Mer hjernevask

Det har vært morsomt å følge NRK-suksessen “Hjernevask”. Programmet har åpenbart truffet mange ømme punkter, ellers hadde det ikke blitt så mye debatt.

Noen forskere, særlig Jørgen Lorentzen, har fått hard medfart. Han har blitt stående ikke bare som symbolet på kjønnsforksning, heller ikke bare på dårlig kjønnsforskning, men på dårlig forskning generelt. Det er sikkert ufortjent, i alle fall at han har blitt stående så alene.

Men Jørgen Lorentzen og de andre som har mislikt måten de har blitt presentert på i programmet har fått mange sjanser til å rette opp inntrykket, uten å gripe dem. I etterfølgende debatter synes de å ha vært mer opptatt av å angripet konseptet og journalistikken enn å få fram det de selv mener å kunne bidra med i substansen. Dermed etterlater de et inntrykk at de ikke har så mye å bidra med. Jørgen Lorentzen sier at det ikke finnes vitenskapelig bevis for at det han sier er feil. Han sier at andre tror mens han selv baserer seg på vitenskap. Da fremstår han som en kreasjonist som avviser utviklingslæren fordi endelig bevis mangler.

Når utgangspunktet for ens prosjekt er at det vi kan observere og erfare i dagliglivet er feil, da har man et problem når alt man kan vise til er at det ikke finnes vitenskapelig bevis for at det vi ser faktisk stemmer. Enhver førskolelærer ser at det er forskjell mellom gutter og jenter. Vi vet at noen er smartere enn andre og at folk på godt og vondt minner om sine foreldre. Den som hevder at dette kun henger sammen med oppvekstmiljø og ikke arv har mye å bevise. Inntil disse bevisene kommer på bordet tror i alle fall ikke jeg på dem, selv om det kanskje heller ikke finnes vitenskapelig bevis for at våre hverdagsobservasjoner stemmer.

Det bedrives mye underlig forskning. Noe er viktig, men lett å latterliggjøre for kunnskapsløse journalister og en uvitende allmennhet. Annet er bare kuriøst. Men det ligger i forskningens vesen at vi ikke vet før vi har prøvd. Vi må akseptere feil og blindspor, og vi må våge å feile. Den som er redd for å gjøre feil, bli latterliggjort av tabloide journalister eller gjort til eksempel på feil bruk av skattepenger av kunnskapsløse FrP-politikere vil bare satse på det trygge og “nyttige”. Slikt blir det ikke god forskning av.

Problemet i norsk forskning er for lite dristig forskning styrt av vitebegjær og nysgjerrighet, og for mye som er basert på nytte og politiske prioriteringer. Og kanskje er den politisk korrekte kjønnsforskningen et eksempel på dette.

Jeg opplever “Hjernevask” som en avsløring av den politisk korrekte forskning, og det er dette debatten egentlig gjelder. Det er provoserende og farlig fordi det setter spørsmålstegn ved så mye av det vårt samfunn i dag bygger på. Vi har basert oss på forestillinger om hvordan vi mener samfunnet bør være, og politikere støtter gjerne forskning som bekrefter det som de så gjerne vil høre. Så kommer det noen som våger å si at dette ikke stemmer. De har vært der hele tiden. Men av toneangivende forskere innen sitt felt, som Jørgen Lorentzen, har de blitt utdefinert som biofascister og ellers fortiet. Så dukker de opp midt i beste sendetid. Provoserende.

Det som provoserer meg mest er når Jørgen Lorentzen, Cathrine Egeland og Hedda Giertsen (og så vidt jeg husker noen flere) avviser problemstillingen som uinteressant, gammeldags, osv. Det man i realiteten sier er at dette ønsker vi ikke å vite noe om.

Noe av det som presenteres i Hjernevask berører noe helt grunnleggende: Er mennesket et dyr som er styrt av instinkter, begjær og drifter i langt større grad enn hva det moderne, vestlige middelklassemennesket liker å tro? Har den “formbare leirklumpen” en kjerne av stein? Eller for å si det med Karl Erik Grennes (fra et foredrag referert etter hukommelsen): Vi har fortsatt reptilhjernen som styrer mye av vår adferd, selv om mennesket har fått noen lag utenpå denne. Da jeg var ung vred vi på tekstene til mange sanger, og en kjent barnesang fikk refrenget “Inni er vi like, men det er utenpå”. Er det slik at vi egentlig læres opp til å spille roller som ikke harmonerer med det mennesket vi egentlig er?

Vi brenner ikke lenger forskere på bål om de rokker ved de verdier samfunnet bygger på. Vi ordner det heller ved å gi forskningsbevilgninger til de som sier det samfunnet vil høre. Et prosjekt som ville kartlegge systematiske kjønnsforskjeller og undersøke om disse kunne forklares med medfødte egenskaper ville neppe ha fått penger i dagens system for forskningsfinansiering — i alle fall ikke før Hjernevask. For de som sitter på pengesekken vil også mene at det er “uinteressant”. Det vil sannsynligvis være folk som mener omtrent det samme som Jørgen Lorentzen og Cathrine Egeland som sitter i de de komiteer som vurderer prosjektsøknader, og de vil anse det som uinteressant. Med mye prosjektfinansiert forskning, politisk prioriterte sastingsområdre og ett forskningsråd er det en risiko for at det blir enfold heller enn mangfold.

Vår enhetsskole bygger på at alle har like forutsetninger og skal få like muligheter. Like muligheter betyr at alle får det samme, ikke at man får et like godt tilbud basert på egne forutsetninger. Norsk skole har etter hvert akseptert at folk kan ha særlige talenter for idrett, musikk m.m. Men ellers baserer man seg på at “inni er vi like”. Vi har for lengst sluttet med egne gutte- og jenteklasser, basert på en ideologi om at jenter og gutter er like. Vi har kvoteringsregler som skal rette opp kjønsskjevheter i arbeidsmarkedet — i alle fall den delen av arbeidsmarkedet som middelklassen interesserer seg for. Hvor mange illusjoner ville man ha tatt fra alle gjennomsnittsmenneskene om man kan påvise at alt dette var basert på løgn?

I debatten etter “Hjernevask” har vi kunnet høre noe si at man kan begrunne uønskede beslutninger på at det er medfødte forskjeller. Mitt enkle utgangspunkt er at beslutninger alltid vil bli bedre når man baserer seg på korrekt faktum. Hvis det faktisk er medfødt blir det feil om man ser bort fra dette når politikk utformes og beslutninger treffes. Kunnskap kan misbrukes til å begrunne uholdbare beslutninger. Man må ikke gå fra grøften “alle er like” til at alt skal tilpasses folks (antatte) genetiske forutsetninger. Men hvis man ikke vil vite, da kan man være sikker på at at beslutningene blir feil.

Print Friendly
  • Nå er det en stund siden jeg gikk på skole men har det på noe tidspunkt vært korrekt at “Like muligheter betyr at alle får det samme, ikke at man får et like godt tilbud basert på egne forutsetninger”? At lærere er instruert til å IKKE gi ei jente som er god i matematikk noen ekstra oppgaver? Stemmer dette? Jeg tviler sterkt.

    Stemmer “Vi har for lengst sluttet med egne gutte- og jenteklasser, basert på en ideologi om at jenter og gutter er like”? Jeg må si jeg ikke vet hva den opprinnelige motivasjonen for å putte gutter og jenter i samme klasse var – men at dette er noe nasjonen har hatt mer vondt av enn godt det tviler jeg også sterkt på.

    Hjernevaskserien spriket fra interessant til idiotisk. Tematikken hadde fortjent en vesentlig mer seriøs behandling. Fint at PFU har fått den på sitt bord.

  • OlavTorvund

    Jeg mener ikke at man skal vende tilbake til det gamle. Men vi har kanskje gått fra den ene grøfta til den andre. Og jeg tror dessverre ikke at elever får tilpasset undervisning i dag heller, i alle fall ikke i særlig stor grad. Og mange beslutninger er tatt ut fra forestillingen om likehet. Men poenget er uansett at den grunnleggende ideen om at vi alle er født like ligger under mye, og rokker man ved den har det store konsekvenser — særlig for folk må revurdere sitt samfunnssyn. Derfor er det så provoserende, og derfor er det så mange som avviser problemstillingen med at det er “uinteressant”.

  • Ordet “uinteressant” er et krøssklepp. Slik jeg har tolket det er det uinteressant i den betydning at – for eksempel – det at svarte skal ha en peak-IQ på 85 og hvite på 100 ikke betyr noe for noe som helst. Alt forblir som før. Politisk og samfunnsmessig. Og takk og lov for det.

    Eller hva skal konsekvensene bli? At fargede elever ør få mindre matte og mer gym? At jenter får mer husstellære og sosialfag mens gutter får sløyd og naturfag. Jeg vet du ikke mener dette og provoserer. Men de som mener at denne nye/”nye” innsikten er så voldsomt viktig må være i stand til å også svare konkret på det naturlige spørsmålet “HVORFOR er dette så viktig? Hva skal vi endre på?”

    Synes ikke Norge befinner seg i ei grøft. Tvert i mot.

  • OlavTorvund

    Det er ganske mange som har avvist spørsmålet om systematiske forskjeller mellom kjønn, seksuell legning m.m. som uinteressant. Den jeg husker som gikk lengst i dette var Hedda Giertsen, men hun var ikke den eneste.

    For meg er det interessant å vite, også det som kanskje ikke er helt slik vi skulle ønske at det var. Det er mindre interessant hvordan denne kunnskapen brukes, i alle fall må ikke det bety at vi skal lukke øynene. Hvis beslutninger baseres på sviktende forståelse av hvordan folk fungerer i samfunnet, så er det et større problem enn at noen kanskje kan bruke en bedre kunnskap til noe vi ikke liker. Men skulle det f.eks. bli godt dokumentert at menn og kvinner er forskjellige og systematisk velger forskjellig, da er mange kvoteringstiltak ganske meningsløse. Å stimulere folk til å velge mot det man opplever som sine egne ineteresser fordi noen andre bedrevitere mener at det vil være et bedre valg, er helt forfeilet.

  • Anders E

    Lorentzen har helt rett i at det har blitt begått mye svak forskning på dette området. Og da siktes det ikke bare til eugenikken og tidligere tiders galskap, men også til arbeid gjort i nyere tid. Dette underslår likevel ikke den gode forskningen. Hvis en tar hensyn til hvilken vei bevisene konvergerer, alt tatt i betraktning, er det neppe særlig tvil om at Lorentzen tar beviselig feil.

    Litt sympati for mannen er det likevel vanskelig å ikke føle. Han har fått gjennomgå.

  • OlavTorvund

    Det er nok svak forskning på mange områder. Men det er forskjell mellom å avvise noens resultater fordi forskningen av en eller annen grunn ikke holder mål, slik en USAner kommenterte en engelsk forsker (for dårlig faktagrunnlag) og å avvise problemstillingen som uinteressant.

    Jørgen Lorentzen har ikke akkurt vært den som har vært nådige mot andre, og da er det kanskje ikke så rart at han får gjennomgå. Men det er verdt å merke seg at Cathrine Egeland har kommentert at dette har reist spørsmål det er verdt å tenke på, Knut Olav Åmås avsluttet med å si at han ikke avviste noen kunnskap, etter først å ha sagt at det var uinteressant, og både Willy Pedersen og Gudmund Hernes har sagt at programmene har reist interessante spørsmål. Dette er alle folk som også har blitt skrubbet i hjernevasken. Jørgen Lorentzen er så langt jeg har hengt med den som er mest sta.

  • Pingback: Ukens anbefalte – 15 April 2010 | Raymond Karlsen()

  • Brumlebass kommenterte:

    “Nå er det en stund siden jeg gikk på skole men har det på noe tidspunkt vært korrekt at “Like muligheter betyr at alle får det samme, ikke at man får et like godt tilbud basert på egne forutsetninger”? At lærere er instruert til å IKKE gi ei jente som er god i matematikk noen ekstra oppgaver? Stemmer dette? Jeg tviler sterkt.”

    Brumlebass har rett: Beskrivelsen av mål i norsk skole er en feil. Dete er en feil som ofte gjøres av folk som har lest Aftenposten (etc.) i stedet for lover, forskrifter og læreplaner.

    Men, og jeg kan vel si det nå når n ikke lenger har noe med skolevesenet å gjøre, en rekke norske lærere (med politisk ståsted fra Akp til Frp og hele greia mellom) har brukt Aftenpostens forvrengning av lover og regler til å sluntre unna jobben: Å gi elevene opplæring etter deres evner og forutsetninger.

    Det er for lenge siden vi holdt på med skolehistorie, men alt fra innføringen av enhetsskolen ( = felles skolegang de 7 første årene for alle, også borgerskapets barn) for ca 90 år siden har tankegangen vært at alle skal få sin sjanse, uavhengig av sosial bakgrunn og grunnleggende ferdigheter.

    Noe som altså aldri har betydd “alle skal bli like”. Bare like sjanser til å utvikle seg og lære.