I dag (27.04.2010) melder NRK at det er mye “Ulovlig bruk av YouTube” i skolen. I artikkelen sier dag daglig leder i Sagene Data, Stian Krog, at det “er ingen tvil at mange lærere ikke kan reglene som gjelder for framvisning og bruk av Youtube”. Det kan sikkert være rett. Men det sies ikke noe om hva slags regler som gjelder, og jeg er ikke overbevist om at det å være daglig leder i et datafirma og ha lærerbakgrunn er det som gir best grunnlag for å mene noe om dette.

Når man presenterer en video fra YouTube eller annet materiale direkte fra nettet skjer det en fremføring. Opphavsmannen har i utgangspunktet enerett til å fremføre sitt verk for allmennheten, hvilket vil si at andre må ha opphavsmannens samtykke for å fremføre verket for allmennheten. Allmennheten betyr her utenfor det private området.

Fra skolehold og Kommunenes sentralforbund har det vært hevdet at det som skjer i et klasserom på grunnskolen ikke er for allmennheten. Det er en høyst diskutabel påstand. Selv mener jeg at dette er uholdbart og min kollega Ole Andreas Rognstad synes å mene det samme. Men det er altså delte meninger på dette punktet.

Hvis det som skjer i klasserommet anses for å være privat faller det utenfor opphavsmannens enerett. Av den grunn mener jeg det var helt uproblematisk at det ble arrangert “Husker du” med YouTube på Paulus sykehjem. Sykehjemmet er folks bolig, og det som arrangeres for beboerne er ikke for allmennheten.

Det er etter åvl § 21 tillatt å fremføre offentlig et utgitt verk bl.a. i undervisning. Det kreves ikke samtykke og utløser ikke betalingsplikt når verk fremføres i medhold av denne bestemmelsen.

At verket er utgitt innebærer, etter åvl § 8, at et rimelig antall eksemplar av verket skal være med opphavsmannens samtykke må være brakt i handelen eller på annen måte spredt blant allmennheten. Et viktig poeng her er at en kringkastingssending er offentliggjort, men ikke utgitt. Er opptak av kringkastingssending utgitt som lydbok, DVD, som podcast eller på annen måte, da er de også utgitt. Om det som bare er gjort tilgjengelig for streaming skal anses for utgitt er ikke helt klart, men sannsynligvis er de det etter norsk rett.

Bestemmelsen i åvl § 21 er nok utformet med tanke på “live” fremføringer. Man kan synge sanger, lese dikt, osv. Ingen tenkte nett-TV, YouTube og lignende da bestemmelsen ble utformet. Men er det fremføring så er det fremføring.

I denne bestemmelsen er det ikke noe krav om at det som er grunnlag for fremføringen skal være lovlig fremstilt eller gjort tilgjengelig med opphavsmannens samtykke. Hvis verket er utgitt så sier ikke bestemmelsen at man må basere seg på et eksemplar som omfattes av utgivelsen. Dette kan bli ganske komplisert og jeg skal ikke gå inn i detaljene. Men det betyr at det ikke er avgjørende om det man henter fra nettet er gjort tilgjengelig med opphavsmannens og utøverens samtykke.

Det følger av tredje ledd at denne bestemmelsen ikke gjelder for filmverk. Det er dette som er utgangspunktet for at man fra skolehold argumenterer for at det som skjer i klasserommet på grunnskolen er privat. Man vil ikke betale vederlag når det fremføres film for klassen.

Alt med levende bilder er i denne sammenhengen å anse som filmverk. Video fra YouTube omfattes derfor ikke av ?bestemmelsen i åvl § 21. Derimot vil man kunne fremføre lydopptak som er gjort tilgjengelig.

Man kan sitere etter åvl § 22, også i undervisning. Man kan sitere når det som siteres er gjenstand for diskusjon eller undervisning, men også illustrere, utdype eller berike fremstillingen. Nå har Høyesterett i Mauseth-saken sagt at man må være svært så nøye med ikke å sitere mer enn det som er nødvendig. Dette kan det være vanskelig å etterleve, men det skal jeg la ligge i denne sammenhengen.

Man kan sitere film og er klippet kort kan man sitere det hele. Hvis filmklippet virkelig brukes i undervisningen, da kan man fritt bruke det. Men hvis det bare brukes som underholdning, da havner man utenfor sitatrettens område. Det kan nok tenkes at musikkvideoer kan brukes i musikkundervisning og i medieundervisning, og sikkert også i andre fag. Men her vil det lett kunne bli underholdning.

I NRKs artikkel nevnes at man fant et orginalt opptak av Arnulf Øverland hvor han leser opp diktet «Du må ikke sove». Dette bør man kunne bruke i medhold av sitatregelen, enten det skjer i norskundervisningen eller i historietimen. Filmklipp fra steder eller som viser fenomener som behandles i geografitimen kan nok også brukes som sitat.

Det er ikke fritt fram for bruk av YouTube og andre slike tjenester i undervisning. Men man kan bruke en god del uten å spørre om lov og uten å betale.

PS (etter noen kommentarer):

Man vil i mange tilfeller kunne basere seg på implisert samtykke. Et samtykke behøver ikke være eksplisitt. Hvis man har lagt ut noe på nettet, det være seg på YouTube eller en annen tjeneste, så vil det jo normalt være for at folk skal se, lese eller høre på det man har lagt ut. Det er ikke særlig sannsynlig at noen gjør sitt materiale tilgjengelig på nett for at det skal være tilgjengelig for de fleste former for bruk, bare ikke til undervisning. Når NRK velger å gjøre TV-programmer tilgjengelig på nett-TV (også på YouTube) så må vi kunne regne med at de også har samtykket til at dette blir brukt i undervisning. Det samme må være tilfelle når artister eller plateselskaper har lagt ut musikkvideoer.

Problemet med implisitt samtykke er at det bare vil kunne være aktuelt når det som er lagt ut er gjort tilgjengelig med opphavsmannens samtykke. Har opphavsmannen ikke gitt samtykke til selve tilgjengeliggjøringen har han selvfølgelig heller ikke gitt samtykke til en bruk som går ut over det som ville ha vært tillatt etter loven.

Hvis man utøver en viss kildekritikk ville ikke jeg hatt noen betenkeligheter med å bruke filmklipp m.m. som er gjort tilgjengelig av opphavsmannen eller som man får gå ut fra er gjort tilgjengelig med dennes samtykke (som klipp fra NRK, TV, BBC, CNN, Warner, Aftenposten, osv).