Landbruksforhandlingene pågår. Bøndene raser og demonstrerer etter å ha blitt tilbudt en økning i tilskuddet som tilsvarer omtrent det som er økningen til samferdselssektoren i revidert statsbudsjett (et beløp som inkluderer “gamle penger”) Bøndenes krav til økning tilsvarer også ca 35% av totalbudsjettet for Universitetet i Oslo. Det er 60.100 årsverk i norsk landbruk.

Et vanlig argument i bøndenes retorikk er betydningen av matvaresikkerhet. Vi må ikke være avhengige av å importere mat. “Det er et viktig ansvar for ethvert land å sørge for sin egen matproduksjon” sier senterpartileder Liv Signe Navarsete.

Underlig nok synes det som om både media og politikere sluker dette rått. For bøndenes regnestykke går bare opp dersom man forutsetter at fisk ikke er mat. Tar vi med fisk produserer Norge langt mer mat enn vi spiser. Slik oppsummerer Eksportutvalget for fisk Norges eksport av sjømat:

“Selv i ”kriseåret 2009” ble det på verdensbasis konsumert norsk sjømat tilsvarende 35 millioner måltider hver dag.”

Det skulle bli 8 sjømatmålider pr dag for hver nordmann. Men dette er åpenbart ikke mat for bønder og Liv Signe Navarsete.

Vi importerer visstnok ca 700.000 tonn kraftfôr pr år (jeg har ikke funnet sikre tall). Det blir ca 150 kg pr nordmann pr år, hvilket vil si at hver av oss indirekte spiser en knapp halvkilo med importert kraftfôr pr år. Man kan mene mye om dette. Men det har i alle fall ikke noe med ansvar for egen matproduksjon å gjøre.

Den direkte landbruksstøtten, i statsbudjette kamuflert under ovrerskriften Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak, er i 2010 på ca 13 mrd, hvilket vil si mer enn 200.000 år årsverk i landbruket — eller drøyt det dobbelte av hva regjeringen mener studenter bør klare å leve av. I dette er ikke tatt med den indirekte landbruksstøtten gjennom skjermingstiltak som gjør at vi forbrukere må betale en høyere pris for bøndenes produkter og at grensehandelen øker. Om jeg skal ta sjansen på å stole på hukommelsen, så vil den totalte lanbruksstøtten da være godt over 20 mrd, altså rundt 350.000 pr årsverk. Det er mer enn det dobbelte av gjennomsnitts næringsinntekt pr bruker.

Som en hilsen til bøndene har Statens ernæringsråd kommet med nye anbefalinger om kosthold. Spis mindre av det som bøndene vil ha mer tilskudd for å produsere kan være en passende oppsummering: Mindre rødt kjøtt og mindre melkeprodukter, men mer fisk og grønsaker. Grønsaker er også landbruksprodukter. Men grønsakene trenger ikke melkes og bli stelt hver dag.

“Statens tilbud får bonde til å slutte” skriver Nationen om landbruksoppgjøret. Det gjelder en bonde i Karasjok med 30 melkekyr og en melkekvote på 250.ooo liter. Det er også interessant å merke seg at av dette er 90.000 liter innleid. Man kan altså få en tillatelse og leie den ut, slik at noen tjener penger på ikke å bruke den tillatelsen de har fått. Det finnes faktisk en egen melkebørs for slikt.

Målprisen for melk er 4,41 kr/liter om vi skal tro denne artikkelen fra Høgskolen i Oslo. Nå er det umulig å forstå melkepriser. I et utvalg jeg en gang var med i fikk vi forklart prisregulering av melk fra en som stelte med slikt i Landbruksdepartementet. Hovedinntrykket var at dette var utformet med sikte på at ingen utenforstående skulle kunne forstå hvordan systemet fungerer. Men med 4,41 kr/liter bør 250.000 liter melk gi en bruttoinntekt (omsetning) ca 1,1 mill.

Kvegdrift har tradisjonelt vært mennskets metode for å kunne spise gress. Vi kan ikke nyttiggjøre oss gresset, men kan nyttiggjøre oss kveget som kan … Men da må det være gress til kveget. Jeg kan ikke skryte på meg å ha inngående kjennskap til Finnmark. Men jeg forbinder ikke Finnmark med frodig beitelandskap velegnet for melkeproduksjon. Så jeg vil tro at eksempelbonden har betydelige utgifter til kjøp av fôr. Så da går det vel ikke an å leve av 30 melkekyr i Finnmark, og neppe heller noe annet sted i Norge — hvis man krever samme levestandard som andre. Og uansett er det overproduksjon av melk i Norge. Er det virkelig noe stort tap for Norge at denne bonden finner seg noe annet å gjøre?

Også bønder bør kunne leve av sin virksomhet. Men det er ikke på noen måte gitt at antallet bønder skal opprettholdes og slett ikke at driftsformene skal være de samme. Andre virksomheter har blitt omstrukturert og rasjonalisert. Det bør skje innen landbruket også, om de skal ha håp om å henge med i inntektsutviklingen.

Man kan mene mye om hvorvidt og eventelt hvor mye landbruket bør subsidieres. Men landbruktsoppgjøret er et underlig system. Og matvaresikkerhet er i alle fall ikke noe argument for å opprettholde et ulønnsomt landbruk etter dagens modell. Dette med matvaresikkerhet er en “sannhet” med så mange modifikasjoner at den trygt kan kalles en løgn.  Fisk er mat og vi vil bare ha godt av å spise mer fisk, uansett hva bøndene og Liv Signe Navarsete måtte mene.