Pirater drifter pirater

Piratpartiet vil drifte Pirate Bay etter at en tysk rett påla deres tidligere nettleverandør å stenge Pirate Bay ute.

Pirate Bays virksomhet er kjent ulovlig ved en dom i Stockholms tingsrätt. Dommen er anket, og følgelig ikke rettskraftig. Samtidig må det presiseres at det er fire av personene bak Pirate Bay som er dømt, ikke selve virksomheten. Min vurdering er at det ikke er særlig tvilsomt at virksomheten er ulovlig. Det som kan diskuteres er om de fire personene har en tilstrekkelig tilknytning og har utvist den nødvendige personlige skyld til at de kan holdes straffe- og erstatningsrettslig ansvarlig for den ulovlige virksomheten. Så om de fire personene skulle bli frikjent i en høyere rettsinstans (noe jeg tviler på at vil skje), så betyr ikke det nødvendigvis at selve virksomheten anses for lovlig.

Den som drifter en tjeneste i form av å stille til disposisjon den nødvendige nødvendige infrastruktur medvirker til den tjenesten de drifter. Domeneshop medvirker på denne måten til det jeg presenterer på mitt nettsted, inkludert denne bloggen. Men at de medvirker ved å muliggjøre mine nettskriverier, så betyr ikke det nødvendigvis at de også er medansvarlig for det jeg måtte finne på å gjøre tilgjengelig på mitt nettsted. For at den som bidrar med driftstjenester skal kunne bli medansvarlig må det være et viss nærhet mellom hovedhandling og medvirkningshandling, og medvirkeren må utvise subjektiv skyld.

Domeneshop har ingen plikt til å følge med på hva jeg publiserer på mitt nettsted, like lite som et trykkeri har noen plikt til å lese bøkene får de trykker dem. Men hvis de vet og bevisst velger å medvirke, da vil vanligvis alle vilkår for medvirkningsansvar vanligvis være oppfyllt.

Når Piratpartiet gjør et bevisst valg og drifter Pirate Bay, da vil de medvirke og være medansvarlig i ulovlig tilgjengeliggjøring på samme måte som folkene bak Pirate Bay. Og skulle folkene bak Pirate Bay bli frikjent fordi man ikke finner tilstrekkelig bevis for deres tilknytning og/eller subjektive skyld, så kan det ikke være særlig tvil om dette når det gjelder Piratpartiets medvirkning.

Det er heller ikke noe i veien for at man gir pålegg om å stanse en ulovlig virksomhet, selv om de som driver den ikke selv kan holdes straffe- eller erstatningsrettslig ansvarlig. Fra det øyeblikk man har nedlagt et gyldig forbud vil de som driver tjenesten kunne holdes ansvarlig for ikke å etterleve forbudet, uavhengig av ansvar før forbudetsvedtaket ble truffet. Telenor-PirateBay kjennelsen viste at vi i Norge mangler en klar hjemmel for å treffe et slikt vedtak for så vidt gjelder å blokkere tilgang til tjenester som PirateBay. Men saken viste også at Norge ikke har implementert INFOSOC-direktivet art 8.3 korrekt når dette mangler. Hvordan situasjonen er i Sverige akkurat på dette punktet, vet jeg ikke.

Piratpartiet argumenterer med personvern og ytringsfrihet. Jeg er ikke i stand til å se at det å gjøre tilgjengelig andres opphavsrettslige vernede materiale har noe å gjøre med personvern. Å hjelpe de som driver ulovlig virsomhet med å skjule sine spor er i beste fall en ganske spesiell versjon av personvern. Den som forsøker å argumentere med personvern til støtte for at skattesnytere og pengevaskere skal kunne skjule sine spor har nok ingen sjanse til å vinne fram med dette. Å gjøre tilgjengelig andres musikk slik at de som ønsker tilgang til den slipper å betale har ikke mer med ytringsfrihet å gjøre enn om noen skulle stjele bøker for å dele dem ut gratis.

Ytringsfrihet og kunstnerisk frihet er viktig i forhold til derivative verk med remix og mash-ups. Men å gjøre tilgjengelig andres verk uten noe eget bidrag, da er ytringsfrihet ikke relevant. Å bruke ytringsfrihetsargumentasjon i forhold til fildeling er en avsporing i forhold til den langt viktigere diskusjonen om bruk av eksisterende verk til å kunne skape noe nytt.

At dommen i PB-saken ikke er rettskraftig har ingen betydning for Piratpartiets eventuelle ansvar. De vil uansett være ansvarlig for det de gjør, herunder medvirkning til ulovlig tilgjengeliggjøring av andres verk.

Det skal visstnok være slik at Piratpartiet bare skal drifte en del av virksomheten, en del som de selv påstår er lovlig, mens resten driftes på annet (og hemmelig) sted. Mange har en naiv tro på hvordan man kan slippe unne ved å legge deler av tjenesten i et annet land. En norsk pengevasker slipper selvfølgelig ikke unna ansvar bare ved å plassere viktige deler av pengevaskemaskinen utenfor Norge. Tilsvarende vil man nok ikke slippe unna ansvar for medvirkning til opphavsrettskrenkelser bare ved å sørge for at noen av krenkelseshandlingene skjer utenfor Norge (eller Sverige).

Piratpartiet argumenterer med at man ikke kan stenge forbindelsen til deres nettsted fordi dette vil være sensur av et politisk parti. Men dette vil ikke være noe stort problem. Man kan pålegge Piratpartiet å stanse den virksomheten som går ut på å drifte PirateBay, uten at man behøver å stanse den øvrige virksomheten. Hvis Piratpartiet skulle velge å ikke etterkomme et slikt pålegg så finnes det vel også i Sverige andre sanksjoner enn å stenge hele nettvirksomheten. I Norge fikk Rød Ungdom en foretaksstraff i form av en bot på 30.000 NOK da de gjorde skolebøker tilgjengelig på nett. Vanlige bøter, erstatning og eventuelt løpende tvangsmulkt så lenge ulovlig virksomhet fortsetter bør kunne være aktuelt i en sak som denne også.

De som driver eller forsvarer tjenester som PirateBay sammenligner gjerne sin virksomhet med søketjenester som Google. Men dette er basert på manglende forståelse av hva som har betydning for skille mellom lovlig og ulovlig virksomhet. Det omsettes tyvegods via en annonsetjeneste som finn.no. Den er ikke opprettet for omsetning av tyvegods. Men det er en uunngåelig bieffekt, akkurat som det er umulig å hindre omsetning av tyvegods på bruktmarkeder, i bruktbutikker, osv. Men man forbyr ikke brukthandel og annonser på nett og papir av den grunn, og de som driver finn.no risikerer nok ikke noen tiltale for heleri. Man aksepterer at det er en samfunnsnyttig virksomhet som har noen uheldige sideeffekter, akkurat som vi aksepterer transport selv om det medfører trafikkulykker.

Den som driver slik virksomhet må selvfølgelig forsøke å begrense de uønskede effektene. Hvis man lager en annonsetjeneste som er særlig tilrettelagt for omsetning av tyvegods, med tilhørende tjeneste for å gjøre det vanskelig å spore transaksjonene og pengestrømmene, og sender flåsete svar til de som påpeker at det de har blitt frastjålet er solgt via tjenesten, da er nok en tiltale for heleri langt mer nærliggende. Det er derfor PirateBay blir dømt, mens det ikke reises tiltale mot Google.

For Piratpartiet synes saken å være en kjærkommen mulighet for et PR-stunt før valget i Sverige. Hvis jeg hadde representert rettighethavere ville jeg ikke ha hjulpet Piratpartiets valgkamp. Så jeg ville ikke ha gjort med dette før etter valget.

Print Friendly
  • Knut

    Takk for mange velfunderte og interessante innlegg! Det hadde vært interessant å høre dine synspunkter på hvordan man kan håndheve opphavsretten på en hensiktsmessig måte. I USA går det nå inflasjon i massesøksmål mot privatpersoner som driver fildeling av musikk og film. Men burde ikke slike saker mot enkeltpersoner kunne behandles på linje med nasking? Har du noen tanker om hvordan politi og rettsvesen kan legge til rette for et effektivt vern av opphavsretten uten at rettighetshaverne må saksøke hver enkelt fildeler?

  • OlavTorvund

    Jeg skal prøve å komme tilbake til dette. Men jeg synes at utviklingen i USA er helt vanvittig, hvor man kan få inntrykk av at noe av det mest alvorlige man kan gjøre er å laste ned en musikkfil ulovlig. Det er forskjell på epleslang og NOKAS-ran.