Olav Torvunds blogg

I dag (27.04.2010) mel­der NRK at det er mye “Ulov­lig bruk av YouT­ube” i sko­len. I artik­ke­len sier dag dag­lig leder i Sagene Data, Stian Krog, at det “er ingen tvil at mange lærere ikke kan reg­lene som gjel­der for fram­vis­ning og bruk av Yout­ube”. Det kan sik­kert være rett. Men det sies ikke noe om hva slags reg­ler som gjel­der, og jeg er ikke over­be­vist om at det å være dag­lig leder i et data­firma og ha lærer­bak­grunn er det som gir best grunn­lag for å mene noe om dette.

Når man pre­sen­te­rer en video fra YouT­ube eller annet mate­riale direkte fra net­tet skjer det en frem­fø­ring. Opp­havs­man­nen har i utgangs­punk­tet ene­rett til å frem­føre sitt verk for all­menn­he­ten, hvil­ket vil si at andre må ha opp­havs­man­nens sam­tykke for å frem­føre ver­ket for all­menn­he­ten. All­menn­he­ten betyr her uten­for det pri­vate områ­det.

Fra skole­hold og Kom­mu­ne­nes sen­tral­for­bund har det vært hev­det at det som skjer i et klasse­rom på grunn­sko­len ikke er for all­menn­he­ten. Det er en høyst dis­ku­ta­bel påstand. Selv mener jeg at dette er uhold­bart og min kol­lega Ole Andreas Rogn­stad synes å mene det samme. Men det er altså delte menin­ger på dette punktet.

Hvis det som skjer i klasse­rom­met anses for å være pri­vat fal­ler det uten­for opp­havs­man­nens ene­rett. Av den grunn mener jeg det var helt upro­ble­ma­tisk at det ble arran­gert “Hus­ker du” med YouT­ube på Pau­lus syke­hjem. Syke­hjem­met er folks bolig, og det som arran­ge­res for beboerne er ikke for allmennheten.

Det er etter åvl § 21 til­latt å frem­føre offent­lig et utgitt verk bl.a. i under­vis­ning. Det kre­ves ikke sam­tykke og utlø­ser ikke beta­lings­plikt når verk frem­fø­res i med­hold av denne bestemmelsen.

At ver­ket er utgitt inn­e­bæ­rer, etter åvl § 8, at et rime­lig antall eksemp­lar av ver­ket skal være med opp­havs­man­nens sam­tykke må være brakt i han­de­len eller på annen måte spredt blant all­menn­he­ten. Et vik­tig poeng her er at en kring­kas­tings­sen­ding er offent­lig­gjort, men ikke utgitt. Er opp­tak av kring­kas­tings­sen­ding utgitt som lyd­bok, DVD, som podcast eller på annen måte, da er de også utgitt. Om det som bare er gjort til­gjen­ge­lig for stre­am­ing skal anses for utgitt er ikke helt klart, men sann­syn­lig­vis er de det etter norsk rett.

Bestem­mel­sen i åvl § 21 er nok utfor­met med tanke på “live” frem­fø­rin­ger. Man kan synge san­ger, lese dikt, osv. Ingen tenkte nett-TV, YouT­ube og lig­nende da bestem­mel­sen ble utfor­met. Men er det frem­fø­ring så er det fremføring.

I denne bestem­mel­sen er det ikke noe krav om at det som er grunn­lag for frem­fø­rin­gen skal være lov­lig frem­stilt eller gjort til­gjen­ge­lig med opp­havs­man­nens sam­tykke. Hvis ver­ket er utgitt så sier ikke bestem­mel­sen at man må basere seg på et eksemp­lar som omfat­tes av utgi­vel­sen. Dette kan bli ganske kom­pli­sert og jeg skal ikke gå inn i detal­jene. Men det betyr at det ikke er avgjø­rende om det man hen­ter fra net­tet er gjort til­gjen­ge­lig med opp­havs­man­nens og utøve­rens samtykke.

Det føl­ger av tredje ledd at denne bestem­mel­sen ikke gjel­der for film­verk. Det er dette som er utgangs­punk­tet for at man fra skole­hold argu­men­te­rer for at det som skjer i klasse­rom­met på grunn­sko­len er pri­vat. Man vil ikke betale veder­lag når det frem­fø­res film for klassen.

Alt med levende bil­der er i denne sam­men­hen­gen å anse som film­verk. Video fra YouT­ube omfat­tes der­for ikke av ?bestem­mel­sen i åvl § 21. Deri­mot vil man kunne frem­føre lyd­opp­tak som er gjort tilgjengelig.

Man kan sitere etter åvl § 22, også i under­vis­ning. Man kan sitere når det som site­res er gjen­stand for dis­ku­sjon eller under­vis­ning, men også illust­rere, utdype eller berike frem­stil­lin­gen. Nå har Høy­este­rett i Mauseth-saken sagt at man må være svært så nøye med ikke å sitere mer enn det som er nød­ven­dig. Dette kan det være vans­ke­lig å etter­leve, men det skal jeg la ligge i denne sammenhengen.

Man kan sitere film og er klip­pet kort kan man sitere det hele. Hvis film­klip­pet vir­ke­lig bru­kes i under­vis­nin­gen, da kan man fritt bruke det. Men hvis det bare bru­kes som under­hold­ning, da hav­ner man uten­for sitat­ret­tens område. Det kan nok ten­kes at musikk­vi­deoer kan bru­kes i musikk­un­der­vis­ning og i medie­un­der­vis­ning, og sik­kert også i andre fag. Men her vil det lett kunne bli underholdning.

I NRKs artik­kel nev­nes at man fant et orgi­nalt opp­tak av Arnulf Øver­land hvor han leser opp dik­tet «Du må ikke sove». Dette bør man kunne bruke i med­hold av sitat­re­ge­len, enten det skjer i norsk­un­der­vis­nin­gen eller i his­to­rie­ti­men. Film­klipp fra ste­der eller som viser feno­me­ner som behand­les i geo­grafi­ti­men kan nok også bru­kes som sitat.

Det er ikke fritt fram for bruk av YouT­ube og andre slike tje­nes­ter i under­vis­ning. Men man kan bruke en god del uten å spørre om lov og uten å betale.

PS (etter noen kommentarer):

Man vil i mange til­fel­ler kunne basere seg på impli­sert sam­tykke. Et sam­tykke behø­ver ikke være eks­pli­sitt. Hvis man har lagt ut noe på net­tet, det være seg på YouT­ube eller en annen tje­neste, så vil det jo nor­malt være for at folk skal se, lese eller høre på det man har lagt ut. Det er ikke sær­lig sann­syn­lig at noen gjør sitt mate­riale til­gjen­ge­lig på nett for at det skal være til­gjen­ge­lig for de fleste for­mer for bruk, bare ikke til under­vis­ning. Når NRK vel­ger å gjøre TV-programmer til­gjen­ge­lig på nett-TV (også på YouT­ube) så må vi kunne regne med at de også har sam­tyk­ket til at dette blir brukt i under­vis­ning. Det samme må være til­felle når artis­ter eller plate­sel­ska­per har lagt ut musikkvideoer.

Pro­ble­met med impli­sitt sam­tykke er at det bare vil kunne være aktu­elt når det som er lagt ut er gjort til­gjen­ge­lig med opp­havs­man­nens sam­tykke. Har opp­havs­man­nen ikke gitt sam­tykke til selve til­gjenge­lig­gjø­rin­gen har han selv­føl­ge­lig hel­ler ikke gitt sam­tykke til en bruk som går ut over det som ville ha vært til­latt etter loven.

Hvis man utøver en viss kilde­kri­tikk ville ikke jeg hatt noen beten­ke­lig­he­ter med å bruke film­klipp m.m. som er gjort til­gjen­ge­lig av opp­havs­man­nen eller som man får gå ut fra er gjort til­gjen­ge­lig med den­nes sam­tykke (som klipp fra NRK, TV, BBC, CNN, War­ner, Aften­pos­ten, osv).

Om noen skulle ha vært i tvil: Jeg liker ikke FrP. Jeg håper de aldri kom­mer i regje­ring og at de for­svin­ner ut av byrå­det i Oslo (så kan kan­skje Oslo også bli en syk­kel­venn­lig by).

Å overta som leder etter parti­eier Carl I Hagen må ha vært en nes­ten umu­lig opp­gave. Carl I Hagen hadde byg­get par­tiet opp fra ingen­ting til et av de største par­ti­ene i Norge. Dette ga ham en unik posi­sjon. Carl I Hagen kunne gjøre som han ville. Han kunne sette parti­pro­gram­met til side om det pas­set ham, og par­tiet fulgte Hagen, ikke pro­gram­met. Og han kunne være bru­tal over­for sine mot­stan­dere og være ganske trygg på at de fleste ville følge ham. Ingen kan gå inn i en slik rolle. Da må man bygge opp sin egen beve­gelse. Og det er vel også noe av grun­nen til at orga­ni­sa­sjo­ner basert på karis­ma­tisk leder­skap så ofte står og fal­ler med lederen.

Det er bare å inn­rømme det: Siv Jen­sen har klart seg utro­lig bra, langt bedre enn hva jeg hadde ven­tet (og håpet). Carl I Hagen har i kraft av sin per­son­lige posi­sjon kun­net holde alle de mot­stri­dende inter­es­sene i FrP noen­lunde i sjakk. Ingen har kun­net utfordre Hagen. Jeg hadde ven­tet at mye av de under­lig­gende kon­flik­tene i FrP skulle komme tyde­li­gere til over­fla­ten da Siv Jen­sen over­tok. At en kvinne skulle få den nød­ven­dige auto­ri­tet i en orga­ni­sa­sjon som sam­ler så mye grums som FrP gjør, det hadde jeg ikke ven­tet. Man kan bare gra­tu­lere Siv Jen­sen med at hun har klart opp­ga­ven så godt som hun har gjort. Men etter val­get i høst har hun mis­tet noe av glø­den og tryk­ket, og etter lands­mø­tet frem­står hun som svek­ket. For å si det med Håvard Narum i dagens (27.04.2010) utgave av Aften­pos­ten:

“I den grad lands­mø­tet skulle være en ten­ta­men for Siv Jen­sen i kuns­ten å balan­sere mel­lom den aggres­sive mis­nøy­e­for­mid­ler og den kon­struk­tive resul­tat­po­li­ti­ker, strøk hun med glans.”

Når Siv Jen­sen nå også kre­ver at det skal være flere (parti)politiske debat­ter på TV viser hun også at hun har mis­tet gre­pet. Det hun har å by på er ikke inter­es­sant nok til å for­tjene jour­na­lis­tisk dek­ning, der­for kre­ver hun å bli kvo­tert inn i sende­skje­maet. At hun er opp­tatt av TV-debatt viser også at hun ikke hen­ger helt med i debatt– og medie­ut­vik­lin­gen. Men kan­skje er det like­vel en rik­tig vur­de­ring når hen­nes mål­gruppe for en stor del er nett­opp de som ikke har fulgt med i medie­ut­vik­lin­gen (eller utvik­lin­gen mer generelt).

Nå synes det å boble litt mer under lok­ket i FrP. Siv Jen­sen kri­ti­se­rer selv­føl­ge­lig ikke lands­mø­tets valg av nest­le­der og hadde ikke på for­hånd gitt sin støtte til noen av kan­di­da­tene. Men det kan ikke være mye tvil om at hun hadde fore­truk­ket Terje Søvik­nes frem­for Bård Hoksrud.

Jeg er enig med Frank Aare­brot når han sier at FrP ska­der seg selv ved ikke å velge Søvik­nes. Han kunne nok ha opp­nådd resul­ta­ter og kan­skje regje­rings­makt på en helt annen måte enn Hoks­rud og jeg tror Søvik­nes har rett når han sier at FrPs bas­tante bompenge-nei gir FrP mindre makt. Der­for er jeg glad for at Bård Hoks­rud ble valgt. Alt som gir mindre makt til FrP er av det gode. Nå er det til­bake til kjernev­der­di­ene, og denne uken er kjerne­ver­di­ene i FrP (nei til) bom­pen­ger og eien­doms­katt. Neste uke kan de komme med nye tilbud.

Under Carl I Hagens leder­skap ville det vært uten­ke­lig at par­tiet skulle ha valgt en annen nest­le­der enn den Hagen ønsket. At det nå skjer viser at Siv Jen­sens posi­sjon i par­tiet er bety­de­lig sva­kere, enten det skyl­des at hun ikke er i stand til å tvinge gjen­nom sitt syn eller at hun ikke ønsker å gjøre det.

Carl I Hagen pekte selv ut sin etter­føl­ger, selv om hun for­melt ble valgt av lands­mø­tet. Det var nok klokt tenkt av Carl I Hagen at han ville trekke seg ut av poli­tik­ken da han over­lot roret til Siv Jen­sen. Det ville være vans­ke­lig nok å overta etter Carl I Hagen om man ikke skulle ha ham med som en syv­ende far i huset også.

Men det er ikke sær­lig over­ras­kende at Carl I Hagen ikke kla­rer å holde seg unna. Først duk­ker han opp som en “eldre­ge­ne­ral”, så lan­se­res han som ord­fø­rer­kan­di­dat i Oslo og nå kri­ti­se­rer han åpent parti­le­del­sen. Det må være ille nok for Siv Jen­sen å ha Carl I Hagen som en “med­hjel­per” hun neppe har bedt om. Carl I Hagen viser en av sine dår­ligste sider. Han tåler ikke at han ikke er midt­punk­tet for opp­merk­som­he­ten. Carl I Hagen var hovedntre­pre­nø­ren da Siv Jen­sen ble byg­get opp, men han kan også komme til å bli den som river henne ned.

Hagen mener at par­tiet har blitt tregt og byrå­kra­tisk. Kan­skje det. Noen vil sik­ker si at det har blitt mer demo­kra­tisk. Det er ikke len­ger en parti­eier som kan gjøre hva han vil. Hagen vil at alle tals­menn skal kunne rykke ut i media med sine saker samme dag som de duk­ker opp, og at det ikke skal gå gjen­nom en kvern med behand­ling i gruppe­styre, osv. Å bli dol­ket i ryg­gen av Carl I Hagen ved at han åpent kri­ti­se­rer hen­nes måte å lede par­tiet på, var nok det hun minst trengte akku­rat nå.

Her viser Carl I Hagen sine egne kjerne­ver­dier. Før han gikk inn i poli­tik­ken var Carl I Hagen direk­tør i suk­ker­sel­ska­pet Tate & Lyle. Egent­lig har han aldri slut­tet å selge suk­ker. Han til­byr noe som er søtt, som fris­ter mange, er lett­spi­se­lig og gir umi­del­bar effekt, men som også er svis av fort, er usunt og ganske tomt for nærings­stof­fer. Han sel­ger sine søt­sa­ker til alle som er vil­lige til å kjøpe. Carl I Hagen er opp­tatt av mar­keds­an­de­ler, ikke av poli­tikk. Men aller mest er han opp­tatt av Carl I Hagen.

I FrP eks­klu­de­rer man hver­andre. Skjønt i FrPs news­peak heter det ikke eks­klu­sjon, det heter “aktiv utmel­ding”. Når det kal­les “aktiv utmel­ding” når man ikke gjør noe aktivt for å melde seg ut, da kan man lure på hva det heter når folk aktivt mel­der seg ut av par­tiet. Men det er en annen sak. I et parti med dår­lig parti­kul­tur har det stort sett vært slik at fler­tal­let har eks­klu­dert mindre­tal­let hvis mindre­tal­let ikke har vil­let gi seg. Eks­klu­sjo­nene skal visst­nok god­kjen­nes av sen­tral­ko­mi­teen. Men de går i prak­sis ikke mot lokale ved­tak, uan­sett hva eks­klu­sjons­grun­nen måtte være. Slik gjør man det i et parti som hyl­ler indi­vi­du­ell fri­het. Tid­li­gere var det de som gikk mot Carl I Hagen som ble eks­klu­dert. Men dagens ledelse er ikke sterk nok til å fort­sette den linjen.

Det er under­hol­dende at man går inn for at bom­pen­ger skal være eks­klu­sjons­grunn. Det har man også ved­tatt tid­li­gere — fak­tisk ved­tok FrP dette mens det fort­satt sto i deres pro­gram at bom­penge­fi­nan­sie­ring kunne være aktu­elt når dette var eneste måten man kunne rea­li­sere et vei­pro­sjekt på. Man kunne altså bli eks­klu­dert for å følge parti­pro­gram­met. Nå har man hel­ler bestemt seg for at det er bedre at veien ikke byg­ges enn at den finan­sie­res med bom­pen­ger. Bygde­tul­lin­gene er til­bake. Det er fint med et parti med prinsipper!

Det er inter­es­sant å følge FrP på menings­må­lin­gene. Det beste ste­det for slik infor­ma­sjo­ner val­fors­ker Bernt Aar­dals nett­si­der. Ser vi på målin­ger fra 1997 til i dag så har FrP all­tid vært et parti som sco­rer høyt de årene det ikke er valg, og så taper når det blir alvor og val­get nær­mer seg. Etter å ha vært på bunn ved val­get har man klat­ret på menings­må­lin­gene og vært på topp midt mel­lom val­gene. Det som nå er inter­es­sant er at FrP etter val­get 2009 ikke har klart å ta igjen noe sær­lig av det de tapte fra august 2008 til sep­tem­ber 2009. Ut fra tid­li­gere tenden­ser burde FrP nå ha nær­met seg en ny topp på menings­må­lin­gene. Det har ikke skjedd. Det skal bli spen­nende å se om FrP når det drar seg til før val­get 2011 kom­mer til å falle fra omtrent det som var valg­re­sul­ta­tet 2009 i ste­det for fra en mel­lom­valgs­topp. I så fall skal det bli inter­es­sant å se hvor dypt de kan falle.

Vi ser et parti som viser tegn til frust­ra­sjon fordi ledel­sen ikke leve­rer. FrP kom ikke i regje­ring. De er lite syn­lige i poli­tik­ken og er på defen­si­ven. Når Carl I Hagen kri­ti­se­rer måten par­tiet ledes på, da åpner han også opp for andre. Mer åpen kri­tikk og en mer frust­rert ledelse som vil føle seg mot­ar­bei­det i eget part vil kunne bringe mange mot­set­nin­ger og kon­flik­ter vil over­fla­ten. Blir pres­set mot Siv Jen­sen for stort står det ingen klar til å overta. Da kan de klare å rive par­tiet i styk­ker i interne stri­dig­he­ter og maktkamper.

Jeg ønsker ikke Siv Jen­sen noe vondt. Men hun leder et parti som jeg gjerne seg fal­ler dypt eller endog fal­ler sam­men. Og da fal­ler Siv Jen­sen med par­tiet. Synd for henne. Og jeg unner ærlig talt Nor­ges mest pom­pøse, selv­opp­tatte og hyk­le­riske poli­ti­ker, Carl I Hagen, å se sitt bygg­verk falle i grus. Kan­skje kan det skje før vi aner.