Rett til å vise bilder. Betraktninger rundt visningsforbud på Nordic Light

NRK skriver om Bildene Nordic Light ikke får vise. Associated Press har nektet fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund åvise bilder tatt av palestinske fotografer under krigen mellom Israel og Hamas i 2008 og 2009. Festivalen har valgt å trosse dette og vil vise bildene likevel.

Jeg kjenner ikke forholdene rundt utstillingen, hvordan de har fått bildene, osv. Dette er derfor ikke en diskusjon av festivalledelsens handlinger, men en mer generell gjennomgang med utgangspunkt i denne saken.

Opphavsmannens enerett består av to beføyelser: Å fremstille eksemplar av verket og å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Man kan eie et eksemplar. Kjøper jeg et maleri så eier jeg maleriet, men jeg har ikke opphavsrett til det. Jeg kan ikke gi samtykke til at det gjengis i en bok, at det trykkes plakater, osv. Men jeg kan råde over det eksemplaret jeg eier.

Man kan i visse sammenhenger fremstille ekesmplar av bilder uten å innhente samtykke. Man kan fremstille eksemplar til privat bruk, og man kan i noen tilfeller gjengi bilder i artikler, gjengi dem i tilknytning til foredrag, osv. Disse reglene går jeg ikke nærmere inn på, men viser til det jeg tidligere har skrevet om privat kopiering og billebruk.

I den aktuelle saken gjelder spørsmålet om man kan stille ut bilder. Man kan, med de unntak det er vist til ovenfor, ikke uten samtykke fra opphavsmannen fremstille eksemplar, f.eks. for å stille dem ut. Men hvis man eier et bilde, da blir situasjonen en annen. Det er to viktige avgrensninger av opphavsmannens enerett til å gjøre et verk tilgjengelig for allmennheten når det gjelder eksemplar.

Hvis retten til gjøre verk tilgjengelig for allmennheten ved at “eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten” skulle gjelde avkortet ville det ha vært vanskelig å drive bokhandler, platebutikker, biblioteker, antikvariater, osv. Da måtte man ha innhentet samtykke hver gang et verk på nytt gjøres tilgjengelig. Derfor har vi bestemmelsen i åvl § 19 som sier at hvis “et eksemplar av et verk solgt med opphavsmannens samtykke, kan eksemplaret spres videre blant allmennheten”. Det er noen modifikasjoner, bl.a. at man ikke kan leie ut eksemplaret, som jeg ikke går nærmere inn på her.

Den andre bestemmelsen er åvl § 20 som gjelder visning av eksemplar, og som er mest aktuell i forhold til utstillinger. Bestemmelsen lyder:

Er et verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av et kunstverk eller et fotografisk verk, kan eksemplarene vises offentlig. Eksemplar av offentliggjort kunstverk og av offentliggjort fotografisk verk kan vises offentlig i forbindelse med undervisning.

Et verk er etter åvl § 8 utgitt når “et rimelig antall eksemplar av verket med samtykke av opphavsmannen er brakt i handelen, eller på annen måte er spredt blant almenheten”. Hva som er et rimelig antall eksemplar vil kunne variere. Det behøver ikke være mer enn ett eksemplar hvis dette er tilstrekkelig for å dekke etterspørselen. Orkesternoter til et musikkstykke som fremføres langt sjeldnere enn komponisten liker finnes kanskje bare i et eksemplar (et sett) som orkestrene kan leie hvis de vil fremføre verket. Det er da utgitt. Bøker, CDer, DVDer, plakater, kunsttrykk osv er utgitt. Hvorvidt et maleri som bare finnes i et eksemplar skal anses for utgitt kan diskuteres, men det har ingen praktisk betydning.

Det andre alternativet er at et kunstverk eller fotografisk verk er overdratt. En overdragelse innebærer i praksis at det er solgt eller gitt bort. Det behøver ikke å vært vist offentlig. Man kan ha besøkt kunstneren i dennes atelier, eller det kan være et bilde laget på bestilling.

Disse bildene kan vises offentlig, f.eks. på en utstilling. Man trenger ikke samtykke, og hverken opphavsmannen eller andre kan nekte noen å stille ut bildene. Den som har kjøpt f.eks. noen av Morten Krogvolds bilder kan stille dem ut. Dette gjelder også om det er portretter laget på oppdrag og som aldri tidligere har vært vist offentlig. Bildene er overdratt og da kan eieren vise dem offentlig.

Hvis jeg kjøper en bok med fotgrafier laget i påkostet høykvalitetstrykk (eller en bok med dårlig trykk, et tidsskrift osv), da kan jeg skjære ut bildene, sette dem i ramme og stille dem ut. Fotografen kan mislike det. Men bildene er utgitt og da kan ikke fotografen nekte meg å gjøre det.

Som nevnt innledningsvis vet jeg ikke hvordan Nordic Light har fått utstillingseksemplarene av de omstridte bildene. NRK gjengir bildene på sine nettsider og viser til at de kan gjøre dette i medhold av sin avtale med billedbyrået Scanpix. Hvis festivalen har fremstilt eksemplarer, f.eks. etter en tilsvarende avtale med Scanpix, vil spørsmålet om hvorvidt disse kan stilles ut avhenge av hva som står i avtalen. Det vil da være et spørsmål om for hvilke formål man kan fremstille eksemplar. Men har man kjøpt, fått eller lånt eksemplarene, da kan de stilles ut.

Det kan virke som om det her er subtile grenser, og det er det nok. Det er alltid i grenseland mellom det som er tillatt og det som ikke er det at vi møter vanskelighetene. Og til de som sier at man må rydde opp i dette, så er det å si at om man endrer grensen vil man som regel ikke oppnå annet enn å flytte problemene, men løser dem ikke. Men i dette tilfellet er hovedpoenget er at de eksemplarer man eier kan man vise som man vil. Men man kan ikke uten videre fremstille nye eksemplarer. Jeg kan kjøpe et eksemplar av Karl Ove Knausgårds “Min kamp”. Jeg kan stille det ut om det skulle være interessant. Men det at jeg har kjøpt et eksemplar gir meg ikke rett til å trykke mitt eget opplag av boken. Og skulle jeg kjøpe en bok med et av Jon Fosses skuespill gir ikke det meg noen rett til å sette opp stykket på teater.

Print Friendly
  • Heller ikke jeg har noen informasjon angående de fysiske eksemplarer som skal stilles ut, men fra informasjonen fra fotofestivalen selv er problemet at bildene vises sammen med tekster av utstillingens kurator, fotografen Stuart Franklin. Dersom dette stemmer blir saken mye mer interessant: at et bildebyrå som primært har mediene som kunder stiller krav til medienes tekster er nokså oppsiktsvekkende dersom denne framstillingen medfører riktighet. Det kan faktisk bli spennende å følge med i denne saken.