YouTube og undervisning

I dag (27.04.2010) melder NRK at det er mye “Ulovlig bruk av YouTube” i skolen. I artikkelen sier dag daglig leder i Sagene Data, Stian Krog, at det “er ingen tvil at mange lærere ikke kan reglene som gjelder for framvisning og bruk av Youtube”. Det kan sikkert være rett. Men det sies ikke noe om hva slags regler som gjelder, og jeg er ikke overbevist om at det å være daglig leder i et datafirma og ha lærerbakgrunn er det som gir best grunnlag for å mene noe om dette.

Når man presenterer en video fra YouTube eller annet materiale direkte fra nettet skjer det en fremføring. Opphavsmannen har i utgangspunktet enerett til å fremføre sitt verk for allmennheten, hvilket vil si at andre må ha opphavsmannens samtykke for å fremføre verket for allmennheten. Allmennheten betyr her utenfor det private området.

Fra skolehold og Kommunenes sentralforbund har det vært hevdet at det som skjer i et klasserom på grunnskolen ikke er for allmennheten. Det er en høyst diskutabel påstand. Selv mener jeg at dette er uholdbart og min kollega Ole Andreas Rognstad synes å mene det samme. Men det er altså delte meninger på dette punktet.

Hvis det som skjer i klasserommet anses for å være privat faller det utenfor opphavsmannens enerett. Av den grunn mener jeg det var helt uproblematisk at det ble arrangert “Husker du” med YouTube på Paulus sykehjem. Sykehjemmet er folks bolig, og det som arrangeres for beboerne er ikke for allmennheten.

Det er etter åvl § 21 tillatt å fremføre offentlig et utgitt verk bl.a. i undervisning. Det kreves ikke samtykke og utløser ikke betalingsplikt når verk fremføres i medhold av denne bestemmelsen.

At verket er utgitt innebærer, etter åvl § 8, at et rimelig antall eksemplar av verket skal være med opphavsmannens samtykke må være brakt i handelen eller på annen måte spredt blant allmennheten. Et viktig poeng her er at en kringkastingssending er offentliggjort, men ikke utgitt. Er opptak av kringkastingssending utgitt som lydbok, DVD, som podcast eller på annen måte, da er de også utgitt. Om det som bare er gjort tilgjengelig for streaming skal anses for utgitt er ikke helt klart, men sannsynligvis er de det etter norsk rett.

Bestemmelsen i åvl § 21 er nok utformet med tanke på “live” fremføringer. Man kan synge sanger, lese dikt, osv. Ingen tenkte nett-TV, YouTube og lignende da bestemmelsen ble utformet. Men er det fremføring så er det fremføring.

I denne bestemmelsen er det ikke noe krav om at det som er grunnlag for fremføringen skal være lovlig fremstilt eller gjort tilgjengelig med opphavsmannens samtykke. Hvis verket er utgitt så sier ikke bestemmelsen at man må basere seg på et eksemplar som omfattes av utgivelsen. Dette kan bli ganske komplisert og jeg skal ikke gå inn i detaljene. Men det betyr at det ikke er avgjørende om det man henter fra nettet er gjort tilgjengelig med opphavsmannens og utøverens samtykke.

Det følger av tredje ledd at denne bestemmelsen ikke gjelder for filmverk. Det er dette som er utgangspunktet for at man fra skolehold argumenterer for at det som skjer i klasserommet på grunnskolen er privat. Man vil ikke betale vederlag når det fremføres film for klassen.

Alt med levende bilder er i denne sammenhengen å anse som filmverk. Video fra YouTube omfattes derfor ikke av ?bestemmelsen i åvl § 21. Derimot vil man kunne fremføre lydopptak som er gjort tilgjengelig.

Man kan sitere etter åvl § 22, også i undervisning. Man kan sitere når det som siteres er gjenstand for diskusjon eller undervisning, men også illustrere, utdype eller berike fremstillingen. Nå har Høyesterett i Mauseth-saken sagt at man må være svært så nøye med ikke å sitere mer enn det som er nødvendig. Dette kan det være vanskelig å etterleve, men det skal jeg la ligge i denne sammenhengen.

Man kan sitere film og er klippet kort kan man sitere det hele. Hvis filmklippet virkelig brukes i undervisningen, da kan man fritt bruke det. Men hvis det bare brukes som underholdning, da havner man utenfor sitatrettens område. Det kan nok tenkes at musikkvideoer kan brukes i musikkundervisning og i medieundervisning, og sikkert også i andre fag. Men her vil det lett kunne bli underholdning.

I NRKs artikkel nevnes at man fant et orginalt opptak av Arnulf Øverland hvor han leser opp diktet «Du må ikke sove». Dette bør man kunne bruke i medhold av sitatregelen, enten det skjer i norskundervisningen eller i historietimen. Filmklipp fra steder eller som viser fenomener som behandles i geografitimen kan nok også brukes som sitat.

Det er ikke fritt fram for bruk av YouTube og andre slike tjenester i undervisning. Men man kan bruke en god del uten å spørre om lov og uten å betale.

PS (etter noen kommentarer):

Man vil i mange tilfeller kunne basere seg på implisert samtykke. Et samtykke behøver ikke være eksplisitt. Hvis man har lagt ut noe på nettet, det være seg på YouTube eller en annen tjeneste, så vil det jo normalt være for at folk skal se, lese eller høre på det man har lagt ut. Det er ikke særlig sannsynlig at noen gjør sitt materiale tilgjengelig på nett for at det skal være tilgjengelig for de fleste former for bruk, bare ikke til undervisning. Når NRK velger å gjøre TV-programmer tilgjengelig på nett-TV (også på YouTube) så må vi kunne regne med at de også har samtykket til at dette blir brukt i undervisning. Det samme må være tilfelle når artister eller plateselskaper har lagt ut musikkvideoer.

Problemet med implisitt samtykke er at det bare vil kunne være aktuelt når det som er lagt ut er gjort tilgjengelig med opphavsmannens samtykke. Har opphavsmannen ikke gitt samtykke til selve tilgjengeliggjøringen har han selvfølgelig heller ikke gitt samtykke til en bruk som går ut over det som ville ha vært tillatt etter loven.

Hvis man utøver en viss kildekritikk ville ikke jeg hatt noen betenkeligheter med å bruke filmklipp m.m. som er gjort tilgjengelig av opphavsmannen eller som man får gå ut fra er gjort tilgjengelig med dennes samtykke (som klipp fra NRK, TV, BBC, CNN, Warner, Aftenposten, osv).

Print Friendly
  • Det viser bare at opphavsretten må endres for internett. Monopolet på framvisning og kopiering for opphavsmannen gir ingen mening lenger. Finnes noe utenfor ens egen private sfære, kan det finnes på internett (ulovlig eller ikke), og loven burde tilpasses dette.

    Illustrerende, eksemplet til Johannes.

  • Dette er en problemstilling jeg egentlig ikke har tenkt så nøye over tidligere, så her fikk jeg også noe å tenke på;

    Hvis man ser på betingelsene hos YouTube er det ikke tvil om hvem som har rettigheter: “for your information and personal use only and may not be downloaded, copied, reproduced, distributed, transmitted, broadcast, displayed, sold, licensed, or otherwise exploited for any other purposes whatsoever without the prior written consent of the respective owners” – på den andre siden kommer denne betingelsen litt lenger ned “You also hereby grant each user of the YouTube Website a non-exclusive license to access your User Submissions through the Website, and to use, reproduce, distribute, display and perform such User Submissions as permitted through the functionality of the Website and under these Terms of Service”…Ut fra dette kan det vel ikke være problematisk å vise fram videoer fra YouTube så lenge man enten viser dem fra youtube.com eller bruker embed fra denne siden eller i framføringen tydelig viser at den kommer fra YouTube? Jeg mener at man da tilfredstiller kravene – de øvrige kravene går jo på at man ikke skal utnytte videoen f.eks kommersielt.

    Men det er klart det ligger en konflikt her: om betingelsene man undertegner på YouTube og tilsvarende nettsider kan heve seg over norsk lov (selv om de ligger på utenlandsk domene) – og den diskusjonen kan bli interessant å følge med på 🙂

  • Tack Olav. Jag har ochså brottats med frågan http://techrisk.se/?p=985

  • lektormelby

    Også for meg ble det veldig uklart hva som egentlig var saken på NRK i dag.

    “Åndsrett”, “immaterialrett”, “copyright” og “opphavsrett” er alle ord tilknyttet et intellektuelt landskap som for lekfolk fremstår som rimelig labyrintliknende. Av din tekst går det ganske klart frem at dette er et felt der en rekke kamper pågår mellom ulike aktører, kamper der selv lekfolks våpendragere ikke er enige om hvor de skal svinge sverdet.

    Det er godt å vite. For av og til kan slike debatter ende opp med: “Vi får vente med å konkludere til juristen har talt”, uten at man tar hensyn til at der finnes mange jurister som taler om både dette og hint.

    For den jevne lærer, som ikke har tid til å fundere på alle juridiske eventualiteter etter dette radioinnslaget, kan den korte og pragmatiske konklusjon være enten 1) “Da bruker jeg ikke You Tube i undervisningen mer” eller 2) “So sue me”.

    Jeg skulle ønske jeg var kampvillig nok til å velge alternativ nr. 2, men jeg mistenker meg selv for å være såpass ute etter en mest mulig friksjonsfri hverdag at jeg ville ha valgt alternativ nr. 1.

    Evt. alternativ 3) “Vi får håpe ingen tar affære”. Men det må jo være den aller verste holdning en lærer kan ha.

    Derfor var dette et meget nyttig blogginnlegg, på samme måte som jeg satte stor pris på din deltagelse på konferansen http://www.delrett.no

  • Johannes

    Men hvis man ber elevene gå inn på hver sin PC og se på en Youtube-film så er det fritt fram!? Dette blir bare tåpelig. Er det offentlig tilgjengelig/publisert på nettet så må det gå an å vise det i et klasserom i stedet for at alle elevene skal se det på hver sin pc!

  • Det virker litt rart at det gjøres så stor forskjell på streaming (fremføring) og nedlasting (eksemplarfremstilling). På internett er det vel mange som rett og slett ikke skjønner at det er forskjell, og at reglene skal være så forskjellige blir rart. Er det sannsynlig at loven blir tilpasset den nye netthverdagen, eller mener man at slik loven er nå er den fornuftig?

    Det virker altså som om dersom et piratnettsted setter opp en server en plass, så blir det lovlig for alle å streame musikk og filmer derfra (selve serveren er selvsagt ulovlig). Er det riktig? Men så fort man trykker 'lagre' så er loven brutt.

  • OlavTorvund

    Det er i alle fall ikke noen bestemmelser som sier at det man lytter til eller ser på må ved streaming må være lovlig fremstilt, slik det er for eksemplarfremstilling til privat bruk.

    Jeg er ikke teknolog. Men jeg vil tro at streaming representerer et mindre problem enn nedlasting fordi det vil være vanskeligere å etablere en P2P streamingtjeneste. Ved streaming må man kunne levere en konstant strøm som krever mer av server og båndbredde til server.

  • OlavTorvund

    Så du mener at musikere, filmskapere og andre ikke lenger skal kunne ta betalt for det de lager? Alle skal kunne stjele og spre det fritt?

  • OlavTorvund

    Jeg kan gi folk en slik rett for det jeg selv har opphavsrett til. Men om jeg laster opp en scene fra en film andre har rettigheter til spiller det ingen rolle hva jeg måtte påstå at jeg gir andre rett til. Jeg kan ikke gi noen rett til å utnytte andres verk, like litt som jeg kan gi folk tillatelse til å bruke naboens bil.

  • Takk for svar.

    Fungerer ikke Spotify som en P2P streaming-tjeneste? Jeg er heller ikke noe teknolog, men det må da bare være et tidsspørmål før kombinasjonen av båndbredde og teknologi nærmest visker ut forskjellen på streaming og nedlasting.

  • OlavTorvund

    Jeg vet ikke, men jeg regner med at det streames fra en sentral server. Om vi kan regne med P2P streaming vet jeg ikke.

  • Debatten sporer vel litt av her, men vil bare sitere fra Spotify:

    'Spotify uses a peer-to-peer network to relieve the pressure on our streaming servers. We use a hybrid model where central servers and peers work in unison to provide you the best, fastest experience in an
    economically viable fashion.'

    http://getsatisfaction.com/spotify/topics/how_e

    Så jeg vil vel tro at p2p-streaming vil ble hyllevare for alle som vil bruke det ganske snart (om det ikke er det allerede).

  • Vedr det siste avsnittet i teksten over; det er akkurat det jeg mener – her er det faktisk ikke bare implisitt samtykke, jeg synes det faktisk kan regnes som eksplisitt samtykke – når jeg laster opp på YouTube har jeg faktisk gitt eksplisitt samtykke..noe jeg har anledning til siden jeg har opphavsrettighet på det jeg publiserer (jeg forutsetter at jeg ikke har brukt materiale som jeg ikke har rettigheter til i min produksjon). Dersom jeg ville hatt andre typer restriksjoner på det jeg publiserer ville jeg heller ikke lastet opp videoene på et slikt nettsted, og jeg synes derfor diskusjon om det er lovlig eller ikke i klasserommet å vise Youtubevideoer blir litt underlig.

  • OlavTorvund

    YouTube-vilkårene sier faktisk at det som brukes bare kan benyttes “for your information and personal use solely”. At YouTube forbeholder seg mer omfattende rettigheter til det som lastes opp betyr ikke noe for brukerens rettigheter. Det betyr i praksis at YouTube kan endre tjenestene uten å spørre alle som har lastet opp video på nytt. Så i forhold til YouTube må man faktisk argumentere for at det er samtykke til bruk i undervisning til tross for at vilkårene ikke nevner slik bruk — en liten motbakke her.

    Samtykket er ikke eksplisitt med mindre du uttrykkelig sier at det kan brukes på denne måten. Men det er bare et spørsmål om hva slags navn man setter på dette, det har ingen rettslig betydning om man kaller det det ene eller det andre.

  • Pingback: Læringsressursar og Youtube | Guttorm Hveem()

  • Pingback: Bokmerke denne veka (weekly)()

  • Samir

    hei
    Interesant side, veldig bra komentarer,interesant tema. Jeg vil gjerne høre hva dere mener: når NRK har lastet ned min video reportasje fra you tube og brukte av det 7sekunder på nyhetene(NRK nyheter)( de har ikke spurt meg eller fått tilatellse av meg). Jeg tok kontakt med NRK, de hevder at de har rett til gjøre sånt så lenge de ikke fremviser mer en ca.10sekunder av videoreportasjen. Er dette sant????

  • OlavTorvund

    Det er ikke noen sekundregler her, men heller ikke noe klart svar. De kan sitere fra YouTube og andre kilder. Et verk som er lite av omfang kan siteres i sin helhet, og 7 sekunder er nok det. Men det kommer da an på hvordan de bruker klippet — setter de det inn i en sammenheng som forsvarer sitat?

  • Pingback: 123456()