uten å spørre like lite som ban­ken kan hente pen­ger Freddy Johan­son måtte ha i madras­sen eller i andre ban­ker. Hvis Freddy Johan­son hadde lånt pen­ger av ban­ken, hadde hatt rot i egne regn­ska­per og feil­pos­tert lånet, da kunne ban­ken selv­føl­ge­lig ikke ha krevd pen­ger av ham så lenge dette ble opp­da­get og kor­ri­gert før lånet for­falt til beta­ling. Det ville ha vært en sam­men­lign­bar situasjon.

Lånet til ban­ken for­ren­tes og til­bake­be­ta­les på avtalte vil­kår. Det typiske vil være at kun­den når som helst kan kreve å få lånet til­bake­be­talt, i form av å “ta ut” pen­gene. I dette til­fel­let har kun­den fått sine ren­ter og han har fått pen­gene da han krevde det. Ban­kens bok­fø­rings­feil har ikke påført maler­mes­ter Freddy Johan­son noe tap, og der­med har han hel­ler ikke noe erstatningskrav.

Hvis fei­len hadde ført til at Freddy Johan­son f.eks. ikke hadde fått utbe­talt pen­ger når han krevde det, da kunne det hende at han ville ha lidt et tap.  Den direkte årsa­ken vil tapet ville da ha vært at kun­den ikke fikk sine pen­ger etter avta­len, altså et mis­lig­hold av avta­len fra ban­ken side. Bok­fø­rings­fei­len ville vært årsa­ken, men avtale­brud­det ville ha vært mang­lende utbetaling.

Vi ser den samme feil­ak­tige frem­stil­lin­gen når ansatte i en bank har “tap­pet” en kunde­konto. I disse til­fel­lene har ansatte under­slått ban­kens, ikke kun­de­nes pen­ger. De kan ha for­søkt å kamu­flere under­sla­get ved å bok­føre det som uttak på kun­ders konti. Dette kan påføre kun­der tap ved at de ikke får utbe­talt pen­gene når de kre­ver dette, altså i form av en (ut)betalingsforsinkelse inn­til ban­ken har kor­ri­gert feilen.

Det er selv­føl­ge­lig dumt av ban­ken å behandle kun­der på en arro­gant måte når slikt skjer. I følge opp­sla­get har de ikke en gang bedt om unskyld­ning for dette. Slikt gir presse­opp­slag av denne type. En bekla­gelse og et “plas­ter på såret” hadde nok ikke vært så dumt. Men dette er spørs­mål om kunde­be­hand­ling, ikke om jus og erstatningskrav.

Maler­mes­ter Freddy Johan­son har ikke tapt noe på dette og da har han selv­føl­ge­lig hel­ler ikke krav på noen erstatning.